Eurovision Song Contest 2012

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 2012
Pht-Vugar Ibadov eurovision (18).jpg
Datoer: Semifinale 1: 22. mai
Semifinale 2: 24. mai
Finale:
26. mai
Sted: Aserbajdsjan Bakı Kristal Zalı, Baku, Aserbajdsjan
Programledere: Leyla Aliyeva
Eldar Qasımov
Nərgiz Birk-Petersen
Kringkaster: Aserbajdsjan İctimai Televiziya
Deltakere: 42 (26 i finalen)
Vinner: Sverige Sverige
«Euphoria»
Loreen
Deltakelse
Tilbake: Montenegro Montenegro
Trakk seg: Polen Polen
Armenia Armenia
Eurovision Song Contest
◄2011    EuroNoruega.svg    2013►

Eurovision Song Contest 2012 var den 57. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen fant for første gang sted i Aserbajdsjan etter at Ell & Nikki vant Eurovision Song Contest 2011 med sangen «Running Scared». Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 22. mai, en semifinale torsdag 24. mai og finalen lørdag 26. mai 2012. Alle sendingene ble sendt direkte fra Bakı Kristal Zalı i Baku med Leyla Aliyeva, Eldar Qasımov og Nargiz Birk-Petersen som programledere.

42 land deltok, hvorav 26 deltok i finalen. Sverige vant konkurransen med sangen «Euphoria», framført av Loreen. «Euphoria» vant konkurransen med 372 poeng, som var den nest høyeste poengsummen til da. Sangen satte imidlertid ny Eurovision-rekord i antall 12-poengere, hele 18 land ga Sverige toppoeng. Etter seieren ble vinnerbidraget en stor kommersiell suksess og toppet hitlister over hele Europa. I Norge lå «Euphoria» hele 27 ukerVG-lista og toppet lista seks uker på rad.[1] Målt i digitalt salg er «Euphoria» den mest solgte Eurovision-vinneren noensinne.[2]

Norges representant var Tooji med sangen «Stay». Norge deltok i den andre semifinalen og kom der på tiendeplass. Dermed kvalifiserte Norge seg til finalen, der «Stay» endte på sisteplass. Dette var Norges ellevte og hittil siste bunnplassering i konkurransen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Inne i arenaen under prøvene.

Under et møte 29. juni 2011 avgjorde EBU at avstemningen skulle avvikles slik den ble gjort fram til 2010 – nemlig at seerne først kunne stemme etter at alle bidragene var framført. I 2010 og 2011 kunne seerne begynne å stemme like etter at sendingene begynte. Fremdeles skulle hvert lands poeng avgjøres med en 50/50-kombinasjon av jury- og seerstemmer.[3][4]

De offisielle reglene for konkurransen ble offentliggjort 24. november 2011. Reglene slo fast at 26 land skulle delta i finalen: vertsnasjonen, «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland) og ti land fra hver semifinale. Deltakerantallet i finalen var en tangering av rekorden fra 2003, da også 26 land deltok. Rekorden ble slått i 2015, da 27 land deltok i finalen.

Opprinnelig meldte 43 land seg på konkurransen, det samme som rekordårene 2008 og 2011. Montenegro kom tilbake etter et opphold på tre år[5], mens Polen trakk seg for å prioritere EM i fotball samme år, som de arrangerte sammen med Ukraina.[6] Armenia var også blant deltakerne, men trakk seg fra konkurransen i mars som følge av den langvarige politiske konflikten med arrangørlandet Aserbajdsjan. Dermed sank deltakerantallet til 42 land.[7]

Forholdet Aserbajdsjan–Armenia[rediger | rediger kilde]

Det armensk-inspirerte monumentet Vi er våre fjell skapte kontroverser mellom Aserbajdsjan og Armenia etter finalen i 2009.

Like etter Aserbajdsjans seier i 2011 begynte spekulasjonene om Armenia ville trekke seg fra konkurransen i 2012. De to landene har en langvarig og konfliktfylt historie, blant annet blant annet striden om regionen Nagorno-Karabakh og nærliggende armensk-kontrollerte områder.[8][9]

Også i Eurovision Song Contest har det turbulente forholdet mellom landene kommet til syne ved flere anledninger. Etter finalen i 2009 fikk aserbajdsjansk sikkerhetspoliti tak i identiteten til de 43 aserbajdsjanerne som stemte på Armenia. Sikkerhetspolitiet mente de 43 kunne utgjøre en trussel mot landets sikkerhet og kalte flere av dem inn til «en samtale». BBC intervjuet en av dem som ble kalt inn til en samtale, og han ble fortalt at han hadde handlet «upatriotisk» ved å stemme på Armenia.[10][11][12] Samme året haglet også kritikken mot aserbajdsjansk tv som ble anklaget for å ha blokkert telefonnummeret som skulle brukes for å stemme på det armenske bidraget.[13][14] Armenia ble på sin side anklaget for å ha nøret opp under konflikten ved å demonstrativt vise bilde av det omstridte monumentet Vi er våre fjell i Nagorno-Karabakh da de skulle lese opp poengene i 2009.[15]

I januar 2012 ble listen over semifinalene offentliggjort, og Armenia var blant deltakerne. Landet ble også trukket til å opptre i den andre semifinalen. Vinteren 2012 satte imidlertid armenske artister i gang en underskriftskampanje for å få Armenia til å trekke seg fra konkurransen, siden de mente Aserbajdsjan nylig hadde utvist «anti-armenske holdninger». Aserbajdsjanske myndigheter garanterte for sikkerheten til den armenske delegasjonen, men Armenia valgte til slutt likevel å trekke seg fra konkurransen.[16][17][18][19] I 2013 kom Armenia tilbake igjen i konkurransen og har deltatt hvert år siden.

Vertskringkaster[rediger | rediger kilde]

Den aserbajdsjanske tv-stasjonen İctimai Televiziya (İTV), som er medlem av EBU, hadde ansvar for produksjon og kringkasting av delfinalene og finalen i Baku.[20] İTV er en av få EBU-kringkastere som ikke er statseid, men er likevel en av landets største allmennkringkastere.[21][22] Viseminister for landets departement for kommunikasjons- og informasjonsteknologi, Iltimas Mammadov, kunngjorde at İTV var beredt for arrangørjobben. Aserbajdsjans største teleoperatør, Azercell, ble også valgt som konkurransens hovedsponsor og partner.[23]

1. desember 2011 kunngjorde İTV at de hadde valgt det tyske firmaet Brainpool som sin offisielle produksjonspartner. Brainpool hadde vært tungt involvert i produksjonen av konkurransen året før, og İTV oppga selskapets erfaring og kvalitet som hovedårsak til at den valgte Brainpool.[24]

İTV valgte tre personer til å lede sendingene: tv-personlighetene Leyla Aliyeva og Nərgiz Birk-Petersen og sanger og fjorårsvinner Eldar Qasımov.

Den aserbajdsjanske kringkasteren la ned store summer i arrangementet. Prisen endte til slutt på 375 millioner kroner – nesten dobbelt så mye som det NRK brukte på konkurransen i 2010.[25]

Arenaen[rediger | rediger kilde]

Konkurransen ble arrangert i Bakı Kristal Zalı, som ble bygget i anledning av konkurransen. Etter seieren i 2011 begynte forberedelsene til byggingen umiddelbart, men i oktober 2011 annonserte İTVs generaldirektør Ismayil Omarov at en endelig avgjørelse om arena først ville bli fattet av EBUs referansegruppe i januar 2012.[26] 25. januar 2012 bekreftet İTV at Bakı Kristal Zalı skulle huse de tre sendingene.[27]

Fra semifinaletrekningen i januar 2012.

Arenaen hadde en totalkapasitet på 23000 publikummere, men det var bare 16000 publikummere på hvert show.[27][28] Bilettsalget til delfinalene og finalen startet 28. februar 2012.[29][30]

Semifinaletrekning[rediger | rediger kilde]

25. januar 2012 holdt EBU en trekning som skulle fordele semifinale-landene på de to semifinalene. Alle semifinalistene ble delt inn i seks grupper, der hver gruppe besto av land som tradisjonelt stemmer på hverandre. Landene i hver gruppe ble deretter fordelt på de to semifinalene for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene.[31] Under denne trekningen ble det også avgjort i hvilken halvdel av startrekkefølgen hvert land skulle opptre i. Dette ble gjort for at landenes artister og delegasjoner skulle vite når de måtte reise til Baku for å rekke sine prøver. Under denne trekningen ble det også avgjort hvilken av semifinalene de seks finalistene skulle stemme i.

20. mars, etter at alle landene hadde valgt bidrag og artist, holdt EBU en ny trekning der den endelige startrekkefølgen i semifinalen ble bestemt.[32]

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Kritikk mot aserbajdsjanske myndigheter[rediger | rediger kilde]

Arenaen ble bygget i rekordfart og sto ferdig kort tid før konkurransen.

I kjølvannet av arena-byggingen anklaget menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch aserbajdsjanske myndigheter for å kaste lokale innbyggere ut av hjemmene sine.[33] Organisasjonene hevdet myndighetene hadde revet flere slitte bygninger i Baku sentrum for at byen skulle se penere ut for besøkende og presse under Eurovision Song Contest. De 281 berørte huseierne mente de ikke hadde fått en tilfredsstillende økonomisk kompensasjon til å kjøpe en tilsvarende bolig.[34][35][36] Myndighetene på sin side hevdet at utkastelsene ikke hadde noen sammenheng med konkurransen, men at de var del av en større sjuårs-plan for å utvikle Baku sentrum.[37]

Menneskerettighetsorganisasjoner og presse kritiserte EBU for å legge konkurransen til det de kalte «et udemokratisk land».[38] EBU holdt fast på at konkurransen er et ikke-politisk arrangement, og at Aserbajdsjan hadde rett til å arrangere etter å ha vunnet konkurransen i 2011.

Menneskerettighetsorganisasjoner utnyttet også konkurransen til å rette søkelyset mot menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan.[39] Blant utfordringene som ble trukket fram, var pressens begrensede frihet og forfølgelse av politisk opposisjon og regimekritikere.[40]

Komikeren Amir Asgharnejad ble holdt igjen på flyplassen i Baku.

Tross det store fokuset på menneskerettigheter under Eurovision, ble menneskerettighetssituasjonen vurdert som verre ett år etter konkurransen. Blant annet fortsatte regimet å arrestere og fengsle kritikere og politiske motstandere.[38]

Norsk komiker skal ha blitt trakassert[rediger | rediger kilde]

Under finaleuka i mai laget den norsk-iranske komikeren Amir Asgharnejad en rekke humorinnslag for NRK. Blant annet stilte han tullespørsmål til aserbajdsjanere og oversatte dem «feil» til norsk. Da Asgharnejad og NRK-teamet skulle dra fra Baku på selve finaledagen, ble de holdt igjen på flyplassen i Baku.[41] Asgharnejad hevdet at han ble trakassert, kledd naken og truet av det aserbajdsjanske flyplasspolitiet.[42] Asgharnejad har persiske røtter og han hevdet politiet anklaget ham for å ha tråkket på det aserbajdsjanske flagget, noe komikeren avviste.[43]

NRK så svært alvorlig på hendelsen, og i timene før finalen vurderte NRK å trekke det norske bidraget fra Eurovision Song Contest. Kringkasteren droppet til slutt en boikott, for «ikke å skape problemer for arrangører og artister».[44]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 22. mai 2012. 18 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Aserbajdsjan, Italia og Spania kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er de offisielle resultatene.[45]

Nr. Land Artist Tittel Bokmålsoversettelse Språk Plass Poeng
1 Montenegro Montenegro Rambo Amadeus «Euro Neuro» Engelsk 15 20
2 Island Island Gréta Salóme og Jónsi «Never Forget» Aldri glem Engelsk 8 75
3 Hellas Hellas Elevthería Elevtheríou «Aphrodisiac» Afrodisiakum Engelsk 4 116
4 Latvia Latvia Anmary «Beautiful Song» Vakker sang Engelsk 16 17
5 Albania Albania Rona Nishliu «Suus» Personlig Albansk 2 146
6 Romania Romania Mandinga «Zaleilah» Spansk, engelsk 3 120
7 Sveits Sveits Sinplus «Unbreakable» Uknuselig Engelsk 11 45
8 Belgia Belgia Iris «Would You?» Ville du? Engelsk 17 16
9 Finland Finland Pernilla Karlsson «När jag blundar» Når jeg lukker øynene Svensk 12 41
10 Israel Israel Izabo «Time» Tid Hebraisk, engelsk 13 33
11 San Marino San Marino Valentina Monetta «The Social Network Song
(Oh Oh – Uh Oh Oh)»
Den sosiale nettverk-sangen Engelsk 14 31
12 Republikken Kypros Kypros Ívi Adámou «La La Love» Engelsk 7 91
13 Danmark Danmark Soluna Samay «Should've Known Better» Burde ha visst bedre Engelsk 9 63
14 Russland Russland Buranovskije Babusjki «Party for Everybody» Fest for alle Udmurtisk, engelsk 1 152
15 Ungarn Ungarn Compact Disco «Sound of Our Hearts» Lyden av hjertene våre Engelsk 10 52
16 Østerrike Østerrike Trackshittaz «Woki mit deim Popo» Rist på rumpa di Tysk 18 8
17 Moldova Moldova Pasha Parfeny «Lăutar» (folkemusiker, gjerne av romani-bakgrunn) Engelsk 5 100
18 Irland Irland Jedward «Waterline» Vannlinje Engelsk 6 92

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Den første semifinalen ble arrangert torsdag 24. mai 2012. 18 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Storbritannia og Tyskland kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Armenia ble trukket til å delta i denne semifinalen, men landet trakk seg til slutt fra konkurransen. Under er de offisielle resultatene.[46]

Nr. Land Artist Tittel Bokmålsoversettelse Språk Plass Poeng
1 Serbia Serbia Željko Joksimović «Nije ljubav stvar» (Није љубав ствар) Kjærligheten er ikke en ting Serbisk 2 159
2 Republikken Makedonia Makedonia Kaliopi «Tsrno i belo» (Црно и бело) Svart og hvitt Makedonsk 9 53
3 Nederland Nederland Joan Franka «You and Me» Deg og meg Engelsk 15 35
4 Malta Malta Kurt Calleja «This Is the Night» Dette er kvelden Engelsk 7 70
5 Hviterussland Hviterussland Litesound «We Are the Heroes» Vi er heltene Engelsk 16 35
6 Portugal Portugal Filipa Sousa «Vida minha» Livet mitt Portugisisk 13 39
7 Ukraina Ukraina Gajtana «Be My Guest» Vær min gjest Engelsk 8 64
8 Bulgaria Bulgaria Sofi Marinova «Love Unlimited» Ubegrenset kjærlighet Bulgarsk[47] 11 45
9 Slovenia Slovenia Eva Boto «Verjamem» Jeg tror Slovensk 17 31
10 Kroatia Kroatia Nina Badrić «Nebo» Himmel Kroatisk 12 42
11 Sverige Sverige Loreen «Euphoria» Eufori Engelsk 1 181
12 Georgia Georgia Anri Jokhadse «I'm a Joker» Jeg er en joker Engelsk, georgisk 14 36
13 Tyrkia Tyrkia Can Bonomo «Love Me Back» Elsk meg tilbake Engelsk 5 80
14 Estland Estland Ott Lepland «Kuula» Lytt Estisk 4 100
15 Slovakia Slovakia Max Jason Mai «Don't Close Your Eyes» Ikke lukk øynene Engelsk 18 22
16 Norge Norge Tooji «Stay» Bli Engelsk 10 45
17 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina MayaSar «Korake ti znam» Jeg kjenner dine steg Bosnisk 6 77
18 Litauen Litauen Donny Montell «Love Is Blind» Kjærligheten er blind Engelsk 3 104

Finale[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert lørdag 26. mai 2012. 26 land deltok: «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland), vertslandet Aserbjadsjan og totalt 20 land fra de to semifinalene. Under er det offisielle resultatet.[48]

Nr. Land Artist Sang Bokmålsoversettelse Språk Plass Poeng
1 Storbritannia Storbritannia Engelbert Humperdinck «Love Will Set You Free» Kjærligheten vil slippe deg fri Engelsk 25 12
2 Ungarn Ungarn Compact Disco «Sound of Our Hearts» Lyden av hjertene våre Engelsk 24 19
3 Albania Albania Rona Nishliu «Suus» Personlig Albansk 5 146
4 Litauen Litauen Donny Montell «Love Is Blind» Kjærligheten er blind Engelsk 14 70
5 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina MayaSar «Korake ti znam» Jeg kjenner dine steg Bosnisk 18 55
6 Russland Russland Buranovskije Babusjki «Party for Everybody» Fest for alle Udmurtisk, engelsk 2 259
7 Island Island Gréta Salóme og Jónsi «Never Forget» Aldri glem Engelsk 20 46
8 Republikken Kypros Kypros Ívi Adámou «La La Love» Engelsk 16 65
9 Frankrike Frankrike Anggun «Echo (You and I)» Ekko (Du og jeg) Fransk, engelsk 22 21
10 Italia Italia Nina Zilli «L'amore è femmina (Out of Love)» Kjærligheten er kvinnelig (Tom for kjærlighet) Italiensk, engelsk 9 101
11 Estland Estland Ott Lepland «Kuula» Lytt Estisk 6 120
12 Norge Norge Tooji «Stay» Bli Engelsk 26 7
13 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Sabina Babayeva «When the Music Dies» Når musikken dør Engelsk 4 150
14 Romania Romania Mandinga «Zaleilah» Spansk, engelsk 12 71
15 Danmark Danmark Soluna Samay «Should've Known Better» Burde ha visst bedre Engelsk 23 21
16 Hellas Hellas Elevthería Elevtheríou «Aphrodisiac» Afrodisiakum Engelsk 17 64
17 Sverige Sverige Loreen «Euphoria» Eufori Engelsk 1 372
18 Tyrkia Tyrkia Can Bonomo «Love Me Back» Elsk meg tilbake Engelsk 7 112
19 Spania Spania Pastora Soler «Quédate conmigo» Bli hos meg Spansk 10 97
20 Tyskland Tyskland Roman Lob «Standing Still» Står stille Engelsk 8 110
21 Malta Malta Kurt Calleja «This Is the Night» Dette er kvelden Engelsk 21 41
22 Republikken Makedonia Makedonia Kaliopi «Tsrno i belo» (Црно и бело) Svart og hvitt Makedonsk 13 71
23 Irland Irland Jedward «Waterline» Vannlinje Engelsk 19 46
24 Serbia Serbia Željko Joksimović «Nije ljubav stvar» (Није љубав ствар) Kjærligheten er ikke en ting Serbisk 3 214
25 Ukraina Ukraina Gajtana «Be My Guest» Vær min gjest Engelsk 15 65
26 Moldova Moldova Pasha Parfeny «Lăutar» (folkemusiker, gjerne av romani-bakgrunn) Engelsk 11 81

Tilbakevendende artister[rediger | rediger kilde]

En av pressekonferansene før finalen.
Artist Land Deltok i
Jedward Irland Irland 2011
Jónsi Island Island 2004
Kaliopi Republikken Makedonia Makedonia 1996 (kvalifiseringsrunde)
Željko Joksimović Serbia Serbia 2004 (for Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro)

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Olav Viksmo Slettan var norsk kommentator for NRK1. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2012:[49]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser
Albania Albania TVSH Andri Xhahu Andri Xhahu
Aserbajdsjan Aserbajdsjan İctimai Televiziya Konul Arifgizi og Saleh Baghirov Safura Alizadeh
Belgia Belgia VRT og RTBF André Vermeulen og Peter Van de Veire (Één),
Jean-Pierre Hautier og Jean-Louis Lahaye (La Une)
Peter Van de Veire
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina BHRT Dejan Kukrić (BHT1) Elvir Laković Laka
Bulgaria Bulgaria BNT Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev (BNT) Anna Angelova
Danmark Danmark Danmarks Radio Ole Tøpholm (DR1)[50] Louise Wolff
Estland Estland Eesti Televisioon Marko Reikop (ETV) Getter Jaani
Finland Finland YLE Tarja Närhi (Yle TV2), Eva Frantz og Johan Lindroos (Yle Fem) Mr. Lordi
Frankrike Frankrike France Télévisions Semifinalene: Audrey Chauveau og Bruno Berberes (France Ô)
Finalen: Cyril Féraud og Mireille Dumas (France 3)
Amaury Vassili
Georgia Georgia GPB Temo Kvirkvelia (GPB) Sopo Torosjelidse
Hellas Hellas ERT Maria Kozakou (NET) Adriana Magania
Hviterussland Hviterussland BTRC Dzianis Kurjan (Belarus-1) Dzmitry Kaldun
Irland Irland RTÉ Marty Whelan (RTÉ Two), Shay Byrne og Zbyszek Zalinski (RTÉ Radio 1) Gráinne Seoige
Island Island RÚV Hrafnhildur Halldorsdóttir (Sjónvarpið)[51] Matthías Matthíasson
Israel Israel IBA Ingen kommentator (Kanal 1) Ofer Nachshon
Italia Italia Rai Semifinalene: Federica Gentile (Rai 5)
Finalen: Filippo Solibello og Marco Ardemagni (Rai 2)
Ivan Bacchi
Kroatia Kroatia HRT Duško Čurlić (HRT1) Nevena Rendeli
Republikken Kypros Kypros CyBC Melina Karageorgiou (RIK 1) Loukas Hamatsos
Latvia Latvia LTV Valters Frīdenbergs og Kārlis Būlmeistars (LTV1) Valters Frīdenbergs
Litauen Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT) Ignas Krupavičius
Republikken Makedonia Makedonia MKRTV Karolina Petkovska (MTV1) Kristina Talevska
Malta Malta PBS Elaine Saliba og Ronald Briffa (TVM) Keith Demicoli
Moldova Moldova TRM Marcel Spătari (M1) Olivia Fortuna
Montenegro Montenegro RTCG Dražen Bauković og Tamara Ivanković (TVCG1) Marija Marković
Nederland Nederland NOS Jan Smit og Daniël Dekker (TROS) Viviënne van den Assem
Norge Norge NRK Olav Viksmo Slettan (NRK1) Nadia Hasnaoui
Portugal Portugal RTP Pedro Granger (RTP1) Joana Teles
Romania Romania TVR Gianina Corondan og Leonard Miron (TVR) (TVR1) Paula Seling
Russland Russland Rossija-1 Olga Sjelest og Dmitrij Gubernijev (Rossija-1) Oksana Fedorova
San Marino San Marino SMRTV Lia Fiorio og Gigi Restivo (SMRTV) Monica Fabbri
Serbia Serbia RTS Dragan Ilić (semifinale 1) og Duška Vučinić-Lučić (semifinale 2 og finalen) (RTS1) Maja Nikolić
Slovakia Slovakia RTVS Roman Bomboš (Jednotka) Mária Pietrová
Slovenia Slovenia RTVSLO Andrej Hofer (SLO1) Lorella Flego
Spania Spania TVE José María Íñigo (TVE1) Elena S. Sánchez
Storbritannia Storbritannia BBC Semifinalene: Scott Mills og Sara Cox (BBC Three og BBC HD)
Finalen: Graham Norton (BBC One og BBC One HD) og Ken Bruce (BBC Radio 2)
Scott Mills
Sveits Sveits SF, RTS og RSI Sven Epiney (SF zwei), Jean-Marc Richard og Nicolas Tanner (RTS Deux),
Clarissa Tami og Paolo Meneguzzi (RSI La 2, semifinalene, og RSI La 1, finalen)
Sara Hildebrand
Sverige Sverige Sveriges Television Edward af Sillén og Gina Dirawi (SVT1) Sarah Dawn Finer
Tyrkia Tyrkia TRT Bülend Özveren og Erhan Konuk (TRT 1) Ömer Önder
Tyskland Tyskland ARD Peter Urban (Das Erste) Anke Engelke
Ukraina Ukraina NTU Timur Mirosjnytsjenko og Tetjana Terekhova (Første nasjonale tv-kanal) Oleksij Matias
Ungarn Ungarn MTV Gábor Gundel Takács (m1) Éva Novodomszky
Østerrike Østerrike ORF Semifinalene: Andi Knoll (ORF eins)
Finalen: Andi Knoll, Lukas Plöchl og Stermann & Grissemann (ORF eins)
Kati Bellowitsch

Kommentatorer for ikke-deltakende land[rediger | rediger kilde]

Land Kringkaster Kommentatorer
Armenia Armenia ARMTV Gohar Gasparjan og Artur Grigorjan (1TV)
Australia Australia SBS Julia Zemiro og Sam Pang (SBS)
Kasakhstan Kasakhstan Arna Media Norberg Makhambetov og Kaldjbek Zhajsanbaj
Kina Kina CCTV Ingen kommentator, redigert opptak 1. desember 2013 (CCTV-15)
Kirgisistan Kirgisistan OTRK Elmar Osmonov og Aibek Akmatov

Seertall[rediger | rediger kilde]

64 millioner seere så finalen, noe som tilsvarte en markedsandel på 37,5 prosent.[52] Seertallet for finalen var det laveste siden 2008, mens markedsandelen ble ansett som høy.[52] Det totale seertallet for alle sendingene passerte hundre millioner.[52]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «VG-lista for 'Euphoria'». VG Nett. Besøkt 13. januar 2017. 
  2. ^ Duncan, Pamela (14. mai 2016). «Bigger than Waterloo: the internet's favourite Eurovision winners». The Guardian. 
  3. ^ «EBU restores televoting window as from 2012». Eurovision.tv. EBU. 29. juni 2011. Besøkt 4. juli 2011. 
  4. ^ «The organisers of the Eurovision Song Contest: what's up?» (engelsk). Eurovision.tv. 12. mai 2011. Besøkt 15. mai 2011. 
  5. ^ «Montenegro – Eurovision Song Contest». European Broadcasting Union. 2017. Besøkt 22. september 2017. 
  6. ^ Siim, Jarmo (17. januar 2012). «43 countries represented at Eurovision 2012». European Broadcasting Union. Besøkt 17. januar 2012. 
  7. ^ Siim, Jarmo (7. mars 2012). «Armenia withdraws from Eurovision 2012». EBU. Besøkt 12. mars 2012. 
  8. ^ Tommy Alexander Lund (5. november 2014). «Den glemte konflikten i Kaukasus». Minerva. Besøkt 4. desember 2016. 
  9. ^ «Armenia og Aserbajdsjan hakker løs på hverandre». ABC Nyheter. 26. september 2010. Arkivert fra originalen 2010-09-27. Besøkt 15. mai 2011. 
  10. ^ «Azerbaijan authorities interrogate music fans in Eurovision probe». The Guardian. 18. august 2009. Besøkt 5. desember 2016. 
  11. ^ «Azerbaijanis in Eurovision probe». BBC News. 18. august 2009. Besøkt 5. desember 2016. 
  12. ^ Jarmo Siim (28. august 2009). «EBU receives responses from Azerbaijan». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 5. desember 2016. 
  13. ^ https://web.archive.org/web/20011219222141/http://www.un.org/russian/documen/scresol/res1993/res822.htm
  14. ^ Victor Hondal, "EBU 'will not tolerate' violation of the rules" http://www.esctoday.com/news/read/14589
  15. ^ Krikorian, Onnik (16. mai 2009). «Ethnic rivalry wins over kitsch in the Caucasus». Frontline Club. Arkivert fra originalen 23. mai 2009. Besøkt 17. september 2008. 
  16. ^ «Armenia pulls out of Azerbaijan-hosted Eurovision show». BBC News. 7. mars 2012. Besøkt 4. desember 2016. 
  17. ^ Ann Christiansen (7. mars 2012). «Armenia trekker seg fra ESC» (norsk). Aftenposten. Besøkt 7. mars 2012. 
  18. ^ http://en.ria.ru/world/20120503/173190419.html
  19. ^ http://www.escdaily.com/ebu-armenia-might-not-participate-in-2013/
  20. ^ «Eurovision Song Contest governing body to meet in Baku first time». Besøkt 21. september 2017. 
  21. ^ «Host broadcaster 2012». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 24. september 2011. Besøkt 24. august 2011. 
  22. ^ Siim, Jarmo (29. august 2011). «Eurovision Song Contest governing body to meet in Baku first time». European Broadcasting Union. Besøkt 31. august 2011. 
  23. ^ «Azercell becomes Eurovision 2012 Presenting Partner». Arkivert fra originalen 18. september 2011. Besøkt 24. august 2011. 
  24. ^ «Brainpool chosen Eurovision 2012 Production Partner». EBU. 1. desember 2011. Besøkt 3. februar 2012. 
  25. ^ NRK (25. mai 2012). «NRK vil ha billigere Eurovision». NRK (norsk). Besøkt 22. september 2017. 
  26. ^ «General: Reference Group Baku Bound». ESCDaily.com. 29. august 2011. Besøkt 15. juli 2012. 
  27. ^ a b Jarmo Siim (25. januar 2012). «Crystal Hall approved as Eurovision 2012 venue». European Broadcasting Union. Besøkt 25. januar 2012. 
  28. ^ «Venue likely to host Eurovision 2012 in Baku to be biggest ever in recent history of contest». Trend News Agency. 1. september 2011. Besøkt 1. september 2011. 
  29. ^ «Eurovision 2012 Grand Final tickets on sale now!». eurovision.tv. 24. februar 2012. Besøkt 22. september 2017. 
  30. ^ Ryan Wilson (15. februar 2012). «Baku 2012: Tickets on sale from 28th February». Australia: ESCXtra.com. Besøkt 16. juni 2012. 
  31. ^ «Extracts from the 2012 Eurovision Song Contest Rules» (PDF). Eurovision.tv. EBU. 24. november 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 2012-03-21. Besøkt 25. november 2011. 
  32. ^ The New Running order draw will begin the 20th of march 2012 will be send at 11:00 http://www.eurovision.tv/esctv/future?program=49143
  33. ^ «Human rights concerns related to May 2012 Eurovision Song Contest in Azerbaijan | Business & Human Rights Resource Centre». business-humanrights.org (engelsk). Besøkt 22. september 2017. 
  34. ^ «Azerbaijan razes homes in facelift for song contest». Reuters. 5. april 2012. Besøkt 22. september 2017. 
  35. ^ Judy Dempsey (27 April 2012), «Where a Glitzy Pop Contest Takes Priority Over Rights», The New York Times, https://www.nytimes.com/2012/04/28/world/europe/28iht-letter28.html, besøkt 6 August 2012 
  36. ^ Shaun Walker (12. mai 2012). «Singing in Azerbaijan – but not for democracy». The Independent. Besøkt 13. august 2012. 
  37. ^ «Evictions in Azerbaijan 'similar to London Olympics'». BBC News. 21. mai 2012. Besøkt 12. august 2012. 
  38. ^ a b Vincent, Rebecca. «When the music dies: Azerbaijan one year after Eurovision». www.aljazeera.com. Besøkt 22. september 2017. 
  39. ^ «Eurovision spotlight on Azeri rights». BBC News (engelsk). 23. mars 2012. Besøkt 22. september 2017. 
  40. ^ Elder, Miriam (25. mai 2012). «Eurovision does little to help human rights in Azerbaijan». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 22. september 2017. 
  41. ^ NRK. «NRK-team utsatt for overgrep i Baku». NRK (norsk). Besøkt 22. september 2017. 
  42. ^ NRK. «Håper på rask forklaring i Baku-sak». NRK (norsk). Besøkt 22. september 2017. 
  43. ^ «Amir Asgharnejad fortjener udelt støtte etter trakasseringen i Baku». Dagbladet.no (norsk). 9. juni 2012. Besøkt 22. september 2017. 
  44. ^ Kirsti Haga Honningsøy (27. mai 2016). «– De truet med å komme til Norge og drepe meg». nrk.no. Besøkt 5. desember 2016. 
  45. ^ «Eurovision Song Contest Baku 2012». eurovision.tv. 2012. Besøkt 21. september 2017. 
  46. ^ «Eurovision Song Contest Baku 2012». eurovision.tv. 2012. Besøkt 21. september 2017. 
  47. ^ Sangen inneholder 11 språk: Engelsk, fransk, bulgarsk, aserbajdsjansk, serbokroatisk, spansk, italiensk, tyrkisk, gresk, arabisk og romanes
  48. ^ «Eurovision Song Contest Baku 2012 – Grand Final». eurovision.tv. 2012. Besøkt 21. september 2017. 
  49. ^ «Eurovision Song Contest 2012 – full cast». imdb.com. Besøkt 22. september 2017. 
  50. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 2012-03-24. Besøkt 21. april 2012. 
  51. ^ «Fréttablaðið, 24.05.2003». Timarit.is. Besøkt 9. august 2012. 
  52. ^ a b c «Eurovision 2012: Forsiktig nedgang i seertallene». escNorge. 21. juni 2012. Besøkt 21. juni 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]