Eurovision Song Contest 1956

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eurovision Song Contest 1956
ESC 1956 logo.svg
Dato: 24. mai 1956
Sted: Sveits Teatro Kursaal,
Lugano, Sveits
Programleder: Lohengrin Filipello
Sjefdirigent: Fernando Paggi
Regi: Franco Marazzi
Konkurransesjef: Rolf Liebermann
Kringkaster: Società svizzera di radiodiffusione (SRG SSR)
Deltakere: 7 (to bidrag fra hvert land)
Vinner: Sveits Sveits
«Refrain»
Lys Assia
Deltakelse
Debuterte: Belgia Belgia
Frankrike Frankrike
Italia Italia
Luxembourg Luxembourg
Nederland Nederland
Sveits Sveits
Tyskland Tyskland
Deltakere
ESC 1956 Map.svg

     Deltakere. Algerie er markert siden landet var en del av Frankrike frem til 1962.

Eurovision Song Contest
Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg 1957►

Eurovision Song Contest 1956 var den første utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert torsdag 24. mai 1956 i Teatro Kursaal i Lugano i Sveits. Programleder var Lohengrin Filipello, og orkesteret ble ledet av Fernando Paggi.[1] Sendingen ble arrangert av den sveitsiske kringkasteren Società svizzera di radiodiffusione.

Syv land deltok, hver med to sanger. Avstemningen var hemmelig, og bare vinneren ble offentliggjort. Finalen ble vunnet av vertsnasjonens Lys Assia med sangen «Refrain».

Svært få europeere hadde fjernsyn på denne tiden, og sendingen var derfor i stor grad lagt opp som en radiosending. Tv-opptaket fra finalen er heller ikke bevart, kun deler av vinnerfremføringen samt et lydopptak av hele sendingen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Marcel Bezençon regnes som konkurransens far. Her fra 25-årsjubileet i 1980.

I 1950-årene var Europa fremdeles sterkt preget av etterdønningene etter andre verdenskrig. Etter forslag fra den sveitsiske fjernsynsarbeideren Marcel Bezençon ønsket derfor Den europeiske kringkastingsunion å skape et samlende, felleseuropeisk tv-program som også kunne promotere organisasjonen. Kringkastingsunionen vurderte flere forslag og alternativer, blant annet en konkurranse for amatørunderholdere.

Under EBUs møte i Monaco i januar 1955 falt imidlertid valget på en internasjonal sangkonkurranse, inspirert av den italienske Sanremo-festivalen. Målet med konkurransen var å «oppmuntre til produksjon av originale sanger og å stimulere, gjennom en internasjonal konkurranse, til vennskapelig rivalisering mellom låtskrivere».[2] 19. oktober samme år ga EBU endelig grønt lys for konkurransen og aksepterte tilbudet fra sveitsisk fjernsyn om å arrangere den første finalen i sveitsiske Lugano.[2][3]

Syv land deltok, og hvert land stilte med to sanger:Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland, Sveits og Vest-Tyskland (omtalt som Tyskland i konkurransen). Danmark og Østerrike ønsket også å delta i konkurransen, men meldte seg ikke på innen tidsfristen.[1] Også Storbritannia skal også ha misset tidsfristen, men i 2017 avslørte EBU at dette ikke var tilfelle.[4] BBC hadde ingen planer om å delta i den første konkurransen, men laget i stedet sin egen nasjonale konkurranse samme år: Festival of British Popular Songs. Den britiske sangkonkurransen ble også en inspirasjon for EBU og førte til flere endringer i Eurovision Song Contest året etter. Storbritannia, Østerrike og Danmark debuterte alle i 1957.[4]

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Flyfoto fra Lugano i 1930 med Teatro Kursaal nede til høyre.

Finalen ble arrangert i kasinokomplekset Teatro Kursaal torsdag 24. mai 1956. Sendingen startet klokken 21.00 og varte til 22.40 sentraleuropeisk tid. Deltakerlandene stilte med to låter hver, og sangene kunne maksimalt være tre og et halvt minutt lange. Sangene ble akkompagnert av et 24-manns orkester under ledelse av Fernando Paggi, men landene kunne bruke sin egen dirigent om de ønsket. EBU anbefalte også deltakerlandene å arrangere en nasjonal sangkonkurranse for å plukke ut sine bidrag til Eurovision Song Contest.[1] Startrekkefølgen ble trukket på forhånd, men landene kunne bestemme selv hvilket av sine to bidrag som skulle fremføres først.[5]

Svært få europeere hadde tilgang til fjernsyn på denne tiden, og sendingen var derfor i hovedsak lagt opp som en radiosending. Konkurransen ble likevel filmet og sendt på tv, men tv-opptakene eksisterer ikke lenger, bare radioopptaket. Det finnes imidlertid et filmavis-opptak av vinnerfremføringen.[1][6][7]

Sveitsiske Lys Assia ble konkurransens første vinner med sangen «Refrain».

Etter at de 14 sangene var fremført, gikk juryene i gang med å kåre vinneren. Hvert deltakerland hadde to dommere på plass i Teatro Kursaal. Unntaket var Luxembourg som fikk innvilget at de sveitsiske dommerne stemte på deres vegne. De tolv jurymedlemmene sto fritt til å stemme på de sangene de likte best, også bidragene fra sitt eget land. Det er ikke kjent hvilken poengskala dommerne brukte, eller hvordan de stemte.

Avstemningen tok så lang tid at pauseunderholdningen, et plystrenummer med gruppen Joyeux Rossignols, måtte forlenges. Juryens stemmegivning ble aldri offentliggjort i programmet, og juryens talsmann, Rolf Liebermann, kunngjorde enkelt og greit at «Refrain» hadde vunnet. Sendingen varte i 1 time og 40 minutter, under halvparten så lenge som dagens finaler.[1]

Bidragene fra Frankrike og Belgia ble ikke spilt inn av artistene som fremførte sangene i Eurovision Song Contest.[8]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Det komplette resultatet fra konkurransen har aldri blitt avslørt, og det finnes heller ikke i EBUs arkiver. Forsøk på å rekonstruere avstemningen ved å intervjue jurymedlemmene har heller ikke resultert i et pålitelig resultat.[1] Den italienske avisen La Stampa skrev dagen etter konkurransen at Sveits' vinnerbidrag hadde fått 102 poeng, men dette har aldri blitt bekreftet av arrangøren eller EBU.[9] Under er deltakerne. Vinnerlandet Sveits er markert med gul bakgrunn.[10]

Startnr. Land Artist Sang
01 Nederland Nederland Jetty Paerl «De vogels van Holland»
02 Sveits Sveits Lys Assia «Das alte Karussell»
03 Belgia Belgia Fud Leclerc «Messieurs les noyés de la Seine»
04 Tyskland Tyskland Walter Andreas Schwarz «Im Wartesaal zum großen Glück»
05 Frankrike Frankrike Mathé Altéry «Le temps perdu»
06 Luxembourg Luxembourg Michèle Arnaud «Ne crois pas»
07 Italia Italia Franca Raimondi «Aprite le finestre»
08 Nederland Nederland Corry Brokken «Voorgoed voorbij»
09 Sveits Sveits Lys Assia «Refrain»
10 Belgia Belgia Mony Marc «Le plus beau jour de ma vie»
11 Tyskland Tyskland Freddy Quinn «So geht das jede Nacht»
12 Frankrike Frankrike Dany Dauberson «Il est là»
13 Luxembourg Luxembourg Michèle Arnaud «Les amants de minuit»
14 Italia Italia Tonina Torrielli «Amami se vuoi»

Låtskrivere[rediger | rediger kilde]

Land Sang Komponist Tekstforfatter Språk Norsk oversettelse
Nederland Nederland «De vogels van Holland» Cor Lemaire Annie M. G. Schmidt Nederlandsk Hollands fugler
Sveits Sveits «Das alte Karussell» Georg Benz Stahl Tysk Den gamle karusellen
Belgia Belgia «Messieurs les noyés de la Seine» Jean Miret, Jacques Say Robert Montal Fransk Seinens druknede herrer
Tyskland Tyskland «Im Wartesaal zum großen Glück» Walter Andreas Schwarz Tysk På venterommet til den store lykken
Frankrike Frankrike «Le temps perdu André Lodge Rachèle Thoreau Fransk Den tapte tiden
Luxembourg Luxembourg «Ne crois pas» Christian Guitreau Fransk Tro ikke
Italia Italia «Aprite le finestre» Virgilio Panzuti Pino Perotti Italiensk Åpne vinduene
Nederland Nederland «Voorgoed voorbij» Jelle de Vries Nederlandsk Forbi for godt
Sveits Sveits «Refrain» Géo Voumard Émile Gardaz Fransk Refreng
Belgia Belgia «Le plus beau jour de ma vie» Claude Alix David Bee Fransk Den vakreste dagen i mitt liv
Tyskland Tyskland «So geht das jede Nacht» Lothar Olias Peter Mösser Tysk Slik går hver en kveld
Frankrike Frankrike «Il est là» Simone Vallauris Fransk Han er der
Luxembourg Luxembourg «Les amants de minuit» Jacques Lassry Simone Laurencin Fransk Midnattselskerne
Italia Italia «Amami se vuoi» Vittorio Mascheroni Mario Panzeri Italiensk Elsk meg om du vil

Dirigenter[rediger | rediger kilde]

Mens Fernando Paggi var sjefdirigent, hadde flere av landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.[11]

Land Dirigent 
Nederland Nederland Fernando Paggi[a]
Sveits Sveits Fernando Paggi
Belgia Belgia Léo Souris
Tyskland Tyskland Fernando Paggi
Frankrike Frankrike Franck Pourcel
Luxembourg Luxembourg Jacques Lassry
Italia Italia Gian Stellari

Kommentatorer[rediger | rediger kilde]

Alle deltakerlandene kringkastet finalen, i tillegg til Danmark og Østerrike. Britiske BBC viste bare siste halvdel av konkurransen direkte.[3][13] Under er en oversikt over kommentatorer under Eurovision Song Contest 1956.[14]

Land Kringkaster Kanal Kommentator
Belgia Belgia INR INR Janine Lambotte
NIR NIR TV Nand Baert
Frankrike Frankrike RTF RTF Télévision Michèle Rebel [15]
Paris-Inter Ukjent
Italia Italia Rai Programma Nazionale Franco Marazzi[16][17]
Secondo Programma
Luxembourg Luxembourg CLT Télé-Luxembourg Michèle Rebel
Nederland Nederland NTS NTS Piet te Nuyl[18][19][12]
Sveits Sveits SF SRG Ukjent
DRS Radio Beromünster Ukjent
TSR TSR TV Georges Hardy[20]
RSR Radio Sottens Ukjent[21]
RTS Radio Monte Ceneri Ukjent
Tyskland Tyskland ARD Deutsches Fernsehen Wolf Mittler

Kommentatorer for ikke-deltakende land[rediger | rediger kilde]

Land Kringkaster Kanal Kommentator
Danmark Danmark DR Statsradiofonien Fjernsyn Jens Fr. Lawaetz[22]
Storbritannia Storbritannia BBC  BBC Television Service Wilfrid Thomas[13]
Østerrike Østerrike ORF ORF Wolf Mittler

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dolf van der Linden skulle egentlig ha dirigert de to nederlandske bidragene, men ble forhindret fra å reise til Lugano. Dermed steppet Paggi inn som dirigent for Nederlands bidrag.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f «Lugano 1956». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 26. september 2021. 
  2. ^ a b Gordon Roxburgh (19. oktober 2015). «A diamond day for the Eurovision Song Contest». eurovision.tv. EBU. Besøkt 3. august 2018. 
  3. ^ a b European Broadcasting Union. «The Story – Eurovision Song Contest». European Broadcasting Union. Besøkt 28. august 2016. 
  4. ^ a b Paul Jordan og Gordon Roxburgh (11. januar 2017). «Shining a light on the United Kingdom: 60 Years at Eurovision». eurovision.tv. Besøkt 19. mars 2017. «Contrary to popular fan myths, the UK did not intend to enter in 1956 as the BBC had previously created their own separate contest, the Festival Of British Popular Songs, and elements of that contest were incorporated into the 1957 Eurovision Song Contest.» 
  5. ^ Nathaly Schwarm-Bronson. «Eurovision Song Contest: the Story» (PDF). Eurofestivalitalia.net. Besøkt 3. august 2018. 
  6. ^ «Happy Birthday, Eurovision Song Contest». eurovision.tv. 24. mai 2012. Besøkt 19. mars 2017. 
  7. ^ «Full reprise - Eurovision Song Contest 1956: Lys Assia - Refrain». YouTube. 24. mai 1956. Besøkt 26. september 2021. 
  8. ^ Diggiloo.net: 1956 Besøkt 23. mai 2010
  9. ^ «Canzoni tristi al concorso di Lugano». La Stampa (italiensk). 25. mai 1956. s. 3. 
  10. ^ «Result of Lugano 1956 – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 14. september 2022. 
  11. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  12. ^ a b «Kijk naar: Song festival». De Telegraaf (nederlandsk). 24. mai 1956. s. 9. 
  13. ^ a b «Grand Prix of the Eurovision Song Competition – BBC Television 24 May 1956». genome.ch.bbc.co.uk. BBC Genome. Besøkt 3. august 2018. 
  14. ^ «The Eurovision Song Contest (1956) – Full Cast». imdb.com. Besøkt 22. november 2017. 
  15. ^ «Concours Eurovision de la Chanson 1956» (fransk). Songcontest.free.fr. 23. mars 2008. Besøkt 5. mars 2012. 
  16. ^ «I programmi della tv». www.archiviolastampa.it. La Stampa – Consultazione Archivio. 24. mai 1956. Besøkt 19. september 2022. 
  17. ^ «Oggi e domani alla radio». www.archiviolastampa.it. La Stampa – Consultazione Archivio. 24. mai 1956. Besøkt 19. september 2022. 
  18. ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival». Eurovision Artists (nederlandsk). 
  19. ^ «Wegwijs in de aether». www.delpher.nl (nederlandsk). Limburgsch dagblad. 23. mai 1956. Besøkt 19. september 2022. 
  20. ^ «La télévision». Radio Je vois tout – actualité télévision. scriptorium.bcu-lausanne.ch. 17. mai 1956. s. 48. Besøkt 19. september 2022. 
  21. ^ «Radio, jeudi 24 Mai». Radio Je vois tout - actualité télévision. Scriptorium. 17. mai 1956. Besøkt 19. september 2022. 
  22. ^ «60 years ago today: Eurovision began». Eurovisionworld (engelsk). 24. mai 2016. Besøkt 21. juli 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_1956&oldid=23175744»