Eurovision Song Contest 1956
| Eurovision Song Contest 1956 | |
|---|---|
| Dato: | 24. mai 1956 |
| Sted: |  Teatro Kursaal,Lugano, Sveits |
| Programleder: | Lohengrin Filipello |
| Kringkaster: | RTSI (Radiotelevisione svizzera di lingua italiana) |
| Deltakere: | 7 (to bidrag fra hvert land) |
| Vinner: | Lys Assia «Refrain» (Sveits) |
| Deltakelse | |
| Debuterte: |  Nederland Sveits Belgia Luxembourg Tyskland Italia Frankrike |
| Eurovision Song Contest | |
◄1955  1957► |
|
Eurovision Song Contest 1956 var den første utgaven av Eurovision Song Contest, arrangert av Den europeiske kringkastingsunion. Konkurransen ble arrangert torsdag 24. mai 1956 i Teatro Kursaal i Lugano i Sveits. Finalen ble vunnet av vertsnasjonens Lys Assia med sangen «Refrain». Programleder var Lohengrin Filipello, og orkesteret ble ledet av Fernando Paggi.[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
I 1950-årene var Europa fremdeles sterkt preget av etterdønningene etter andre verdenskrig. Etter forslag fra den sveitsiske fjernsynsarbeideren Marcel Bezençon ønsket derfor Den europeiske kringkastingsunion å skape et samlende, felleseuropeisk tv-program som også kunne promotere organisasjonen. Kringkastingsunionen vurderte flere forslag og alternativer, og under et møte i Monaco i 1955 falt valget på en internasjonal sangkonkurranse, inspirert av den italienske San Remo-festivalen. Unionen vedtok samtidig å legge den første konkurransen til sveitsiske Lugano.[2]
Bare sju land deltok, og hvert land stilte med to sanger: Vest-Tyskland, Nederland, Belgia, Luxembourg, Frankrike, Sveits og Italia. Danmark og Østerrike ønsket også å delta i konkurransen, men meldte seg ikke på innen tidsfristen.[1] Også Storbritannia skal også ha misset tidsfristen, men i 2017 avslørte EBU at dette ikke var tilfelle.[3] BBC hadde ingen planer om å delta i den første konkurransen, men laget i stedet sin egen nasjonale konkurranse samme år: Festival of British Popular Song. Den britiske sangkonkurransen ble også en inspirasjon for EBU og førte til flere endringer i Eurovision Song Contest året etter. Storbritannia, Østerrike og Danmark debuterte alle i 1957.[3]
Sendingen[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Finalen ble arrangert i kasinokomplekset Teatro Kursaal torsdag 24. mai 1956. De sju deltakerlandene stilte med to låter hver, og bare enkeltartister fikk delta, ikke duoer eller grupper. Sangene kunne maksimalt være tre og et halvt minutt lange, og de ble akkompagnert av et 24-manns orkester, under ledelse av Fernando Paggi. EBU anbefalte også deltakerlandene å arrangere en nasjonal sangkonkurranse for å plukke ut sine bidrag til Eurovision Song Contest.[1]
Svært få europeere hadde tilgang til fjernsyn på denne tida, og sendingen var derfor i hovedsak lagt opp som en radiosending. Konkurransen ble likevel filmet og sendt på tv, men tv-opptakene eksisterer ikke lenger, bare radioopptaket. Det finnes imidlertid et kort filmopptak fra vinnerframføringen.[1][4]
Etter at de 14 sangene var framført, gikk juryene i gang med å kåre vinneren. Hvert deltakerland hadde to dommere på plass i Teatro Kursaal. Unntaket var Luxembourg som fikk innvilget at de sveitsiske dommerne stemte på deres vegne. De tolv jurymedlemmene sto fritt til å stemme på de sangene de likte best, også bidragene fra sitt eget land. Det er ikke kjent hvilken poengskala dommerne brukte, eller hvordan de stemte.
Avstemningen tok så lang tid at pauseunderholdningen, et plystrenummer med gruppa Joyeux Rossignols, måtte forlenges. Juryens stemmegivning ble aldri offentliggjort i programmet, og en talsmann kunngjorde enkelt og greit at «Refrain» hadde vunnet. Sendingen varte i 1 time og 40 minutter, under halvparten så lenge som dagens finaler.[1]
Bidragene fra Frankrike og Belgia ble ikke spilt inn av artistene som framførte sangene i Eurovision Song Contest.[5]
Deltakere og resultat[rediger | rediger kilde]
| Nr. | Land | Språk | Artist | Sang (Melodi/tekst) |
Bokmålsoversettelse | Plass | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Nederland |
Nederlandsk | Jetty Paerl | «De vogels van Holland» (Cor Lemaire/Annie M. G. Schmidt) |
Hollands fugler | – | – |
| 2 | Sveits |
Tysk | Lys Assia | «Das alte Karussell» (Georg Benz Stahl) |
Den gamle karusellen | – | – |
| 3 | Belgia |
Fransk | Fud Leclerc | «Messieurs les noyés de la Seine» (Jean Miret, Jacques Say/Robert Montal) |
Seinens druknede herrer | – | – |
| 4 | Tyskland |
Tysk | Walter Andreas Schwarz | «Im Wartesaal zum großen Glück» (Walter Andreas Schwarz) |
På venterommet til den store lykken | – | – |
| 5 | Frankrike |
Fransk | Mathé Altéry | «Le temps perdu» (André Lodge/Rachèle Thoreau) |
Den tapte tiden | – | – |
| 6 | Luxembourg |
Fransk | Michèle Arnaud | «Ne crois pas» (Christian Guitreau) |
Tro ikke | – | – |
| 7 | Italia |
Italiensk | Franca Raimondi | «Aprite le finestre» (Virgilio Panzuti/Pino Perotti) |
Åpne vinduene | – | – |
| 8 | Nederland |
Nederlandsk | Corry Brokken | «Voorgoed voorbij» (Jelle de Vries) |
Forbi for godt | – | – |
| 9 | Sveits |
Fransk | Lys Assia | «Refrain» (Géo Voumard/Émile Gardaz) |
Refreng | 1 | – |
| 10 | Belgia |
Fransk | Mony Marc | «Le plus beau jour de ma vie» (Claude Alix/David Bee) |
Den vakreste dagen i mitt liv | – | – |
| 11 | Tyskland |
Tysk | Freddy Quinn | «So geht das jede Nacht» (Lothar Olias/Peter Mösser) |
Sånn går hver en kveld | – | – |
| 12 | Frankrike |
Fransk | Dany Dauberson | «Il est là» (Simone Vallauris) |
Han er der | – | – |
| 13 | Luxembourg |
Fransk | Michèle Arnaud | «Les amants de minuit» (Jacques Lassry/Simone Laurencin) |
Midnattselskerne | – | – |
| 14 | Italia |
Italiensk | Tonina Torrielli | «Amami se vuoi» (Vittorio Mascheroni/Mario Panzeri) |
Elsk meg om du vil | – | – |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Eurovision.tv: Eurovision Song Contest 1956 Besøkt 23. mai 2010.
- ^ European Broadcasting Union. «The Story – Eurovision Song Contest». European Broadcasting Union. Besøkt 28. august 2016.
- ^ a b Paul Jordan og Gordon Roxburgh (11. januar 2017). «Shining a light on the United Kingdom: 60 Years at Eurovision». eurovision.tv. Besøkt 19. mars 2017. «Contrary to popular fan myths, the UK did not intend to enter in 1956 as the BBC had previously created their own separate contest, the Festival Of British Popular Songs, and elements of that contest were incorporated into the 1957 Eurovision Song Contest.»
- ^ «Happy Birthday, Eurovision Song Contest». eurovision.tv. 24. mai 2012. Besøkt 19. mars 2017.
- ^ Diggiloo.net: 1956 Besøkt 23. mai 2010
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Eurovision Song Contest 1956 sitt offisielle nettsted
- (en) Kategori:Eurovision Song Contest 1956 – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
|||||
