Eurovision Song Contest 1956

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1956
ESC 1956 logo.svg
Dato: 24. mai 1956
Sted: Sveits Teatro Kursaal,
Lugano, Sveits
Programleder: Lohengrin Filipello
Kringkaster: Sveits RTSI
Deltakere: 7 (to bidrag fra hvert land)
Vinner: Sveits Sveits
«Refrain»
Lys Assia
Deltakelse
Debuterte: Nederland Nederland
Sveits Sveits
Belgia Belgia
Luxembourg Luxembourg
Tyskland Tyskland
Italia Italia
Frankrike Frankrike
Eurovision Song Contest
◄1955    EuroNoruega.svg    1957►

Eurovision Song Contest 1956 var den første utgaven av Eurovision Song Contest, arrangert av Den europeiske kringkastingsunion. Konkurransen ble arrangert torsdag 24. mai 1956 i Teatro Kursaal i Lugano i Sveits. Programleder var Lohengrin Filipello, og orkesteret ble ledet av Fernando Paggi.[1] Svært få europeere hadde fjernsyn på denne tiden, og sendingen var derfor i stor grad lagt opp som en radiosending. Tv-opptaket fra finalen er heller ikke bevart, bare radioopptaket. Syv land deltok, hver med to sanger. Avstemningen var hemmelig, og bare vinneren ble offentliggjort. Finalen ble vunnet av vertsnasjonens Lys Assia med sangen «Refrain».

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Deltakerlandene i 1956. Algerie er markert, siden landet var en del av Frankrike frem til 1962.

I 1950-årene var Europa fremdeles sterkt preget av etterdønningene etter andre verdenskrig. Etter forslag fra den sveitsiske fjernsynsarbeideren Marcel Bezençon ønsket derfor Den europeiske kringkastingsunion å skape et samlende, felleseuropeisk tv-program som også kunne promotere organisasjonen. Kringkastingsunionen vurderte flere forslag og alternativer, og under et møte i Monaco i 1955 falt valget på en internasjonal sangkonkurranse, inspirert av den italienske San Remo-festivalen. Unionen vedtok samtidig å legge den første konkurransen til sveitsiske Lugano.[2]

Bare syv land deltok, og hvert land stilte med to sanger: Vest-Tyskland, Nederland, Belgia, Luxembourg, Frankrike, Sveits og Italia. Danmark og Østerrike ønsket også å delta i konkurransen, men meldte seg ikke på innen tidsfristen.[1] Også Storbritannia skal også ha misset tidsfristen, men i 2017 avslørte EBU at dette ikke var tilfelle.[3] BBC hadde ingen planer om å delta i den første konkurransen, men laget i stedet sin egen nasjonale konkurranse samme år: Festival of British Popular Song. Den britiske sangkonkurransen ble også en inspirasjon for EBU og førte til flere endringer i Eurovision Song Contest året etter. Storbritannia, Østerrike og Danmark debuterte alle i 1957.[3]

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Sveitsiske Lys Assia ble konkurransens første vinner med sangen «Refrain».

Finalen ble arrangert i kasinokomplekset Teatro Kursaal torsdag 24. mai 1956. Deltakerlandene stilte med to låter hver, og bare enkeltartister fikk delta, ikke duoer eller grupper. Sangene kunne maksimalt være tre og et halvt minutt lange, og de ble akkompagnert av et 24-manns orkester under ledelse av Fernando Paggi. EBU anbefalte også deltakerlandene å arrangere en nasjonal sangkonkurranse for å plukke ut sine bidrag til Eurovision Song Contest.[1]

Svært få europeere hadde tilgang til fjernsyn på denne tiden, og sendingen var derfor i hovedsak lagt opp som en radiosending. Konkurransen ble likevel filmet og sendt på tv, men tv-opptakene eksisterer ikke lenger, bare radioopptaket. Det finnes imidlertid et kort filmopptak fra vinnerfremføringen.[1][4]

Etter at de 14 sangene var fremført, gikk juryene i gang med å kåre vinneren. Hvert deltakerland hadde to dommere på plass i Teatro Kursaal. Unntaket var Luxembourg som fikk innvilget at de sveitsiske dommerne stemte på deres vegne. De tolv jurymedlemmene sto fritt til å stemme på de sangene de likte best, også bidragene fra sitt eget land. Det er ikke kjent hvilken poengskala dommerne brukte, eller hvordan de stemte.

Avstemningen tok så lang tid at pauseunderholdningen, et plystrenummer med gruppen Joyeux Rossignols, måtte forlenges. Juryens stemmegivning ble aldri offentliggjort i programmet, og en talsmann kunngjorde enkelt og greit at «Refrain» hadde vunnet. Sendingen varte i 1 time og 40 minutter, under halvparten så lenge som dagens finaler.[1]

Bidragene fra Frankrike og Belgia ble ikke spilt inn av artistene som fremførte sangene i Eurovision Song Contest.[5]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk Artist Sang
(Melodi/tekst)
Norsk oversettelse Plass Poeng
1 Nederland Nederland Nederlandsk Jetty Paerl «De vogels van Holland»
(Cor Lemaire/Annie M. G. Schmidt)
Hollands fugler
2 Sveits Sveits Tysk Lys Assia «Das alte Karussell»
(Georg Benz Stahl)
Den gamle karusellen
3 Belgia Belgia Fransk Fud Leclerc «Messieurs les noyés de la Seine»
(Jean Miret, Jacques Say/Robert Montal)
Seinens druknede herrer
4 Tyskland Tyskland Tysk Walter Andreas Schwarz «Im Wartesaal zum großen Glück»
(Walter Andreas Schwarz)
På venterommet til den store lykken
5 Frankrike Frankrike Fransk Mathé Altéry «Le temps perdu»
(André Lodge/Rachèle Thoreau)
Den tapte tiden
6 Luxembourg Luxembourg Fransk Michèle Arnaud «Ne crois pas»
(Christian Guitreau)
Tro ikke
7 Italia Italia Italiensk Franca Raimondi «Aprite le finestre»
(Virgilio Panzuti/Pino Perotti)
Åpne vinduene
8 Nederland Nederland Nederlandsk Corry Brokken «Voorgoed voorbij»
(Jelle de Vries)
Forbi for godt
9 Sveits Sveits Fransk Lys Assia «Refrain»
(Géo Voumard/Émile Gardaz)
Refreng 1
10 Belgia Belgia Fransk Mony Marc «Le plus beau jour de ma vie»
(Claude Alix/David Bee)
Den vakreste dagen i mitt liv
11 Tyskland Tyskland Tysk Freddy Quinn «So geht das jede Nacht»
(Lothar Olias/Peter Mösser)
Slik går hver en kveld
12 Frankrike Frankrike Fransk Dany Dauberson «Il est là»
(Simone Vallauris)
Han er der
13 Luxembourg Luxembourg Fransk Michèle Arnaud «Les amants de minuit»
(Jacques Lassry/Simone Laurencin)
Midnattselskerne
14 Italia Italia Italiensk Tonina Torrielli «Amami se vuoi»
(Vittorio Mascheroni/Mario Panzeri)
Elsk meg om du vil

Kommentatorer, dirigenter og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Landene som var med i konkurransen (i grønt)

Alle deltakerlandene kringkastet finalen, i tillegg til Danmark, Storbritannia og Østerrike. Under er en oversikt over kommentatorer og dirigenter under Eurovision Song Contest 1956.[6]

Land Kringkaster Kommentator Dirigent[7] 
Nederland Nederland NTS Piet te Nuyl (NTS)[8] Fernando Paggi
Sveits Sveits TSR Georges Hardy (TSR TV) Fernando Paggi
Belgia Belgia INR og NIR Janine Lambotte (INR), Nand Baert (NIR TV) Léo Souris
Tyskland Tyskland ARD Wolf Mittler (Deutsches Fernsehen) Fernando Paggi
Frankrike Frankrike RTF Michèle Rebel (RTF Télévision)[9] Franck Pourcel
Luxembourg Luxembourg CLT Michèle Rebel (Télé-Luxembourg) Jacques Lassry
Italia Italia RAI Franco Marazzi (Programma Nazionale) Gian Stellari
Danmark Danmark DR Gunnar «Nu» Hansen (Statsradiofonien Fjernsyn) Deltok ikke
Storbritannia Storbritannia BBC  Wilfred Thomas (BBC Television Service)
Østerrike Østerrike ORF Wolf Mittler (ORF)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Eurovision.tv: Eurovision Song Contest 1956 Besøkt 23. mai 2010.
  2. ^ European Broadcasting Union. «The Story – Eurovision Song Contest». European Broadcasting Union. Besøkt 28. august 2016. 
  3. ^ a b Paul Jordan og Gordon Roxburgh (11. januar 2017). «Shining a light on the United Kingdom: 60 Years at Eurovision». eurovision.tv. Besøkt 19. mars 2017. «Contrary to popular fan myths, the UK did not intend to enter in 1956 as the BBC had previously created their own separate contest, the Festival Of British Popular Songs, and elements of that contest were incorporated into the 1957 Eurovision Song Contest.» 
  4. ^ «Happy Birthday, Eurovision Song Contest». eurovision.tv. 24. mai 2012. Besøkt 19. mars 2017. 
  5. ^ Diggiloo.net: 1956 Besøkt 23. mai 2010
  6. ^ «The Eurovision Song Contest (1956) – Full Cast». imdb.com. Besøkt 22. november 2017. 
  7. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  8. ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival». Eurovision Artists (nederlandsk). 
  9. ^ «Concours Eurovision de la Chanson 1956» (fransk). Songcontest.free.fr. 23. mars 2008. Besøkt 5. mars 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]