Deichman bibliotek
| Deichman bibliotek | |||
|---|---|---|---|
| Oslo kommune | |||
| |||
| Bibliotekstype | Folkebibliotek | ||
| Hovedkontor | Deichman Bjørvika | ||
| Etablert | 1785 | ||
| Nettside | www | ||
 Deichman bibliotek 59°54′31″N 10°45′09″Ø | |||
Deichman bibliotek, frem til januar 2018 kalt Deichmanske bibliotek,[1] og vanligvis bare omtalt som Deichman, er Oslo kommunes folkebibliotek. Det er Norges eldste offentlige bibliotek og det største folkebiblioteket i landet.[2] Deichman omfatter hovedbibliotek, 18 filialer og flere spesialavdelinger. Samlingen består av cirka 1,4 millioner bøker og 3 000 aviser og tidsskrifter.[3] I 2016 var utlånet på rundt 2 482 000 bind.[3] Deichman har omkring 280 ansatte.[4]
Deichman har navn etter forretningsmannen og samleren Carl Deichman (1705–1780) som testamenterte sin private boksamling til offentlig bruk i Oslo.[2][5] Biblioteket åpnet i 1785. Deichmans hovedbibliotek på Hammersborg rett nord for Regjeringskvartalet ble innviet i 1933. Det ble stengt etter 2019 og samlingene flyttet til et nytt bygg mellom Oslo S og Operahuset i Bjørvika. Bibliotekets nye hovedhus Deichman Bjørvika åpnet for publikum våren 2020.
Historie
[rediger | rediger kilde]
«Det Deichmanske Bibliothek» åpnet 12. januar 1785. Grunnstammen ble dannet av boksamlingen etter den dansk-norske jernverkseieren, kanselliråden og boksamleren Carl Deichman som bodde i Porsgrunn. Samlingen bestod av 6 069 bind og 261 manusskripter og ble gitt som testamentarisk gave til offentlig bruk i Christiania by.[2][8][5] Biblioteket fikk også 2 000 riksdaler fra Deichman og mindre gaver fra andre.[2]
Helt fra begynnelsen var utlånet åpent for alle byens borgere, og de eldste låneprotokollene viser at det ble flittig benyttet. Ettersom bibliotekaren Jacob Rosted også var rektor ved Katedralskolen i byen, ble det i 1802 bestemt at samlingen skulle flyttes til skolebygningen og stilles opp sammen med skolens bibliotek.
Deichmanske bibliotek ble stående som del av skolebiblioteket frem til midten av det nittende århundre, da det fikk egne lokaler. Det fikk nå også en egen bibliotekar, Gerhard Magnus.
Haakon Nyhuus, som var sjefsbibliotekar fra 1898 til 1913, moderniserte driften etter amerikanske forbilder,[2] og Deichmanske bibliotek ble ledende i Norden. Nyhuus ble etterfulgt av Arne Gude Smith Arnesen.
Hovedbiblioteket på Hammersborg 1933–2019
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Deichmans hovedbibliotek på Hammersborg
Den 28. august 1933 åpnet hovedbiblioteket i nytt bygg på Hammersborg.[9] Bygget har adresse Arne Garborgs plass 4. Bibliotekets hovedhus ble tegnet i nyklassisistisk stil av arkitekten Nils Reiersen.
I 2011 ble hovedbiblioteket, som lå inntil regjeringsbygningene i Oslo sentrum, skadet i terrorangrepet 22. juli. Det gamle hovedbiblioteket stengte dørene for godt rett før nyttår 2019. Fra sommeren 2020 fortsatte biblioteksvirksomheten i nytt signalbygg ved havna i Bjørvika.
Nytt hovedbibliotek 2020
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Deichman Bjørvika
I 2001 ble det gjort et vedtak i Oslo kommune om å bygge nytt hovedbibliotek på Vestbanen. I 2008 la Byrådet i Oslo og Kulturdepartementet frem planer om at kommunen selger tomten tilbake til staten, som vedtok å bygge det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design der.[10] Det ble avholdt en arkitektkonkurranse med 20 deltakere høsten 2008, med kåring av vinner våren 2009. 1 forslag ble avvist av juryen grunnet brudd på anonymiteten. Vinneren ble Lund hagem as og atelier oslo as med forslaget som ble kalt Diagonale.
I 2013 vedtok bystyret å bygge det nye hovedbiblioteket i Bjørvika, like ved Operahuset og det kommende nye Munchmuseet. Nybygget var ferdig i 2019, og innvielsen av det nye bygget ble planlagt å finne sted 28. mars 2020 men ble utsatt til torsdag 18. juni 2020 på grunn av Koronaviruset.[11]
Avdelinger
[rediger | rediger kilde].jpg)
.jpg)
- Deichman Bjørvika (hovedbiblioteket)
- Bjerke
- Bjørnholt
- Bøler
- Furuset
- Gamle Oslo
- Grünerløkka
- Holmlia
- Lambertseter
- Majorstuen
- Nordtvet
- Nydalen
- Oppsal
- Rommen
- Romsås
- Røa
- Serieteket (på Grünerløkka filial)
- Smestad
- Stovner
- Torshov
- Fengselsbibliotekene
- Rikshospitalet – Pasientbiblioteket
Se også
[rediger | rediger kilde]- Deichmans hovedbibliotek på Hammersborg, hovedbibliotek 1933–2019
- Deichman Bjørvika, hovedbibliotek fra 2020
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Deichman». www.deichman.no. Besøkt 14. februar 2018.
- ^ a b c d e «Deichman bibliotek». Store norske leksikon. 10. juli 2020. Besøkt 4. august 2020.
- ^ a b «Deichman Bibliotek – Oslo Byleksikon». oslobyleksikon.no. Besøkt 4. august 2020.
- ^ «Hvem vi er - Deichman.no». deichman.no (på norsk). Besøkt 4. august 2020.
- ^ a b Cancellie-Raad Carl Deichmans Samlinger af Bøger, Naturalier, Mynter med mere skjænket til offentlig Brug i Christiania. Norge - Oslo: Trykt hos Jens Ørbek Berg. 1790.
- ^ Ringdal, Nils Johan (1952-2008) (1985). By, bok og borger: Deichmanske bibliotek gjennom 200 år. Oslo: Aschehoug. s. 124. ISBN 8203114245.
- ^ Deichman om avdeling Grønland
- ^ Ringdal, Nils Johan (1952-2008) (1985). By, bok og borger: Deichmanske bibliotek gjennom 200 år. Oslo: Aschehoug. s. 22. ISBN 8213010523.
- ^ Ringdal, Nils Johan (1952-2008) (1985). By, bok og borger: Deichmanske bibliotek gjennom 200 år. Oslo: Aschehoug. s. 153. ISBN 8213010523.
- ^ To sjeler, én tanke. Artikkel i Aftenposten 31. mai 2008 Seksjon 3 Kultur side 8
- ^ «Deichman Bjørvika». Oslo kommune (på norsk). Besøkt 15. februar 2018.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nils Johan Ringdal. By, bok og borger : Deichmanske bibliotek gjennom 200 år (1985)
- Ernst Bjerke. Bibliotheca scholæ osloensis (2002). (om Katedralskolens bibliotek)
- https://rasmusbroennum.files.wordpress.com/2009/04/090420juryrapportendeligversjon-deichmanaksen-lavopplselighet.pdf
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) Deichmanske bibliotek – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (nn) Blogg om «Nye Deichman» Arkivert 25. juni 2011 hos Wayback Machine. – bibliotekets nye hovedbygning i Bjørvika
- (no) Digitalt fortalt: «Deichmansjela» (skrevet av Heidi Grytten, Deichmanske hovedbibliotek) (besøkt 29. mars 2012)
