Deichman bibliotek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°54′59,458″N 10°44′46,882″Ø

Deichman bibliotek
Deichmanske bibliotek 18jun2005.jpg
Beliggenhet
NavnDeichman bibliotek
AdresseArne Garborgs pl. 4
StrøkHammersborg
OmrådeOslo sentrum
KommuneOslo
Historiske fakta
FormålBibliotek
ArkitektNils Reiersen
StilretningNyklassisistisk arkitektur
Ferdigstilt1933
Bygningsdata
Fasade mot vest.
Foto: ukjent, Nasjonalbibliotekets bildesamling
Veltede bøker på hovedbiblioteket etter bombeangrepet på regjeringskvartalet i 2011.

Deichman bibliotek (tidligere Deichmanske bibliotek) er Oslo kommunes folkebibliotek. Det er Norges største folkebibliotek og et av de eldste bibliotekene i Norge. Det ble grunnlagt i 1785 i Oslo. Grunnlaget var Carl Deichmans boksamling på 7 000 bøker og 150 manuskripter, gitt som testamentarisk gave. Biblioteket åpnet 12. januar 1785. I januar 2018 skiftet biblioteket navn fra Deichmanske bibliotek til Deichman.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Biblioteket var helt fra begynnelsen åpent for alle byens borgere, og de eldste låneprotokollene viser at det ble flittig benyttet. Ettersom bibliotekaren Jacob Rosted også var rektor ved Katedralskolen, ble det i 1802 bestemt at samlingen skulle flyttes til skolebygningen og stilles opp sammen med skolens bibliotek.

Deichmanske bibliotek ble stående som del av skolebiblioteket frem til midten av det nittende århundre, da det fikk egne lokaler. Det fikk nå også en egen bibliotekar, Gerhard Magnus.

Under Haakon Nyhuus (sjefsbibliotekar 1898-1913) var Deichmanske bibliotek ledende i Norden. Nyhuus ble etterfulgt av Arne Gude Smith Arnesen.

Bygningen på Hammersborg i nyklassisistisk stil der hovedbiblioteket i dag befinner seg (Arne Garborgs plass 4), ble ferdig i 1933 etter tegninger av arkitekt Nils Reiersen. Det er blitt kalt «trappehuset», ettersom bygningen har mange trapper.

I 2011 ble Hovedbiblioteket skadet i terrorangrepet på regjeringskvartalet 22. juli. Deler av inngangspartiet måtte rives, og alle avdelinger i bygget var stengt for publikum i mer enn to måneder etter eksplosjonen.

Nytt hovedbibliotek[rediger | rediger kilde]

I 2001 ble det gjort et vedtak i Oslo kommune om å bygge et nytt hovedbibliotek på Vestbanen. I 2007 signerte Oslo kommune og Statsbygg en kontrakt for overdragelse av kulturhustomta på Vestbanen. I 2008 la Byrådet i Oslo og Kulturdepartementet fram planer om at kommunen selger tomten tilbake til staten, som vedtok å bygge det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design der.[2]

Våren 2009 vant det norske firmaet Lund Hagem Arkitekter arkitektkonkurransen om et nytt hovedbibliotek. I 2013 vedtok bystyret i Oslo å bygge det nye hovedbiblioteket i Bjørvika, like ved Operahuset og det nye Munchmuseet. Grunnsteinen ble lagt ned 3. februar 2017. Nybygget skal etter planen være ferdig i 2019, og innvielsen av det nye bygget er planlagt å finne sted i 2020.[3]

Avdelinger[rediger | rediger kilde]

  • Hovedbiblioteket
  • Det flerspråklige bibliotek
  • Bjerke
  • Bjørnholt
  • Bøler
  • Furuset
  • Gamle Oslo
  • Grünerløkka
  • Holmlia
  • Lambertseter
  • Majorstuen
  • Nordtvet
  • Nydalen
  • Oppsal
  • Rommen
  • Romsås
  • Røa
  • Serieteket (På Grünerløkka filial)
  • Smestad
  • Stovner
  • Torshov
  • Fengselsbibliotekene
  • Rikshospitalet – Pasientbiblioteket

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Deichman». www.deichman.no. Besøkt 14. februar 2018. 
  2. ^ To sjeler, én tanke. Artikkel i Aftenposten 31. mai 2008 Seksjon 3 Kultur side 8
  3. ^ «Deichman Bjørvika». Oslo kommune (norsk). Besøkt 15. februar 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nils Johan Ringdal. By, bok og borger : Deichmanske bibliotek gjennom 200 år (1985)
  • Ernst Bjerke. Bibliotheca scholæ osloensis (2002). (om Katedralskolens bibliotek)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]