Eurovision Song Contest 1991

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1991
Dato: 4. mai 1991
Sted: Italia Cinecittà i Roma, Italia
Programledere: Gigliola Cinquetti og Toto Cutugno
Kringkaster: Italia Rai
Deltakere: 22
Vinner: Sverige Sverige
«Fångad av en stormvind»
Carola
Deltakelse
Tilbake: Malta Malta
Trakk seg: Nederland Nederland
Eurovision Song Contest
◄1990    EuroNoruega.svg    1992►

Eurovision Song Contest 1991 var den 36. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert av den italienske kringkasteren Rai lørdag 4. mai 1991. Finalen skulle egentlig ha vært arrangert i Sanremo i Italia, men den ble flyttet til Cinecittà i Roma et par måneder før konkurransen. Årsaken skal ha vært Gulfkrigen og den økende uroen i nabolandet Jugoslavia, og Rai anså Roma for å være et tryggere sted å arrangere konkurransen. Programledere var Gigliola Cinquetti og Toto Cutugno. Nederland valgte å stå over konkurransen, siden finalen falt på landets minnedag for ofrene fra andre verdenskrig. I stedet tok Malta den ledige plassen og kom tilbake etter 16 års fravær.

Avstemningen var svært kaotisk og spennende; både Sverige og Frankrike endte på førsteplass med 146 poeng. Etter å ha telt antall toppoeng, ble Sverige utropt til vinner med Carola og «Fångad av en stormvind». Norge var representert av gruppen Just 4 Fun og sangen «Mrs. Thompson». Bidraget var internt utvalgt av NRK etter at kringkasteren avlyste Melodi Grand Prix kort tid før den norske finalen. Dette fremdeles det eneste norske bidraget som ikke har deltatt i en Melodi Grand Prix-finale. I Roma ble Norge nummer 17 av 22 med 14 poeng.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vunnet konkurransen med «Insieme: 1992» året før, var det Italia som var vertskap for konkurransen dette året. Rai valgte å legge konkurransen til badebyen Sanremo, helt vest i landet. Byen er kjent som vertsby for den årlige San Remo-festivalen, som også er inspirasjonskilden til Eurovision Song Contest. Noen måneder før finalen, valgte imidlertid kringkasteren Rai å flytte hele arrangementet til filmbyen Cinecittà, like utenfor Roma. Årsaken til den plutselige flyttingen var den pågående Gulfkrigen og de økende urolighetene i Jugoslavia. Rai anså derfor hovedstaden Roma for å være tryggest.[1] Flyttingen ga Rai kort tid til å planlegge og forberede produksjonen. NRKs delegasjonsleder Pål Veiglum var en av dem som var frustrert over organiseringen av finalen: «Informasjonsflyten har vært dårlig. De forskjellige leddene i organisasjonen har ikke vært godt nok koordinert. Under generalprøvene var artistenes "green room" ikke ferdig.» sa Veiglum, som likevel ga Rai ros for den tekniske produksjonen.[2][3]

Konkurransen ble lagt til lørdag 4. mai 1991, hvilket sammenfalt med Nederlands minnedag for falne i krig. Dette gjorde at Nederland valgte å trekke seg fra konkurransen, og dermed ble det en ledig plass til Malta som i flere år hadde ytret ønske om å delta igjen. Dette var Maltas første deltakelse i konkurransen siden 1975. Deltakerantallet holdt seg dermed stabilt på 22 land.[1]

Rai valgte Italias to Eurovision-vinnere til programledere: Gigliola Cinquetti som vant med «Non ho l'età» i 1964, og Toto Cutugno som vant med «Insieme: 1992» i 1990. De to programlederne gjorde all introduksjon og manus på italiensk, til tross for at det ikke er et av EBUs offisielle språk. Unionens offisielle språk er nemlig engelsk og fransk. Det italienske manuset fikk de norske kommentatorene Jahn Teigen og John Andreassen til sarkastisk å kommentere: «Ja, hvis Norge vinner i kveld, så kan vi bare snakke norsk neste år.»[4]

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Svenske Carola vant konkurransen med «Fångad av en stormvind». Her fotografert i 2015.

Finalen startet med en forhåndsinnspilt musikkvideo med artisten Sara Carlson som sang «Celebration». Carlson hadde på denne tiden gjort suksess etter en rekke opptredener på italiensk tv og var kjent for det italienske publikummet. Etter dette dukket programlederparet Gigliola Cinquetti og Toto Cutugno opp på scenen og ønsket publikum og seere velkommen. Deretter fremførte de vinnersangene sine: «Insieme: 1992» og «Non ho l'età». Som plaster på såret for at showet ble flyttet til Roma, ble det også vist en kortfilm med bilder fra Sanremo – der konkurransen opprinnelig skulle ha vært arrangert.

Deretter startet presentasjonen av de 22 deltakersangene. Rekkefølgen var avgjort ved loddtrekning høsten før, og Jugoslavia åpnet konkurransen, mens vertslandet Italia avsluttet. Hvert land ble introdusert med en kortfilm der landets artist sang en kjent italiensk sang. Den norske gruppen Just 4 Fun sang «Luciasangen». Før hvert bidrag ga også programlederne en kort presentasjon av artist og dirigent – flere ganger underveis gikk Toto Cutugno utenom manus og begynte å småprate og flørte med artistene.[4]

Flere artister var tilbake i konkurransen. Blant dem var islandske Stefán Hilmarsson som hadde deltatt i 1988 og østerrikske Thomas Forstner som hadde deltatt i 1989. To av Norges deltakere hadde også deltatt tidligere: Hanne Krogh i 1971 og 1985 – og Eiriíur Hauksson hadde deltatt for Island i 1986. Men det var en tilbakevendende artist som fikk mest oppmerksomhet: svenske Carola som hadde blitt nummer tre i 1983 med «Främling». Denne gangen var hun tilbake med slageren «Fångad av en stormvind», akkompagnert av to mannlige dansere og vindmaskin. På forhånd var Carola nevnt som en mulig vinner, men under fremføringen hennes forsvant lyden i salen. Hun fikk imidlertid ikke opptre på nytt, siden lyden ut til tv-seerne og juryene fungerte som den skulle.[4] Tross lydproblemene gjennomførte Carola uten problemer, og hun skulle senere vinnere finalen etter en meget tett avstemning.

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Norges bidrag var «Mrs. Thompson», skrevet av Dag KolsrudKaare Skevik jr. og P.G. Roness. Sangen ble sunget av gruppen Just 4 Fun som besto av Hanne KroghMarianne AntonsenJan Groth og Eiríkur Hauksson. For første og eneste gang var det norske bidraget internt valgt av NRK. Årsaken var at kanalen avlyste den norske finalen én måned før finalen skulle vært arrangert. Juryen mente nemlig at ingen av de 140 innsendte sangene var gode nok.[5] «Mrs. Thompson» er per 2017 fremdeles det eneste norske bidraget som ikke har deltatt i en norsk finale.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1991

I den internasjonale finalen var Norge det 14. bidraget på scenen, og Pete Knutsen dirigerte for Norge. Just 4 Fun ble i tillegg støttet av to korister, der Kari Iveland var den ene. Kommentator for NRK Fjernsynet og NRK P2 var John Andreassen og Jahn Teigen. Etter finalen sendte P2 programmet Roma like etter – direkte fra Roma med Vidar Lønn-Arnesen og Leif Erik Forberg som programledere.[6] Sverre Christophersen leste de norske stemmene fra NRK Marienlyst i Oslo. I avstemningen fikk «Mrs. Thompson» kun 14 poeng og ble nummer 17 av 22.

En kaotisk avstemning[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en jury med 16 medlemmer mellom 16 og 60 år, som bedømte de andre landenes sanger. For første gang på mange år fikk også musikk- og bransjefolk sitte i juryene. Tidligere hadde juryene bare bestått av lekfolk uten tilknytning til musikkbransjen.[3] Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Frank Naef fra EBU. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen.

Avstemningen ble en lang og kaotisk affære. Underveis hadde programlederparet tidvis store problemer med å forstå hva poengoppleserne sa. Da Storbritannia skulle avgi sine poeng, sa Cinquetti til Cutugno: «Quando parlano in inglese non capisco mai nulla» (når de snakker engelsk, forstår jeg ingenting).[7] Cinquetti og Cutugno gjorde flere feil underveis, og de pratet gjentatte ganger i munnen på poengoppleserne. BBCs legendariske kommentator, Terry Wogan, utbrøt til slutt: «Jeg har aldri hørt så mye prat i Eurovision i hele mitt liv» og «vi ser ekstrem idioti fra visse personer på scenen».[8] Flere ganger måtte også EBUs oppsynsmann Frank Naef bryte inn og rette programlederne.[9]

Kaoset ble ytterligere forsterket da en ikke fikk kontakt med den tyrkiske juryen. Programlederne ville flere ganger gå videre, men til slutt fikk en kontakt med Tyrkia. Linjen var imidlertid svært dårlig, og det var vanskelig å høre den tyrkiske poengoppleseren. Til slutt måtte Frank Naef trå til og gjenta poengene for å hjelpe Cinquetti og Cutugno.[8]

Bedre ble det ikke da avstemningen utviklet seg til å bli en thriller. Flere land kjempet om seieren, og til slutt sto både Sverige og Frankrike igjen på topp med 146 poeng hver. Dette var første gang på 22 år at flere land delte førsteplassen. Men denne gang hadde EBU innført regler for å kåre én vinner. Man telte antall 12-poengere hvert land hadde fått. Dersom det var likt på tolverne, gikk en videre til å telle 10-poengere og videre nedover inntil man kunne kåre én vinner.

Både Sverige og Frankrike hadde fått fire tolvere hver, og dermed måtte en telle antall tiere. Sverige hadde fått fem tiere, mens Frankrike bare hadde fått to. Dermed ble Sverige utropt til vinner – landets tredje seier i konkurransen. Den norske juryen hadde Frankrike som favoritt og Sverige på tredjeplass.

Plass Land Artist Poeng 12 poeng 10 poeng Poeng fra
1 Sverige Sverige Carola 146 4 5 17 av 21 land
2 Frankrike Frankrike Amina 146 4 2 18 av 21 land

I dag er det andre regler for å skille flere eventuelle vinnere. Nå vinner det landet som har fått poeng fra flest land.[10] Hadde dagens regler vært gjeldende i 1991, ville Frankrike ha vunnet, fordi franske Amina fikk poeng fra 18 land – mot Carolas 17.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
1 Jugoslavia Jugoslavia Serbisk Baby Doll «Brazil» (Бразил) Brasil 21 1
2 Island Island Islandsk Stefán og Eyfi «Draumur um Nínu» Drømmen om Nina 15 26
3 Malta Malta Engelsk Paul Giordimaina og Georgina «Could It Be» Kan det være? 6 106
4 Hellas Hellas Gresk Sofía Vóssou «Ánixi» (Άνοιξη) Vår 13 36
5 Sveits Sveits Italiensk Sandra Simó «Canzone per te» Sang for deg 5 118
6 Østerrike Østerrike Tysk Thomas Forstner «Venedig im Regen» Venezia i regn 22 0
7 Luxembourg Luxembourg Fransk Sarah Bray «Un baiser volé» Et stjålet kyss 14 29
8 Sverige Sverige Svensk Carola «Fångad av en stormvind» Fanget av en stormvind 1 146
9 Frankrike Frankrike Fransk Amina «C'est le dernier qui a parlé qui a raison» Det er den siste som snakker, som har rett 2 146
10 Tyrkia Tyrkia Tyrkisk İzel, Reyhan og Can «İki Dakika» To minutter 12 44
11 Irland Irland Engelsk Kim Jackson «Could It Be That I'm in Love» Kan det være at jeg er forelsket? 10 47
12 Portugal Portugal Portugisisk Dulce Pontes «Lusitana paixão» Lusitansk lidenskap 8 62
13 Danmark Danmark Dansk Anders Frandsen «Lige der hvor hjertet slår» Akkurat der hvor hjertet slår 19 8
14 Norge Norge Norsk Just 4 Fun «Mrs. Thompson» Fru Thompson 17 14
15 Israel Israel Hebraisk Duo Datz «Kan» (כאן) Her 3 139
16 Finland Finland Finsk Kaija Kärkinen «Hullu yö» Sprø natt 20 6
17 Tyskland Tyskland Tysk Atlantis 2000 «Dieser Traum darf niemals sterben» Denne drømmen får aldri dø 18 10
18 Belgia Belgia Nederlandsk Clouseau «Geef het op» Gi det opp 16 23
19 Spania Spania Spansk Sergio Dalma «Bailar pegados» Danse tett 4 119
20 Storbritannia Storbritannia Engelsk Samantha Janus «A Message to Your Heart» En beskjed til hjertet ditt 10 47
21 Republikken Kypros Kypros Gresk Élena Patróklou «SOS» 9 60
22 Italia Italia Napolitansk Peppino di Capri «Comme è ddoce 'o mare» Hvor vakkert havet er 7 89

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[11]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Jugoslavia Island Malta Hellas Sveits Østerrike Luxembourg Sverige Frankrike Tyrkia Irland Portugal Danmark Norge Israel Finland Tyskland Belgia Spania Storbritannia Republikken Kypros Italia
Jugoslavia Jugoslavia   1                                     1 21
Island Island       4     10                 5         7 26 15
Malta Malta 1   2 6 4 10 12 2 7 12 7   6     10 4 6 7   10 106 6
Hellas Hellas 4   5   2         1     1 4 1   1 5   10 2 36 13
Sveits Sveits 5 5   7 8 12 8 4 2 2 6 5 3 8 5 6 12   8 8 4 118 5
Østerrike Østerrike                                         0 22
Luxembourg Luxembourg   4       5 1   3   2 4       3 2   3 2 29 14
Sverige Sverige 6 12     10 10 7   6 3 10 12 8 10 8 12 10 4 12 6 146 1
Frankrike Frankrike 10 7 3 8 7 12   5   7 5   12 12 10 8 7 8 6 7 12 146 2
Tyrkia Tyrkia     7           7     8   7       2 5   8 44 12
Irland Irland 3   4   3 1 8     4   7   1 2 2 5   4   3 47 10
Portugal Portugal   8   4 1   2 7 10 5   1 2   7     10   4 1 62 8
Danmark Danmark               3         5               8 19
Norge Norge   6         1     1     2     4         14 17
Israel Israel 12 10 8 5 8   5 6 3 12 8 4 10 7 6   8 12 10 5 139 3
Finland Finland   1   1             4                   6 20
Tyskland Tyskland                         6         1   3 10 18
Belgia Belgia           3   2 5             3   3 2   5 23 16
Spania Spania 8 2 6 10 12 7 6 4 6 8 6 8   4 2 4 7 6 1 12 119 4
Storbritannia Storbritannia     10 3 5 6 3   1     1 3   5     3   1 6 47 10
Republikken Kypros Kypros 2 3 12 12     4   12   5 3     6   1       60 9
Italia Italia 7   2 6 2       8 10 10 12   10 3 12     7     89 7

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
4 Frankrike Frankrike Israel, Italia, Norge, Østerrike
Sverige Sverige Danmark, Island, Storbritannia, Tyskland
3 Republikken Kypros Kypros Frankrike, Hellas, Malta
Israel Israel Jugoslavia, Spania, Tyrkia
2 Italia Italia Finland, Portugal
Malta Malta Irland, Sverige
Spania Spania Kypros, Sveits
Sveits Sveits Belgia, Luxembourg

Kommentatorer, dirigenter og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Hvert deltakerland hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. John Andreassen og Jahn Teigen var norske kommentatorer for NRK Fjernsynet og NRK P2. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1991:[12]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser Dirigent[13]
Jugoslavia Jugoslavia JRT Mladen Popović (TVB1), Ksenija Urličić (HTV1), Miša Molk (SLO1) Mebrura Topolovac Slobodan Marković
Island Island RÚV Arthúr Björgvin Bollason (Sjónvarpið)[14] Sigríður Pétursdóttir Jón Ólafsson
Malta Malta PBS Toni Sant (TVM) Dominic Micallef[15] Paul Abela
Hellas Hellas ERT Dafni Bokota (ET1)[16] Fotini Giannoulatou[17] Kharis Andreadis
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Bernard Thurnheer (Schweizer Fernsehen), Lolita Morena (TSR),
Emanuela Gaggini (TSI)
Michel Stocker[18] Flaviano Cuffari
Østerrike Østerrike ORF Herbert Dobrovolny (FS1)[19] Gabriele Haring Richard Österreicher
Luxembourg Luxembourg RTL TV Valérie Sarn[20] Jean-Luc Bertrand Francis Goya
Sverige Sverige Sveriges Television Harald Treutiger (TV2)[21] Bo Hagström Anders Berglund
Frankrike Frankrike Antenne 2 Léon Zitrone (Antenne 2)[20] Marie-France Brière[22] Jérôme Pillement
Tyrkia Tyrkia TRT Başak Doğru (TV1) Canan Kumbasar Turhan Yükseler
Irland Irland RTÉ Pat Kenny (RTÉ 1), Larry Gogan (RTÉ Radio 1) Eileen Dunne Noel Kelehan
Portugal Portugal RTP Ana do Carmo (Canal 1)[23] Maria Margarida Gaspar Fernando Correia Martins
Danmark Danmark Danmarks Radio Camilla Miehe-Renard (DR TV)[24] Bent Henius Henrik Krogsgaard
Norge Norge NRK John Andreassen og Jahn Teigen (NRK Fjernsynet og NRK P2)[6] Sverre Christophersen Pete Knutsen
Israel Israel IBA Ingen kommentator Yitzhak Shim'oni[25] Kobi Oshrat
Finland Finland YLE Erkki Pohjanheimo (YLE TV1)[26] Heidi Kokki Olli Ahvenlahti
Tyskland Tyskland ARD Max Schautzer (Erstes Deutsches Fernsehen)[27] Christian Eckhardt Hermann Weindorf
Belgia Belgia RTBF og BRTN André Vermeulen (BRTN TV1),[28] Claude Delacroix (RTBF La Une)[20] Anne Ploegaerts[29] Roland Verlooven
Spania Spania TVE Tomás Fernando Flores (TVE2)[30] María Ángeles Balañac[31] Eduardo Leyva
Storbritannia Storbritannia BBC Terry Wogan (BBC 1), Ken Bruce (BBC Radio 2) Colin Berry Ronnie Hazlehurst
Republikken Kypros Kypros CyBC Evi Papamikhail (RIK)[32] Anna Partelidou Aleksander Kirov Zografov
Italia Italia RAI Ingen kommentator (Rai Uno)[33] Rosanna Vaudetti Bruno Canfora

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Eurovision Song Contest Rome 1991». eurovision.tv. 2017. Besøkt 16. august 2017. 
  2. ^ Gaarder, Pia A. (4. mai 1991). «Profesjonelt Melodi Grand Prix med mangler». Norsk Telegrambyrå. 
  3. ^ a b Hansen, Jan E. (4. mai 1991). «Grand Prix i Sirkus Roma». Aftenposten. 
  4. ^ a b c John Andreassen og Jahn Teigen (4. mai 1991). «Eurovision Song Contest 1991 – norsk kommentar». Rai/EBU via YouTube. Besøkt 12. november 2017. 
  5. ^ «Norsk Musikkinformasjon: Absolutt Grand Prix, vol. III: Nye høyder og daler». www.mic.no. Besøkt 12. juli 2016. 
  6. ^ a b «NRK P2 1991.05.04 : programrapport». www.nb.no. Nasjonalbiblioteket og NRK. 4. mai 1991. s. 9. Besøkt 16. august 2017. 
  7. ^ «Eurovision Song Contest 1991 Voting Chaos in Rome with Gigliola and Toto». www.eurovisionsongcontest.info. Besøkt 12. november 2017. 
  8. ^ a b Terry Wogan (4. mai 1991). «Eurovision Song Contest – britisk kommentar». Rai/BBC/EBU via YouTube. Besøkt 12. november 2017. 
  9. ^ Tibballs, Geoff (14. april 2016). The Good, the Bad and the Wurst: The 100 Craziest Moments from the Eurovision Song Contest (engelsk). Little, Brown Book Group. ISBN 9781472137074. 
  10. ^ «Rules – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. 2017. Besøkt 12. november 2017. 
  11. ^ «Eurovision Song Contest 1991 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 14. august 2017. 
  12. ^ «Eurovision Song Contest 1991 – full cast». imdb.com. Besøkt 16. august 2017. 
  13. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  14. ^ «Morgunblaðið, 04.05.1991». Timarit.is. Besøkt 10. august 2012. 
  15. ^ Times of Malta, 5. mai 1991
  16. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  17. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION - Page 3». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  18. ^ Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)
  19. ^ Oberösterreichische Nachrichten, 3. mai 1991
  20. ^ a b c Christian Masson. «1991 – Rome». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012. 
  21. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  22. ^ «Concours Eurovision de la Chanson • Consulter le sujet - Porte-paroles des jurys des pays francophones». Eurovision.vosforums.com. Besøkt 10. august 2012. 
  23. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  24. ^ «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 2012-03-24. Besøkt 10. august 2012. 
  25. ^ «פורום אירוויזיון». Sf.tapuz.co.il. 13. september 1999. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 10. august 2012. 
  26. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  27. ^ «Eurovision Song Contest 1991». Ecgermany.de. Besøkt 10. august 2012. 
  28. ^ «Hasselt 2005: Jarige André Vermeulen verzorgt commentaar met Ilse Van Hoecke –». Eurosong.be. 25. oktober 2005. Besøkt 10. august 2012. 
  29. ^ «ESC 1991 Belgian Votes by An Ploegaerts and a jumping Carola». YouTube. 13. april 2011. Besøkt 10. august 2012. 
  30. ^ «FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema - Uribarri comentarista Eurovision 2010». Eurosongcontest.phpbb3.es. Arkivert fra originalen 2012-03-17. Besøkt 10. august 2012. 
  31. ^ «María Ángeles Balañac». Imdb.es. 1. mai 2009. Besøkt 10. august 2012. 
  32. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  33. ^ «Toto Cutugno Insieme:1992 Eurofestival 1990». YouTube. Besøkt 10. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]