Albansk
| Albansk | |||
|---|---|---|---|
| Shqip | |||
 | |||
 | |||
| Brukt i | Albania | ||
| Region | Balkan | ||
| Antall brukere | 6 000 000[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Albansk | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Albania Nord-Makedonia Kosovo Montenegro | ||
| Normert av | Albanias vitenskapsakademi | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | sq | ||
| ISO 639-2 | sqi | ||
| ISO 639-3 | sqi – albansk (generisk)aln – ghegalbanskaae – arbëreshëalbanskaat – arvanitikaalbanskals – toskalbansk | ||
| Glottolog | alba1267 | ||
 Wikipedia på albansk Albansk på Wiktionary | |||
Albansk er en egen gren av det indoeuropeiske språkfamilien og det offisielle språket i Albania, samt ett av de offisielle språkene i Kosovo og Nord-Makedonia. Det er også et offisielt språk på et regionalt nivå i Montenegro. Språket er også i bruk i tilgrensende områder, samt i Tyrkia og Italia (der det kalles arbëresh). Språket deles i to hoveddialekter: gegisk nord for elva Shkumbin og toskisk på sydsiden.
Dialekter
[rediger | rediger kilde] |
Albansk har to forskjellige dialekter. Tosk som blir snakket hovedsakelig i sør og gheg blir brukt i nord. Standard albansk er basert på tosk-dialekten. Elven Shkumbin anses som punktet hvor disse to dialektene skiller seg fra hverandre.[2]
Gheg
[rediger | rediger kilde]Gheg er igjen delt opp i fire under-dialekter, gheg i nordvest, nordøst-gheg, sentral-gheg, and sør-gheg. Det blir hovedsakelig snakket i det nordlige Albania, deler av Montenegro, Kosovo og nordvest i Nord-Makedonia.
Tosk
[rediger | rediger kilde]Tosk er delt opp i fem under-dialekter, nord-tosk (det mest vanlige), labërisht, çam, arvanitika, og arbëresh-albansk. Tosk-dialekten blir brukt i det sørlige Albania, sørvest i Nord-Makedonia og i det nordlige, samt sørlige Hellas. Cham-albansk snakkes i det nordvestlige Hellas, mens arvanitika-dialekten av brukes av arvaniter i det sørlige Hellas. Mens arbëresh-albansk blir talt av arbëreshë-folket, etterkommere av flyktninger som i det 15. og 16. århundre bosatte seg i det sørlige Italia, i små samfunn i regionene Sicilia og Calabria.
Historie
[rediger | rediger kilde]Man har antatt at albansk er den gjenlevende resten av de illyriske språkene, men kan også være beslektet med trakisk, siden det albanske kjerneområdet opprinnelig lå mye lenger nord[3]. Albansk nevnes som eget språk på 1300-tallet, og det første dokumentet på albansk, "Formula e pagëzimit" (dåpsformular), er datert 8. november 1462, og inneholder setningen Un'te paghesont' pr'emenit t'Atit e t'Birit e t'Spirit Senit (Jeg døper deg i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn)[4]. Den første trykte bok på albansk kom i 1555.
Alfabetet
[rediger | rediger kilde]| a = a | b = b | c = c [t͡s] | ç = tsj [t͡ʃ] | d = d |
| dh = engelsk "th" [ð] | e = e | ë = ø | f = f | |
| g = g | gj = ikke hard "d" | h = h | i = i | |
| j = j | k = k | l = l | ll = tjukk l | |
| m = m | n = n | nj = nj [ɲ] | o = å | |
| p = p | q = som "tsj" i Tsjekkia | r = r | rr = som hard "r" i ord "barrakude" | |
| s = s | sh = litt som på "sj" [ʃ] | t = t | th = engelsk "th" [θ] | |
| u = o | v = v | x = dz [d͡z] | xh = engelsk "j" | |
| y = u [y] | z = z | zh = veldig hard "sj" | ||
Grammatikk
[rediger | rediger kilde]Følgende tabell tar i bruk ordet mal (fjell) i fem forskjellige kasus.
| Ubestemt form entall | Bestemt form entall | Ubestemt form flertall | Bestemt form flertall | |
|---|---|---|---|---|
| Nominativ | një mal (et fjell) | male (fjellet) | mali (fjell) | malet (fjellene) |
| Akkusativ | një mal | male | malin | malet |
| Genitiv | i/e/të/së një mali | i/e/të/së maleve | i/e/të/së malit | i/e/të/së maleve |
| Dativ | një mali | maleve | malit | maleve |
| Ablativ | (prej) një mali | (prej) malesh | (prej) malit | (prej) maleve |
Nummereringen
[rediger | rediger kilde]| një—en | tetëmbëdhjetë—atten |
| dy—to | nëntëmbëdhjetë—nitten |
| tri/tre—tre | njëzet—tyve |
| katër—fire | njëzetenjë—tjueen |
| pesë—fem | njëzetedy—tjueto |
| gjashtë—seks | tridhjetë—tretti |
| shtatë—sju | dyzet/katërdhjetë—førti |
| tetë—åtte | pesëdhjetë—femti |
| nëntë—ni | gjashtëdhjetë—seksti |
| dhjetë—ti | shtatëdhjetë—sytti |
| njëmbëdhjetë—elve | tetëdhjetë—åtti |
| dymbëdhjetë—tolv | nëntëdhjetë—nitti |
| trembëdhjetë—tretten | njëqind—ett hundre |
| katërmbëdhjetë—fjorten | pesëqind—femhundre |
| pesëmbëdhjetë—femften | njëmijë—ett tusen |
| gjashtëmbëdhjetë—seksten | një milion—en milion |
| shtatëmbëdhjetë—sytten | një miliard—en miliard |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Ethnologues tall for alle variantene (se lenker under ISO 639-3-feltet i infoboksen)
- ↑ Concise encyclopedia of languages of the world (1st ed utg.). Amsterdam: Elsevier. 2009. ISBN 9780080877747. OCLC 264358379.
- ↑ The Illyrians The Peoples of Europe Author John Wilkes Edition illustrated, reprint Publisher Wiley-Blackwell, 1995 ISBN 0-631-19807-5, ISBN 978-0-631-19807-9 p.278–279
- ↑ Janet Byron (1976). Selection among alternates in language standardization: the case of Albanian. Mouton. p. 36. Retrieved 17 May 2012. «in Albanian is the short Catholic baptismal formula (Formula e pagezimit) of 1462.2 The formula is in Geg, and written in Roman script; it occurs within a pastoral letter, itself in Latin, of the Archbishop of Durres, Pal Engjelli»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Albanian - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).