Bjørvika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′26,615″N 10°45′3,7620″Ø

Bjørvika
Bjørvika sett fra Ekeberg september 2013.  Foto: Helge Høifødt
Bjørvika sett fra Ekeberg september 2013.
Basisdata
Navn Bjørvika
([1][2])
Bydel Sentrum og Gamle Oslo
Kommune Oslo
Grenser til Vippetangen, Kvadraturen, Jernbanetorget, Gamlebyen
Innbyggere 10 000 (anslag) / 5 000 boliger
Arbeidsplasser 20 000
Navnebakgrunn Byvika

Bjørvika (gammelnorsk Bœjarvík, «Byvika») er et område øst i Oslo sentrum. Området ligger dels i det administrative området Sentrum og dels i bydel Gamle Oslo, og grenser mot Gamlebyen i øst, Akersneset og Kvadraturen i vest og Grønland i nord. Det er også navn på landområdene som tidligere utgjorde byvika av indre Oslofjord: Siden middelalderen har Bjørvika blitt stadig mer utfylt og utbygd. Utfyllingene har blant annet resultert i buktene Bjørvika og Bispevika.

Siden byggestart på Operahuset i 2003 har det pågått en storstilt anleggsaktivitet i Bjørvika, med bygging av Barcode og diverse næringsbygg, Bjørvikatunnelen, boligkompleksene på Sørengautstikkeren, det nye Deichmanske bibliotek og det nye Munchmuseet/Stenersenmuseet. Området vil når det er ferdig utviklet være et nytt kulturelt og urbant senter i Oslo.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Middelalderbyen[rediger | rediger kilde]

Se også Middelalderbyen Oslo
Palébryggen omkring 1900

Bjørvika er et av Norges tre viktigste historiske steder.[trenger referanse] Middelalderparken i Bjørvika/Bispevika er ved siden av Bryggen i Bergen og Nidarosdomen i Trondheim et utpreget kulturminne og av nasjonal verdi. Her ble Oslo grunnlagt i år 1050 av Harald Hårdråde.[trenger referanse] Det var vikinger som grunnla byen, men det er rester fra middelalderbyen som vi har igjen der i dag. I middelalderen var det seks kirker og tre klostre i stein og en trehusbebyggelse der, som huset rundt 3000 mennesker rundt år 1300. Etter kong Eirik i Bergens død, ble Oslo rikshovedstad under broren Håkon V Magnusson i 1314. Håkon lot forøvrig Akershus festning bygges fra 1299 og fremover.

Ruinene og restene i Bjørvika er Nonneseter kloster, Bispeborgen, St. Hallvardskatedralen, Olavsklosteret, Korskirken, Clemenskirken, Nicolaikirken, Fransiskanerklosteret, Kongeborgen og Mariakirken. En modell av det gamle Bjørvika står i Oslo Bymuseum. Etter den store bybrannen i 1624 ble byen flyttet under Akershus festning av kong Christian IV, til området som nå er kjent som Kvadraturen. Byen skiftet navn til Christiania, senere Kristiania. Etter brannen i 1624 ble det murtvang for nybygg i Oslo.

Middelalderbyen eller Gamlebyen kalles også Nordens Pompeii, fordi man her fra 1860-årene og fremover kunne fjerne jordlagene og finne igjen den gamle bystrukturen.[1] Middelalderparken, som nasjonalt kulturminne eldre enn 1537, er automatisk fredet.

Kart over Bjørvika fra 1917
Utsyn over aktiviteter i Bjørvika, trolig før 1900

Et strekk av middelalderens strandlinje er gjenskapt i øst mot Middelalderparken, og markerer middelalderens grense mot Gamlebyen. I nord markerer Grønlandsleiret den gamle strandlinjen og Bjørvikas nordgrense; i vest omtrentlig Dronningens gate. Så sent som i etterkrigstiden gikk sjøen nesten helt inn til Østbanen.

Inntil slutten av 1800-tallet frøs Bjørvika til om vinteren, og isen ble blant annet brukt til travløp. Skøyteløp ble arrangert ved Vippetangen. To slag ble utkjempet på isen i Bjørvika i middelalderen; i 1161 (da kong Inge Krokrygg falt) og i 1200.

Industri og samferdsel[rediger | rediger kilde]

Jernbanetorget, Oslo sentralstasjon, Vaterland, deler av Grønland, og de tidligere kaiområdene syd for jernbanens sporområder er utfyllinger av tidligere sjøbunn. Øst for Akerselvas utløp lå tidligere Paulsenkaia med kullageret som tilhørte forretningsmannen og byoriginalen «Køla-Pålsen» (H.A.H. Paulsen).

Bjørvika var lenge en del av Oslos havneområde, og Nylands mekaniske verksted lå også her. I dag er havneområdet begrenset til østre og vestre del, blant annet med lagring og utkjøring av skrapjern på Grønlikaia i øst, og anløpshavn og terminal for Stena Line ved Vippetangen i vest.

Europavei 18 ble lagt som fire- til åttefelts motorvei over Bjørvika, og trafikkmaskinen ved Bispelokket midt i Bjørvikas kystlinje ble startstedet til Riksvei 4. Bjørvika var blitt et trafikknutepunkt både for vei, skipsfart og jernbane, noe som stengte sentrums østlige del fra sjøen.

Som en del av Fjordbyen[rediger | rediger kilde]

Hotell Opera og Oslo Atrium ble ferdig først. Her sett fra Operaen, som selv åpnet i 2008
Bispevika, juni 2014, sett fra Rostockgata 7 i Barcode.

Etter århundreskiftet er området mellom Sentralstasjonen og den nåværende strandlinjen blitt Oslos største byutviklingsprosjekt. En arkitektkonkurranse om utformingen av bebyggelsen mellom jernbaneanlegget og den nye hovedgaten Dronning Eufemias gate ble vunnet av det nederlandske arkitektfirmaet MVRDV, som sammen med firmaet DARK tegnet en bygningsmasse kalt Barcode – «strekkode». Prosjektet var omdiskutert, og alternative planer ble lansert.[2] Etter mye diskusjon sto likevel PwC-bygget (PricewaterhouseCoopers) ferdig i 2007, som det første i Barcode-rekken. Oslo Atrium og Olav Thons hotell Opera vest for Barcode ble oppført allerede tidlig på 2000-tallet, og sør for Dronning Eufemias gate ble Operahuset i Oslo åpnet i 2008. I 2008 ble det også klart at Munchmuseet, Stenersenmuseet og Deichmanske bibliotek skulle flyttes til tomter tvers overfor operaen.

E-18 (her fra 2007) ble lagt i tunnel fra 2010.

E18 ble lagt i senketunnel i 2010. Den frigjorte plassen er brukt til oppføring av nye bygninger og anlegging av Dronning Eufemias gate, som er trasé for buss og trikk.

Oslo S er planlagt fullstendig ombygd. Alt bortsett fra spor- og perrongstrukturen skal rives, og et helt nytt kompleks bygges. Målet er å skape Europas mest moderne sentralstasjon.[3]

Fremtidens Bjørvika[rediger | rediger kilde]

Operaen og Barcode (flyfoto 2015)

Når Bjørvika er ferdig utbygget, vil det nye strøket ha ca. 5 000 boliger og ca. 20 000 arbeidsplasser. Man antar at rundt 30 000 mennesker vil ha en tilhørighet til Bjørvika enten som arbeidsplass eller bolig, samt at det pga dette vil bli 100 000 nye kollektivreisende daglig.[4]

Reguleringsplan og grunnforhold[rediger | rediger kilde]

Grunnet nærheten til Oslo S er Bjørvika, sammen med nabostrøket Vaterland, det eneste området i Oslo hvor det er lov å bygge høyhus som er over 42 meter[5]. Reguleringsplanen ble vedtatt mot Riksantikvarens innsigelse i 2003. Miljøverndepartementet ved miljøvernminister Børge Brende godkjente senere planen.

Utbyggingen i Bjørvika tok en ny vending i november 2009 da den nye riksantikvaren, Jørn Holme, påpekte at kommunens bygg var i strid med vedtatt reguleringsplan, som bare tillot et 6 etasjers bygg på stedet. Skulle bygget bli aktuelt måtte plassering og utforming justeres i forhold til byggets blokkerende virkning i Bjørvika. Holme krevde også en større åpning fra middelalderparken i det såkalte boligblokkområdet Kongsbakken til fjorden mot Akershus festning for å akseptere bygget. Saken utløste en stor debatt, og den endelige regulering er fremdeles ikke fastsatt.

Det har vært usikkerhet om grunnforholdene i Bjørvika tåler en så stor utbygging. Kombinasjonen av leirmasse, sjøbunn og utfylling gir stedvis svært ustabilt underlag for bygg og gatenett, og det er flere steder i bydelen påvist setningsskader. I 2013 viste en rapport fra Norges geologiske undersøkelse at Bjørvika synker med mellom fem og ti millimeter i året, på enkelte områder så mye som 13 millimeter. Selv om alle bygg og hovedgaten Dronning Eufemias gate er pælet i fast grunn, synker terrenget omkring, noe som på sikt kan føre til omfattende vedlikeholdsarbeid på gate- og rørnett.[6]

Omfang og avgrensning[rediger | rediger kilde]

Det nye strøket Bjørvika består av de gamle områdene Sørengautstikkeren, Sørenga og Grønlia samt vikene Bjørvika, Bispevika og Lohavn med sine respektive nærområder. Ingen av de nevnte navnene var del av noe strøk tidligere, siden de var uten boliger og/eller kontorbygg, og de havnet under en felles plan fra kommunens side (Reguleringsplanen for Bjørvika – Bispevika – Lohavn, vedtatt i bystyret 27.08.03) for en total forandring av området.

Den nå landfaste, tidligere holmen «Snelda» med den hvite bygningen «Sukkerbiten» ytterst på Bjørvikautstikkeren, fra sommeren 2010 brukt til kulturaktiviteter i regi av Øyafestivalen

Uavhengig av de gamle grensene før utfyllingene og industrialiseringen kan det nye strøket avgrenses slik:

  • Nord: Oslo S og dets sporområde. Adskillelsen er så sterk at Vaterland og Grønland på den andre siden ikke kan sees på som tilgrensende strøk. Disse blir likevel tilkoblet området med lange broer, hvorav to nye, og for Sentralstasjonens del en planlagt ny gjennomgående hall.
  • Vest: Langkaia gir et skille mot Kvadraturen
  • Øst: Kong Håkon 5.s gate danner grensa mellom Bjørvika og Gamlebyen, og er selv en del av Ring 1.
  • Sør: I all hovedsak Oslofjorden, men langs land i sørøst vil grensa ligge et sted sør for utløpet av Alnaelva.

For å binde sammen Bjørvika med nabostrøkene på en naturlig måte vil man anlegge syv byrom (allmenninger). Den største av dem blir Operaallmenningen, som blir et sammenhengende bredt byrom med åpen siktlinje mellom Jernbanetorget fra Karl Johans gates sluttpunkt til Operahuset. Slik skal hjertet av Bjørvika bli forbundet med det eksisterende Oslo sentrum.

Barcode sett fra Trelastgata og vest mai 2010, PWC-bygget nærmest

Bjørvikas gatenett[rediger | rediger kilde]

I 2007 ble navnene på de fremtidige gatene og plassene i Bjørvika fastsatt. Noen av gateløpene er videreføring av godt etablerte gateløp, andre nyanlegges i forbindelse med utvikling av Bjørvika.

Øst-vestgående gater[rediger | rediger kilde]

Dronning Eufemias gate, mai 2014, sett mot øst

Syd-nordgående gater[rediger | rediger kilde]

Plasser[rediger | rediger kilde]

Havnepromenaden[rediger | rediger kilde]

Bjørvika inngår i planene for Havnepromenaden, som ble vedtatt i 2008. Langkaia, som åpnet i 2013, var den første parsellen som ble bygget som del av den nye promenaden. Promenaden vil komme fra Vippetangen, gå på utsiden av Operaen, krysse over Paulsenkaia og følge strandlinjen i Bispevika til Sørenga og videre til Alnas utløp.[7]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Bjørvika sportsklubb ble stiftet i 2009 og har som mål å etablere en sportsklubb med tilhørighet i Bjørvika, og på sikt skal være en klubb som vil drive med flere idretter og tilby disse til Bjørvikas stadig voksende befolkning.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Bjørvika i 2007
Panoramabilde fra Bjørvika i august 2016. Barcode-rekka og kraner på Deichmanske-tomta til venstre for Operahuset, og ny bebyggelse på Sørengautstikkeren til høyre
  1. ^ Nordens Pompeii: En visjon for Oslo middelalderby Middelalder-Oslos hjemmeside (besøkt 14. august 2016)
  2. ^ Dagsavisen 29. jan. 2008: «Kampen om Bjørvika»
  3. ^ http://www.dn.no/eiendom/naering/article1406272.ece
  4. ^ Bjørvika Utvikling - Bjørvika - den nye byen i byen
  5. ^ «Kommuneplanen innfører ingen ny høyhuspolitikk for Oslo. Tvert imot videreføres bystyrets vedtak i forbindelse med utredningen Høyhus i Oslo, som Belsnes peker på som et forseggjort arbeid. Her defineres høyhus som bygg over 42 meter, samtidig som 42 meter også defineres som maksimal byggehøyde i Oslo, med unntak for Bjørvika, Oslo S og Vaterland». Ellen S. de Vibe, direktør, Plan- og bygningsetaten i Aftenposten 22. april 2014.
  6. ^ Bjørvika – en kjempe på leirføtter. Aftenposten, 15. juni 2014 (besøkt 25. august 2016)
  7. ^ Havnepromenaden i Oslo. Forslag til prinsipp- og strategiplan. Utarbeidet av Rodeo Arkitekter AS og White Arkitekter AB. Fjordbykontorets hjemmeside, 18. november 2013, pdf, side 133 (besøkt 12. desember 2013)
  8. ^ Bjørvika sportsklubb

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]