Eurovision Song Contest 1996

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1996
Dato: 18. mai 1996
Sted: Norge Oslo Spektrum i Oslo, Norge
Programledere: Ingvild Bryn og Morten Harket
Kringkaster: Norge NRK (Norsk rikskringkasting)
Deltakere: 23
Vinner: Irland Irland
«The Voice»
Eimear Quinn
Deltakelse
Tilbake: Sveits Sveits
Slovakia Slovakia
Finland Finland
Nederland Nederland
Estland Estland
Ikke med: Danmark Danmark
Israel Israel
Russland Russland
Tyskland Tyskland
Ungarn Ungarn
Eurovision Song Contest
◄1995    EuroNoruega.svg    1997►

Eurovision Song Contest 1996, også kalt Eurosong '96, var den 41. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert av NRK lørdag 18. mai 1996 i Oslo Spektrum, etter Secret Gardens seier med «Nocturne» året før. Dette var andre gang Eurovision Song Contest ble arrangert i Norge, og den første som ble holdt i Oslo. Programledere var Ingvild Bryn og Morten Harket. EBU holdt deltakerantallet på 23 og holdt for første gang en forhåndskvalifisering der 29 land skulle kuttes til 22. Norge var direktekvalifisert som vertsnasjon. Blant landene som ikke kvalifiserte seg, var Danmark, Russland og Israel – og ikke minst Tyskland som mistet sin første finale i konkurransens historie.

Irland tok sin sjuende seier med sitt bidrag «The Voice», framført av Eimear Quinn. Norge og Elisabeth Andreassen kom på andreplass med «I evighet». Sverige ble nummer tre, mens Portugal fikk sin beste plassering til da med en sjetteplass. Rekorden ble ikke slått før Salvador Sobral vant med «Amar pelos dois» 21 år senere. En av de store favorittene, Storbritannias Gina G og «Ooh Aah... Just a Little Bit», innfridde ikke og endte på åttendeplass.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Konkurransen ble arrangert i Oslo Spektrum.

For å redusere antall deltakerland innførte Den europeiske kringkastingsunion (EBU) dette året for første gang en forhåndskvalifisering. Et liknende konsept hadde blitt prøvd ut i 1993, men nå måtte samtlige 29 land gjennom kvalifiseringen. Bare vertslandet Norge var direktekvalifisert til finalen i Oslo 18. mai.

Selve kvalifiseringen ble gjennomført på en enkel måte, og den ble verken sendt på tv eller radio. Hvert land hadde en nasjonal jury som hørte gjennom de andre sangene på bånd og stemte i samme stil som i Eurovision Song Contest: 1–8, 10 og 12 poeng. De 22 beste landene kvalifiserte seg til finalen i Oslo 18. mai.[1] Blant landene som ikke kvalifiserte seg, var Danmark, Israel og Tyskland.

I ettertid kom det kritikk mot kvalifiseringsmetoden, ikke minst fra Tyskland, som er en av de største økonomiske bidragsyterne til konkurransen. Konkurransen i 1996 er fremdeles eneste gang at Tyskland ikke har deltatt i Eurovision Song Contest.[2] Kvalifiseringsordningen ble derfor endret året etter, da skulle landenes gjennomsnittspoengsum fra årene 1993–1996 avgjøre om landet kvalifiserte seg eller ikke.[1]

Arrangør var NRK, som også markedsførte arrangementet under navnet Eurosong '96. Navnet ble imidlertid droppet året etter, og siden har konkurransen gått under sitt fulle navn, Eurovision Song Contest.[1] Odd Arvid Strømstad var hovedprodusent, mens Pål Veiglum var regissør.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert i Oslo Spektrum lørdag 18. mai. Programleder Morten Harket åpnet sendingen med å synge sin nyeste låt, «Heaven's Not for Saints», før medprogramleder Ingvild Bryn dukket opp på scenen. Til sammen deltok 23 land, og de fleste sangene ble akkompagnert av Kringkastingsorkestret. Frode Thingnæs var hoveddirigent for orkestret.[3]

I finaleuka truet imidlertid dirigentene fra de ulike deltakerlandene med å gå til streik. Årsaken var at NRK ønsket å spare tid ved ikke å vise dirigentene før hver enkelt sang. Konflikten ble løst noen dager før finalen, og dirigentene dukket tradisjonen tro opp på tv-skjermen før hvert bidrag.[1]

Scenen var bygget i ulike metallkonstruksjoner og hadde et vannbasseng som skjørtekant. Scenen skulle illustrere en oljeplattform og var egentlig tre scener i ett. Det gjorde at hver sang ble framført på ulike deler av scenen, for å spare tid med å rigge til hvert enkelt nummer.

1996-konkurransen førte også med seg flere nye innslag. Blant annet ble hvert land presentert med et postkort med en lykkeønskning fra en politisk leder eller utsending fra det aktuelle landet. I Norges tilfelle var det statsminister Gro Harlem Brundtland som ønsket lykke til.

Den andre nyvinningen var at avstemningen ble gjennomført med bluescreen-teknologi. De eneste fysiske gjenstandene i «det blå rommet» var programleder Ingvild Bryn og scenegulvet hun sto på. På den blå skjermen la produsentene inn den elektroniske poengtavla og skjermer der poengoppleserne dukket opp.

Pausenummeret før avstemningen var et sang- og dansenummer kalt «Vardebrenning», laget av Petter Skavlan. Nummeret var todelt og startet med en film laget av Nils Gaup, der seerne fikk en musikalsk rundreise i Norge med stev, jazz og norsk folkemusikk. I filmen deltok musikere som Torbjørg Aamlid Paus, Bukkene Bruse, Bendik Hofseth, Håvard Gimse, Helge Kjekshus, The Brazz Brothers, Mari Boine og Terje Rypdal.

Nummeret ble avsluttet med et dansenummer i Oslo Spektrum, utført av dansere fra Oslo Danse Ensemble. Egil Monn-Iversen hadde komponert og arrangert musikken, mens Runar Borge sto for koreografien.[3]

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Elisabeth Andreassen representerte Norge for tredje gang etter å ha vunnet en suveren seier i den norske finalen i slutten av mai. Vinnerbidraget «I evighet» var skrevet av Torhild Nigar som også hadde sendt sangen inn i 1991, året da NRK avlyste den norske finalen.

Utdypende artikler: Melodi Grand Prix 1996 og I evighet

Morten Harket ledet sendingen sammen med Ingvild Bryn.

Foran den internasjonale finalen var låten regnet som en mulig vinner, og «I evighet» var det tolvte bidraget ut på scenen i Oslo Spektrum. I avstemningen fikk «I evighet» 114 poeng og endte på en andreplass. Dette er Norges fjerde beste plassering gjennom tidene, og fremdeles Norges eneste andreplass i konkurransen. Den er også den eneste sølvvinneren i konkurransen som ikke har fått 12 poeng, men sangen fikk 10 poeng fra Sverige, Nederland og Slovenia.[4][5]

Frode Thingnæs dirigerte det norske bidraget, mens Roar Engelberg spilte panfløyte og Rolf Graf keyboard. Jean-Paul Gaultier hadde designet Elisabeth Andreassens kjole.[6]

Jostein Pedersen kommenterte sendingen på NRK1, mens Stein Dag Jensen og Anita Skorgan kommenterte for NRK P1.[7] Ragnhild Sælthun Fjørtoft leste de norske stemmene, men ikke via satellitt. I stedet dukket hun overraskende opp på scenen i Oslo Spektrum og leste opp stemmene derfra.[3]

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en jury med 16 lekfolk mellom 16 og 60 år, som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. Unntaket var norske Ragnhild Sælthun Fjørtoft som leste de norske stemmene fra Oslo Spektrum. Overdommer for avstemningen var Christine Marchal-Ortiz fra EBU.

Dette var siste år at resultatet ene og alene ble avgjort av nasjonale juryer. Året etter innførte EBU en prøveordning der seerne i fem land (Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike) kunne stemte via telefon. I 1998 ble telefonavstemning obligatorisk for alle deltakerland med adekvat teknisk infrastruktur.

I begynnelsen av avstemningen var det ingen land som stakk seg ut, og flere land vekslet på å lede. Poengene fra de ulike nasjonale juryene fortsatte å sprike i alle retninger, men etter hvert stakk Irland fra og vant svært klart med 162 poeng – 48 poeng foran Norge på andreplass.

Norge lå lenge langt nede på resultatlista, men etter flere høye poengsummer midtveis i avstemningen, gikk Norge opp på en andreplass. Til slutt fikk Norge 114 poeng og kom på andreplass. Sverige ble nummer tre og Kroatia nummer fire. Portugal fikk sin beste plassering til da, en sjetteplass, med «O meu coração não tem cor» sunget av Lúcia Moniz. Hun skulle senere spille rollen som hushjelpen Aurélia i filmen Love Actually.

Finland kom på sisteplass med kun 9 poeng – 2 fra Norge og 7 fra Island.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Artist Sang Språk Plass Poeng
1 Tyrkia Tyrkia Şebnem Paker «Beşinci Mevsim» Tyrkisk 12 57
2 Storbritannia Storbritannia Gina G «Ooh Aah... Just a Little Bit» Engelsk 8 77
3 Spania Spania Antonio Carbonell «¡Ay, qué deseo!» Spansk 20 17
4 Portugal Portugal Lúcia Moniz «O meu coração não tem cor» Portugisisk 6 92
5 Republikken Kypros Kypros Konstantínos «Móno ja mas» (Μόνο για μας) Gresk 9 72
6 Malta Malta Miriam Christine «In a Woman's Heart» Engelsk 10 68
7 Kroatia Kroatia Maja Blagdan «Sveta ljubav» Kroatisk 4 98
8 Østerrike Østerrike George Nussbaumer «Weil's dr guat got» Vorarlbergisk 10 68
9 Sveits Sveits Kathy Leander «Mon cœur l'aime» Fransk 16 22
10 Hellas Hellas Mariánna Evstratíou «Emís foráme to khimóna anixiátika»
(Εμείς φοράμε το χειμώνα ανοιξιάτικα)
Gresk 14 36
11 Estland Estland Maarja-Liis Ilus og Ivo Linna «Kaelakee hääl» Estisk 5 94
12 Norge Norge Elisabeth Andreassen «I evighet» Norsk 2 114
13 Frankrike Frankrike Dan Ar Braz og L'Héritage des Celtes «Diwanit bugale» Bretonsk 19 18
14 Slovenia Slovenia Regina «Dan najlepših sanj» Slovensk 21 16
15 Nederland Nederland Maxine og Franklin Brown «De eerste keer» Nederlandsk 7 78
16 Belgia Belgia Lisa del Bo «Liefde is een kaartspel» Nederlandsk 16 22
17 Irland Irland Eimear Quinn «The Voice» Engelsk 1 162
18 Finland Finland Jasmine «Niin kaunis on taivas» Finsk 23 9
19 Island Island Anna Mjöll «Sjúbídú» Islandsk 13 51
20 Polen Polen Kasia Kowalska «Chcę znać swój grzech …» Polsk 15 31
21 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Amila Glamočak «Za našu ljubav» Bosnisk 22 13
22 Slovakia Slovakia Marcel Palonder «Kým nás máš» Slovakisk 18 19
23 Sverige Sverige One More Time «Den vilda» Svensk 3 100

Kvalifiseringsrunde[rediger | rediger kilde]

Landene under hadde sendt inn bidrag til kvalifiseringsrunden. 29 land skulle kuttes ned til 22, og hvert land hadde en jury som bedømte de andre landenes bidrag. Hver jury ga 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger. Låtene ble bedømt etter lydopptak, og kvalifiseringsrunden ble aldri kringkastet eller tatt opp. Selv om Makedonia deltok ikke kvalfiseringsrunden, ble denne sangen aldri klassifisert som et offisielt bidrag. Derfor debuterte Makedonia offisielt i 1998. Landene i rosa kvalifiserte seg til finalen i Oslo. Siden Norge var vertsnasjon, deltok ikke «I evighet» i kvalifiseringen.[8][9]

Nr. Land Språk Artist Sang Bokmålsoversettelse Plass[9] Poeng
1 Østerrike Østerrike Vorarlbergisk George Nussbaumer «Weil's dr guat got» Fordi det går bra med deg 6 80
2 Belgia Belgia Nederlandsk Lisa del Bo «Liefde is een kaartspel» Kjærligheten er et kortspill 12 45
3 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Bosnisk Amila Glamočak «Za našu ljubav» For vår kjærlighet 21 29
4 Kroatia Kroatia Kroatisk Maja Blagdan «Sveta ljubav» Guddommelig kjærlighet 19 30
5 Republikken Kypros Kypros Gresk Konstantínos «Móno ja mas» (Μόνο για μας) Bare for oss 15 42
6 Danmark Danmark Dansk Martin Loft og Dorte Andersen «Kun med dig» Bare med deg 25 22
7 Estland Estland Estisk Maarja-Liis Ilus og Ivo Linna «Kaelakee hääl» Lyden av halskjede 5 106
8 Finland Finland Finsk Jasmine «Niin kaunis on taivas» Så vakker er himmelen 22 26
9 Frankrike Frankrike Bretonsk Dan Ar Braz og L'héritage des Celtes «Diwanit Bugale» Måtte dere blomstre, barn 11 55
10 Republikken Makedonia Makedonia Makedonsk Kaliopi «Samo ti» (Само ти) Bare deg 26 14
11 Tyskland Tyskland Tysk Leon «Planet of Blue» Planeten av blått 24 24
12 Hellas Hellas Gresk Mariánna Evstratíou «Emís foráme to khimóna anixiátika»
(Εμείς φοράμε το χειμώνα ανοιξιάτικα)
Vi bruker vårklær om vinteren 12 45
13 Ungarn Ungarn Ungarsk Gjon Delhusa «Fortuna» Fortuna 23 26
14 Island Island Islandsk Anna Mjöll «Sjúbídú» Sjubidu 10 59
15 Irland Irland Engelsk Eimear Quinn «The Voice» Stemmen 2 198
16 Israel Israel Hebraisk Galit Bell «Shalom olam» (שלום עולם) Hei, verden 28 12
17 Malta Malta Engelsk Miriam Christine «In a Woman's Heart» I en kvinnes hjerte 4 138
18 Nederland Nederland Nederlandsk Maxine og Franklin Brown «De eerste keer» Den første gangen 9 63
19 Polen Polen Polsk Kasia Kowalska «Chcę znać swój grzech …» Jeg vil vite min synd … 15 42
20 Portugal Portugal Portugisisk Lúcia Moniz «O meu coração não tem cor» Mitt hjerte har ingen farge 18 32
21 Romania Romania Rumensk Monica Anghel og Sincron «Rugă pentru pacea lumii» Bønn om fred i verden 29 11
22 Russland Russland Russisk Andrej Kosinskij «Ja eto ja» (Я это я) Jeg er meg 26 14
23 Slovakia Slovakia Slovakisk Marcel Palonder «Kým nás máš» Så lenge du har oss 17 36
24 Slovenia Slovenia Slovensk Regina «Dan najlepših sanj» Dagen for de vakreste drømmer 19 30
25 Spania Spania Spansk Antonio Carbonell «¡Ay, qué deseo!» Åh, hvor jeg ønsker! 14 43
26 Sverige Sverige Svensk One More Time «Den vilda» Den ville 1 227
27 Sveits Sveits Fransk Kathy Leander «Mon cœur l'aime» Hjertet mitt elsker ham 8 67
28 Tyrkia Tyrkia Tyrkia Şebnem Paker «Beşinci Mevsim» Den femte årstid 7 69
29 Storbritannia Storbritannia Engelsk Gina G «Ooh Aah... Just a Little Bit» Oh-ah, bare bitte litt 3 153

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavla er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen. På direkten skjedde det en feil under Spanias stemmegivning, da den spanske oppleseren sa «Holland» i stedet for «Netherlands». Ingvild Bryn trodde oppleseren sa «Poland» (Polen), og Polen fikk derfor seks poeng som egentlig skulle gått til Nederland. Feilen ble rettet etter finalen og gjorde at Nederland og Storbritannia byttet plass.[10]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Tyrkia Storbritannia Spania Portugal Republikken Kypros Malta Kroatia Østerrike Sveits Hellas Estland Norge Frankrike Slovenia Nederland Belgia Irland Finland Island Polen Bosnia-Hercegovina Slovakia Sverige
Tyrkia Tyrkia 6 8 10 1 6 4 7 5 5 5 57 12
Storbritannia Storbritannia 3 12 1 6 7 3 4 2 8 12 3 4 6 6 77 8
Spania Spania 2 5 4 6 17 20
Portugal Portugal 5 2 12 10 1 10 5 12 5 6 6 3 10 1 4 92 6
Republikken Kypros Kypros 12 7 3 2 8 2 5 12 2 1 6 10 2 72 9
Malta Malta 10 10 12 8 1 4 6 12 5 68 10
Kroatia Kroatia 8 4 5 10 8 7 1 1 6 7 3 5 4 6 5 2 10 5 1 98 4
Østerrike Østerrike 4 5 12 2 7 12 1 8 8 6 3 68 10
Sveits Sveits 3 2 4 2 4 4 3 22 16
Hellas Hellas 7 10 1 2 3 1 1 8 3 36 14
Estland Estland 10 4 7 5 8 1 8 3 2 12 12 10 12 94 5
Norge Norge 2 8 2 3 5 8 7 5 7 10 10 8 7 7 8 4 3 10 114 2
Frankrike Frankrike 1 1 3 4 7 2 18 19
Slovenia Slovenia 1 6 1 8 16 21
Nederland Nederland 1 6 7 5 12 3 4 10 5 1 5 2 7 2 8 78 7
Belgia Belgia 5 12 2 1 2 22 16
Irland Irland 12 8 6 4 7 12 10 12 10 6 12 12 3 10 12 12 7 7 162 1
Finland Finland 2 7 9 23
Island Island 3 6 6 3 8 5 6 10 3 1 51 13
Polen Polen 7 4 4 7 7 2 31 15
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 6 3 3 1 13 22
Slovakia Slovakia 2 8 4 5 19 18
Sverige Sverige 4 10 8 10 6 3 7 8 10 12 8 6 4 4 100 3

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
7 Irland Irland Bosnia-Hercegovina, Estland, Nederland, Polen, Slovenia, Sveits, Tyrkia
3 Estland Estland Finland, Island, Sverige
2 Republikken Kypros Kypros Hellas, Storbritannia
Malta Malta Kroatia, Slovakia
Portugal Portugal Kypros, Norge
Storbritannia Storbritannia Belgia, Portugal
Østerrike Østerrike France, Malta
1 Belgia Belgia Spania
Nederland Nederland Østerrike
Sverige Sverige Irland

Kommentatorer, dirigenter og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Hvert deltakerland hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Jostein Pedersen var norsk kommentator for NRK1, mens Stein Dag Jensen og Anita Skorgan kommenterte for NRK P1. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1996:[11]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser Dirigent[12]
Tyrkia Tyrkia TRT Bülend Özveren (TRT 1) Ömer Önder Levent Çoker
Storbritannia Storbritannia BBC Terry Wogan (BBC 1), Ken Bruce (BBC Radio 2) Colin Berry Ernie Dunstall
Spania Spania TVE José Luis Uribarri (TVE1)[13] Belén Fernández de Henestrosa Eduardo Leyva
Portugal Portugal RTP Maria Margarida Gaspar (RTP1)[14] Cristina Rocha Pedro Osório
Republikken Kypros Kypros CyBC Evi Papamikhail (RIK 1)[15] Marios Skordis[16] Stavros Lantsias
Malta Malta PBS Charles Saliba (TVM) Ruth Amaira Paul Abela
Kroatia Kroatia HRT Aleksandar «Aco» Kostadinov (HRT 1)[17] Danijela Trbović[17] Alan Bjelinski
Østerrike Østerrike ORF Ernst Grissemann (ORF1)[18] Martina Rupp Mischa W. Krausz
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Sandra Studer (SF DRS), Pierre Grandjean (TSR),[19]
Joanne Holder (TSI)
Yves Ménestrier[19] Rui dos Reis
Hellas Hellas ERT Dafni Bokota (ET1)[20] Niki Venega[21] Mikhalis Rozakis
Estland Estland Eesti Televisioon Jüri Pihel (ETV) Annika Talvik Tarmo Leinatamm
Norge Norge NRK Jostein Pedersen (NRK1)[3],
Stein Dag Jensen og Anita Skorgan (NRK P1)[7]
Ragnhild Sælthun Fjørtoft Frode Thingnæs
Frankrike Frankrike France Télévision Olivier Minne (France 2)[19] Laurent Broomhead[19] Fiachra Trench
Slovenia Slovenia RTVSLO Miša Molk (SLO1) Mario Galunič Jože Privšek
Nederland Nederland Nederland 1 Willem van Beusekom (Nederland 1)[22] Marcha Bult Dick Bakker
Belgia Belgia BRTN og RTBF Michel Follet og Johan Verstreken (BRTN TV1),[23]
Jean-Pierre Hautier og Sandra Kim (RTBF La Une)[19]
Anne Ploegaerts[19][24] Bob Porter
Irland Irland RTÉ Pat Kenny (RTÉ One), Larry Gogan (RTÉ Radio 1) Eileen Dunne Noel Kelehan
Finland Finland YLE Erkki Pohjanheimo og Sanna Kojo (YLE TV1)[25] Solveig Herlin Olli Ahvenlahti
Island Island RÚV Jakob Frímann Magnússon (Sjónvarpið)[26] Svanhildur Konráðsdóttir Ólafur Gaukur
Polen Polen TVP Dorota Osman (TVP1)[27] Jan Chojnacki Wiesław Pieregorólka
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina BHRT Suad Bejtović (BHT) Segmedina Srna Sinan Alimanović
Slovakia Slovakia STV Stanislav Ščepán (STV1) Alena Heribanová Juraj Burian
Sverige Sverige Sveriges Television Björn Kjellman (SVT1) Ulla Rundquist Anders Berglund
Danmark Danmark Danmarks Radio Jørgen de Mylius (DR TV)[28] Deltok ikke
Israel Israel IBA Ingen kommentator
Jugoslavia Jugoslavia RTS Mladen Popović (RTS2, opptak dagen etter)[29]
Republikken Makedonia Makedonia MTV Vlado Janevski (MTV 1)
Russland Russland RTR Vadim Dolgatsjev (RTR)
Tyskland Tyskland ARD Ulf Ansorge (Das Erste (opptak), WDR og N3 (direkte))[30]
Ungarn Ungarn MTV István Vágó (MTV2)

Lykkeønskninger[rediger | rediger kilde]

For første og eneste gang ble hvert lands deltaker ønsket lykke til av en politiker fra sitt hjemland, og på sitt eget språk. Lykkeønskningene ble vist på tampen av hver postkort-film mellom sangene. Disse ønsket sitt lands deltaker lykke til:[6]

Land Person Stilling Språk
Tyrkia Süleyman Demirel Tyrkias president Tyrkisk
Storbritannia Virginia Bottomley Statsråd i departementet for nasjonalarv Engelsk
Spania Don Alberto Escudero Claramunt Spanias ambassadør til Norge Spansk
Portugal António Guterres Portugals statsminister Portugisisk
Kypros Glafkos Klerides Kypros' president Gresk
Malta Edward Fenech Adami Maltas statsminister Maltesisk
Kroatia Zlatko Mateša Kroatias statsminister Kroatisk
Østerrike Elisabeth Gehrer Minister i departementet for utdanning og kulturelle saker Tysk
Sveits Michel Coquoz Sveitsisk chargé d'affaires Fransk
Hellas Katerína Dimaki Gresk chargé d'affaires Gresk
Estland Tiit Vähi Estlands statsminister Estisk
Norge Gro Harlem Brundtland Norges statsminister Norsk
Frankrike Philippe Douste-Blazy Frankrikes kulturminister Fransk
Slovenia Milan Kučan Slovenias president Slovensk
Nederland Aad Nuis Statssekretær i Departementet for utdanning og kultur Nederlandsk
Belgia Luc Van den Brande Ministerpresident i Flandern Nederlandsk
Irland John Bruton Taoiseach – Irlands statsminister Engelsk
Finland Riitta Uosukainen Riksdagens talman Finsk
Island Davíð Oddsson Islands statsminister Islandsk
Polen Aleksander Kwaśniewski Polens president Polsk
Bosnia-Hercegovina Alija Izetbegović Leder av Bosnia-Hercegovinas presidentskap Bosnisk
Slovakia Vladimír Mečiar Slovakias statsminister Slovakisk
Sverige Göran Persson Sveriges statsminister Svensk

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Eurovision Song Contest Oslo 1996». Besøkt 14. juni 2017. 
  2. ^ «Grand Final: 1996, 1996, Eurovision Song Contest». BBC. Besøkt 14. juni 2017. 
  3. ^ a b c d «NRK TV – EuroSong 96 – Melodi Grand Prix 1996». NRK (norsk). 18. mai 1996. Besøkt 14. juni 2017. 
  4. ^ European Broadcasting Union. «Norway – Eurovision Song Contest». European Broadcasting Union. Besøkt 29. august 2016. 
  5. ^ «Eurovision Song Contest 1996». eurovision.tv. Besøkt 3. januar 2017. 
  6. ^ a b Jostein Pedersen (18. mai 1996). «EuroSong 96 – Melodi Grand Prix 1996». NRK nett-tv (norsk). Besøkt 19. august 2017. 
  7. ^ a b «NRK P1 1996.05.18 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket/ NRK Radio. s. 14. Besøkt 18. august 2017. 
  8. ^ O'Connor, John Kennedy (2010). The Eurovision Song Contest - The Official History. United Kingdom: Carlton Books. ISBN 978-1-84732-521-1. 
  9. ^ a b «Eurovision 1996 pre-qualification results». ESC History. Besøkt 21. oktober 2014. 
  10. ^ «Eurovision Song Contest 1996 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 19. august 2017. 
  11. ^ «Eurovision Song Contest 1996 – full cast». imdb.com. Besøkt 19. august 2017. 
  12. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  13. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 2012-03-17. Besøkt 24. juli 2012. 
  14. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  15. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  16. ^ Savvidis, Khristos. «OGAE Cyprus». OGAE Cyprus. 
  17. ^ a b «POVIJEST EUROSONGA: 1956–1999 (samo tekstovi)» (kroatisk). HRT. Arkivert fra originalen 2014-01-07. Besøkt 24. juli 2012. 
  18. ^ «Song Contest mit Stermann & Grissemann». wien ORF.at. 1. mai 2012. Besøkt 29. september 2012. 
  19. ^ a b c d e f «Concours Eurovision de la Chanson 1996» (fransk). songcontest.free.fr. Besøkt 24. juli 2012. 
  20. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  21. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987-2004)» (gresk). retromaniax. Besøkt 24. juli 2012. 
  22. ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival» (nederlandsk). eurovisionartists.nl. Besøkt 24. juli 2012. 
  23. ^ «Eurosong» (nederlandsk). mediawatchers.be. Besøkt 24. juli 2012. 
  24. ^ «ESC 1996 belgiske stemmer». mathiasehv. YouTube. Besøkt 24. juli 2012. 
  25. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  26. ^ «tv-guide». Dagskrá (islandsk). 16. mai 1996. Besøkt 24. juli 2012. 
  27. ^ «Konkurs Piosenki Eurowizji» (polsk). Eurowizja.com.pl. Arkivert fra originalen 2012-03-23. Besøkt 24. juli 2012. 
  28. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 2012-03-24. Besøkt 21. april 2012. 
  29. ^ «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Arkivert fra originalen 2015-09-29. Besøkt 2. september 2015. 
  30. ^ «41. Eurovision song contest 1996» (tysk). ECGermany OGAE club. Besøkt 24. juli 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]