Eurovision Song Contest 1996

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1996
Dato: 18. mai 1996
Sted: Norge Oslo Spektrum i Oslo, Norge
Programledere: Ingvild Bryn og Morten Harket
Kringkaster: Norge NRK (Norsk rikskringkasting)
Deltakere: 23
Vinner: Irland Eimear Quinn
«The Voice» (Irland)
Deltakelse
Tilbake: Sveits Sveits
Slovakia Slovakia
Finland Finland
Nederland Nederland
Estland Estland
Ikke med: Danmark Danmark
Israel Israel
Russland Russland
Tyskland Tyskland
Ungarn Ungarn
Eurovision Song Contest
◄1995    EuroNoruega.svg    1997►

Eurovision Song Contest 1996, også kalt Eurosong '96, var den 41. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert lørdag 18. mai 1996 i Oslo Spektrum, etter Secret Gardens seier med «Nocturne» året før. Dette var andre gang Eurovision Song Contest ble arrangert i Norge, og den første som ble holdt i Oslo. Programledere var Ingvild Bryn og Morten Harket.

Irland tok sin sjuende seier med sitt bidrag «The Voice» fremført av Eimear Quinn. Norge og Elisabeth Andreassen kom på andreplass med «I evighet». Sverige ble nummer tre, mens Portugal fikk sin beste plassering til da med en sjetteplass. Rekorden ble ikke slått før Salvador Sobral vant med «Amar pelos dois» 21 år senere. En av de store favorittene, Storbritannias Gina G og «Ooh Aah... Just a Little Bit», innfridde ikke og endte på åttendeplass.

Kvalifisering og utvelgelse[rediger | rediger kilde]

For å redusere antall deltakerland innførte Den europeiske kringkastingsunion (EBU) dette året en forhåndskvalifisering. 29 land måtte gjennom kvalifiseringen, og bare vertslandet Norge slapp unna. Selve kvalifiseringen ble gjennomført på en enkel måte, og den ble verken sendt på tv eller radio. Hvert land hadde en nasjonal jury som hørte gjennom de andre sangene på bånd og stemte i samme stil som i Eurovision Song Contest: 1–8, 10 og 12 poeng. De 22 beste landene kvalifiserte seg til finalen i Oslo 18. mai.[1]

Det kom ganske snart frem at dette systemet ikke var noe bedre enn det EBU hadde prøvd ut før, og førte blant annet til at en av de største økonomiske bidragsyterne til konkurransen, Tyskland, ikke ble kvalifisert. Dette er første og eneste gang at Tyskland ikke har deltatt i Eurovision Song Contest.[2]

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert i Oslo Spektrum lørdag 18. mai. Programleder Morten Harket åpnet sendingen med å synge sin nyeste låt, «Heaven's Not for Saints», før medprogramleder Ingvild Bryn dukket opp på scenen. Til sammen deltok 23 land, og de fleste sangene ble akkompagnert av Kringkastingsorkestret. Frode Thingnæs var hoveddirigent for orkestret.[3]

Scenen var bygget i ulike metallkonstruksjoner og hadde et vannbasseng som skjørtekant. Scenen skulle illustrere en oljeplattform og var egentlig tre scener i ett. Det gjorde at hver sang ble framført på ulike deler av scenen, for å spare tid med å rigge til hvert enkelt nummer.

1996-konkurransen førte også med seg nye innslag. Blant annet ble hvert land presentert med et postkort med en lykkeønskning fra en politisk leder eller utsending fra det aktuelle landet. I Norges tilfelle var det statsminister Gro Harlem Brundtland som ønsket lykke til.

Den andre nyvinningen var at avstemningen ble gjennomført med bluescreen-teknologi. De eneste fysiske gjenstandene i «det blå rommet» var programleder Ingvild Bryn og scenegulvet hun sto på. På den blå skjermen la produsentene inn den elektroniske poengtavla og skjermer der poengoppleserne dukket opp.

Pausenummeret før avstemningen var et dansenummer kalt «Vardebrenning». Det var laget av Nils Gaup og Runar Borge, og ble utført av dansere fra Oslo Danse Ensemble.[3]

Arrangør var NRK, som også markedsførte arrangementet under navnet Eurosong '96. Navnet ble imidlertid droppet året etter, og siden har konkurransen gått under sitt fulle navn, Eurovision Song Contest.[1] Odd Arvid Strømstad var hovedprodusent, mens Pål Veiglum var regissør.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

I finaleuka truet dirigentene fra de ulike deltakerlandene med å gå til streik. Årsaken var at NRK ønsket å spare tid ved ikke å vise dirigentene før hver enkelt sang. Konflikten ble imidlertid løst noen dager før finalen, og dirigentene dukket opp på tv-skjermen før hvert bidrag.[1]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Deltakerland Språk Artist Tittel Bokmålsoversettelse Plass Poeng
1 Tyrkia Tyrkia tyrkisk Şebnem Paker «Beşinci mevsim» Den femte årstid 12 57
2 Storbritannia Storbritannia engelsk Gina G «Ooh Aah... Just a Little Bit» Oh-ah, bare bitte litt 8 77
3 Spania Spania spansk Antonio Carbonell «¡Ay, qué deseo!» Å, hvilket begjær! 20 17
4 Portugal Portugal portugisisk Lúcia Moniz «O meu coração não tem cor» Mitt hjerte har ingen farge 6 92
5 Republikken Kypros Kypros gresk Konstantínos «Móno ja mas» (Μόνο για μας) Bare for oss 9 72
6 Malta Malta engelsk Miriam Christine «In a Woman's Heart» I en kvinnes hjerte 10 68
7 Kroatia Kroatia kroatisk Maja Blagdan «Sveta ljubav» Hellig kjærlighet 4 98
8 Østerrike Østerrike vorarlbergisk George Nussbaumer «Weil's dr guat got» Fordi du føler deg bra 10 68
9 Sveits Sveits fransk Kathy Leander «Mon cœur l'aime» Mitt hjerte elsker ham 16 22
10 Hellas Hellas gresk Mariánna Evstratíou «Emís foráme to khimóna anixiátika» (Εμείς φοράμε το χειμώνα ανοιξιάτικα) Vi bruker vårklær om vinteren 14 36
11 Estland Estland estisk Maarja-Liis Ilus og Ivo Linna «Kaelakee hääl» Lyden av et halskjede 5 94
12 Norge Norge norsk Elisabeth Andreassen «I evighet» 2 114
13 Frankrike Frankrike bretonsk Dan Ar Braz og L'Héritage des Celtes «Diwanit bugale» Måtte dere blomstre, barn 19 18
14 Slovenia Slovenia slovensk Regina «Dan najlepših sanj» Dagen for den vakreste drømmen 21 16
15 Nederland Nederland nederlandsk Maxine og Franklin Brown «De eerste keer» Den første gangen 7 78
16 Belgia Belgia nederlandsk Lisa del Bo «Liefde is een kaartspel» Kjærligheten er et kortspill 16 22
17 Irland Irland engelsk Eimear Quinn «The Voice» Stemmen 1 162
18 Finland Finland finsk Jasmine «Niin kaunis on taivas» Så vakker er himmelen 23 9
19 Island Island islandsk Anna Mjöll «Sjúbídú» 13 51
20 Polen Polen polsk Kasia Kowalska «Chcę znać swój grzech» Jeg vil vite min synd 15 31
21 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina bosnisk Amila Glamočak «Za našu ljubav» For vår kjærlighet 22 13
22 Slovakia Slovakia slovakisk Marcel Palonder «Kým nás máš» Mens du har oss 18 19
23 Sverige Sverige svensk One More Time «Den vilda» Den ville 3 100

Kvalifiseringsrunde[rediger | rediger kilde]

Plass Land Artist Sang Poeng
1 Sverige Sverige One More Time «Den vilda» 227
2 Irland Irland Eimear Quinn «The Voice» 198
3 Storbritannia Storbritannia Gina G «Ooh Aah... Just a Little Bit» 153
4 Malta Malta Miriam Christine «In a Woman's Heart» 138
5 Estland Estland Maarja-Liis Ilus og Ivo Linna «Kaelakee hääl» 106
6 Østerrike Østerrike George Nussbaumer «Weil's dr guat got» 80
7 Tyrkia Tyrkia Şebnem Paker «Beşinci mevsim» 69
8 Sveits Sveits Kathy Leander «Mon cœur l'aime» 67
9 Nederland Nederland Maxine og Franklin Brown «De eerste keer» 63
10 Island Island Anna Mjöll «Sjúbídú» 59
11 Frankrike Frankrike Dan Ar Braz og l'Héritage des Celtes «Diwanit bugale» 55
12 Belgia Belgia Lisa Del Bo «Liefde is een kaartspel» 45
12 Hellas Hellas Mariánna Evstratíou «Emís foráme to khimóna anixiátika» 45
14 Spania Spania Antonio Carbonell «¡Ay, qué deseo!» 43
15 Polen Polen Kasia Kowalska «Chcę znać swój grzech» 42
15 Republikken Kypros Kypros Konstantínos «Móno ja mas»  42
17 Slovakia Slovakia Marcel Palonder «Kým nás máš» 36
18 Portugal Portugal Lúcia Moniz «O meu coração não tem cor» 32
19 Kroatia Kroatia Maja Blagdan «Sveta ljubav» 30
19 Slovenia Slovenia Regina «Dan najlepših sanj» 30
21 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Amila Glamočak «Za našu ljubav» 29
22 Finland Finland Jasmine «Niin kaunis on taivas» 28
23 Ungarn Ungarn Gjon Delhusa «Fortuna» 26
24 Tyskland Tyskland Leon «Blauer Planet» (Blå planet) 24
25 Danmark Danmark Dorthe Andersen og Martin Loft «Kun med dig» (Bare med deg) 22
26 Russland Russland Andrej Kosinskij «Ja eto ja» (Jag er meg) 14
Republikken Makedonia Makedonia Kaliopi «Samo ti» (Bare du) 14
28 Israel Israel Galit Bell «Shalom olam» (Hallo verden) 12
29 Romania Romania Monica Anghel og Sincron «Ruga pentru pacea lumii» (Bønn for fred i verden) 11

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

  P O E N G G I V E R E
Tyrkia Storbritannia Spania Portugal Republikken Kypros Malta Kroatia Østerrike Sveits Hellas Estland Norge Frankrike Slovenia Nederland Belgia Irland Finland Island Polen Bosnia-Hercegovina Slovakia Sverige
D
E
L
T
A
K
E
R
E
Tyrkia Tyrkia   6 8 0 0 10 1 0 6 0 0 0 4 0 7 5 0 5 0 0 5 0 0
Storbritannia Storbritannia 3   0 12 1 6 7 3 4 0 2 0 8 0 0 12 3 0 4 0 0 6 6
Spania Spania 0 0   0 2 5 4 0 0 6 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Portugal Portugal 5 2 0   12 0 10 1 10 5 0 12 5 0 6 6 0 3 10 0 1 0 4
Republikken Kypros Kypros 0 12 7 3   2 8 2 5 12 0 0 2 0 0 0 1 6 0 0 0 10 2
Malta Malta 10 0 10 0 0   12 0 0 8 0 1 0 4 0 0 0 0 0 6 0 12 5
Kroatia Kroatia 8 4 5 10 8 7   0 1 1 6 7 0 3 5 4 6 0 5 2 10 5 1
Østerrike Østerrike 4 0 0 5 0 12 0   0 2 7 0 12 1 0 0 8 0 0 8 6 3 0
Sveits Sveits 0 3 0 0 0 0 0 0   0 0 0 0 2 4 2 4 4 3 0 0 0 0
Hellas Hellas 0 7 0 0 10 1 0 0 2   0 3 0 0 1 0 0 0 0 1 0 8 3
Estland Estland 0 10 4 0 7 0 0 5 0 0   8 1 8 3 0 2 12 12 10 0 0 12
Norge Norge 2 8 0 2 3 0 5 8 7 0 5   7 10 10 8 7 7 8 4 3 0 10
Frankrike Frankrike 0 1 0 1 0 0 0 0 0 0 3 4   0 0 7 0 2 0 0 0 0 0
Slovenia Slovenia 0 0 1 0 0 0 6 0 0 0 0 0 0   0 0 0 0 1 0 8 0 0
Nederland Nederland 1 0 0 7 5 0 0 12 3 0 4 0 10 5   1 5 0 2 7 2 0 8
Belgia Belgia 0 5 12 0 0 0 2 0 0 0 1 0 0 0 2   0 0 0 0 0 0 0
Irland Irland 12 0 0 8 6 4 0 7 12 10 12 10 6 12 12 3   10 0 12 12 7 7
Finland Finland 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0   7 0 0 0 0
Island Island 0 0 3 6 0 0 0 6 0 3 8 5 0 6 0 0 10 0   3 0 1 0
Polen Polen 7 0 6 0 4 0 0 4 0 7 0 0 0 0 0 0 0 0 0   7 2 0
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 0 3 0 0 0 0 2 0 0 0 1 1 0 4 0 5 0 6 0 1   0 0
Slovakia Slovakia 0 0 2 0 0 8 0 0 0 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 5 0   0
Sverige Sverige 0 0 0 4 0 0 0 10 8 0 10 6 3 7 8 10 12 8 6 0 4 4  
Tabellen er sortert etter startrekkefølge

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Eurovision Song Contest Oslo 1996». Besøkt 14. juni 2017. 
  2. ^ «Grand Final: 1996, 1996, Eurovision Song Contest». BBC. Besøkt 14. juni 2017. 
  3. ^ a b «NRK TV – EuroSong 96 – Melodi Grand Prix 1996». NRK (norsk). 18. mai 1996. Besøkt 14. juni 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]