Israels offentlige kringkastingsselskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan)
Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan)
TypeStatseid allmennkringkaster
Grunnlagt15. mai 2017; 6 måneder siden (2017-05-15) (sendestart)
LandIsrael Israel
HovedkvarterJerusalem
MedierRadio, fjernsyn, nye medier
DirektørEldad Koblenz
MedlemskapEBU (under vurdering)
Nettstedhttp://www.kan.org.il

Israels offentlige kringkastingsselskap (hebraisk: תאגיד השידור הישראלי‎, engelsk: Israeli Public Broadcasting Corporation, IPBC), er Israels statlige kringkastingsselskap og driver åtte nasjonale radiokanaler og to tv-kanaler, blant annet hovedkanalen Kan 11. Selskapet ble etablert i 2014 og markedsføres under navnet Kan (hebraisk: כאן‎, norsk: her). Selskapet erstattet den forrige statskringkasteren Israel Broadcasting Authority (IBA) som følge en lovendring. Kan begynte å kringkaste 15. mai 2017 og er per november 2017 kandidat til å bli medlem av Den europeiske kringkastingsunion (EBU).[1][2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Selskapets hovedkvarter i Jerusalem.

I 1948 opprettet Israel en statlig radiokanal, og i 1968 en statlig tv-kanal gjennom statseide Israel Broadcasting Authority (IBA). I 2014 vedtok Knesset å legge ned IBA og erstatte den med et nytt kringkastingsselskap: Kan. Bakgrunnen var Knesset mente IBA var for byråkratisk, kostbar og hadde for mange ansatte.[3]

Det nye selskapet ble etablert i 2014, men overgangen mellom de to selskapene ble utsatt flere ganger. I juli 2016 kunngjorde statsminister Benjamin Netanyahu at Kan ikke ville begynne å kringkaste før i 2018, noe som møtte sterk kritikk blant journalister og politikere i landet.[4][5] Til slutt ble det vedtatt at Kan skulle starte sine 15. mai 2017. Noen dager i forveien sluttet IBA med ordinære sendinger på sine åtte radiokanaler og to tv-kanaler. Radiokanalene spilte musikk kontinuerlig, mens tv-kanalene viste en plakat som varslet om stengingen av IBA. Rundt 20 ansatte ble imidlertid værende for å sikre en sømløs overføring av Eurovision Song Contest fra Kiev.[3][6] Sangkonkurransen lørdag 13. mai 2017 ble IBAs siste sending, og to dager etter startet Kan opp sine sendinger. Administrerende direktør for selskapet er Eldad Koblenz, mens Gil Omer er styreleder.[7]

Opprettelsen av Kan har vært omstridt i Israel, ikke minst siden Knesset ønsket å opprette et separat nyhetsselskap, uavhengig av Kan. Journalister og nyhetsansatte protesterte kraftig mot avgjørelsen og fryktet for journalistikkens uavhengighet og ytringsfriheten i landet.[8] EBU ytret også bekymring over planene, og fremdeles er Kans medlemskap i unionen til vurdering i EBU. Selskapet har imidlertid fått innvilget et midlertidig medlemskap og får blant annet mulighet til å delta i Eurovision Song Contest 2018.

Kanaler[rediger | rediger kilde]

Kan drifter åtte nasjonale radiokanaler og to nasjonale tv-kanaler. Disse er i praksis en videreføring av IBAs kanaler.

Tv-kanaler[rediger | rediger kilde]

  • Kan 11: Hovedkanalen til selskapet. Sender hovedsakelig nyheter, aktualitetsprogrammer og kulturprogrammer.
  • Makan 33 : Arabisk-språklig kanal som sender nyhets- og kulturprogrammer.
  • Kanal 23: Israels tv-kanal for utdanning, driftet siden 1966, skal inkorporeres i Kan i august 2018. Kanalen skal bli en barne- og ungdomskanal.

Radiokanaler[rediger | rediger kilde]

  • Kan Tarbut (Her er kulturen) – allmennkanal med diskusjons- og kulturprogrammer.
  • Kan Bet (Kan B) – kanal med nyheter og aktualitetsprogrammer samt sport.
  • Kan Gimel (Kan C) – kanal med hovedsakelig israelsk musikk.
  • MaKan – arabisk-språklig radiostasjon.
  • Kan Farsi – persisk-språklig radiostasjon.
  • Kan REKA – radio for olim (innflyttere) til Israel.
  • Kan 88 – kanal som spiller jazz, blues, elektronisk musikk
  • Kan Kol Ha Musica (Her er musikkens stemme) – klassisk musikk og drama.
  • Kan Moreshet (Her er kulturarven) – religiøse programmer.

Kan drifter også syv nettradiokanaler innen ulike musikksjangre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cashman, Greer Fay (3. august 2016). «Rivlin: Public broadcasting doesn’t need commissar». The Jerusalem Post. 
  2. ^ (EBU), European Broadcasting Union. «Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 26. november 2017. 
  3. ^ a b «Israel shuts down public broadcaster IBA». Broadband TV News (engelsk). 11. mai 2017. Besøkt 26. november 2017. 
  4. ^ Cashman, Greer Fay (19. juli 2016). «Grapevine: IBA closure postponed yet again». Besøkt 19. juli 2016 – via The Jerusalem Post. 
  5. ^ «Naftali Bennett expresses concerns on limiting Israeli broadcasting». Ynetnews. 20. juli 2016. Besøkt 26. november 2017. 
  6. ^ «IPBC Blog - May 14th-15th». 
  7. ^ «KAN - Israeli Public Broadcasting Corporation». 
  8. ^ «IPBC employees protest and block Tel Aviv intersection». Ynetnews. 1. april 2017. Besøkt 26. november 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]