Hopp til innhold

Eurovision Song Contest 2006

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eurovision Song Contest 2006
Datoer
Semifinale: 18. mai 2006
Finale: 20. mai 2006
Vertskap
Sted: Hellas’ flagg Nikos Galis olympiske innendørshall, Athen, Hellas
Programledere: Maria Menounos og Sakis Rouvas
Regi: Volker Weicker
Produsent: Fotini Jannoulatou
Konkurransesjef: Svante Stockselius
Slagord: Feel the Rhythm («Kjenn rytmen»)
Kringkaster: Elliniki Radiofonia Tileorasi (ERT)
Deltakelse
Deltakere: 37 (24 i finalen)
Vinner: Finlands flagg Finland
«Hard Rock Hallelujah»
Lordi
Debuterte: Armenias flagg Armenia
Trakk seg: Serbia og Montenegros flagg Serbia og Montenegro
Ungarns flagg Ungarn
Østerrikes flagg Østerrike
Eurovision Song Contest
◄ 2005        2007 ►

Eurovision Song Contest 2006 var den 51. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i Nikos Galis olympiske innendørshall i Athen, hovedstaden i Hellas. Den greske allmennkringkasteren ERT var vertskringkaster, og programledere var Maria Menounos og Sakis Rouvas, som selv hadde deltatt i konkurransen to år tidligere. Hellas debuterte i konkurransen i 1974, og dette var første gang landet arrangerte konkurransen etter at Elena Paparizou vant året før med sangen «My Number One». Slagordet for konkurransen var «Feel the Rhythm» (kjenn rytmen), og gjennom de såkalte postkortene før hvert bidrag ble både historiske og moderne sider av Hellas presentert.

Som de to årene i forveien, besto konkurransen av en semifinale og en finale. Til sammen deltok 37 land, der 23 av dem kjempet om ti finaleplasser i semifinalen torsdag 18. mai. I finalen lørdag 20. mai deltok 24 land. Vinneren ble for første gang Finland, som var representert av hardrockbandet Lordi og sangen «Hard Rock Hallelujah». Lordi fikk mye oppmerksomhet i forkant av konkurransen, siden alle i bandet var utkledd som monstre. Dette var første og hittil eneste gang en hardrocksang har vunnet Eurovision Song Contest. Finland fikk totalt 292 poeng, noe som var ny poengrekord til da.[1] Seieren brøt Finlands lite ettertraktede rekord som det landet med flest deltakelser uten en seier. Finland debuterte i 1961, og seieren kom på finnenes 40. forsøk. Portugal overtok med dette den tvilsomme rekorden og beholdt den til de vant i 2017. I dag er det Kypros som har deltatt flest ganger uten en seier.

Norge var direktekvalifisert til finalen etter at Wig Wam kom på niendeplass året før. Norge var representert av Christine Guldbrandsen som fremførte «Alvedansen», skrevet av Guldbrandsen selv og Kjetil Fluge og Atle Halstensen. Dette var første gang på åtte år – og hittil siste gang – at Norge har deltatt med en norskspråklig sang. «Alvedansen» fikk til sammen 36 poeng og ble nummer 14 av 24. Dermed var ikke Norge direktekvalifisert for finalen i 2007.

Blant de største overraskelsene dette året var Litauens bidrag «We Are the Winners», som uventet tok seg til finalen og til slutt endte på sjetteplass. På den andre siden klarte ikke en av storfavorittene, Belgia og Kate Ryans «Je t'adore», å komme seg videre til finalen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vunnet Eurovision Song Contest 2005 med Elena Paparizou og «My Number One», fikk Hellas oppdraget med å arrangere 2006-konkurransen.[2] Dette var første og hittil eneste gang Hellas arrangerte Eurovision Song Contest.

Den greske allmennkringkasteren ERT la konkurransen til hovedstaden Athen og til Nikos Galis olympiske innendørshall, da kalt Olympic Indoor Arena. Arenaen ble fullført i 1995 og er en del av Athens olympiske idrettskompleks. Det huset turn-konkurransen og baskeballfinalene under Sommer-OL 2004, samt turneringen i rullestolbasketball under Paralympiske sommerleker 2004.

Vertsby-prosessen[rediger | rediger kilde]

Under pressekonferansen like etter seieren 2005, uttalte den greske delegasjonslederen, Fotini Jannoulatou, at kringkasteren ERT var klar til å arrangere neste års konkurranse i Athen.[2] Men kort tid etter meldte flere greske byer seg på i kampen om å arrangere Eurovision Song Contest 2006. Blant disse var Thessaloniki og Patras, Hellas' nest største og tredje største byer.[3][4]

Noen dager etter den greske seieren, kunngjorde den greske allmennkringkasteren at «ERT ønsker å arrangere Eurovision Song Contest i Athen, særlig med tanke på at EBUs ønske om å kombinere konkurransen med de olympiske fasilitetene Athen tilbyr». Lokalmyndighetene i Thessaloniki fortsatte imidlertid å jobbe for å få konkurransen til seg.[3] Flere greske politikere mente også at Athen hadde fått nok oppmerksomhet og arrangementer på grunn av Sommer-OL 2004, og at det var «en annen bys tur nå». Patras trakk seg senere fra vertsby-prosessen, og det ble dermed en tvekamp mellom Athen og Thessaloniki.

Til slutt 30. juni 2005 kunngjorde ERT og EBU at Athen var valgt som vertsby. Valget falt på hovedstaden siden byen hadde flere moderne olympiske anlegg, god infrastruktur og erfaring med å holde slike store tilstelninger.[5]

Format[rediger | rediger kilde]

Konkurransens offisielle logo var den samme som i 2004 og 2005, med det greske flagget inni hjertet. Underlogoen var laget av designfirmaet Karamela og var basert på Festosdisken, et populært symbol fra Antikkens Hellas. Ifølge ERT var logoen «inspirert av vinden og sjøen, det gyldne sollyset og sandens glød». Slagordet var «Feel the Rhythm» (kjenn rytmen). Dette temaet dannet også grunnlaget for de såkalte postkort-filmene mellom hvert bidrag. Disse kortfilmene fremhevet Hellas' historiske betydning og Hellas som turistdestinasjon.[6] De 37 postkortene ble filmet i mars og april 2006 og kostet til sammen 3 millioner euro å lage.[7]

Scenen var laget av den greske sceneskaperen Elias Ledakis, og skulle forestille et gammelt gresk amfiteater.[8] Ledakis laget senere scenen til Junior Eurovision Song Contest 2013 i Kyiv i Ukraina.[9]

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

For å spare tid i finalen, endret EBU måten poengene ble presentert på. Poengene fra 1 til 7 dukket øyeblikkelig opp på skjermen, og hvert lands poengannonsør lest deretter opp 8, 10 og 12 poeng.

Programledere[rediger | rediger kilde]

Programlederne: Maria Menounos og Sakis Rouvas.

ERT kunngjorde allerede i november 2005 at den greske sangeren Sakis Rouvas skulle være programleder for konkurransen. Rouvas hadde tidligere representert Hellas i Eurovision Song Contest 2004, og skulle senere delta på nytt i 2009. Gresk media spekulerte ivrig i hvem som skulle være den kvinnelige programlederen. Blant annet trakk de frem flere kjente personer med greske røtter, blant andre Elena Paparizou, Nia Vardalos, Elissabet Flippouli og Jennifer Aniston.

ERT kunngjorde 7. mars 2006 at den hadde valgt den gresk-amerikanske tv-personligheten Maria Menounos som programleder sammen med Rouvas. Menounos hadde tidligere spilt sammen med Sean Connery i videospill-versjonen av James Bond 007: From Russia with Love, og i 2002 var hun med i NBC-programmet Entertainment Tonight.[10]

Menounos og Rouvas ledet også semifinale-trekningen 21. mars 2006. Der trakk de startrekkefølgen til semifinalen og finalen – og for første gang: stemmerekkefølgen i finalen.[11][12]

Andre begivenheter[rediger | rediger kilde]

Eurovision Village er det offisielle fest- og konsertområdet for besøkende og sponsorer under Eurovision-uken. Landsbyen ble lagt til Zappeion og var åpen fra 15. til 21. mai 2006.[13][14] I løpet av uken var det flere konserter i Eurovision Village, og sendingene ble vist på storskjerm der.

EuroClub var konkurransens offisielle klubb, der det var etterfester, konserter og fester for akkreditert presse, fans og delegasjonsmedlemmer. EuroClub ble lagt til Technopolis, et industrimuseum og stort kulturlokale i byen.[13]

Den offisielle åpningsseremonien fant sted i Zappeon 15. mai 2006. Under seremonien ble deltakerne ønsket velkommen til Athen, og presse og fans fikk intervjue artistene.[13]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Som de to årene i forveien ble det arrangert en semifinale et par dager før finalen. Semifinalen gikk av stabelen torsdag 18. mai 2006, og finalen lørdag 20. mai 2006. Begge sendingene startet klokken 21 sentraleuropeisk sommertid.

Semifinale[rediger | rediger kilde]

I semifinalen deltok 23 land: De ti dårligst plasserte landene fra finalen i 2004 og tolv av landene som ikke kvalifiserte seg fra semifinalen i 2005. I tillegg deltok debutantlandet Armenia.[15]

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01 Armenias flagg Armenia André «Without Your Love» Uten din kjærlighet Engelsk 6 150
02 Bulgarias flagg Bulgaria Mariana Popova «Let Me Cry» La meg gråte Engelsk 17 36
03 Slovenias flagg Slovenia Anžej Dežan «Mr Nobody» Et null Engelsk 16 49
04 Andorras flagg Andorra Jennifer Serrano «Sense tu» Uten deg Katalansk 23 8
05 Belarus’ flagg Belarus Palina Smolava «Mum» Mamma Engelsk 22 10
06 Albanias flagg Albania Luiz Ejlli «Zjarr e ftohtë» Brann og kaldt Albansk 14 58
07 Belgias flagg Belgia Kate Ryan «Je t'adore» Jeg forguder deg Engelsk 12 69
08 Irlands flagg Irland Brian Kennedy «Every Song Is a Cry for Love» Hver sang er et rop om kjærlighet Engelsk 9 79
09 Kypros’ flagg Kypros Annét Artáni «Why Angels Cry» Hvorfor engler gråter Engelsk 15 57
10 Monacos flagg Monaco Séverine Ferrer «La Coco-Dance» Coco-dansen Fransk, tahitisk 21 14
11 Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Elena Risteska «Ninanajna» (Нинанајна) Engelsk, makedonsk 10 76
12 Polens flagg Polen Ich Troje med Real McCoy «Follow My Heart» Følg hjertet mitt Engelsk, polsk, tysk, russisk, spansk 11 70
13 Russlands flagg Russland Dima Bilan «Never Let You Go» Lar deg aldri gå Engelsk 3 217
14 Tyrkias flagg Tyrkia Sibel Tüzün «Süperstar» Superstjerne Tyrkisk, engelsk 8 91
15 Ukrainas flagg Ukraina Tina Karol «Show Me Your Love» Vis meg din kjærlighet Engelsk 7 146
16 Finlands flagg Finland Lordi «Hard Rock Hallelujah» Hardrock-halleluja Engelsk 1 292
17 Nederlands flagg Nederland Treble «Amambanda» Engelsk, kunstig språk 20 22
18 Litauens flagg Litauen LT United «We Are the Winners» Vi er vinnerne Engelsk 5 162
19 Portugals flagg Portugal Nonstop «Coisas de nada (Gonna Make You Dance)» Meningsløse ting (Skal få deg til å danse) Engelsk, portugisisk 19 26
20 Sveriges flagg Sverige Carola «Invincible» Uovervinnelig Engelsk 4 170
21 Estlands flagg Estland Sandra Oxenryd «Through My Window» Gjennom vinduet mitt Engelsk 18 28
22 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Hari Mata Hari «Lejla» Layla Bosnisk 2 229
23 Islands flagg Island Silvía Night «Congratulations» Gratulerer Engelsk 13 62

Finale[rediger | rediger kilde]

I finalen deltok 24 land: «de fire store» (FrankrikeStorbritanniaSpania og Tyskland), de ti beste landene fra semifinalen og de ti beste landene fra finalen i 2005. Finalen ble arrangert lørdag 20. mai.

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01 Sveits’ flagg Sveits six4one «If We All Give a Little» Om vi alle gir litt Engelsk 17 30
02 Moldovas flagg Moldova Arsenium med Natalia Gordienko «Loca» Sprø jente Engelsk 20 22
03 Israels flagg Israel Eddie Butler «Together We Are One» Sammen er vi én Hebraisk, engelsk 23 4
04 Latvias flagg Latvia Cosmos «I Hear Your Heart» Jeg hører hjertet ditt Engelsk 16 30
05 Norges flagg Norge Christine Guldbrandsen «Alvedansen» Norsk 14 36
06 Spanias flagg Spania Las Ketchup «Un Blodymary» En Bloody Mary Spansk 21 18
07 Maltas flagg Malta Fabrizio Faniello «I Do» Jeg gjør Engelsk 24 1
08 Tysklands flagg Tyskland Texas Lightning «No No Never» Nei, nei, aldri Engelsk 15 36
09 Danmarks flagg Danmark Sidsel Ben Semmane «Twist of Love» Twist av kjærlighet Engelsk 18 26
10 Russlands flagg Russland Dima Bilan «Never Let You Go» Gir aldri slipp på deg Engelsk 2 248
11 Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Elena Risteska «Ninanajna» (Нинанајна) Engelsk, makedonsk 12 56
12 Romanias flagg Romania Mihai Trăistariu «Tornerò» Jeg kommer tilbake Engelsk, italiensk 4 172
13 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Hari Mata Hari «Lejla» Layla Bosnisk 3 229
14 Litauens flagg Litauen LT United «We Are the Winners» Vi er vinnerne Engelsk 6 162
15 Storbritannias flagg Storbritannia Daz Sampson «Teenage Life» Tenåringsliv Engelsk 19 25
16 Hellas’ flagg Hellas Ánna Víssi «Everything» Alt Engelsk 9 128
17 Finlands flagg Finland Lordi «Hard Rock Hallelujah» Hardrock-halleluja Engelsk 1 292
18 Ukrainas flagg Ukraina Tina Karol «Show Me Your Love» Vis meg din kjærlighet Engelsk 7 145
19 Frankrikes flagg Frankrike Virginie Pouchain «Il était temps» Det var tid Fransk 22 5
20 Kroatias flagg Kroatia Severina «Moja štikla» Mine stiletthæler Kroatisk 13 56
21 Irlands flagg Irland Brian Kennedy «Every Song Is a Cry for Love» Hver sang er et rop om kjærlighet Engelsk 10 93
22 Sveriges flagg Sverige Carola «Invincible» Uovervinnelig Engelsk 5 170
23 Tyrkias flagg Tyrkia Sibel Tüzün «Süperstar» Superstjerne Tyrkisk, engelsk 11 91
24 Armenias flagg Armenia André «Without Your Love» Uten din kjærlighet Engelsk 8 129

Tilbakevendende artister[rediger | rediger kilde]

Artist Land Deltok i Merknader
Carola Sveriges flagg Sverige 1983
1991 Vinner
Anna Vissi Hellas’ flagg Hellas 1980
1982 Representerte Kypros
Eddie Butler Israels flagg Israel 1999 Var medlem av gruppen Eden.

Poengtavler[rediger | rediger kilde]

Semifinalen[rediger | rediger kilde]

Deltakerland Poenggivende land Sum
Slovenia Andorra Romania Danmark Latvia Portugal Sverige Finland Belgium Kroatia Serbia og Montenegro Norge Estland Irland Malta Litauen Kypros Nederland Sveits Ukraina Russland Polen Storbritannia Armenia Frankrike Belarus Tyskland Spania Moldova Bosnia-Hercegovina Island Monaco Israel Albania Hellas Bulgaria Nord-Makedonia Tyrkia
Armenia     2       3   12               12 12 3 7 12 3 3 12 7 7 12 2       10 3 10 8   10 150
Bulgaria           1                     8               4     5           8 3 6 1 36
Slovenia             1   6 7       5         2       2   2       7   3 4 7     3   49
Andorra                                                     8                     8
Belarus                                       1 6             3                   10
Albania 1           2     7   3             10   2   2 1     3     5       7   12 3 58
Belgia 5 7   3   2 5 3       3 5 7 2 1 7       4     3     2     4 6             69
Irland 3     5 4 4 1 4 3   1 6 6 6 4   3 2   1 2 8           1   2 7 5 1         79
Kypros     4                       4     1 3     7 7   1 2         10   4 12 2     57
Monaco   3                     2                 1     8                         14
Nord-Makedonia 8   1             8 10               6         8           10       12   5 8 76
Polen         3       1     2   7 1 8   2   10 5 1 3 2 4 6 4 4   3   2   2       70
Russland 4 4 7 1 12 7 7 6 2 3 6 4 10 4 8 12 10 1   12 8   12   12 5   12 4 6   12   5 12 5 4 217
Tyrkia     10 6         8     1           10 8           10   8     12     3 6   1 8 91
Ukraina 2 6 8   6 10   2   2 5   4 3 3 6 6     10 6   10   10   3 10 3 5 2 8   4 3 2 7 146
Finland 10 10 5 10 8 8 12 10 10 8 8 12 10 10 10 7 6 5 6 8 12 12   5 8 12 10 5 8 12   7   8 7 7 6 292
Nederland   2             4             1 3           4             1     2       5 22
Litauen 6 5 3 4 10 5 4 8 7 5 3 5 8 12   4 5   5 4 10 10     6 1   6 2 8 4     1 6 4 2 163
Portugal   12                               7           7                           26
Sverige 7 8 6 12 5 12 10 5 4 4 10 7 8 12 5 2 4 4 4 3 7 6 6   5 4 7 7 6 10 8 6 5   4 1   214
Estland       2 7   8 5         1                                   5             28
Bosnia-Hercegovina 12 1 12 8 2 6 10 12 6 12 12 12 1 6 2 3 5 8 12 8 7 5 4 5 6 3 10 1 8 7 12 1 10 6 10 10 12 267
Island       7 1 3 6 7   1 2 7 5 2   7             5   1     6   1 1             62

12 poeng i semifinalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over alle avgitte 12-poengere i semifinalen:

Antall Deltaker 12 poeng fra
9 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Finland, Kroatia, Monaco, Norge, Romania, Serbia og Montenegro, Slovenia, Sveits, Tyrkia
8 Russlands flagg Russland Armenia, Bulgaria, Belarus, Israel, Latvia, Litauen, Moldova, Ukraina
6 Armenias flagg Armenia Belgia, Frankrike, Kypros, Nederland, Russland, Spania
Finlands flagg Finland Estland, Island, Polen, Storbritannia, Sverige, Tyskland
3 Sveriges flagg Sverige Danmark, Malta, Portugal
1 Albanias flagg Albania Nord-Makedonia
Kypros’ flagg Kypros Hellas
Litauens flagg Litauen Irland
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Albania
Portugals flagg Portugal Andorra
Tyrkias flagg Tyrkia Bosnia-Hercegovina

Finalen[rediger | rediger kilde]

Poenggivende land er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.

Deltakerland Poenggivende land Sum
Slovenia Andorra Romania Denmark Latvia Portugal Sweden Finland Belgium Croatia Serbia and Montenegro Norway Estonia Ireland Malta Lithuania Cyprus Netherlands Switzerland Ukraine Russia Poland United Kingdom Armenia France Belarus Germany Spain Moldova Bosnia and Herzegovina Iceland Monaco Israel Albania Greece Bulgaria Macedonia Turkey
Sveits           1                 12   3                         4   6 4           30
Moldova     12     3                             3             2             1     1 22
Israel                                                 4                           4
Latvia                         3 4   8       4  1    2                 8             30
Norge       1 6   2 5                       3 7     1   1     3   4 1     2       36
Spania   12                                                               6         18
Malta                                                                   1         1
Tyskland       3 3       1     1   3       3 7       5         5           5         36
Danmark             8 3       6 1                                   8               26
Russland 4 6 8 2 12 7 7 12 3 7 5 3 10 5 5 12 8 2   12   10 1 12 2 12 6 7 10 6 5   12 4 8 10 8 5 248
Nord-Makedonia 6                 8 8               4         7           8       3   6   6 56
Romania 5 3   6 2 10 6 6 2 5 4 4 4 6 10 1 10   1 1 4 3 6 4 7 3 5 12 12 2 2   10 2 7 2 2 3 172
Bosnia-Hercegovina 12   7 8   2 10 10 6 12 12 8   2   4 2 8 12 10 6 4   5 6 4 7 1 5   3 12 2 12 6 7 12 12 229
Litauen 3 7   7 10 4 3 8 4 6 3 5 8 12 1   4 6   5 5 8 10     6 1 4 4   10 7 3   4 1 3   162
Storbritannia   2   4 1         1   2 2 8 3   1         1                                 25
Hellas   1 10       4 1 10   6       8 3 12 5 5       7 8 5 2 8   1 1       8   12 7 4 128
Finland 8 10 4 12 8 6 12   8 10 7 12 12 10 7 10 5 7 8 7 8 12 12   8 7 10 10 6 7 12   7   12 5 6 7 292
Ukraina 2 5 3   5 12 1 2   4 2   5 1 2 7 6 1     10 6   10   10   3 8 5 6 2 6   5 3 5 8 145
Frankrike                                               2               3             5
Kroatia 10                   10               6               2     12   4         10 2 56
Irland 1 4 2 5 4 5 5 4   2   7 6   4 6   4 3 2   2 8 3 1   4       1 10           93
Sverige 7 8 5 10 7 8   7 5 3 1 10 7 7 6 5     2 6 2 7 4 6 3 5   6 2 3 7 5 5 10     1   170
Tyrkia     6           7                 12 10       3   12   12     10     1 7 3 4 4 91
Armenia     1           12             2 7 10   8 12 5   10 8 3 8 7       8   10 8   10 129

12 poeng i finalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over alle avgitte 12-poengere i finalen:

Antall Deltaker 12 poeng fra
8 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Albania, Kroatia, Nord-Makedonia, Monaco, Serbia og Montenegro, Slovenia, Sveits, Tyrkia
Finlands flagg Finland Danmark, Estland, Hellas, Island, Norge, Polen, Storbritannia, Sverige
7 Russlands flagg Russland Armenia, Finland, Belarus, Israel, Latvia, Litauen, Ukraina
3 Tyrkias flagg Tyrkia Frankrike, Nederland, Tyskland
2 Armenias flagg Armenia Belgia, Russland
Hellas’ flagg Hellas Bulgaria, Kypros
Romanias flagg Romania Moldova, Spania
1 Kroatias flagg Kroatia Bosnia-Hercegovina
Litauens flagg Litauen Irland
Moldovas flagg Moldova Romania
Spanias flagg Spania Andorra
Sveits’ flagg Sveits Malta
Ukrainas flagg Ukraina Portugal

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Islands bidrag[rediger | rediger kilde]

Island var representert av komikerkarakteren Silvía Night, og hun ble møtt med kraftig buing fra det greske publikummet etter opptredenen i semifinalen.[16] Bakgrunnen var at mange ble provosert over rollen hun spilte under intervjuer og prøver i dagene før konkurransen. Silvía Night skulle være en selvgod, overlegen diva som var overbevist om at hun kom til å vinne.[17] Under en pressekonferanse gjorde hun seg upopulær blant grekerne, da hun fikk livvaktene til å fjerne en journalist for å ha «stirret henne i øynene».[18][19] Journalisten viste seg å være en skuespiller, men det kom ikke frem i lokale nyhetsreportasjer i Hellas. Night truet også med å banne under fremføringen, og EBU advarte henne mot stuntet.[19] Under opptredenen i semifinalen, styrte hun unna banneord, men hun kvalifiserte seg ikke til finalen.[20]

Litauens bidrag[rediger | rediger kilde]

Foran konkurransen fikk Litauens deltakere, LT United, mye oppmerksomhet for sin låt «We Are the Winners», som inneholdt tekststrofen «We are the winners of Eurovision». Låten ble kritisert for å være et «tullebidrag» og å latterliggjøre konkurransen.[21] Gruppen ble også møtt med buing fra publikum, men lyktes med å kvalifisere seg til finalen.[22][16] Der endte de på en sjetteplass, noe som fortsatt er Litauens beste plassering i Eurovision Song Contest. Sangen har senere blitt trukket frem som et minneverdig bidrag i konkurransens historie.[21][23][24]

Nærmere 16 år senere, 28. mars 2022, fremførte LT United låten med ny tekst på en støttekonsert for Ukraina etter Russlands invasjon av Ukraina 2022. Den hadde tittelen «You Are the Winners». Den opprinnelige tekstlinjen «We are the Winners of Eurovision» var skrevet om til «You are the winners, Ukraine».[25]

Strid rundt navnet «Makedonia»[rediger | rediger kilde]

Frem til 2019 var Hellas og Nord-Makedonia i strid rundt bruken av navnet «Makedonia». Uenigheten skyldtes at Makedonia er en region i Nord-Hellas, og at Hellas mener nabolandet ikke kan bruke samme navn som en historisk og geografisk region i Hellas.[26] Som en løsning ble landet Nord-Makedonia omtalt som F.Y.R. Macedonia eller FYROM. Begge er forkortelser av Former Yugoslav Republic of Macedonia (Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia). Under semifinalen og finalen i 2006 skrev de greske tv-produsentene demonstrativt landets navn fullt ut på poengtavlen og under fremføringen av det makedonske bidraget. Dette fikk den makedonske delegasjonen til å reagere, og flere kommentatorer valgte bevisst å omtale landet som bare Makedonia, i protest mot den greske skrivemåten.[27] Først i 2018 ble navnetvisten løst, og Makedonia skiftet offisielt navn til Nord-Makedonia 12. februar 2019.[28][29]

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over satellitt.[30] Landene stemte etter startrekkefølgen, først semifinalistene som ikke nådde finalen, og deretter de 25 finalistene.[31]

  1. Slovenias flagg Slovenia – Peter Poles
  2. Andorras flagg Andorra – Xavi Palma
  3. Romanias flagg Romania – Andreea Marin Bănică
  4. Danmarks flagg Danmark – Jørgen de Mylius
  5. Latvias flagg Latvia – Mārtiņš Freimanis
  6. Portugals flagg Portugal – Cristina Alves
  7. Sveriges flagg Sverige – Jovan Radomir
  8. Finlands flagg Finland – Nina Tapio
  9. Belgias flagg Belgia – Yasmine
  10. Kroatias flagg Kroatia – Mila Horvat
  11. Serbia og Montenegros flagg Serbia og Montenegro – Jovana Janković
  12. Norges flagg Norge – Ingvild Helljesen
  13. Estlands flagg Estland – Evelin Samuel
  14. Irlands flagg Irland – Eimear Quinn
  15. Maltas flagg Malta – Moira Delia
  16. Litauens flagg Litauen – Lavija Šurnaitė
  17. Kypros’ flagg Kypros – Konstantínos Khristofórou
  18. Nederlands flagg Nederland – Paul de Leeuw
  19. Sveits’ flagg Sveits – Jubaira Bachmann
  20. Ukrainas flagg Ukraina – Ihor Posypajko
  21. Russlands flagg Russland – Jana Tsjurikova
  22. Polens flagg Polen – Maciej Orłoś
  23. Storbritannias flagg Storbritannia – Fearne Cotton
  24. Armenias flagg Armenia – Gohar Gasparjan
  25. Frankrikes flagg Frankrike – Sophie Jovillard
  26. Belarus’ flagg Belarus – Karyjana
  27. Tysklands flagg Tyskland – Thomas Hermanns
  28. Spanias flagg Spania – Sonia Ferrer
  29. Moldovas flagg Moldova – Svetlana Cocoş
  30. Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina – Vesna Andree-Zaimović
  31. Islands flagg Island – Ragnhildur Steinunn Jónsdóttir
  32. Monacos flagg Monaco – Églantine Eméyé
  33. Israels flagg Israel – Dana Herman
  34. Albanias flagg Albania – Leon Menkshi
  35. Hellas’ flagg Hellas – Aléxis Kostálas
  36. Bulgarias flagg Bulgaria – Dragomir Simeonov
  37. Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia – Martin Vučić
  38. Tyrkias flagg Tyrkia – Meltem Ersan Yazgan

Kommentatorer og sendinger[rediger | rediger kilde]

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer og sendinger under Eurovision Song Contest 2006:[32]

Land Sendinger Kringkaster Kanal Kommentator
Albanias flagg Albania Begge show RTSH TVSH Leon Menkshi
Andorras flagg Andorra Begge show RTVA ATV Meri Picart og Josep Lluís Trabal[33]
Armenias flagg Armenia Begge show ARMTV 1TV Gohar Gasparjan og Felix Khatsjatrjan
Belarus’ flagg Belarus Begge show BTRC Belarus 1 Denis Dudinskij[34]
Belgias flagg Belgia Begge show RTBF La Une Fransk: Jean-Pierre Hautier[35]
La Première Fransk: Patrick Duhamel og Thomas Gunzig
VRT Eén Nederlandsk: André Vermeulen og Bart Peeters[35]
Radio 2 Nederlandsk: Michel Follet og Sven Pichal
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Begge show BHRT BHT 1 Dejan Kukrić
Bulgarias flagg Bulgaria Begge show BNT BNT 1 Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev
Danmarks flagg Danmark Begge show DR DR1 Mads Vangsø og Adam Duvå Hall[36]
Estlands flagg Estland Begge show Eesti Televisioon ETV Marko Reikop
Finlands flagg Finland Begge show Yle Yle TV2 Finsk: Jaana Pelkonen, Heikki Paasonen og Asko Murtomäki[37]
Yle FST5 Svensk: Thomas Lundin
Yle Radio Suomi Finsk: Sanna Kojo og Jorma Hietamäki[38]
Frankrikes flagg Frankrike Semifinalen France Télévisions France 4 Peggy Olmi og Éric Jean-Jean
Finalen France 3 Michel Drucker og Claudy Siar
France Bleu Alexandre Devoise
Hellas’ flagg Hellas Begge show ERT ET1, NET Jórgos Kapoutzídis og Zéta Makrypoúlia [39]
Deftero Programma Maria Kozakou[40]
Irlands flagg Irland Semifinalen RTÉ RTÉ Two Marty Whelan[41]
Finalen RTÉ One
RTÉ Radio 1 Larry Gogan
Islands flagg Island Begge show RÚV Sjónvarpið Sigmar Guðmundsson
Israels flagg Israel Begge show IBA Kanal 1 Ingen kommentator
Kroatias flagg Kroatia Begge show HRT HRT 1 Duško Čurlić[42]
Kypros’ flagg Kypros Semifinalen RIK RIK 1 Evi Papamikhail og Pampina Themistokleous
Finalen Evi Papamikhail og Vasso Komninou[43]
Latvias flagg Latvia Begge show LTV LTV1 Kārlis Streips
Litauens flagg Litauen Begge show LRT LTV Darius Užkuraitis
Maltas flagg Malta Begge show PBS TVM Eileen Montesin
Moldovas flagg Moldova Begge show TRM M1 Vitalie Rotaru
Monacos flagg Monaco Begge show TMC TMC Monte-Carlo Bernard Montiel og Églantine Eméyé
Nederlands flagg Nederland Begge show NOS Nederland 2 Cornald Maas og Paul de Leeuw[44]
Radio 2 Ron Stoeltie
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Begge show MRT MTV 1 Karolina Petkovska
Norges flagg Norge Begge show NRK NRK1 Jostein Pedersen[45][46]
Finalen NRK P1
Polens flagg Polen Begge show TVP TVP1 Artur Orzech[47]
Portugals flagg Portugal Begge show RTP RTP1 Eládio Clímaco[48]
Romanias flagg Romania Begge show TVR TVR1 Andreea Demirgian
Russlands flagg Russland Begge show Pervyj kanal Kanal 1 Jurij Aksiuta og Tatjana Godunova
Slovenias flagg Slovenia Begge show RTVSLO SLO1 Mojca Mavec
Spanias flagg Spania Begge show TVE La Primera Beatriz Pécker[49]
Storbritannias flagg Storbritannia Semfinalen BBC BBC Three Paddy O'Connell
Finalen BBC One Terry Wogan
BBC Radio 2 Ken Bruce
Sveriges flagg Sverige Begge show SVT SVT1 Pekka Heino
SR SR P3 Björn Kjellman og Carolina Norén[50]
Sveits’ flagg Sveits Begge show SF DRS SF zwei Tysk: Sandra Studer
TSR TSR 1 Fransk: Jean-Marc Richard og Alain Morisod
RTSI TSI 2 Italiensk: Sandy Altermatt og Claudio Lazzarino
Tysklands flagg Tyskland Begge show ARD Das Erste Peter Urban[51]
Deutschlandfunk Thomas Mohr
Tyrkias flagg Tyrkia Begge show TRT TRT 1 Bülend Özveren
Finalen TRT Radyo 3 Ümit Tunçağ og Canan Kumbasar
Ukrainas flagg Ukraina Begge show NTU Første nasjonale Pavlo Sjylko[52]
Ukrainsk radio Halyna Babij
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Sendinger Kringkaster Kanal Kommentator
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Begge show İTV İTV Ukjent[53]
Australias flagg Australia Begge show SBS SBS TV Terry Wogan[54]
Gibraltars flagg Gibraltar Finalen GBC GBC Television Ukjent[55]
Serbia og Montenegros flagg Serbia og Montenegro Begge show UJRT RTS 1 Serbisk: Duška Vučinić-Lučić
TVCG2 Montenegrinsk: Dražen Bauković og Tamara Ivanković
Østerrikes flagg Østerrike Begge show ORF ORF 2 Andi Knoll[56]

Andre utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award.

Marcel Bezençon Awards[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen.[57]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen Sveriges flagg Sverige «Invincible» Carola Thomas G:son, Bobby Ljunggren, Henrik Wikström, Carola Häggkvist
Låtskriverprisen Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina «Lejla» Hari Mata Hari Željko Joksimović, Fahrudin Pecikoza, Dejan Ivanović
Presseprisen Finlands flagg Finland «Hard Rock Hallelujah» Lordi Mr. Lordi

Barbara Dex Award[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Barbara Dex Award

Barbara Dex Award var en uoffisiell og humoristisk fan-pris som ble delt ut årlig frem til 2021 av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen ble tildelt den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen var oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[58] Under er vinneren som ble stemt frem av fansen i 2006:

Land Artist Sang
Portugals flagg Portugal Nonstop «Coisas de nada (Gonna Make You Dance)»

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lordi voitti Euroviisut ennätyspisteillä!» (finsk). stara.fi. 21. mai 2006. Besøkt 22. desember 2014. 
  2. ^ a b Roxburgh, Gordon (22. mai 2005). «Eurovision Winners press conference - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  3. ^ a b Vatmanidis, Theo (25. mai 2005). «Eurovision 2006 Eurovision Song Contest in Athens? - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  4. ^ «Αθήνα και Θεσσαλονίκη ερίζουν για τη διοργάνωση της Eurovision». in.gr (gresk). 25. mai 2005. Besøkt 17. juli 2022. 
  5. ^ Bakker, Sietse (30. juni 2005). «Eurovision Athens officially selected as 2006 host city - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  6. ^ Bakker, Sietse (1. november 2005). «Eurovision Athens 2006: more from the press conference - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  7. ^ Bakker, Sietse (26. april 2006). «Eurovision Athens 2006: 3 million euros for postcards - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  8. ^ «Eurovision 2006 a Monster of a Show». Martin Lighting (engelsk). 8. juni 2006. Besøkt 17. juli 2022. 
  9. ^ «Junior Eurovision: Let's know the stage by Elias Ledakis!». ESCplus (engelsk). 15. oktober 2013. Besøkt 17. juli 2022. 
  10. ^ Bakker, Sietse (7. mars 2006). «Eurovision UPD Maria Menounos female host - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  11. ^ «Η Μαρία Μενούνος θα παρουσιάσει μαζί με τον Σάκη Ρουβά το διαγωνισμό της Eurovision». in.gr (gresk). 7. mars 2006. Besøkt 17. juli 2022. 
  12. ^ Bakker, Sietse (21. mars 2006). «Eurovision Running order decided! - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  13. ^ a b c Bakker, Sietse (3. mai 2006). «Eurovision UPD Athens 2006: where's the party? - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  14. ^ «Eurovision 2006». mylittleworld.nfshost.com. Besøkt 17. juli 2022. 
  15. ^ «Eurovision Song Contest 2006 – Semi Final». eurovision.tv. 2017. Arkivert fra originalen 12. mai 2018. Besøkt 3. september 2017. 
  16. ^ a b Ben Robertson (2. april 2015). «Booing At Eurovision: Is It Ever OK?». ESC Insight - Home of the Unofficial Eurovision Song Contest Podcast. Arkivert fra originalen 23. januar 2021. Besøkt 6. juni 2022. 
  17. ^ Adams, William Lee (25. mai 2010). «Top 10 Most Outrageous Eurovision Performances - TIME». Time (engelsk). ISSN 0040-781X. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 6. juni 2022. 
  18. ^ Billboard Staff (19. mai 2006). «Eurovision: Belgium Doesn't Qualify, Lithuania Does». Billboard. Billboard. Arkivert fra originalen 19. april 2022. Besøkt 1. juli 2019. 
  19. ^ a b «Silvía Night fails in bid for Eurovision Song Contest finals». Iceland Review (engelsk). 19. mai 2006. Arkivert fra originalen 1. juli 2019. Besøkt 1. juli 2019. 
  20. ^ «List: 7 times when Iceland punched above their weight at Eurovision». wiwibloggs (engelsk). 28. juni 2016. Besøkt 6. juni 2022. 
  21. ^ a b Lorentsen, Vidar (11. mai 2022). «Dette er noen av de mest spesielle bidragene i ESC-historien». vol.no (norsk). Arkivert fra originalen 6. juni 2022. Besøkt 6. juni 2022. 
  22. ^ Smith, Laura (6. juli 2021). «LT United: Lithuania’s ‘Winners of Eurovision’». aussievision (engelsk). Arkivert fra originalen 14. april 2022. Besøkt 6. juni 2022. 
  23. ^ Gale, Ashley (12. mai 2022). «The best (and worst) Eurovision performances of all time: Study». Newsweek (engelsk). Arkivert fra originalen 5. juni 2022. Besøkt 6. juni 2022. 
  24. ^ Harry Fletcher (14. mai 2022). «The 9 weirdest Eurovision performances of all time». indy100 (engelsk). Arkivert fra originalen 15. mai 2022. Besøkt 6. juni 2022. 
  25. ^ TVP World (27. mars 2022). «You are the winners! Lithuanian band voices support for Ukraine». tvpworld.com (engelsk). Telewizja Polska. Besøkt 6. juni 2022. 
  26. ^ «FYROM Name Issue». Det greske utenriksdepartementet. Arkivert fra originalen 26. desember 2016. Besøkt 18. desember 2016. 
  27. ^ Jostein Pedersen (20. mai 2006). «Eurovision Song Contest 2006 – finale». Norsk rikskringkasting. Besøkt 18. desember 2016. «De 56 kommentatorene som kommenterer denne finalen, de har godtatt henstillingen ifra Makdeonias delegasjonsledelse om å kalle landet Makedonia, og ikke det navnet dere så på skjermen, som er EBUs offislelle navn på landet.» 
  28. ^ «Announcement of the Government of the Republic of North Macedonia for entry into force of the Final Agreement, Constitutional Amendments and Constitutional Law for Implementation of Amendments». Влада на Република Северна Македонија (makedonsk). 12. februar 2019. Besøkt 15. februar 2019. 
  29. ^ Ntb (12. februar 2019). «Makedonia har offisielt skiftet navn til Nord-Makedonia». Sol (norsk). Besøkt 15. februar 2019. 
  30. ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022. 
  31. ^ Bakker, Sietse (20. mai 2006). «Eurovision Meet the spokespersons for tonight's voting!». ESCToday (engelsk). Arkivert fra originalen 11. juli 2022. Besøkt 2. januar 2018. 
  32. ^ «Eurovision Song Contest 2006 – full cast». imdb.com. Besøkt 1. januar 2018. 
  33. ^ «ATV Eurovisio». Ràdio i Televisió d'Andorra. 9. oktober 2003. Arkivert fra originalen 10. desember 2003. Besøkt 23. november 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. desember 2003. Besøkt 1. januar 2018. 
  34. ^ «Евровидение-2006: Сегодня ночь в Афинах будет звездной». Белтелерадиокомпания. Besøkt 11. desember 2022. 
  35. ^ a b «Bart Peeters co-commentator op songfestival : showbizz». Mijnnieuws.skynetblogs.be. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 2. april 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  36. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  37. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012. 
  38. ^ «YLE Radio Suomen kommentaattorit | Euroviisut | yle.fi | Arkistoitu». vintti.yle.fi. Besøkt 10. desember 2022. 
  39. ^ «Σε ρόλο σχολιαστών της 51ης Eurovision ο Γ.Καπουτζίδης και η Ζ.Μακρυπούλια». in.gr (gresk). 19. januar 2006. Besøkt 11. desember 2022. 
  40. ^ Group), Radiotileoptiki S. A. (OPEN Digital (1. januar 1980). «Eurovision 2020: Καπουτζίδης – Κοζάκου ξανά στον σχολιασμό». ΕΘΝΟΣ (gresk). Besøkt 11. desember 2022. 
  41. ^ «RTE so lonely after loss of Gerry - Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.» 
  42. ^ «• Pogledaj temu - Eurosong komentatori». Forum.hrt.hr. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  43. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  44. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 9. august 2012. 
  45. ^ «Radio og TV». Sogn Avis. Nasjonalbiblioteket. 18. mai 2006. s. 30–31. Besøkt 11. desember 2022. 
  46. ^ «På TV torsdag». Oppland Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 18. mai 2006. s. 63. Besøkt 11. desember 2022. 
  47. ^ «Turcja, nie Polska zwycięzcą Eurowizji 2003 - Onet Muzyka». Muzyka.onet.pl. 25. mai 2003. Arkivert fra originalen 18. februar 2009. Besøkt 9. august 2012. 
  48. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  49. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. mars 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  50. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. juli 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  51. ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 24. mars 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  52. ^ «DJ Паша: "У "Євробаченні" переможе темна конячка"». Vysokyi Zamok. Arkivert fra originalen 4. februar 2014. Besøkt 23. mai 2013.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 4. februar 2014. Besøkt 1. januar 2018. 
  53. ^ Kuipers, Michael (17. mai 2007). «Eurovision Azerbaijan to debut in 2008? - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 11. desember 2022. 
  54. ^ Matthews, Alana (12. mai 2022). «Looking back at Australia's Eurovision commentary on SBS». aussievision (engelsk). Arkivert fra originalen 15. august 2022. Besøkt 11. desember 2022. 
  55. ^ Granger, Anthony (9. mai 2019). «Gibraltar: GBC Explains Eurovision Broadcasts From 2006 to 2008». Eurovoix (engelsk). Besøkt 11. desember 2022. 
  56. ^ Fasching, Christiane (26. mai 2015). «ESC-Kommentator Andi Knoll: „Heinz Prüller bin ich keiner“». Tiroler Tageszeitung Online (tysk). Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 21. august 2017. 
  57. ^ «Marcel Bezençon Awards». Eurovision.tv. Besøkt 9. juli 2022. 
  58. ^ «Eurovision's worst dressed: Who should win the Barbara Dex Award 2017? | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 15. mai 2017. Besøkt 20. mai 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]