Eurovision Song Contest 2006

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eurovision Song Contest 2006
Lordi performing at the ESC 2007.jpg
Datoer: Semifinale: 18. mai 2006
Finale: 20. mai 2006
Sted: Hellas Nikos Galis olympiske innendørshall, Athen, Hellas
Programledere: Maria Menounos og Sakis Rouvas
Regi: Volker Weicker
Produsent: Fotini Jannoulatou
Konkurransesjef: Svante Stockselius
Slagord: Feel the Rhythm («Kjenn rytmen»)
Kringkaster: Elliniki Radiofonia Tileorasi (ERT)
Deltakere: 37 (24 i finalen)
Vinner: Finland Finland
«Hard Rock Hallelujah»
Lordi
Deltakelse
Debuterte: Armenia Armenia
Trakk seg: Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro
Ungarn Ungarn
Østerrike Østerrike
Eurovision Song Contest
◄ 2005    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2007 ►

Eurovision Song Contest 2006 var den 51. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i Nikos Galis olympiske innendørshall i Athen, hovedstaden i Hellas. Den greske allmennkringkasteren ERT var vertskringkaster, og programledere var Maria Menounos og Sakis Rouvas, som selv hadde deltatt i konkurransen to år tidligere. Hellas debuterte i konkurransen i 1974, og dette var første gang landet arrangerte konkurransen etter at Elena Paparizou vant året før med sangen «My Number One». Slagordet for konkurransen var «Feel the Rhythm» (kjenn rytmen), og gjennom de såkalte postkortene før hvert bidrag ble både historiske og moderne sider av Hellas presentert.

Som de to årene i forveien, besto konkurransen av en semifinale og en finale. Til sammen deltok 37 land, der 23 av dem kjempet om ti finaleplasser i semifinalen torsdag 18. mai. I finalen lørdag 20. mai deltok 24 land. Vinneren ble for første gang Finland, som var representert av hardrockbandet Lordi og sangen «Hard Rock Hallelujah». Lordi fikk mye oppmerksomhet i forkant av konkurransen, siden alle i bandet var utkledd som monstre. Dette var første og hittil eneste gang en hardrocksang har vunnet Eurovision Song Contest. Finland fikk totalt 292 poeng, noe som var ny poengrekord til da.[1] Seieren brøt Finlands lite ettertraktede rekord som det landet med flest deltakelser uten en seier. Finland debuterte i 1961, og seieren kom på finnenes 40. forsøk. Portugal overtok med dette den tvilsomme rekorden og beholdt den til de vant i 2017. I dag er det Kypros som har deltatt flest ganger uten en seier.

Norge var direktekvalifisert til finalen etter at Wig Wam kom på niendeplass året før. Norge var representert av Christine Guldbrandsen som fremførte «Alvedansen», skrevet av Guldbrandsen selv og Kjetil Fluge og Atle Halstensen. Dette var første gang på åtte år – og hittil siste gang – at Norge har deltatt med en norskspråklig sang. «Alvedansen» fikk til sammen 36 poeng og ble nummer 14 av 24. Dermed var ikke Norge direktekvalifisert for finalen i 2007.

Blant de største overraskelsene dette året var Litauens bidrag «We Are the Winners», som uventet tok seg til finalen og til slutt endte på sjetteplass. På den andre siden klarte ikke en av storfavorittene, Belgia og Kate Ryans «Je t'adore», å komme seg videre til finalen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vunnet Eurovision Song Contest 2005 med Elena Paparizou og «My Number One», fikk Hellas oppdraget med å arrangere 2006-konkurransen.[2] Dette var første og hittil eneste gang Hellas arrangerte Eurovision Song Contest.

Den greske allmennkringkasteren ERT la konkurransen til hovedstaden Athen og til Nikos Galis olympiske innendørshall, da kalt Olympic Indoor Arena. Arenaen ble fullført i 1995 og er en del av Athens olympiske idrettskompleks. Det huset turn-konkurransen og baskeballfinalene under Sommer-OL 2004, samt turneringen i rullestolbasketball under Paralympiske sommerleker 2004.

Vertsby-prosessen[rediger | rediger kilde]

Under pressekonferansen like etter seieren 2005, uttalte den greske delegasjonslederen, Fotini Jannoulatou, at kringkasteren ERT var klar til å arrangere neste års konkurranse i Athen.[2] Men kort tid etter meldte flere greske byer seg på i kampen om å arrangere Eurovision Song Contest 2006. Blant disse var Thessaloniki og Patras, Hellas' nest største og tredje største byer.[3][4]

Noen dager etter den greske seieren, kunngjorde den greske allmennkringkasteren at «ERT ønsker å arrangere Eurovision Song Contest i Athen, særlig med tanke på at EBUs ønske om å kombinere konkurransen med de olympiske fasilitetene Athen tilbyr». Lokalmyndighetene i Thessaloniki fortsatte imidlertid å jobbe for å få konkurransen til seg.[3] Flere greske politikere mente også at Athen hadde fått nok oppmerksomhet og arrangementer på grunn av Sommer-OL 2004, og at det var «en annen bys tur nå». Patras trakk seg senere fra vertsby-prosessen, og det ble dermed en tvekamp mellom Athen og Thessaloniki.

Til slutt 30. juni 2005 kunngjorde ERT og EBU at Athen var valgt som vertsby. Valget falt på hovedstaden siden byen hadde flere moderne olympiske anlegg, god infrastruktur og erfaring med å holde slike store tilstelninger.[5]

Format[rediger | rediger kilde]

Konkurransens offisielle logo var den samme som i 2004 og 2005, med det greske flagget inni hjertet. Underlogoen var laget av designfirmaet Karamela og var basert på Festosdisken, et populært symbol fra Antikkens Hellas. Ifølge ERT var logoen «inspirert av vinden og sjøen, det gyldne sollyset og sandens glød». Slagordet var «Feel the Rhythm» (kjenn rytmen). Dette temaet dannet også grunnlaget for de såkalte postkort-filmene mellom hvert bidrag. Disse kortfilmene fremhevet Hellas' historiske betydning og Hellas som turistdestinasjon.[6] De 37 postkortene ble filmet i mars og april 2006 og kostet til sammen 3 millioner euro å lage.[7]

Scenen var laget av den greske sceneskaperen Elias Ledakis, og skulle forestille et gammelt gresk amfiteater.[8] Ledakis laget senere scenen til Junior Eurovision Song Contest 2013 i Kyiv i Ukraina.[9]

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

For å spare tid i finalen, endret EBU måten poengene ble presentert på. Poengene fra 1 til 7 dukket øyeblikkelig opp på skjermen, og hvert lands poengannonsør lest deretter opp 8, 10 og 12 poeng.

Programledere[rediger | rediger kilde]

Programlederne: Maria Menounos og Sakis Rouvas.

ERT kunngjorde allerede i november 2005 at den greske sangeren Sakis Rouvas skulle være programleder for konkurransen. Rouvas hadde tidligere representert Hellas i Eurovision Song Contest 2004, og skulle senere delta på nytt i 2009. Gresk media spekulerte ivrig i hvem som skulle være den kvinnelige programlederen. Blant annet trakk de frem flere kjente personer med greske røtter, blant andre Elena Paparizou, Nia Vardalos, Elissabet Flippouli og Jennifer Aniston.

ERT kunngjorde 7. mars 2006 at den hadde valgt den gresk-amerikanske tv-personligheten Maria Menounos som programleder sammen med Rouvas. Menounos hadde tidligere spilt sammen med Sean Connery i videospill-versjonen av James Bond 007: From Russia with Love, og i 2002 var hun med i NBC-programmet Entertainment Tonight.[10]

Menounos og Rouvas ledet også semifinale-trekningen 21. mars 2006. Der trakk de startrekkefølgen til semifinalen og finalen – og for første gang: stemmerekkefølgen i finalen.[11][12]

Andre begivenheter[rediger | rediger kilde]

Eurovision Village er det offisielle fest- og konsertområdet for besøkende og sponsorer under Eurovision-uken. Landsbyen ble lagt til Zappeion og var åpen fra 15. til 21. mai 2006.[13][14] I løpet av uken var det flere konserter i Eurovision Village, og sendingene ble vist på storskjerm der.

EuroClub var konkurransens offisielle klubb, der det var etterfester, konserter og fester for akkreditert presse, fans og delegasjonsmedlemmer. EuroClub ble lagt til Technopolis, et industrimuseum og stort kulturlokale i byen.[13]

Den offisielle åpningsseremonien fant sted i Zappeon 15. mai 2006. Under seremonien ble deltakerne ønsket velkommen til Athen, og presse og fans fikk intervjue artistene.[13]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Som de to årene i forveien ble det arrangert en semifinale et par dager før finalen. Semifinalen gikk av stabelen torsdag 18. mai 2006, og finalen lørdag 20. mai 2006. Begge sendingene startet klokken 21 sentraleuropeisk sommertid.

Semifinale[rediger | rediger kilde]

I semifinalen deltok 23 land: De ti dårligst plasserte landene fra finalen i 2004 og tolv av landene som ikke kvalifiserte seg fra semifinalen i 2005. I tillegg deltok debutantlandet Armenia.[15]

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01 Armenia Armenia André «Without Your Love» Uten din kjærlighet Engelsk 6 150
02 Bulgaria Bulgaria Mariana Popova «Let Me Cry» La meg gråte Engelsk 17 36
03 Slovenia Slovenia Anžej Dežan «Mr Nobody» Et null Engelsk 16 49
04 Andorra Andorra Jennifer Serrano «Sense tu» Uten deg Katalansk 23 8
05 Belarus Belarus Palina Smolava «Mum» Mamma Engelsk 22 10
06 Albania Albania Luiz Ejlli «Zjarr e ftohtë» Brann og kaldt Albansk 14 58
07 Belgia Belgia Kate Ryan «Je t'adore» Jeg forguder deg Engelsk 12 69
08 Irland Irland Brian Kennedy «Every Song Is a Cry for Love» Hver sang er et rop om kjærlighet Engelsk 9 79
09 Kypros Kypros Annét Artáni «Why Angels Cry» Hvorfor engler gråter Engelsk 15 57
10 Monaco Monaco Séverine Ferrer «La Coco-Dance» Coco-dansen Fransk, tahitisk 21 14
11 Nord-Makedonia Nord-Makedonia Elena Risteska «Ninanajna» (Нинанајна) Engelsk, makedonsk 10 76
12 Polen Polen Ich Troje med Real McCoy «Follow My Heart» Følg hjertet mitt Engelsk, polsk, tysk, russisk, spansk 11 70
13 Russland Russland Dima Bilan «Never Let You Go» Lar deg aldri gå Engelsk 3 217
14 Tyrkia Tyrkia Sibel Tüzün «Süperstar» Superstjerne Tyrkisk, engelsk 8 91
15 Ukraina Ukraina Tina Karol «Show Me Your Love» Vis meg din kjærlighet Engelsk 7 146
16 Finland Finland Lordi «Hard Rock Hallelujah» Hardrock-halleluja Engelsk 1 292
17 Nederland Nederland Treble «Amambanda» Engelsk, kunstig språk 20 22
18 Litauen Litauen LT United «We Are the Winners» Vi er vinnerne Engelsk 5 162
19 Portugal Portugal Nonstop «Coisas de nada (Gonna Make You Dance)» Meningsløse ting (Skal få deg til å danse) Engelsk, portugisisk 19 26
20 Sverige Sverige Carola «Invincible» Uovervinnelig Engelsk 4 170
21 Estland Estland Sandra Oxenryd «Through My Window» Gjennom vinduet mitt Engelsk 18 28
22 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Hari Mata Hari «Lejla» Layla Bosnisk 2 229
23 Island Island Silvía Night «Congratulations» Gratulerer Engelsk 13 62

Finale[rediger | rediger kilde]

I finalen deltok 24 land: «de fire store» (FrankrikeStorbritanniaSpania og Tyskland), de ti beste landene fra semifinalen og de ti beste landene fra finalen i 2005. Finalen ble arrangert lørdag 20. mai.

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01 Sveits Sveits six4one «If We All Give a Little» Om vi alle gir litt Engelsk 17 30
02 Moldova Moldova Arsenium med Natalia Gordienko «Loca» Sprø jente Engelsk 20 22
03 Israel Israel Eddie Butler «Together We Are One» Sammen er vi én Hebraisk, engelsk 23 4
04 Latvia Latvia Cosmos «I Hear Your Heart» Jeg hører hjertet ditt Engelsk 16 30
05 Norge Norge Christine Guldbrandsen «Alvedansen» Norsk 14 36
06 Spania Spania Las Ketchup «Un Blodymary» En Bloody Mary Spansk 21 18
07 Malta Malta Fabrizio Faniello «I Do» Jeg gjør Engelsk 24 1
08 Tyskland Tyskland Texas Lightning «No No Never» Nei, nei, aldri Engelsk 15 36
09 Danmark Danmark Sidsel Ben Semmane «Twist of Love» Twist av kjærlighet Engelsk 18 26
10 Russland Russland Dima Bilan «Never Let You Go» Gir aldri slipp på deg Engelsk 2 248
11 Nord-Makedonia Nord-Makedonia Elena Risteska «Ninanajna» (Нинанајна) Engelsk, makedonsk 12 56
12 Romania Romania Mihai Trăistariu «Tornerò» Jeg kommer tilbake Engelsk, italiensk 4 172
13 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Hari Mata Hari «Lejla» Layla Bosnisk 3 229
14 Litauen Litauen LT United «We Are the Winners» Vi er vinnerne Engelsk 6 162
15 Storbritannia Storbritannia Daz Sampson «Teenage Life» Tenåringsliv Engelsk 19 25
16 Hellas Hellas Ánna Víssi «Everything» Alt Engelsk 9 128
17 Finland Finland Lordi «Hard Rock Hallelujah» Hardrock-halleluja Engelsk 1 292
18 Ukraina Ukraina Tina Karol «Show Me Your Love» Vis meg din kjærlighet Engelsk 7 145
19 Frankrike Frankrike Virginie Pouchain «Il était temps» Det var tid Fransk 22 5
20 Kroatia Kroatia Severina «Moja štikla» Mine stiletthæler Kroatisk 13 56
21 Irland Irland Brian Kennedy «Every Song Is a Cry for Love» Hver sang er et rop om kjærlighet Engelsk 10 93
22 Sverige Sverige Carola «Invincible» Uovervinnelig Engelsk 5 170
23 Tyrkia Tyrkia Sibel Tüzün «Süperstar» Superstjerne Tyrkisk, engelsk 11 91
24 Armenia Armenia André «Without Your Love» Uten din kjærlighet Engelsk 8 129

Poengtavler[rediger | rediger kilde]

Semifinalen[rediger | rediger kilde]

Deltakerland Poenggivende land Sum
Slovenia Andorra Romania Danmark Latvia Portugal Sverige Finland Belgium Kroatia Serbia og Montenegro Norge Estland Irland Malta Litauen Kypros Nederland Sveits Ukraina Russland Polen Storbritannia Armenia Frankrike Belarus Tyskland Spania Moldova Bosnia-Hercegovina Island Monaco Israel Albania Hellas Bulgaria Nord-Makedonia Tyrkia
Armenia     2       3   12               12 12 3 7 12 3 3 12 7 7 12 2       10 3 10 8   10 150
Bulgaria           1                     8               4     5           8 3 6 1 36
Slovenia             1   6 7       5         2       2   2       7   3 4 7     3   49
Andorra                                                     8                     8
Belarus                                       1 6             3                   10
Albania 1           2     7   3             10   2   2 1     3     5       7   12 3 58
Belgia 5 7   3   2 5 3       3 5 7 2 1 7       4     3     2     4 6             69
Irland 3     5 4 4 1 4 3   1 6 6 6 4   3 2   1 2 8           1   2 7 5 1         79
Kypros     4                       4     1 3     7 7   1 2         10   4 12 2     57
Monaco   3                     2                 1     8                         14
Nord-Makedonia 8   1             8 10               6         8           10       12   5 8 76
Polen         3       1     2   7 1 8   2   10 5 1 3 2 4 6 4 4   3   2   2       70
Russland 4 4 7 1 12 7 7 6 2 3 6 4 10 4 8 12 10 1   12 8   12   12 5   12 4 6   12   5 12 5 4 217
Tyrkia     10 6         8     1           10 8           10   8     12     3 6   1 8 91
Ukraina 2 6 8   6 10   2   2 5   4 3 3 6 6     10 6   10   10   3 10 3 5 2 8   4 3 2 7 146
Finland 10 10 5 10 8 8 12 10 10 8 8 12 10 10 10 7 6 5 6 8 12 12   5 8 12 10 5 8 12   7   8 7 7 6 292
Nederland   2             4             1 3           4             1     2       5 22
Litauen 6 5 3 4 10 5 4 8 7 5 3 5 8 12   4 5   5 4 10 10     6 1   6 2 8 4     1 6 4 2 163
Portugal   12                               7           7                           26
Sverige 7 8 6 12 5 12 10 5 4 4 10 7 8 12 5 2 4 4 4 3 7 6 6   5 4 7 7 6 10 8 6 5   4 1   214
Estland       2 7   8 5         1                                   5             28
Bosnia-Hercegovina 12 1 12 8 2 6 10 12 6 12 12 12 1 6 2 3 5 8 12 8 7 5 4 5 6 3 10 1 8 7 12 1 10 6 10 10 12 267
Island       7 1 3 6 7   1 2 7 5 2   7             5   1     6   1 1             62

12 poeng i semifinalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over alle avgitte 12-poengere i semifinalen:

Antall Deltaker 12 poeng fra
9 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Finland, Kroatia, Monaco, Norge, Romania, Serbia og Montenegro, Slovenia, Sveits, Tyrkia
8 Russland Russland Armenia, Bulgaria, Belarus, Israel, Latvia, Litauen, Moldova, Ukraina
6 Armenia Armenia Belgia, Frankrike, Kypros, Nederland, Russland, Spania
Finland Finland Estland, Island, Polen, Storbritannia, Sverige, Tyskland
3 Sverige Sverige Danmark, Malta, Portugal
1 Albania Albania Nord-Makedonia
Kypros Kypros Hellas
Litauen Litauen Irland
Nord-Makedonia Nord-Makedonia Albania
Portugal Portugal Andorra
Tyrkia Tyrkia Bosnia-Hercegovina

Finalen[rediger | rediger kilde]

Poenggivende land er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.

Deltakerland Poenggivende land Sum
Slovenia Andorra Romania Denmark Latvia Portugal Sweden Finland Belgium Croatia Serbia and Montenegro Norway Estonia Ireland Malta Lithuania Cyprus Netherlands Switzerland Ukraine Russia Poland United Kingdom Armenia France Belarus Germany Spain Moldova Bosnia and Herzegovina Iceland Monaco Israel Albania Greece Bulgaria Macedonia Turkey
Sveits           1                 12   3                         4   6 4           30
Moldova     12     3                             3             2             1     1 22
Israel                                                 4                           4
Latvia                         3 4   8       4  1    2                 8             30
Norge       1 6   2 5                       3 7     1   1     3   4 1     2       36
Spania   12                                                               6         18
Malta                                                                   1         1
Tyskland       3 3       1     1   3       3 7       5         5           5         36
Danmark             8 3       6 1                                   8               26
Russland 4 6 8 2 12 7 7 12 3 7 5 3 10 5 5 12 8 2   12   10 1 12 2 12 6 7 10 6 5   12 4 8 10 8 5 248
Nord-Makedonia 6                 8 8               4         7           8       3   6   6 56
Romania 5 3   6 2 10 6 6 2 5 4 4 4 6 10 1 10   1 1 4 3 6 4 7 3 5 12 12 2 2   10 2 7 2 2 3 172
Bosnia-Hercegovina 12   7 8   2 10 10 6 12 12 8   2   4 2 8 12 10 6 4   5 6 4 7 1 5   3 12 2 12 6 7 12 12 229
Litauen 3 7   7 10 4 3 8 4 6 3 5 8 12 1   4 6   5 5 8 10     6 1 4 4   10 7 3   4 1 3   162
Storbritannia   2   4 1         1   2 2 8 3   1         1                                 25
Hellas   1 10       4 1 10   6       8 3 12 5 5       7 8 5 2 8   1 1       8   12 7 4 128
Finland 8 10 4 12 8 6 12   8 10 7 12 12 10 7 10 5 7 8 7 8 12 12   8 7 10 10 6 7 12   7   12 5 6 7 292
Ukraina 2 5 3   5 12 1 2   4 2   5 1 2 7 6 1     10 6   10   10   3 8 5 6 2 6   5 3 5 8 145
Frankrike                                               2               3             5
Kroatia 10                   10               6               2     12   4         10 2 56
Irland 1 4 2 5 4 5 5 4   2   7 6   4 6   4 3 2   2 8 3 1   4       1 10           93
Sverige 7 8 5 10 7 8   7 5 3 1 10 7 7 6 5     2 6 2 7 4 6 3 5   6 2 3 7 5 5 10     1   170
Tyrkia     6           7                 12 10       3   12   12     10     1 7 3 4 4 91
Armenia     1           12             2 7 10   8 12 5   10 8 3 8 7       8   10 8   10 129

12 poeng i finalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over alle avgitte 12-poengere i finalen:

Antall Deltaker 12 poeng fra
8 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Albania, Kroatia, Nord-Makedonia, Monaco, Serbia og Montenegro, Slovenia, Sveits, Tyrkia
Finland Finland Danmark, Estland, Hellas, Island, Norge, Polen, Storbritannia, Sverige
7 Russland Russland Armenia, Finland, Belarus, Israel, Latvia, Litauen, Ukraina
3 Tyrkia Tyrkia Frankrike, Nederland, Tyskland
2 Armenia Armenia Belgia, Russland
Hellas Hellas Bulgaria, Kypros
Romania Romania Moldova, Spania
1 Kroatia Kroatia Bosnia-Hercegovina
Litauen Litauen Irland
Moldova Moldova Romania
Spania Spania Andorra
Sveits Sveits Malta
Ukraina Ukraina Portugal

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Islands bidrag[rediger | rediger kilde]

Island var representert av komikerkarakteren Silvía Night, og hun ble møtt med kraftig buing fra det greske publikummet etter opptredenen i semifinalen.[16] Bakgrunnen var at mange ble provosert over rollen hun spilte under intervjuer og prøver i dagene før konkurransen. Silvía Night skulle være en selvgod, overlegen diva som var overbevist om at hun kom til å vinne.[17] Under en pressekonferanse gjorde hun seg upopulær blant grekerne, da hun fikk livvaktene til å fjerne en journalist for å ha «stirret henne i øynene».[18][19] Journalisten viste seg å være en skuespiller, men det kom ikke frem i lokale nyhetsreportasjer i Hellas. Night truet også med å banne under fremføringen, og EBU advarte henne mot stuntet.[19] Under opptredenen i semifinalen, styrte hun unna banneord, men hun kvalifiserte seg ikke til finalen.[20]

Litauens bidrag[rediger | rediger kilde]

Foran konkurransen fikk Litauens deltakere, LT United, mye oppmerksomhet for sin låt «We Are the Winners», som inneholdt tekststrofen «We are the winners of Eurovision». Låten ble kritisert for å være et «tullebidrag» og å latterliggjøre konkurransen.[21] Gruppen ble også møtt med buing fra publikum, men lyktes med å kvalifisere seg til finalen.[22][16] Der endte de på en sjetteplass, noe som fortsatt er Litauens beste plassering i Eurovision Song Contest. Sangen har senere blitt trukket frem som et minneverdig bidrag i konkurransens historie.[21][23][24]

Nærmere 16 år senere, 28. mars 2022, fremførte LT United låten med ny tekst på en støttekonsert for Ukraina etter Russlands invasjon av Ukraina 2022. Den hadde tittelen «You Are the Winners». Den opprinnelige tekstlinjen «We are the Winners of Eurovision» var skrevet om til «You are the winners, Ukraine».[25]

Lordi i raseri mot magasin[rediger | rediger kilde]

Vinnerne Lordi raste mot et magasin som hadde trykket bilder av dem uten masker. Ifølge dem var dette som å ta skjegget av julenissen.

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Landene som kringkastet konkurransen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2006:[26]

Land Kringkaster Kommentatorer Poengopplesere[27]
Albania Albania RTSH Leon Menkshi (TVSH) Leon Menkshi
Andorra Andorra RTVA Meri Picart og Josep Lluís Trabal (ATV)[28] Xavi Palma
Armenia Armenia ARMTV Gohar Gasparjan og Felix Khatsjatrjan (1TV) Gohar Gasparjan
Belarus Belarus BTRC Dzianis Kurjan (Belarus 1) Karyjana
Belgia Belgia VRT og RTBF André Vermeulen og Bart Peeters (één)[29], Jean-Pierre Hautier (La Une)[30] Yasmine
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina BHRT Dejan Kukrić (BHT1) Vesna Andree-Zaimović
Bulgaria Bulgaria BNT Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev (BNT 1) Dragomir Simeonov
Danmark Danmark DR Mads Vangsø og Adam Duvå Hall (DR1)[31] Jørgen de Mylius
Estland Estland Eesti Televisioon Marko Reikop (ETV) Evelin Samuel   
Finland Finland Yle Finsk: Jaana Pelkonen, Heikki Paasonen og Asko Murtomäki (TV2)[32]
Svensk: Thomas Lundin (Yle FST)
Nina Tapio
Frankrike Frankrike France Télévisions Semifinalen: Peggy Olmi og Éric Jean-Jean (France 4)
Finalen: Michel Drucker og Claudy Siar (France 3)[30]
Sophie Jovillard
Hellas Hellas ERT Jórgos Kapoutzídis og Zéta Makrypoúlia (NET) Aléxis Kostálas[33]
Irland Irland RTÉ Marty Whelan (RTÉ One)[34], Larry Gogan (RTÉ Radio 1) Eimear Quinn     
Island Island RÚV Sigmar Guðmundsson (Sjónvarpið) Ragnhildur Steinunn Jónsdóttir
Israel Israel IBA Ingen kommentator (Kanal 1) Dana Herman
Kroatia Kroatia HRT Duško Čurlić (HRT 2)[35] Mila Horvat
Kypros Kypros RIK Semifinalen: Evi Papamikhail og Pampina Themistokleous (RIK 1)
Finalen: Evi Papamikhail og Vasso Komninou (RIK 1)[36]
Konstantínos Khristofórou
Latvia Latvia LTV Kārlis Streips (LTV1) Mārtiņš Freimanis
Litauen Litauen LRT Darius Užkuraitis (LTV) Lavija Šurnaitė
Malta Malta PBS Eileen Montesin (TVM) Moira Delia  
Moldova Moldova TRM Vitalie Rotaru (M1) Svetlana Cocoş
Monaco Monaco TMC Bernard Montiel og Églantine Eméyé (TMC Monte-Carlo) Églantine Eméyé
Nederland Nederland NOS Cornald Maas og Paul de Leeuw (Nederland 2)[37] Paul de Leeuw
Nord-Makedonia Nord-Makedonia MRT Karolina Petkovska (MTV 1) Martin Vučić  
Norge Norge NRK Jostein Pedersen (NRK1 og P1) Ingvild Helljesen
Polen Polen TVP Artur Orzech (TVP1)[38] Maciej Orłoś
Portugal Portugal RTP Eládio Clímaco (RTP1)[39] Cristina Alves
Romania Romania TVR Andreea Demirgian (TVR1) Andreea Marin Bănică
Russland Russland Pervyj kanal Jurij Aksiuta og Tatjana Godunova (Kanal 1) Jana Tsjurikova
Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro UJRT Duška Vučinić-Lučić (RTS 1), Dražen Bauković og Tamara Ivanković (TVCG2) Jovana Janković     
Slovenia Slovenia RTVSLO Mojca Mavec (SLO1) Peter Poles 
Spania Spania TVE Beatriz Pécker (La Primera)[40] Sonia Ferrer 
Storbritannia Storbritannia BBC Paddy O'Connell (semifinalen på BBC Three)
Terry Wogan (finalen på BBC One), Ken Bruce (BBC Radio 2)
Fearne Cotton 
Sverige Sverige SVT Pekka Heino (SVT1), Carolina Norén (SR P3)[41] Jovan Radomir
Sveits Sveits SF DRS, TSR og RTSI Sandra Studer (SF zwei), Jean-Marc Richard og Alain Morisod (TSR 1),
Sandy Altermatt og Claudio Lazzarino (TSI 2)
Jubaira Bachmann  
Tyskland Tyskland ARD Peter Urban (Das Erste)[42] Thomas Hermanns
Tyrkia Tyrkia TRT Bülend Özveren (TRT 1) Meltem Ersan Yazgan
Ukraina Ukraina NTU Pavlo Sjylko (Første nasjonale)[43] Ihor Posypajko
Østerrike Østerrike ORF Andi Knoll (ORF 2)[44] Deltok ikke

Andre utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award.

Marcel Bezençon Awards[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen.[45]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen Sverige Sverige «Invincible» Carola Thomas G:son, Bobby Ljunggren, Henrik Wikström, Carola Häggkvist
Låtskriverprisen Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina «Lejla» Hari Mata Hari Željko Joksimović, Fahrudin Pecikoza, Dejan Ivanović
Presseprisen Finland Finland «Hard Rock Hallelujah» Lordi Mr. Lordi

Barbara Dex Award[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Barbara Dex Award

Barbara Dex Award var en uoffisiell og humoristisk fan-pris som ble delt ut årlig frem til 2021 av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen ble tildelt den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen var oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[46] Under er vinneren som ble stemt frem av fansen i 2006:

Land Artist Sang
Portugal Portugal Nonstop «Coisas de nada (Gonna Make You Dance)»

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lordi voitti Euroviisut ennätyspisteillä!» (finsk). stara.fi. 21. mai 2006. Besøkt 22. desember 2014. 
  2. ^ a b Roxburgh, Gordon (22. mai 2005). «Eurovision Winners press conference - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  3. ^ a b Vatmanidis, Theo (25. mai 2005). «Eurovision 2006 Eurovision Song Contest in Athens? - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  4. ^ «Αθήνα και Θεσσαλονίκη ερίζουν για τη διοργάνωση της Eurovision». in.gr (gresk). 25. mai 2005. Besøkt 17. juli 2022. 
  5. ^ Bakker, Sietse (30. juni 2005). «Eurovision Athens officially selected as 2006 host city - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  6. ^ Bakker, Sietse (1. november 2005). «Eurovision Athens 2006: more from the press conference - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  7. ^ Bakker, Sietse (26. april 2006). «Eurovision Athens 2006: 3 million euros for postcards - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  8. ^ «Eurovision 2006 a Monster of a Show». Martin Lighting (engelsk). 8. juni 2006. Besøkt 17. juli 2022. 
  9. ^ «Junior Eurovision: Let's know the stage by Elias Ledakis!». ESCplus (engelsk). 15. oktober 2013. Besøkt 17. juli 2022. 
  10. ^ Bakker, Sietse (7. mars 2006). «Eurovision UPD Maria Menounos female host - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  11. ^ «Η Μαρία Μενούνος θα παρουσιάσει μαζί με τον Σάκη Ρουβά το διαγωνισμό της Eurovision». in.gr (gresk). 7. mars 2006. Besøkt 17. juli 2022. 
  12. ^ Bakker, Sietse (21. mars 2006). «Eurovision Running order decided! - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  13. ^ a b c Bakker, Sietse (3. mai 2006). «Eurovision UPD Athens 2006: where's the party? - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  14. ^ «Eurovision 2006». mylittleworld.nfshost.com. Besøkt 17. juli 2022. 
  15. ^ «Eurovision Song Contest 2006 – Semi Final». eurovision.tv. 2017. Besøkt 3. september 2017. 
  16. ^ a b Ben Robertson (2. april 2015). «Booing At Eurovision: Is It Ever OK?». ESC Insight - Home of the Unofficial Eurovision Song Contest Podcast. Arkivert fra originalen 23. januar 2021. Besøkt 6. juni 2022. 
  17. ^ Adams, William Lee (25. mai 2010). «Top 10 Most Outrageous Eurovision Performances - TIME». Time (engelsk). ISSN 0040-781X. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 6. juni 2022. 
  18. ^ Billboard Staff (19. mai 2006). «Eurovision: Belgium Doesn't Qualify, Lithuania Does». Billboard. Billboard. Arkivert fra originalen 19. april 2022. Besøkt 1. juli 2019. 
  19. ^ a b «Silvía Night fails in bid for Eurovision Song Contest finals». Iceland Review (engelsk). 19. mai 2006. Arkivert fra originalen 1. juli 2019. Besøkt 1. juli 2019. 
  20. ^ «List: 7 times when Iceland punched above their weight at Eurovision». wiwibloggs (engelsk). 28. juni 2016. Besøkt 6. juni 2022. 
  21. ^ a b Lorentsen, Vidar (11. mai 2022). «Dette er noen av de mest spesielle bidragene i ESC-historien». vol.no (norsk). Arkivert fra originalen 6. juni 2022. Besøkt 6. juni 2022. 
  22. ^ Smith, Laura (6. juli 2021). «LT United: Lithuania’s ‘Winners of Eurovision’». aussievision (engelsk). Arkivert fra originalen 14. april 2022. Besøkt 6. juni 2022. 
  23. ^ Gale, Ashley (12. mai 2022). «The best (and worst) Eurovision performances of all time: Study». Newsweek (engelsk). Arkivert fra originalen 5. juni 2022. Besøkt 6. juni 2022. 
  24. ^ Harry Fletcher (14. mai 2022). «The 9 weirdest Eurovision performances of all time». indy100 (engelsk). Arkivert fra originalen 15. mai 2022. Besøkt 6. juni 2022. 
  25. ^ TVP World (27. mars 2022). «You are the winners! Lithuanian band voices support for Ukraine». tvpworld.com (engelsk). Telewizja Polska. Besøkt 6. juni 2022. 
  26. ^ «Eurovision Song Contest 2006 – full cast». imdb.com. Besøkt 1. januar 2018. 
  27. ^ «Eurovision Meet the spokespersons for tonight's voting! - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 20. mai 2006. Besøkt 2. januar 2018. 
  28. ^ «ATV Eurovisio». Ràdio i Televisió d'Andorra. 9. oktober 2003. Arkivert fra originalen 10. desember 2003. Besøkt 23. november 2013.  Arkivert 10. desember 2003 hos Wayback Machine.
  29. ^ «Bart Peeters co-commentator op songfestival : showbizz». Mijnnieuws.skynetblogs.be. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 2. april 2012 hos Wayback Machine.
  30. ^ a b Christian Masson. «2006 – Athen». Songcontest.free.fr. Besøkt 1. januar 2018. 
  31. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  32. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012. 
  33. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION – side 3». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 11. september 2012. Besøkt 9. august 2012. 
  34. ^ «RTE so lonely after loss of Gerry - Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.» 
  35. ^ «• Pogledaj temu - Eurosong komentatori». Forum.hrt.hr. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 14. mars 2012 hos Wayback Machine.
  36. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  37. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 9. august 2012. 
  38. ^ «Turcja, nie Polska zwycięzcą Eurowizji 2003 - Onet Muzyka». Muzyka.onet.pl. 25. mai 2003. Arkivert fra originalen 18. februar 2009. Besøkt 9. august 2012. 
  39. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  Arkivert 21. april 2012 hos Wayback Machine.
  40. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.  Arkivert 17. mars 2012 hos Wayback Machine.
  41. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 18. juli 2012 hos Wayback Machine.
  42. ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  43. ^ «DJ Паша: "У "Євробаченні" переможе темна конячка"». Vysokyi Zamok. Arkivert fra originalen 4. februar 2014. Besøkt 23. mai 2013.  Arkivert 4. februar 2014 hos Wayback Machine.
  44. ^ Online, Tiroler[død lenke] Tageszeitung. «ESC-Kommentator Andi Knoll: „Heinz Prüller bin ich keiner“ | Tiroler Tageszeitung Online - Nachrichten von jetzt!». Tiroler Tageszeitung Online (tysk). Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 21. august 2017. 
  45. ^ «Marcel Bezençon Awards». Eurovision.tv. Besøkt 9. juli 2022. 
  46. ^ «Eurovision's worst dressed: Who should win the Barbara Dex Award 2017? | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 15. mai 2017. Besøkt 20. mai 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]