Eurovision Song Contest 2005

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eurovision Song Contest 2005
Datoer
Semifinale: 19. mai 2005
Finale: 21. mai 2005
Vertskap
Sted: Ukrainas flagg Sportspalasset,
Kyiv, Ukraina
Programledere: Marija Jefrosinina
Pavlo Sjylko
Regi: Sven Stojanović
Produsent: Pavlo Grytsak
Konkurransesjef: Svante Stockselius
Slagord: Awakening («Oppvåkning»)
Kringkaster: Natsionalna Telekompanija Ukrajiny (NTU)
Deltakelse
Deltakere: 39 (24 i finalen)
Vinner: Hellas’ flagg Hellas
«My Number One»
Elena Paparizou
Debuterte: Bulgarias flagg Bulgaria
Moldovas flagg Moldova
Tilbake: Ungarns flagg Ungarn
Trakk seg: Libanons flagg Libanon
Kart over deltakere
     Deltakere     Ikke kvalifisert til finalen     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 2004        2006 ►

Eurovision Song Contest 2005 var den 50. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert i Sportspalasset i Kyiv i Ukraina etter at Ruslana Lyzjytsjko og «Wild Dances» vant i 2004. Den ukrainske vertskringkasteren NTU håpet at konkurransen skulle være med på å øke turismen til landet, samtidig som regjeringen ønsket at konkurransen kunne være med på å markere Ukrainas interesse for å bli medlem i EU. Temaet for konkurransen var «oppvåkning», noe som skulle representere landets egen oppvåkning, og at det ønsket å presentere seg for Europa.

Til sammen deltok 39 land, noe som var ny rekord. Av disse deltok 25 land i semifinalen torsdag 19. mai, der de ti beste kvalifiserte seg til finalen lørdag 21. mai. I finalen deltok 24 land, og vinneren ble for første gang Hellas, representert ved svenskfødte Elena Paparizou og sangen «My Number One». Norges bidrag, Wig Wam og «In My Dreams», måtte gjennom semifinalen ettersom Norge endte på sisteplass i finalen året i forveien. Wig Wam kom imidlertid videre og endte til slutt på niendeplass i finalen med 125 poeng. Dermed ble Norge direktekvalifisert for finalen i 2006.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Eurovision-konsert på Majdanplassen i Kyiv på finaledagen i 2005.

De største overraskelsene dette året var nok at noen av de største forhåndsfavorittene som Island, Nederland og Belarus ikke klarte å kvalifisere seg for finalen. Dessuten endte til slutt Spania, Storbritannia, Frankrike og Tyskland på de fire nederste plassene i finalen. De fire landene er kjent som «de fire store», fordi de er de største økonomiske bidragsyterne til EBU og derfor alltid er direkte kvalifisert for finalen.

Programmet varte nesten tre og en halv time, noe som kom av at hele 39 land skulle avgi poeng, og hvert eneste poeng ble lest opp. Blant annet kritiserte den anerkjente britiske kommentatoren Terry Wogan denne lange avstemningsprosedyren, og EBU endret stemmegivningen fra og med 2006 slik at den gikk mye raskere for seg. I stedet for å lese opp hvert eneste poeng, gikk man over til å bare lese opp de tre øverste poengsummene fra hvert land, mens alle de andre bare kom opp på resultattavlen automatisk.

Bulgaria og Moldova debuterte i Eurovision Song Contest dette året, mens Ungarn deltok igjen etter å ha vært borte siden 1998. Moldova tok seg til finalen og ble nummer seks, mens Bulgaria ikke kvalifiserte seg fra semifinalen. Libanon skulle egentlig debutert, men trakk seg like etter at fristen hadde løpt ut.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Som i 2004 ble det arrangert en semifinale tidligere samme uke som finalen. Semifinalen ble holdt torsdag 19. mai, og finalen gikk av stabelen lørdag 21. mai.

Semifinale[rediger | rediger kilde]

I semifinalen deltok 25 land: De ti dårligst plasserte landene fra finalen i 2004 og de tolv landene som ikke kvalifiserte seg fra semifinalen i 2004. I tillegg deltok debutantlandene Bulgaria og Moldova samt Ungarn som kom tilbake etter syv års fravær.[1]

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01 Østerrikes flagg Østerrike Global.Kryner «Y así» Og så Engelsk, spansk 21 30
02 Litauens flagg Litauen Laura og The Lovers «Little by Little» Litt etter litt Engelsk 25 17
03 Portugals flagg Portugal 2B «Amar» Å elske Portugisisk, engelsk 17 51
04 Moldovas flagg Moldova Zdob și Zdub «Bunica bate toba» Bestemor slår på trommen Engelsk, rumensk 2 207
05 Latvias flagg Latvia Valters og Kaža «The War Is Not Over» Krigen er ikke over Engelsk 10 85
06 Monacos flagg Monaco Lise Darly «Tout de moi» Hele meg Fransk 24 22
07 Israels flagg Israel Shiri Maimon «Hasheket shenish'ar» (השקט שנשאר) Stillheten som forblir Hebraisk, engelsk 7 158
08 Belarus’ flagg Belarus Andzjalika Ahurbasj «Love Me Tonight» Elsk meg i kveld Engelsk 13 67
09 Nederlands flagg Nederland Glennis Grace «My Impossible Dream» Min umulige drøm Engelsk 14 53
10 Islands flagg Island Selma «If I Had Your Love» Om jeg hadde din kjærlighet Engelsk 16 52
11 Belgias flagg Belgia Nuno Resende «Le grand soir» Den store kvelden Fransk 22 29
12 Estlands flagg Estland Suntribe «Let's Get Loud» La oss bli høyrøstet Engelsk 20 31
13 Norges flagg Norge Wig Wam «In My Dreams» I mine drømmer Engelsk 6 164
14 Romanias flagg Romania Luminiţa Anghel og Sistem «Let Me Try» La meg forsøke Engelsk 1 235
15 Ungarns flagg Ungarn NOX «Forogj, világ!» Spinn, verden! Ungarsk 5 167
16 Finlands flagg Finland Geir Rønning «Why?» Hvorfor? Engelsk 18 50
17 Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Martin Vutsjikj «Make My Day» Gjør dagen min Engelsk 9 97
18 Andorras flagg Andorra Marian van de Wal «La mirada interior» Det indre blikk Katalansk 23 27
19 Sveits’ flagg Sveits Vanilla Ninja «Cool Vibes» Kjølige vibber Engelsk 8 114
20 Kroatias flagg Kroatia Boris Novković med Lado «Vukovi umiru sami» Ulver dør alene Kroatisk 4 169
21 Bulgarias flagg Bulgaria Kaffe «Lorraine» – Engelsk 19 49
22 Irlands flagg Irland Donna og Joe «Love?» Kjærlighet? Engelsk 14 53
23 Slovenias flagg Slovenia Omar Naber «Stop» Stopp Slovensk 12 69
24 Danmarks flagg Danmark Jakob Sveistrup «Talking to You» Snakker til deg Engelsk 3 185
25 Polens flagg Polen Ivan og Delfin «Czarna dziewczyna» Svarthåret jente Polsk, russisk 11 81

Finale[rediger | rediger kilde]

I finalen deltok 24 land: «de fire store» (Frankrike, Storbritannia, Spania og Tyskland), de ti beste landene fra semifinalen og de ti beste landene fra finalen i 2004.[2]

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01 Ungarns flagg Ungarn NOX «Forogj, világ!» Spinn, verden! Ungarsk 12 97
02 Storbritannias flagg Storbritannia Javine Hylton «Touch My Fire» Berør min ild Engelsk 22 18
03 Maltas flagg Malta Chiara «Angel» Engel Engelsk 2 192
04 Romanias flagg Romania Luminiţa Anghel og Sistem «Let Me Try» La meg forsøke Engelsk 3 158
05 Norges flagg Norge Wig Wam «In My Dreams» I mine drømmer Engelsk 9 125
06 Tyrkias flagg Tyrkia Gülseren «Rimi Rimi Ley» – Tyrkisk 13 92
07 Moldovas flagg Moldova Zdob și Zdub «Bunica bate toba» Bestemor slår på trommen Engelsk, rumensk 6 148
08 Albanias flagg Albania Ledina Çelo «Tomorrow I Go» I morgen går jeg Engelsk 16 53
09 Kypros’ flagg Kypros Konstantínos Khristofórou «Ela Ela (Come Baby)»  Ela Ela (Kom, kjære) Engelsk 18 46
10 Spanias flagg Spania Son de Sol «Brujería» Heksekunst Spansk 21 28
11 Israels flagg Israel Shiri Maimon «Hasheket shenish'ar» Stillheten som forblir Hebraisk, engelsk 4 154
12 Serbia og Montenegros flagg Serbia og Montenegro No Name «Zauvijek moja» (Заувијек моја) For alltid min Montenegrinsk 7 137
13 Danmarks flagg Danmark Jakob Sveistrup «Talking to You» Snakker til deg Engelsk 9 125
14 Sveriges flagg Sverige Martin Stenmarck «Las Vegas» – Engelsk 19 30
15 Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Martin Vutsjikj «Make My Day» Gjør dagen min Engelsk 17 52
16 Ukrainas flagg Ukraina GreenJolly «Razom nas bahato»
(Разом нас багато) 		Sammen er vi mange Ukrainsk, engelsk 19 30
17 Tysklands flagg Tyskland Gracia «Run & Hide» Løp og gjem deg Engelsk 24 4
18 Kroatias flagg Kroatia Boris Novković med Lado «Vukovi umiru sami» Ulver dør alene Kroatisk 11 115
19 Hellas’ flagg Hellas Elena Paparizou «My Number One» Min nummer én Engelsk 1 230
20 Russlands flagg Russland Natalja Podolskaja «Nobody Hurt No One» Ingen skader noen Engelsk 15 57
21 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Feminnem «Call Me» Ring meg Engelsk 14 79
22 Sveits’ flagg Sveits Vanilla Ninja «Cool Vibes» Kjølige vibber Engelsk 8 128
23 Latvias flagg Latvia Valters og Kaža «The War Is Not Over» Krigen er ikke over Engelsk 5 153
24 Frankrikes flagg Frankrike Ortal «Chacun pense à soi» Alle tenker på seg selv Fransk 23 11

Tilbakevendende artister[rediger | rediger kilde]

Artist Land Deltok i Merknad
Elena Paparizou Hellas’ flagg Hellas 2001 Tredjeplass, del av duoen Antique
Selma Islands flagg Island 1999 Andreplass
Konstantínos Khristofórou Kypros’ flagg Kypros 1996 Niendeplass
2002 Sjetteplass, del av boybandet One
Chiara Maltas flagg Malta 1998 Tredjeplass

Poengtavler[rediger | rediger kilde]

Semifinalen[rediger | rediger kilde]

Deltakerland Poenggivende land Sum
Østerrike Litauen Portugal Moldova Latvia Monaco Israel Belarus Nederland Island Belgia Estland Norge Romania Ungarn Finland Nord-Makedonia Andorra Sveits Kroatia Bulgaria Irland Slovenia Danmark Polen Storbritannia Malta Tyrkia Albania Kypros Spania Serbia og Montenegro Sverige Ukraina Tyskland Hellas Russland Bosnia-Hercegovina Frankrike
Østerrike                                 7 6       10           5           1 1     30
Litauen       8                                 5       4                         17
Portugal                   10               12                       5       12       12 51
Moldova 8 10 8 10   10 10   8 4 5 1 12 6 3 10     4 6 3 7   6 5   12 3 8 1 6   12   6 12 6 5 207
Latvia   12 4     6 7   2   10 3             7   6 6 5     12     2       2     1   85
Monaco       2                       10                                         10 22
Israel   2 6 5   12 12 10   3     8 5 1 1 12 3   4 7   4 4 6 6 6 7 3 4 3   5 3   8   8 158
Belarus   3     3 1 2                   6       12       1   7 3   7       4   8 10   67
Nederland           8 5       12     1       5 2     4   6   2 8                       53
Island       10     4           8         6           10   3         2   7           2 52
Belgia     12 3         6                                       1                   7 29
Estland   5   1 12                   1 6           1 2 3                             31
Norge 2 6 1 8 6   7 5 2 12 2 6 7   12 2   5   2 10 3 12 7 7 3 2 2 4   4 8 6   4   7 164
Romania 10   10 12   7 12 3 8 5 8 1 7 12 4 5 4 4 1 5 8 1 7 8 8 10 7   12 12 5 5 1 7 12 3 5 6 235
Ungarn 7   7   5   8 4   7 6 4 6 10 5 4 1 1 8 7   4 1 12 1 2 8   6 3 8 3 10   5 7 3 4 167
Finland           6     1     8 10         3           8                 10   4       50
Nord-Makedonia 4         3     3         4       8 12 10   8         10 12     10 1   2     10 97
Andorra       4         7                                       6   10               27
Sveits 1 8 2   7 2 3 8   6   12 2 2 3 10 3   3  3 2 5 2 5   1     5   2 4   6 3 2 2 114
Kroatia 12 4 3 6 4 5   1 4 4 1 3 4 6 8 2 12   10 8   12   3       10     12 6 7 10     12 169
Bulgaria       7                         8                     5 4 10 6 1       7   1 49
Irland                       2   5 10     2   5 1       2 12 5 4   1               4 53
Slovenia 3         4 1 2   1         2 7 7     10                 8     7   3     6 8 69
Danmark 6 7 5   2 10     12 10 7 7 12 3 7 8   8 7 6   12   10 10 4       8   12   5 2 4   1 185
Poland 5 1     1     6 5 3 5   5   4         2               1     7   2 8 8 10 5   3 81

12 poeng i semifinalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i semifinalen:

Antall Mottakerland 12 poeng fra
6 Romanias flagg Romania Hellas, Israel, Kypros, Moldova, Spania, Ungarn
5 Kroatias flagg Kroatia Bosnia-Hercegovina, Nord-Makedonia, Serbia og Montenegro, Slovenia, Østerrike
4 Danmarks flagg Danmark Irland, Nederland, Norge, Sverige
Moldovas flagg Moldova Romania, Russland, Tyrkia, Ukraina
3 Israels flagg Israel Andorra, Belarus, Monaco
Norges flagg Norge Danmark, Finland, Island
Portugals flagg Portugal Frankrike, Sveits, Tyskland
2 Latvias flagg Latvia Litauen, Malta
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Albania, Kroatia
1 Belarus’ flagg Belarus Bulgaria
Belgias flagg Belgia Portugal
Estlands flagg Estland Latvia
Ungarns flagg Ungarn Polen
Irlands flagg Irland Storbritannia
Nederlands flagg Nederland Belgia
Sveits’ flagg Sveits Estland

Finalen[rediger | rediger kilde]

Poenggivende land er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.[3]

Deltakerland Poenggivende land Sum
Austria Lithuania Portugal Monaco Belarus Netherlands Iceland Belgium Estonia Finland Andorra Bulgaria Ireland Slovenia Poland Hungary United Kingdom Malta Romania Norway Turkey Moldova Albania Cyprus Spain Israel Serbia and Montenegro Denmark Sweden Macedonia Ukraine Germany Croatia Greece Russia Bosnia and Herzegovina Switzerland Latvia France
Ungarn     2   2   6 2 3   6 5     10     8   6     7 5 8 6     1 2   6 2 3 1   3 3  97
Storbritannia                         8       4     1     5                             18
Malta 5 2   5 5 5 4 8 4 8     10 1   5 10 2 10 8   4 6 7 10   10 6   10 8 4 8 12   3 5 7  192
Romania 6   12 4 1 3 5 7     7 8 5   7 10   7 6 4 7 5 8 12 12 3 3 2 2       5   2     5  158
Norge   5     4 1 12 3 8 12 2 1 4 4 8   5 5     3   3 3 1 2 12 8   6     4   3   6 125
Tyrkia 7         12   10       3         1   3     8         8   4   10       8 6   12  92
Moldova 2 10 10   7   8 1 6     6   3 3 4 2 2 12   7   2 4 4 5     5 12 1 1 7 10 4   8 2  148
Albania 3                                       2         8     12     2 10   5 10   1  53
Kypros                       10         3 12 1       7     1             12           46
Spania     8               12                                                 4   4  28
Israel 1 3 5 12 8 7   6 1 5 8   6     8 7 8 7 5 3 6 3   6   5 1   7 5     8   1 2 10  154
Serbia og Montenegro 12     6 3 4           4   10   2     6     1 6 10       4 10 3 3 12 6 6 10 12 1 6  137
Danmark   4 1 10   8 10 4 5 2 3   7   5 6 8 3 4 12         10 3   10     6           4   125
Sverige       3           6                   1   5     2     7 6                   30
Nord-Makedonia       1               7   5             5   10       7         8     7 2     52
Ukraina     7                       12             8     1                 2         30
Tyskland       2                                   2                               4
Kroatia 8 6   7   2 1   2 1   2   12 2 7     5 2     2       10     8 8 2   1 12 8 7   115
Hellas 4 1 3     10 2 12   3 4 12 2 2 1 12 12 6 10 4 12 4 12 12 8 7 12 2 12 7   12 5 4 6 7   8  230
Russland   7     12       7 7                       10                 4           10   57
Bosnia-Hercegovina 10         6             1 8     4     7 10           4 4 7 3     10     5     79
Sveits   8 4 8 10   7   12 10 1   3 6 6 3   1   3       4   2   1 5   5 4 3 3 7   12   128
Latvia   12 6   6   3 5 10 4 10   12 7 4 1 6 10   8   12   1   6   6 3   1 7 7 1 5       153
Frankrike                     5                       1     5                           11

12 poeng i finalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i finalen:

Antall Mottakerland 12 poeng fra
10 Hellas’ flagg Hellas Albania, Belgia, Bulgaria, Kypros, Serbia og Montenegro, Storbritannia, Sverige, Tyrkia, Tyskland, Ungarn
3 Latvias flagg Latvia Irland, Litauen, Moldova
Norges flagg Norge Danmark, Finland, Island
Romanias flagg Romania Israel, Spania, Portugal
Serbia og Montenegros flagg Serbia og Montenegro Kroatia, Sveits, Østerrike
2 Kroatias flagg Kroatia Bosnia-Hercegovina, Slovenia
Kypros’ flagg Kypros Hellas, Malta
Moldovas flagg Moldova Romania, Ukraina
Sveits’ flagg Sveits Estland, Latvia
Tyrkias flagg Tyrkia Frankrike, Nederland
1 Albanias flagg Albania Nord-Makedonia
Danmarks flagg Danmark Norge
Israels flagg Israel Monaco
Maltas flagg Malta Russland
Russlands flagg Russland Belarus
Spanias flagg Spania Andorra
Ukrainas flagg Ukraina Polen

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over satellitt.[4] Landene stemte etter startrekkefølgen, først semifinalistene som ikke nådde finalen, og deretter de 24 finalistene.[5]

  1. Østerrikes flagg Østerrike – Dodo Roscic
  2. Litauens flagg Litauen – Rolandas Vilkončius
  3. Portugals flagg Portugal – Isabel Angelino
  4. Monacos flagg Monaco – Anne Allegrini
  5. Belarus’ flagg Belarus – Alena Panarova
  6. Nederlands flagg Nederland – Nancy Coolen
  7. Islands flagg Island – Ragnhildur Steinunn Jónsdóttir
  8. Belgias flagg Belgia – Armelle Gysen
  9. Estlands flagg Estland – Maarja-Liis Ilus
  10. Finlands flagg Finland – Jari Sillanpää
  11. Andorras flagg Andorra – Ruth Gumbau
  12. Bulgarias flagg Bulgaria – Evgenia Atanasova
  13. Irlands flagg Irland – Dana Rosemary Scallon
  14. Slovenias flagg Slovenia – Katarina Čas
  15. Polens flagg Polen – Maciej Orłoś
  16. Ungarns flagg Ungarn – Zsuzsa Demcsák
  17. Storbritannias flagg Storbritannia – Cheryl Baker
  18. Maltas flagg Malta – Valerie Vella
  19. Romanias flagg Romania – Berti Barbera
  20. Norges flagg Norge – Ingvild Helljesen
  21. Tyrkias flagg Tyrkia – Meltem Ersan Yazgan
  22. Moldovas flagg Moldova – Elena Camerzan
  23. Albanias flagg Albania – Zhani Ciko
  24. Kypros’ flagg Kypros – Melani Steliou
  25. Spanias flagg Spania – Ainhoa Arbizu
  26. Israels flagg Israel – Dana Herman
  27. Serbia og Montenegros flagg Serbia og Montenegro – Nina Radulović
  28. Danmarks flagg Danmark – Gry Johansen
  29. Sveriges flagg Sverige – Annika Jankell
  30. Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia – Karolina Gočeva
  31. Ukrainas flagg Ukraina – Maria Orlova
  32. Tysklands flagg Tyskland – Thomas Hermanns
  33. Kroatias flagg Kroatia – Barbara Kolar
  34. Hellas’ flagg Hellas – Aléxis Kostálas
  35. Russlands flagg Russland – Jana Tsjurikova
  36. Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina – Ana Mirjana Račanović
  37. Sveits’ flagg Sveits – Cécile Bähler
  38. Latvias flagg Latvia – Marija Naumova
  39. Frankrikes flagg Frankrike – Marie Myriam

Kommentatorer og sendinger[rediger | rediger kilde]

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer og sendinger under Eurovision Song Contest 2005:[6]

Land Sendinger Kringkaster Kanal Kommentator
Albanias flagg Albania Begge show RTSH TVSH Leon Menkshi
Andorras flagg Andorra Begge show RTVA ATV Meri Picart og Josep Lluís Trabal[7]
Belarus’ flagg Belarus Begge show BTRC Belarus 1 Ales Kruhljakov
Belgias flagg Belgia Begge show RTBF La Une Jean-Pierre Hautier[8]
La Première Patrick Duhamel og Carlo de Pascale
VRT Eén André Vermeulen og Anja Daems[9]
Radio 2 Julien Put og Michel Follet
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Begge show BHRT BHTV 1 Dejan Kukrić
Bulgarias flagg Bulgaria Begge show BNT BNT 1 Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev
Danmarks flagg Danmark Begge show DR DR1 Jørgen de Mylius[10]
Estlands flagg Estland Begge show Eesti Televisioon ETV Marko Reikop
Finlands flagg Finland Begge show Yle Yle TV2 Finsk: Jaana Pelkonen, Heikki Paasonen og Asko Murtomäki[11]
Yle FST Svensk: Thomas Lundin
Yle Radio Suomi Finsk: Sanna Kojo og Jorma Hietamäki[12]
Frankrikes flagg Frankrike Semifinalen France Télévisions France 4 Peggy Olmi
Finalen France 3 Julien Lepers og Guy Carlier[8]
France Bleu Jean-Luc Delarue
Hellas’ flagg Hellas Begge show ERT NET Alexándra Paskhalídou
Irlands flagg Irland Begge show RTÉ RTÉ Two Marty Whelan[13][14][15]
Islands flagg Island Begge show RÚV Sjónvarpið Gísli Marteinn Baldursson[16]
Israels flagg Israel Begge show IBA Kanal 1 Ingen kommentator
Kroatias flagg Kroatia Semifinalen HRT HRT 2 Zlatko Turkalj
Finalen HRT 1 Duško Ćurlić
Kypros’ flagg Kypros Begge show RIK RIK 1 Evi Papamikhail[17]
Latvias flagg Latvia Begge show LTV LTV1 Kārlis Streips
Litauens flagg Litauen Begge show LRT LTV Darius Užkuraitis
Maltas flagg Malta Begge show PBS TVM Eileen Montesin
Moldovas flagg Moldova Begge show TRM M1 Vitalie Rotaru
Monacos flagg Monaco Begge show TMC TMC Monte-Carlo Bernard Montiel og Génie Godula
Nederlands flagg Nederland Begge show NOS Nederland 2 Willem van Beusekom og Cornald Maas[18]
Radio 3FM Hijlco Span og Ron Stoeltie
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Begge show MRT MTV 1 Milanka Rasjik
Norges flagg Norge Begge show NRK NRK1 Jostein Pedersen[19]
NRK P1
Polens flagg Polen Begge show TVP TVP1 Artur Orzech[20]
Portugals flagg Portugal Begge show RTP RTP1 Eládio Clímaco[21]
Romanias flagg Romania Begge show TVR TVR1 Andreea Demirgian
Russlands flagg Russland Begge show Pervyj kanal Kanal 1 Jurij Aksiuta og Elena Batinova
Serbia og Montenegros flagg Serbia og Montenegro Begge show UJRT RTS 1 Duška Vučinić-Lučić
Semifinalen TVCG2 Dražen Bauković og Tamara Ivanković
Finalen Dražen Bauković, Tamara Ivanković og Danijel Popović
Slovenias flagg Slovenia Begge show RTVSLO SLO1 Mojca Mavec
Spanias flagg Spania Begge show TVE La Primera Beatriz Pécker[22]
Storbritannias flagg Storbritannia Semfinalen BBC BBC Three Paddy O'Connell
Finalen BBC One Terry Wogan
BBC Radio 2 Ken Bruce
Sveriges flagg Sverige Begge show SVT SVT1 Pekka Heino
SR SR P3 Björn Kjellman og Carolina Norén[23]
Sveits’ flagg Sveits Begge show SF DRS SF1 Tysk: Sandra Studer
TSR TSR 2 Fransk: Jean-Marc Richard og Marie-Thérèse Porchet
RTSI TSI 1 Italiensk: Daniela Tami og Claudio Lazzarino
Tysklands flagg Tyskland Begge show ARD Das Erste Peter Urban[24]
Deutschlandfunk Thomas Mohr
Tyrkias flagg Tyrkia Begge show TRT TRT 1 Bülend Özveren
Finalen TRT Radyo 3 Ümit Tunçağ og Canan Kumbasar
Ukrainas flagg Ukraina Begge show NTU Første nasjonale Jaroslav Tsjornenkyj[25]
Ukrainsk radio Halyna Babij
Ungarns flagg Ungarn Begge show MTV m1 Zsuzsa Demcsák, András Fáber og Dávid Szántó[26]
Østerrikes flagg Østerrike Begge show ORF ORF 2 Andi Knoll[27]
Hitradio Ö3 Martin Blumenau
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Kringkaster Kanal Kommentator
Australias flagg Australia SBS SBS TV Terry Wogan[28]

Andre utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award.

Marcel Bezençon Awards[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen.[29]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen Hellas’ flagg Hellas «My Number One» Elena Paparizou Manos Psaltakis, Christos Dantis, Natalia Germanou
Låtskriverprisen Serbia og Montenegros flagg Serbia og Montenegro «Zauvijek moja» No Name Slaven Knezović, Milan Perić
Presseprisen Maltas flagg Malta «Angel» Chiara Chiara Siracusa

Barbara Dex Award[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Barbara Dex Award

Barbara Dex Award var en uoffisiell og humoristisk fan-pris som ble delt ut årlig frem til 2021 av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen ble tildelt den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen var oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[30] Under er vinneren som ble stemt frem av fansen i 2005:

Land Artist Sang
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Martin Vutsjikj «Make My Day»

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Eurovision Song Contest 2005 – Semi Final». eurovision.tv. 2017. Arkivert fra originalen 5. september 2017. Besøkt 3. september 2017. 
  2. ^ «Eurovision Song Contest 2005 – Grand Final». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 17. juni 2018. Besøkt 3. september 2017. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 2005 – finale – poenggiving». eurovision.tv. 2005. Arkivert fra originalen 13. mai 2018. Besøkt 26. september 2017. 
  4. ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022. 
  5. ^ Roel (17. mai 2005). «Eurovision The 39 spokespersons! - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Arkivert fra originalen 30. juni 2022. Besøkt 2. januar 2018. 
  6. ^ «Eurovision Song Contest 2005 – full cast». imdb.com. Besøkt 1. januar 2018. 
  7. ^ «ATV Eurovisio». Ràdio i Televisió d'Andorra. 9. oktober 2003. Arkivert fra originalen 10. desember 2003. Besøkt 23. november 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. desember 2003. Besøkt 1. januar 2018. 
  8. ^ a b Christian Masson. «2005 – Kiev». Songcontest.free.fr. Besøkt 1. januar 2018. 
  9. ^ «Bart Peeters co-commentator op songfestival : showbizz». Mijnnieuws.skynetblogs.be. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 2. april 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  10. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  11. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012. 
  12. ^ «YLE Radio Suomen kommentaattorit | Euroviisut | yle.fi | Arkistoitu». vintti.yle.fi. Besøkt 10. desember 2022. 
  13. ^ «RTE so lonely after loss of Gerry - Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.» 
  14. ^ «RTÉ Television: Eurovision 2005». RTÉ Television. web.archive.org. 26. mai 2005. Arkivert fra originalen 26. mai 2005. Besøkt 10. desember 2022. 
  15. ^ 2005-05-26. «RTÉ Television: Eurovision 2005 – Final Running Order». RTÉ Television. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. desember 2022. 
  16. ^ Háskólabókasafn, Landsbókasafn Íslands -. «Timarit.is». timarit.is (islandsk). Besøkt 1. januar 2018. 
  17. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  18. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 9. august 2012. 
  19. ^ «Radio og TV». Sogn Avis. Nasjonalbiblioteket. 19. mai 2005. s. 26–27. Besøkt 11. desember 2022. 
  20. ^ «Turcja, nie Polska zwycięzcą Eurowizji 2003 - Onet Muzyka». Muzyka.onet.pl. 25. mai 2003. Arkivert fra originalen 18. februar 2009. Besøkt 9. august 2012. 
  21. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  22. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. mars 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  23. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. juli 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  24. ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 24. mars 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  25. ^ «DJ Паша: "У "Євробаченні" переможе темна конячка"». Vysokyi Zamok. Arkivert fra originalen 4. februar 2014. Besøkt 23. mai 2013.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 4. februar 2014. Besøkt 1. januar 2018. 
  26. ^ «MN Magyar Nemzet - Múmiapop Kijevből a királyi tévében». 8. oktober 2011. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 1. januar 2018. 
  27. ^ Online, Tiroler[død lenke] Tageszeitung. «ESC-Kommentator Andi Knoll: „Heinz Prüller bin ich keiner“ | Tiroler Tageszeitung Online - Nachrichten von jetzt!». Tiroler Tageszeitung Online (tysk). Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 21. august 2017. 
  28. ^ Matthews, Alana (12. mai 2022). «Looking back at Australia's Eurovision commentary on SBS». aussievision (engelsk). Arkivert fra originalen 15. august 2022. Besøkt 11. desember 2022. 
  29. ^ «Marcel Bezençon Awards». Eurovision.tv. Besøkt 9. juli 2022. 
  30. ^ «Eurovision's worst dressed: Who should win the Barbara Dex Award 2017? | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 15. mai 2017. Besøkt 20. mai 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_2005&oldid=24260906»