Eurovision Song Contest 1965
| Eurovision Song Contest 1965 | |
|---|---|
| |
| Dato: | 20. mars 1965 |
| Sted: |  Sala di Concerto della Rai,Napoli, Italia |
| Programleder: | Renata Mauro |
| Sjefdirigent: | Gianni Ferrio |
| Produsent: | Romolo Siena |
| Konkurransesjef: | Miroslav Vilček |
| Kringkaster: | Radiotelevisione italiana (Rai)
|
| Deltakere: | 18 |
| Vinner: |  Luxembourg«Poupée de cire, poupée de son» France Gall |
| Deltakelse | |
| Debuterte: |  Irland
|
| Tilbake: |  Sverige
|
Deltakere
 Deltakere | |
| Eurovision Song Contest | |
◄ 1964 .svg){kind=small} 1966 ►
| |
Eurovision Song Contest 1965, også kalt Gran premio Eurovisione della canzone 1965, var den tiende utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert lørdag 20. mars 1965 i Rais konsertsal i Napoli i Italia. Sverige var tilbake etter ett års fravær, og Irland debuterte, noe som økte deltakerantallet til rekordhøye 18 land. Programleder var Ranata Mauro.
Luxembourg vant sin andre seier med France Gall og «Poupée de cire, poupée de son». Vinnersangen ble en stor slager over hele Europa og toppet blant annet den norske singellisten. Norge var representert av Kirsti Sparboe som sang «Karusell» inn til en delt trettendeplass.
Sendingen[rediger | rediger kilde]
Etter seieren med «Non ho l'età» i 1964, var Italia for første gang vertskap for Eurovision Song Contest. Den italienske kringkasteren la konkurransen til sitt eget studiokompleks i Napoli, sør i Italia. Sverige var tilbake etter artiststreiken året før, og Irland debuterte i konkurransen. Dermed deltok 18 nasjoner, noe som var ny rekord.[1]
For første gang ble konkurransen også kringkastet til Øst-Europa gjennom EBUs østeuropeiske søsterorganisasjon, Intervision.
Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning, og Nederland startet, mens Sveits avsluttet. Norge fikk startnummer syv.
For første gang sang et land ikke på sitt nasjonalspråk, da den svenske operasangeren Ingvar Wixell fremførte «Annorstädes vals» på engelsk – under tittelen «Absent Friend». Det var ingen regler som forbød å synge på et annet språk, men hendelsen gjorde at EBU innførte en språkregel før konkurransen året etter. Heretter måtte alle land synge på et av sine offisielle språk.[1]
Norges bidrag[rediger | rediger kilde]
Norge deltok for sjette gang, og for første gang med Kirsti Sparboe. Hun ble valgt som Norges representant etter at låten «Karusell» vant den norske finalen i februar. Den norske vinneren ble for første gang kåret av seerne og lytterne gjennom en postkortavstemning.
Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1965
Med til Napoli var Øivind Bergh tilbake som norsk dirigent, mens Erik Diesen kommenterte den norske sendingen. Sverre Christophersen leste de norske stemmene fra studio på NRK Marienlyst i Oslo.
Norge ble til slutt nummer 13 av 18, sammen med Portugal. «Karusell» fikk bare 1 poeng i avstemningen, fra Østerrike.
Avstemningen[rediger | rediger kilde]
Etter at alle land hadde fremført sine sanger, var det en fem minutters pause før avstemningen. Pauseunderholderen var den italienske operasangeren Mario Del Monaco som sang «'O paese d' 'o sole» og «O sole mio» i tradisjonell napolitansk stil. Deretter introduserte programleder Renata Mauro EBUs oppsynsmann for avstemningen, Miroslav Vilček.
Som året før hadde hvert land hadde en jury på ti medlemmer. Hvert medlem hadde tre stemmer som kunne fordeles etter eget ønske – men ikke til sangen fra sitt eget land. Landet som fikk flest stemmer fra de ti jurymedlemmene, ble tildelt 5 poeng. Andreplassen fikk 3 poeng, mens tredjeplassen fikk 1 poeng fra juryen. Dersom bare to land fikk stemmer fra jurymedlemmene, fikk favoritten 6 poeng og andreplassen 3 poeng. Dersom alle jurymedlemmene ga alle sine stemmer til ett og samme land, fikk dette landet 9 poeng fra juryen. Samtlige av Belgias jurymedlemmer stemte kun på Storbritannia og Italia, og derfor ga Belgia 6 poeng til Storbritannia og 3 poeng til Italia.
Luxembourg tok ledelsen fra start og beholdt ledelsen resten av avstemningen. Bare Storbritannia var i nærheten av å true vinneren, men endte til slutt på sin femte andreplass. Fire land delte også dette året sisteplassen uten poeng: Spania, Tyskland, Belgia og Finland.
Vinnersangen var skrevet av kontroversielle Serge Gainsbourg, men ble en stor kommersiell hit etter seieren, og den toppet VG-lista i Norge som den første Eurovision-vinneren til da.[2][3] Sangen ble også nominert som én av de 14 beste sangene i Eurovision Song Contest gjennom tidene i jubileumsprogrammet Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest, avholdt i oktober 2005.[4]
Utdypende artikkel: Poupée de cire, poupée de son
Deltakere[rediger | rediger kilde]
Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.[5] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.
| Startnr. | Land | Artist | Sang | Språk[6] | Norsk oversettelse | Plass | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 01 |  Nederland
|
Conny van den Bos | «'t Is genoeg» | Nederlandsk | Det er nok | 11 | 5 |
| 02 |  Storbritannia
|
Kathy Kirby | «I Belong» | Engelsk | Jeg tilhører | 2 | 26 |
| 03 |  Spania
|
Conchita Bautista | «¡Qué bueno, qué bueno!» | Spansk | Så bra, så bra! | 15 | 0 |
| 04 | Irland
|
Butch Moore | «Walking the Streets in the Rain» | Engelsk | Går gatelangs i regnet | 6 | 11 |
| 05 |  Tyskland
|
Ulla Wiesner | «Paradies, wo bist du?» | Tysk | Paradis, hvor er du? | 15 | 0 |
| 06 |  Østerrike
|
Udo Jürgens | «Sag ihr, ich lass sie grüßen» | Tysk | Si til henne at jeg hilser | 4 | 16 |
| 07 |  Norge
|
Kirsti Sparboe | «Karusell» | Norsk | – | 13 | 1 |
| 08 |  Belgia
|
Lize Marke | «Als het weer lente is» | Nederlandsk | Når det er vår igjen | 15 | 0 |
| 09 |  Monaco
|
Marjorie Noël | «Va dire à l'amour» | Fransk | Gå og si til kjærligheten | 9 | 7 |
| 10 | Sverige
|
Ingvar Wixell | «Absent Friend» | Engelsk | Fraværende venn | 10 | 6 |
| 11 |  Frankrike
|
Guy Mardel | «N'avoue jamais» | Fransk | Innrøm aldri | 3 | 22 |
| 12 |  Portugal
|
Simone de Oliveira | «Sol de inverno» | Portugisisk | Vintersol | 13 | 1 |
| 13 | Italia
|
Bobby Solo | «Se piangi, se ridi» | Italiensk | Om du gråter, om du ler | 5 | 15 |
| 14 |  Danmark
|
Birgit Brüel | «For din skyld» | Dansk | – | 7 | 10 |
| 15 | Luxembourg
|
France Gall | «Poupée de cire, poupée de son» | Fransk | Voksdukke, filledukke | 1 | 32 |
| 16 |  Finland
|
Viktor Klimenko | «Aurinko laskee länteen» | Finsk | Solen går ned i vest | 15 | 0 |
| 17 |  Jugoslavia
|
Vice Vukov | «Čežnja» (Чежња) | Serbokroatisk | Lengsel | 12 | 2 |
| 18 |  Sveits
|
Yovanna | «Non, à jamais sans toi» | Fransk | Nei, for evig uten deg | 8 | 8 |
Tilbakevendende artister[rediger | rediger kilde]
| Artist | Land | Deltok i | Merknader |
|---|---|---|---|
| Conchita Bautista | Spania
|
1961 | |
| Vice Vukov | Jugoslavia
|
1963 | |
| Udo Jürgens | Østerrike
|
1964 |
Poengtavle[rediger | rediger kilde]
Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[7]
| Deltakerland | Poenggivende land | Sum | Plass | |||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| |||
| Nederland
|
5 | 5 | 11 | |||||||||||||||||
| Storbritannia
|
5 | 1 | 6 | 3 | 1 | 5 | 5 | 26 | 2 | |||||||||||
| Spania
|
0 | 15 | ||||||||||||||||||
| Irland
|
3 | 5 | 3 | 11 | 6 | |||||||||||||||
| Tyskland
|
0 | 15 | ||||||||||||||||||
| Østerrike
|
3 | 5 | 5 | 3 | 16 | 4 | ||||||||||||||
| Norge
|
1 | 1 | 13 | |||||||||||||||||
| Belgia
|
0 | 15 | ||||||||||||||||||
| Monaco
|
5 | 1 | 1 | 7 | 9 | |||||||||||||||
| Sverige
|
3 | 3 | 6 | 10 | ||||||||||||||||
| Frankrike
|
1 | 3 | 1 | 3 | 5 | 3 | 1 | 5 | 22 | 3 | ||||||||||
| Portugal
|
1 | 1 | 13 | |||||||||||||||||
| Italia
|
3 | 1 | 1 | 3 | 3 | 3 | 1 | 15 | 5 | |||||||||||
| Danmark
|
5 | 5 | 10 | 7 | ||||||||||||||||
| Luxembourg
|
5 | 1 | 3 | 5 | 5 | 3 | 1 | 1 | 5 | 3 | 32 | 1 | ||||||||
| Finland
|
0 | 15 | ||||||||||||||||||
| Jugoslavia
|
1 | 1 | 2 | 12 | ||||||||||||||||
| Sveits
|
3 | 5 | 8 | 8 | ||||||||||||||||
Toppoeng[rediger | rediger kilde]
Hver jury ga 1, 3 og 5 poeng til sine tre favorittsanger. Juryen kunne også gi 6 og 3 poeng til sine to favorittsanger, eller alle 9 poeng dersom juryen bare hadde én favoritt. Under er hvert lands toppoeng:
| Antall | Deltakernasjon | Toppoeng fra: |
|---|---|---|
| 4 | Luxembourg
|
Østerrike, Finland, Tyskland, Nederland |
| Storbritannia
|
Belgia (6 poeng), Danmark, Spania, Sveits | |
| 2 | Danmark
|
Luxembourg, Sverige |
| Frankrike
|
Monaco, Jugoslavia | |
| Østerrike
|
Irland, Portugal | |
| 1 | Irland
|
Italia |
| Monaco
|
Storbritannia | |
| Nederland
|
Norge | |
| Sveits
|
Frankrike |
Kommentatorer og dirigenter[rediger | rediger kilde]
Alle 18 deltakerlandene kringkastet finalen, i tillegg til flere østeuropeiske land gjennom Intervision. Erik Diesen kommenterte finalen direkte fra Napoli for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1965:[8][9]
| Land | Kringkaster | Kommentator | Dirigent[10] | Poengoppleser |
|---|---|---|---|---|
| Nederland
|
NTS | Teddy Scholten (Nederland 1)[11] | Dolf van der Linden | Dick van Bommel[12] |
| Storbritannia
|
BBC | David Jacobs (BBC1), David Gell (BBC Light Programme) | Eric Robinson | Alastair Burnet |
| Spania
|
TVE | Federico Gallo (TVE) | Adolfo Ventas | Pepe Palau |
| Irland
|
RTÉ | Bunny Carr (Telefís Éireann), Kevin Roche (Radio Éireann) | Gianni Ferrio | Frank Hall |
| Tyskland
|
ARD | Hermann Rockmann (Deutsches Fernsehen)[13] | Alfred Hause | Lia Wöhr |
| Østerrike
|
ORF | Willy Kralik (ORF) | Gianni Ferrio | Walter Richard Langer |
| Norge
|
NRK | Erik Diesen (NRK Fjernsynet og NRK Radio) | Øivind Bergh | Sverre Christophersen |
| Belgia
|
BRT og RTB | Paule Herreman (RTB), Herman Verelst (BRT) | Gaston Nuyts | Ward Bogaert |
| Monaco
|
Télé Monte Carlo | Pierre Tchernia (Télé Monte Carlo) | Raymond Bernard | Ukjent |
| Sverige
|
Sveriges Radio | Berndt Friberg (Sveriges Radio TV)[14] | William Lind | Edvard Matz[15] |
| Frankrike
|
ORTF | Pierre Tchernia (Première chaîne de l'ORTF)[16] | Franck Pourcel | Jean-Claude Massoulier[17] |
| Portugal
|
RTP | Gomes Ferreira (RTP) | Fernando de Carvalho | Maria Manuela Furtado |
| Italia
|
Rai | Renato Tagliani (Programma Nazionale) | Gianni Ferrio | Daniele Piombi |
| Danmark
|
Danmarks Radio | Skat Nørrevig (DR TV) | Arne Lamberth | Claus Toksvig |
| Luxembourg
|
CLT | Pierre Tchernia (Télé-Luxembourg) | Alain Goraguer | Ukjent |
| Finland
|
Yle | Aarno Walli (TV-ohjelma 1) | George de Godzinsky | Poppe Berg |
| Jugoslavia
|
JRT | Miloje Orlović (Televizija Beograd), Mladen Delić (Televizija Zagreb), Tomaž Terček (Televizija Ljubljana) |
Radivoje Spasić | Ukjent |
| Sveits
|
TV DRS, TSR og TSI | Theodor Haller (TV DRS), Georges Hardy (TSR), Giovanni Bertini (TSI) |
Mario Robbiani | Alexandre Burger |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Eurovision Song Contest Naples 1965». Besøkt 22. juli 2017.
- ^ «VG-lista (søkbar database)». VG Nett. Besøkt 6. februar 2017.
- ^ Eivind M. Sætre (8. juni 2012). «France Gall – Poupée de cire, poupée de son». GV-musikk.no. Arkivert fra originalen 7. februar 2017. Besøkt 6. februar 2017.
- ^ «Congratulations Show». eurovision.tv. Besøkt 6. februar 2017.
- ^ «Final of Naples 1965 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. september 2022.
- ^ «Eurovision Song Contest 1965». The Diggiloo Thrush. Besøkt 23. juli 2017.
- ^ «Eurovision Song Contest 1965 – Scoreboard». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 19. oktober 2017. Besøkt 23. juli 2017.
- ^ Roxburgh, Gordon (2012). Songs For Europe The United Kingdom at The Eurovision Song Contest Volume One: The 1950s and 1960s. UK: Telos. s. 326. ISBN 978-1-84583-065-6.
- ^ «The Eurovision Song Contest (1965)». imdb.com. Besøkt 21. juli 2017.
- ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017.
- ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival». Eurovision Artists (nederlandsk).
- ^ "18 landen azen op het Eurovisie-goud", Limburgsch Dagblad, 20. mars 1965
- ^ «Tag – TV-Programme». www.tvprogramme.net. Arkivert fra originalen 22. november 2005.
- ^ Leif Thorsson. Melodifestivalen genom tiderna (2006), side 48. Stockholm: Premium Publishing AB. ISBN 91-89136-29-2
- ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. juli 2012. Besøkt 23. juli 2017.
- ^ Christian Masson. «1965 – Naples». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012.
- ^ Tchernia, Pierre (20. mars 1965). 10ème Concours Eurovision de la Chanson 1965 (Television production). Italy: RAI, ORTF (commentary).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Eurovision Song Contest 1965 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| 1950-årene | | |
|---|---|---|
| 1960-årene | ||
| 1970-årene | ||
| 1980-årene | ||
| 1990-årene | ||
| 2000-årene | ||
| 2010-årene | ||
| 2020-årene |
| |