Eurovision Song Contest 1965

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1965
Dato: 20. mars 1965
Sted: Italia Sala di Concerto della Rai,
Napoli, Italia
Programleder: Renata Mauro
Kringkaster: Italia RAI (Radiotelevisione Italiana)
Deltakere: 18
Vinner: Luxembourg Luxembourg
«Poupée de cire, poupée de son»
France Gall
Deltakelse
Debuterte: Irland Irland
Tilbake: Sverige Sverige
Eurovision Song Contest
◄1964    EuroNoruega.svg    1966►

Eurovision Song Contest 1965 var den tiende utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert lørdag 20. mars 1965 i RAIs konsertsal i Napoli i Italia. Sverige var tilbake etter ett års fravær, og Irland debuterte, noe som økte deltakerantallet til rekordhøye 18 land. Programleder var Ranata Mauro. Luxembourg vant sin andre seier med France Gall og «Poupée de cire, poupée de son». Vinnersangen ble en stor slager over hele Europa og toppet blant annet norske VG-lista. Norge ble representert av Kirsti Sparboe som sang «Dukkemann» inn til en delt trettendeplass.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Etter seieren med «Non ho l'età» i 1964, var Italia for første gang vertskap for Eurovision Song Contest. Den italienske kringkasteren la konkurransen til sitt eget studiokompleks i Napoli, sør i Italia. Sverige var tilbake etter artiststreiken året før, og Irland debuterte i konkurransen. Dermed deltok 18 nasjoner, noe som var ny rekord.[1]

For første gang ble konkurransen også kringkastet til Øst-Europa gjennom EBUs østeuropeiske søsterorganisasjon, Intervision.

Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning, og Nederland startet, mens Sveits avsluttet. Norge fikk startnummer sju.

For første gang sang et land ikke på sitt nasjonalspråk, da svenske Ingvar Wixell framførte «Annorstädes vals» på engelsk – under tittelen «Absent Friend». Det var ingen regler som forbød å synge på et annet språk, men hendelsen gjorde at EBU innførte en språkregel før konkurransen året etter. Heretter måtte alle land synge på et av sine offisielle språk.[1]

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Kirsti Sparboe framfører «Karusell».

Norge deltok for sjette gang, og for første gang med Kirsti Sparboe. Hun ble valgt som Norges representant etter at låten «Dukkemann» vant den norske finalen i februar. Den norske vinneren ble for første gang kåret av seerne og lytterne gjennom en postkortavstemning.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1965

Med til Napoli var Øivind Bergh tilbake som norsk dirigent, mens Erik Diesen kommenterte den norske sendingen. Sverre Christophersen leste de norske stemmene fra studio på NRK Marienlyst i Oslo.

Norge ble til slutt nummer 13 av 18, sammen med Portugal. «Dukkemann» fikk bare 1 poeng i avstemningen, fra Østerrike.

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Etter at alle land hadde framført sine sanger, var det en fem minutters pause før avstemningen. Pauseunderholderen var den italienske operasangeren Mario Del Monaco som sang «'O paese d' 'o sole» og «O sole mio» i tradisjonell napolitansk stil. Deretter introduserte programleder Renata Mauro EBUs oppsynsmann for avstemningen, Miroslav Vilček.

Serge Gainsbourg og France Gall får overlevert seierstrofeet av Mario Del Monaco.

Som året før hadde hvert land hadde en jury på ti medlemmer. Hvert medlem hadde tre stemmer som kunne fordeles etter eget ønske – men ikke til sangen fra sitt eget land. Landet som fikk flest stemmer fra de ti jurymedlemmene, ble tildelt 5 poeng. Andreplassen fikk 3 poeng, mens tredjeplassen fikk 1 poeng fra juryen. Dersom bare to land fikk stemmer fra jurymedlemmene, fikk favoritten 6 poeng og andreplassen 3 poeng. Dersom alle jurymedlemmene ga alle sine stemmer til ett og samme land, fikk dette landet 9 poeng fra juryen. Samtlige av Belgias jurymedlemmer stemte kun på Storbritannia og Italia, og derfor ga Belgia 6 poeng til Storbritannia og 3 poeng til Italia.

Luxembourg tok ledelsen fra start og beholdt ledelsen resten av avstemningen. Bare Storbritannia var i nærheten av å true vinneren, men endte til slutt på sin femte andreplass. Fire land delte også dette året sisteplassen uten poeng: Spania, Tyskland, Belgia og Finland.

Vinnersangen var skrevet av kontroversielle Serge Gainsbourg, men ble en stor kommersiell hit etter seieren, og den toppet VG-lista i Norge som den første Eurovision-vinneren til da.[2][3] Sangen ble også nominert som én av de 14 beste sangene i Eurovision Song Contest gjennom tidene i jubileumsprogrammet Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest, avholdt i oktober 2005.[4]

Utdypende artikkel: Poupée de cire, poupée de son

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk[5] Artist Sang Bokmålsoversettelse Plass Poeng
1 Nederland Nederland Nederlandsk Conny van den Bos «'t Is genoeg» Det er nok 11 5
2 Storbritannia Storbritannia Engelsk Kathy Kirby «I Belong» Jeg tilhører 2 26
3 Spania Spania Spansk Conchita Bautista «¡Qué bueno, qué bueno!» Så bra, så bra! 15 0
4 Irland Irland Engelsk Butch Moore «Walking the Streets in the Rain» Går gatelangs i regnet 6 11
5 Tyskland Tyskland Tysk Ulla Wiesner «Paradies, wo bist du?» Paradis, hvor er du? 15 0
6 Østerrike Østerrike Tysk Udo Jürgens «Sag ihr, ich lass sie grüßen» Si til henne at jeg hilser 4 16
7 Norge Norge Norsk Kirsti Sparboe «Karusell» 13 1
8 Belgia Belgia Nederlandsk Lize Marke «Als het weer lente is» Når det er vår igjen 15 0
9 Monaco Monaco Fransk Marjorie Noël «Va dire à l'amour» Gå og si til kjærligheten 9 7
10 Sverige Sverige Engelsk Ingvar Wixell «Absent Friend» Fraværende venn 10 6
11 Frankrike Frankrike Fransk Guy Mardel «N'avoue jamais» Innrøm aldri 3 22
12 Portugal Portugal Portugisisk Simone de Oliveira «Sol de inverno» Vintersol 13 1
13 Italia Italia Italiensk Bobby Solo «Se piangi, se ridi» Om du gråter, om du ler 5 15
14 Danmark Danmark Dansk Birgit Brüel «For din skyld» 7 10
15 Luxembourg Luxembourg Fransk France Gall «Poupée de cire, poupée de son» Voksdokke, filledokke 1 32
16 Finland Finland Finsk Viktor Klimenko «Aurinko laskee länteen» Sola går ned i vest 15 0
17 Jugoslavia Jugoslavia Kroatisk Vice Vukov «Čežnja» Lengsel 12 2
18 Sveits Sveits Fransk Yovanna «Non, à jamais sans toi» Nei, for evig uten deg 8 8

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavla er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[6]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Nederland Storbritannia Spania Irland Tyskland Østerrike Norge Belgia Monaco Sverige Frankrike Portugal Italia Danmark Luxembourg Finland Jugoslavia Sveits
Nederland Nederland 5 5 11
Storbritannia Storbritannia 5 1 6 3 1 5 5 26 2
Spania Spania 0 15
Irland Irland 3 5 3 11 6
Tyskland Tyskland 0 15
Østerrike Østerrike 3 5 5 3 16 4
Norge Norge 1 1 13
Belgia Belgia 0 15
Monaco Monaco 5 1 1 7 9
Sverige Sverige 3 3 6 10
Frankrike Frankrike 1 3 1 3 5 3 1 5 22 3
Portugal Portugal 1 1 13
Italia Italia 3 1 1 3 3 3 1 15 5
Danmark Danmark 5 5 10 7
Luxembourg Luxembourg 5 1 3 5 5 3 1 1 5 3 32 1
Finland Finland 0 15
Jugoslavia Jugoslavia 1 1 2 12
Sveits Sveits 3 5 8 8

Toppoeng[rediger | rediger kilde]

Hver jury ga 1, 3 og 5 poeng til sine tre favorittsanger. Juryen kunne også gi 6 og 3 poeng til sine to favorittsanger, eller alle 9 poeng dersom juryen bare hadde én favoritt. Under er hvert lands toppoeng:

Antall Deltakernasjon Toppoeng fra:
4 Luxembourg Østerrike, Finland, Tyskland, Nederland
Storbritannia Belgia (6 poeng), Danmark, Spania, Sveits
2 Østerrike Irland, Portugal
Frankrike Monaco, Jugoslavia
Danmark Luxembourg, Sverige
1 Irland Italia
Monaco Storbritannia
Nederland Norge
Sveits Frankrike

Kommentatorer og dirigenter[rediger | rediger kilde]

Alle 18 deltakerlandene kringkastet finalen, i tillegg til flere østeuropeiske land gjennom Intervision. Erik Diesen kommenterte finalen direkte fra Napoli for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1965:[7][8]

Land Kringkaster Kommentator Dirigent[9] Poengoppleser 
Nederland Nederland Nederland 1 Teddy Scholten[10] Dolf van der Linden Dick van Bommel[11]
Storbritannia Storbritannia BBC  David Jacobs (BBC1), David Gell (BBC Light Programme) Eric Robinson Alastair Burnet
Spania Spania TVE Federico Gallo Adolfo Ventas Pepe Palau
Irland Irland RTÉ Bunny Carr (Telefís Éireann), Kevin Roche (Radio Éireann) Gianni Ferrio Frank Hall
Tyskland Tyskland ARD Deutsches Fernsehen Hermann Rockmann[12] Alfred Hause Lia Wöhr
Østerrike Østerrike ORF Willy Kralik Gianni Ferrio Walter Richard Langer
Norge Norge NRK Erik Diesen (NRK Fjernsynet og NRK Radio) Øivind Bergh Sverre Christophersen
Belgia Belgia BRT og RTB Paule Herreman (RTB), Herman Verelst (BRT) Gaston Nuyts Ward Bogaert
Monaco Monaco Télé Monte Carlo Pierre Tchernia Raymond Bernard Ukjent
Sverige Sverige Sveriges Radio-TV Berndt Friberg[13] William Lind Edvard Matz[14]
Frankrike Frankrike Première Chaîne ORTF Pierre Tchernia[15] Franck Pourcel Jean-Claude Massoulier[16]
Portugal Portugal RTP Gomes Ferreira Fernando de Carvalho Maria Manuela Furtado
Italia Italia Programma Nazionale Renato Tagliani Gianni Ferrio Daniele Piombi
Danmark Danmark DR TV Skat Nørrevig Arne Lamberth Claus Toksvig
Luxembourg Luxembourg Télé-Luxembourg Pierre Tchernia Alain Goraguer Ukjent
Finland Finland TV-ohjelma 1 Aarno Walli George de Godzinsky Poppe Berg
Jugoslavia Jugoslavia JRT Miloje Orlović (Televizija Beograd), Mladen Delić 

(Televizija Zagreb), Tomaž Terček (Televizija Ljubljana)

Radivoje Spasić Ukjent
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Theodor Haller (TV DRS), Georges Hardy (TSR), 

Giovanni Bertini (TSI)

Mario Robbiani Alexandre Burger

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Eurovision Song Contest Naples 1965». Besøkt 22. juli 2017. 
  2. ^ «VG-lista (søkbar database)». VG Nett. Besøkt 6. februar 2017. 
  3. ^ Eivind M. Sætre (8. juni 2012). «France Gall – Poupée de cire, poupée de son». GV-musikk.no. Besøkt 6. februar 2017. 
  4. ^ «Congratulations Show». eurovision.tv. Besøkt 6. februar 2017. 
  5. ^ «Eurovision Song Contest 1965». The Diggiloo Thrush. Besøkt 23. juli 2017. 
  6. ^ «Eurovision Song Contest 1965 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 23. juli 2017. 
  7. ^ Roxburgh, Gordon (2012). Songs For Europe The United Kingdom at The Eurovision Song Contest Volume One: The 1950s and 1960s. UK: Telos. s. 326. ISBN 978-1-84583-065-6. 
  8. ^ «The Eurovision Song Contest (1965)». imdb.com. Besøkt 21. juli 2017. 
  9. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  10. ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival». Eurovision Artists (Dutch). 
  11. ^ "18 landen azen op het Eurovisie-goud", Limburgsch Dagblad, 20. mars 1965
  12. ^ «Tag – TV-Programme». 
  13. ^ Leif Thorsson. Melodifestivalen genom tiderna (2006), side 48. Stockholm: Premium Publishing AB. ISBN 91-89136-29-2
  14. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  15. ^ Christian Masson. «1965 – Naples». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012. 
  16. ^ Tchernia, Pierre (20. mars 1965). 10ème Concours Eurovision de la Chanson 1965 (Television production). Italy: RAI, ORTF (commentary). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]