Eurovision Song Contest 1965

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eurovision Song Contest 1965
1965 Eurovision Song Contest - France Gall.jpg
Dato: 20. mars 1965
Sted: Italia Sala di Concerto della Rai,
Napoli, Italia
Programleder: Renata Mauro
Sjefdirigent: Gianni Ferrio
Produsent: Romolo Siena
Konkurransesjef: Miroslav Vilček
Kringkaster: Italia Radiotelevisione italiana (Rai)
Deltakere: 18
Vinner: Luxembourg Luxembourg
«Poupée de cire, poupée de son»
France Gall
Deltakelse
Debuterte: Irland Irland
Tilbake: Sverige Sverige
Eurovision Song Contest
◄ 1964    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    1966 ►

Eurovision Song Contest 1965, også kalt Gran premio Eurovisione della canzone 1965, var den tiende utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert lørdag 20. mars 1965 i Rais konsertsal i Napoli i Italia. Sverige var tilbake etter ett års fravær, og Irland debuterte, noe som økte deltakerantallet til rekordhøye 18 land. Programleder var Ranata Mauro.

Luxembourg vant sin andre seier med France Gall og «Poupée de cire, poupée de son». Vinnersangen ble en stor slager over hele Europa og toppet blant annet den norske singellisten. Norge var representert av Kirsti Sparboe som sang «Karusell» inn til en delt trettendeplass.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Etter seieren med «Non ho l'età» i 1964, var Italia for første gang vertskap for Eurovision Song Contest. Den italienske kringkasteren la konkurransen til sitt eget studiokompleks i Napoli, sør i Italia. Sverige var tilbake etter artiststreiken året før, og Irland debuterte i konkurransen. Dermed deltok 18 nasjoner, noe som var ny rekord.[1]

For første gang ble konkurransen også kringkastet til Øst-Europa gjennom EBUs østeuropeiske søsterorganisasjon, Intervision.

Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning, og Nederland startet, mens Sveits avsluttet. Norge fikk startnummer syv.

For første gang sang et land ikke på sitt nasjonalspråk, da den svenske operasangeren Ingvar Wixell fremførte «Annorstädes vals» på engelsk – under tittelen «Absent Friend». Det var ingen regler som forbød å synge på et annet språk, men hendelsen gjorde at EBU innførte en språkregel før konkurransen året etter. Heretter måtte alle land synge på et av sine offisielle språk.[1]

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Kirsti Sparboe fremfører «Karusell».

Norge deltok for sjette gang, og for første gang med Kirsti Sparboe. Hun ble valgt som Norges representant etter at låten «Karusell» vant den norske finalen i februar. Den norske vinneren ble for første gang kåret av seerne og lytterne gjennom en postkortavstemning.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1965

Med til Napoli var Øivind Bergh tilbake som norsk dirigent, mens Erik Diesen kommenterte den norske sendingen. Sverre Christophersen leste de norske stemmene fra studio på NRK Marienlyst i Oslo.

Norge ble til slutt nummer 13 av 18, sammen med Portugal. «Karusell» fikk bare 1 poeng i avstemningen, fra Østerrike.

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Etter at alle land hadde fremført sine sanger, var det en fem minutters pause før avstemningen. Pauseunderholderen var den italienske operasangeren Mario Del Monaco som sang «'O paese d' 'o sole» og «O sole mio» i tradisjonell napolitansk stil. Deretter introduserte programleder Renata Mauro EBUs oppsynsmann for avstemningen, Miroslav Vilček.

Serge Gainsbourg og France Gall får overlevert seierstrofeet av Mario Del Monaco.

Som året før hadde hvert land hadde en jury på ti medlemmer. Hvert medlem hadde tre stemmer som kunne fordeles etter eget ønske – men ikke til sangen fra sitt eget land. Landet som fikk flest stemmer fra de ti jurymedlemmene, ble tildelt 5 poeng. Andreplassen fikk 3 poeng, mens tredjeplassen fikk 1 poeng fra juryen. Dersom bare to land fikk stemmer fra jurymedlemmene, fikk favoritten 6 poeng og andreplassen 3 poeng. Dersom alle jurymedlemmene ga alle sine stemmer til ett og samme land, fikk dette landet 9 poeng fra juryen. Samtlige av Belgias jurymedlemmer stemte kun på Storbritannia og Italia, og derfor ga Belgia 6 poeng til Storbritannia og 3 poeng til Italia.

Luxembourg tok ledelsen fra start og beholdt ledelsen resten av avstemningen. Bare Storbritannia var i nærheten av å true vinneren, men endte til slutt på sin femte andreplass. Fire land delte også dette året sisteplassen uten poeng: Spania, Tyskland, Belgia og Finland.

Vinnersangen var skrevet av kontroversielle Serge Gainsbourg, men ble en stor kommersiell hit etter seieren, og den toppet VG-lista i Norge som den første Eurovision-vinneren til da.[2][3] Sangen ble også nominert som én av de 14 beste sangene i Eurovision Song Contest gjennom tidene i jubileumsprogrammet Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest, avholdt i oktober 2005.[4]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.[5] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr. Land Artist Sang Språk[6] Norsk oversettelse Plass Poeng
01 Nederland Nederland Conny van den Bos «'t Is genoeg» Nederlandsk Det er nok 11 5
02 Storbritannia Storbritannia Kathy Kirby «I Belong» Engelsk Jeg tilhører 2 26
03 Spania Spania Conchita Bautista «¡Qué bueno, qué bueno!» Spansk Så bra, så bra! 15 0
04 Irland Irland Butch Moore «Walking the Streets in the Rain» Engelsk Går gatelangs i regnet 6 11
05 Tyskland Tyskland Ulla Wiesner «Paradies, wo bist du?» Tysk Paradis, hvor er du? 15 0
06 Østerrike Østerrike Udo Jürgens «Sag ihr, ich lass sie grüßen» Tysk Si til henne at jeg hilser 4 16
07 Norge Norge Kirsti Sparboe «Karusell» Norsk 13 1
08 Belgia Belgia Lize Marke «Als het weer lente is» Nederlandsk Når det er vår igjen 15 0
09 Monaco Monaco Marjorie Noël «Va dire à l'amour» Fransk Gå og si til kjærligheten 9 7
10 Sverige Sverige Ingvar Wixell «Absent Friend» Engelsk Fraværende venn 10 6
11 Frankrike Frankrike Guy Mardel «N'avoue jamais» Fransk Innrøm aldri 3 22
12 Portugal Portugal Simone de Oliveira «Sol de inverno» Portugisisk Vintersol 13 1
13 Italia Italia Bobby Solo «Se piangi, se ridi» Italiensk Om du gråter, om du ler 5 15
14 Danmark Danmark Birgit Brüel «For din skyld» Dansk 7 10
15 Luxembourg Luxembourg France Gall «Poupée de cire, poupée de son» Fransk Voksdukke, filledukke 1 32
16 Finland Finland Viktor Klimenko «Aurinko laskee länteen» Finsk Solen går ned i vest 15 0
17 Jugoslavia Jugoslavia Vice Vukov «Čežnja» (Чежња) Serbokroatisk Lengsel 12 2
18 Sveits Sveits Yovanna «Non, à jamais sans toi» Fransk Nei, for evig uten deg 8 8

Tilbakevendende artister[rediger | rediger kilde]

Artist Land Deltok i Merknader
Conchita Bautista Spania Spania 1961
Vice Vukov Jugoslavia Jugoslavia 1963
Udo Jürgens Østerrike Østerrike 1964

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[7]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Nederland Storbritannia Spania Irland Tyskland Østerrike Norge Belgia Monaco Sverige Frankrike Portugal Italia Danmark Luxembourg Finland Jugoslavia Sveits
Nederland Nederland 5 5 11
Storbritannia Storbritannia 5 1 6 3 1 5 5 26 2
Spania Spania 0 15
Irland Irland 3 5 3 11 6
Tyskland Tyskland 0 15
Østerrike Østerrike 3 5 5 3 16 4
Norge Norge 1 1 13
Belgia Belgia 0 15
Monaco Monaco 5 1 1 7 9
Sverige Sverige 3 3 6 10
Frankrike Frankrike 1 3 1 3 5 3 1 5 22 3
Portugal Portugal 1 1 13
Italia Italia 3 1 1 3 3 3 1 15 5
Danmark Danmark 5 5 10 7
Luxembourg Luxembourg 5 1 3 5 5 3 1 1 5 3 32 1
Finland Finland 0 15
Jugoslavia Jugoslavia 1 1 2 12
Sveits Sveits 3 5 8 8

Toppoeng[rediger | rediger kilde]

Hver jury ga 1, 3 og 5 poeng til sine tre favorittsanger. Juryen kunne også gi 6 og 3 poeng til sine to favorittsanger, eller alle 9 poeng dersom juryen bare hadde én favoritt. Under er hvert lands toppoeng:

Antall Deltakernasjon Toppoeng fra:
4 Luxembourg Luxembourg Østerrike, Finland, Tyskland, Nederland
Storbritannia Storbritannia Belgia (6 poeng), Danmark, Spania, Sveits
2 Danmark Danmark Luxembourg, Sverige
Frankrike Frankrike Monaco, Jugoslavia
Østerrike Østerrike Irland, Portugal
1 Irland Irland Italia
Monaco Monaco Storbritannia
Nederland Nederland Norge
Sveits Sveits Frankrike

Kommentatorer og dirigenter[rediger | rediger kilde]

Alle 18 deltakerlandene kringkastet finalen, i tillegg til flere østeuropeiske land gjennom Intervision. Erik Diesen kommenterte finalen direkte fra Napoli for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1965:[8][9]

Land Kringkaster Kommentator Dirigent[10] Poengoppleser 
Nederland Nederland NTS Teddy Scholten (Nederland 1)[11] Dolf van der Linden Dick van Bommel[12]
Storbritannia Storbritannia BBC  David Jacobs (BBC1), David Gell (BBC Light Programme) Eric Robinson Alastair Burnet
Spania Spania TVE Federico Gallo (TVE) Adolfo Ventas Pepe Palau
Irland Irland RTÉ Bunny Carr (Telefís Éireann), Kevin Roche (Radio Éireann) Gianni Ferrio Frank Hall
Tyskland Tyskland ARD Hermann Rockmann (Deutsches Fernsehen)[13] Alfred Hause Lia Wöhr
Østerrike Østerrike ORF Willy Kralik (ORF) Gianni Ferrio Walter Richard Langer
Norge Norge NRK Erik Diesen (NRK Fjernsynet og NRK Radio) Øivind Bergh Sverre Christophersen
Belgia Belgia BRT og RTB Paule Herreman (RTB), Herman Verelst (BRT) Gaston Nuyts Ward Bogaert
Monaco Monaco Télé Monte Carlo Pierre Tchernia (Télé Monte Carlo) Raymond Bernard Ukjent
Sverige Sverige Sveriges Radio Berndt Friberg (Sveriges Radio TV)[14] William Lind Edvard Matz[15]
Frankrike Frankrike ORTF Pierre Tchernia (Première chaîne de l'ORTF)[16] Franck Pourcel Jean-Claude Massoulier[17]
Portugal Portugal RTP Gomes Ferreira (RTP) Fernando de Carvalho Maria Manuela Furtado
Italia Italia Rai Renato Tagliani (Programma Nazionale) Gianni Ferrio Daniele Piombi
Danmark Danmark Danmarks Radio Skat Nørrevig (DR TV) Arne Lamberth Claus Toksvig
Luxembourg Luxembourg CLT Pierre Tchernia (Télé-Luxembourg) Alain Goraguer Ukjent
Finland Finland Yle Aarno Walli (TV-ohjelma 1) George de Godzinsky Poppe Berg
Jugoslavia Jugoslavia JRT Miloje Orlović (Televizija Beograd), Mladen Delić
(Televizija Zagreb), Tomaž Terček (Televizija Ljubljana)
Radivoje Spasić Ukjent
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Theodor Haller (TV DRS), Georges Hardy (TSR),
Giovanni Bertini (TSI)
Mario Robbiani Alexandre Burger

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Eurovision Song Contest Naples 1965». Besøkt 22. juli 2017. 
  2. ^ «VG-lista (søkbar database)». VG Nett. Besøkt 6. februar 2017. 
  3. ^ Eivind M. Sætre (8. juni 2012). «France Gall – Poupée de cire, poupée de son». GV-musikk.no. Arkivert fra originalen 7. februar 2017. Besøkt 6. februar 2017. 
  4. ^ «Congratulations Show». eurovision.tv. Besøkt 6. februar 2017. 
  5. ^ «Final of Naples 1965 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. september 2022. 
  6. ^ «Eurovision Song Contest 1965». The Diggiloo Thrush. Besøkt 23. juli 2017. 
  7. ^ «Eurovision Song Contest 1965 – Scoreboard». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 19. oktober 2017. Besøkt 23. juli 2017. 
  8. ^ Roxburgh, Gordon (2012). Songs For Europe The United Kingdom at The Eurovision Song Contest Volume One: The 1950s and 1960s. UK: Telos. s. 326. ISBN 978-1-84583-065-6. 
  9. ^ «The Eurovision Song Contest (1965)». imdb.com. Besøkt 21. juli 2017. 
  10. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  11. ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival». Eurovision Artists (nederlandsk). 
  12. ^ "18 landen azen op het Eurovisie-goud", Limburgsch Dagblad, 20. mars 1965
  13. ^ «Tag – TV-Programme». www.tvprogramme.net. Arkivert fra originalen 22. november 2005. 
  14. ^ Leif Thorsson. Melodifestivalen genom tiderna (2006), side 48. Stockholm: Premium Publishing AB. ISBN 91-89136-29-2
  15. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. juli 2012. Besøkt 23. juli 2017. 
  16. ^ Christian Masson. «1965 – Naples». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012. 
  17. ^ Tchernia, Pierre (20. mars 1965). 10ème Concours Eurovision de la Chanson 1965 (Television production). Italy: RAI, ORTF (commentary). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]