Eurovision Song Contest 1962

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1962
ESC 1962 logotyp.png
Dato: 18. mars 1962
Sted: Luxembourg Villa Louvigny,
Luxembourg, Luxembourg
Programleder: Mireille Delannoy
Kringkaster: Luxembourg Compagnie Luxembourgeoise de Télédiffusion (CLT)
Deltakere: 16
Vinner: Frankrike Frankrike
«Un premier amour»
Isabelle Aubret
Deltakelse
Eurovision Song Contest
◄1961    EuroNoruega.svg    1963►

Eurovision Song Contest 1962 var den sjuende utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert søndag 18. mars 1962 i Villa Louvigny i Luxembourg by i Luxembourg. Programleder var Mireille Delannoy. 16 land deltok, og Frankrike vant sin tredje seier med «Un premier amour», framført av Isabelle Aubret. Dette var tredje året på rad at et franskspråklig bidrag vant konkurransen, og også andre- og tredjeplassen hadde fransk tekst. Den største slageren dette året fikk Tysklands Conny Froboess med sangen «Zwei kleine Italiener». Sangen toppet singellistene i flere land, inkludert norske VG-lista. Norge endte på en tiendeplass med sangen «Kom sol, kom regn», framført av Inger Jacobsen.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Etter seieren med «Nous les amoureux» året før, sto Luxembourg vertskap for første gang. Kringkasteren CLT la konkurransen til hovedkvarteret sitt, Villa Louvigny i Luxembourg by. Finalen ble arrangert søndag 18. mars 1962, og sendingen varte i 1 time og 24 minutter.[1] Programleder var kanalverten Mireille Delannoy.

Deltakerantallet holdt seg på 16 land med de samme landene som deltok året før. Finland åpnet showet, mens Monaco avsluttet. Norge hadde startnummer ti.

Underveis i sendingen var det flere ganger problemer med strømmen, og lyset forsvant i et kort øyeblikk under Nederlands framføring, og mellom den franske og norske framføringen. Scenen var også dekorert med stjerner som blinket, men de forble mørke under store deler av sendingen på grunn av strømproblemene.[2]

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Jacobsen framfører «Kom sol, kom regn».

Norge deltok i konkurransen for tredje gang, og den norske finalen gikk av stabelen i Oslo søndag 18. februar med Odd Grythe som programleder. En timannsjury kåret «Kom sol, kom regn», skrevet av Kjell Karlsen og Ivar Andersen, til vinner. Laila Dalseth framførte sangen med Kringkastingsorkestret, men NRK valgte Inger Jacobsen til å framføre den i Eurovision Song Contest. Jacobsen framførte sangen med lite orkester i den norske finalen.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1962

Orkesterleder Øivind Bergh dirigerte det luxembourgske orkestret, mens Odd Grythe kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet og NRK Radio.[3]

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Etter at de 16 landene hadde framført sine bidrag, forsøkte et 17. land å framføre sitt bidrag – det fiktive landet Zavattaland. «Kuppet» var imidlertid en del av pausenummeret, en sketsj med den franske klovnen og komikeren Achille Zavatta. Etter at sketsjen var over, startet avstemningen.

Et nytt stemmesystem ble innført dette året, og hver nasjon delte ut 3, 2 og 1 poeng basert på stemmene til ti jurymedlemmer. Landene avga stemmene sine i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen, en ordning som var vanlig i konkurransens første år. Frankrike vant en overlegen seier med 26 poeng – dobbelt så mange poeng som andreplassen. Norge kom på en tredelt tiendeplass med Inger Jacobsen og «Kom sol, kom regn». Norge fikk bare 2 poeng, begge fra vinnerlandet Frankrike.

Tyske Conny Froboess fikk den største slageren etter finalen.

Den norske juryen hadde også Frankrike som favoritt og ga sangen 3 poeng. Monaco fikk 2 poeng, mens Finland fikk 1 poeng. Kari Borg Mannsåker leste de norske stemmene.

Spania, Nederland, Østerrike og Belgia ble de første landene som fikk null poeng i Eurovision Song Contest. Belgias artist, Fud Leclerc, deltok for fjerde gang og siste gang i konkurransen dette året.

Vinnere og hiter[rediger | rediger kilde]

I likhet med vinneren året før, ble ikke «Un premier amour» noen stor salgssuksess i Europa. Sangen kom bare inn på den franske og den vallonske singellista. I Frankrike nådde den plass 14 som høyeste notering, og i Vallonia plass 16 på singellista.[4][5]

I stedet var det sjetteplassen, tyske «Zwei kleine Italiener», framført av barnestjernen Conny Froboess, som ble den store slageren i Europa dette året.[2] Sangen om de to italienske gjestearbeiderne som lengtet hjem til Napoli, gikk inn på singellister over hele Europa. Den toppet listene i Tyskland, Nederland, Belgia og Norge – hvor sangen lå 21 uker på VG-lista.[6][7] Froboess spilte også inn sangen på engelsk, nederlandsk og italiensk. I tillegg spilte flere andre artister inn egne versjoner av sangen. Ivar Andersen skrev en norsk versjon, kalt «Tina og Marina», framført av Anita Thallaug.[8]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk Artist Sang Bokmålsoversettelse Plass Poeng
1 Finland Finland Finsk Marion Rung «Tipi-tii» Pip-pip 7 4
2 Belgia Belgia Fransk Fud Leclerc «Ton nom» Ditt navn 13 0
3 Spania Spania Spansk Victor Balaguer «Llámame» Ring meg 13 0
4 Østerrike Østerrike Tysk Eleonore Schwarz «Nur in der Wiener Luft» Bare i wienerlufta 13 0
5 Danmark Danmark Dansk Ellen Winther «Vuggevise» Voggesang 10 2
6 Sverige Sverige Svensk Inger Berggren «Sol och vår» Sol og vår 7 4
7 Tyskland Tyskland Tysk Conny Froboess «Zwei kleine Italiener» To små italienere 6 9
8 Nederland Nederland Nederlandsk De Spelbrekers «Katinka» 13 0
9 Frankrike Frankrike Fransk Isabelle Aubret «Un premier amour» En første kjærlighet 1 26
10 Norge Norge Norsk Inger Jacobsen «Kom sol, kom regn» 10 2
11 Sveits Sveits Fransk Jean Philippe «Le retour» Tilbakekomsten 10 2
12 Jugoslavia Jugoslavia Serbisk Lola Novaković «Ne pali svetlo u sumrak» (Не пали светло у сумрак) Ikke skru på lyset i skumringen 4 10
13 Storbritannia Storbritannia Engelsk Ronnie Carroll «Ring-A-Ding Girl» Ring-a-ding-jente 4 10
14 Luxembourg Luxembourg Fransk Camillo Felgen «Petit bonhomme» Lille gutt 3 11
15 Italia Italia Italiensk Claudio Villa «Addio, addio» Farvel, farvel 9 3
16 Monaco Monaco Fransk François Deguelt «Dis rien» Ikke si noe 2 13

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Isabelle Aubret synger vinnersangen «Un premier amour» under Eurovision Song Contest 1962.

Tavla er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i.[9]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Monaco Italia Luxembourg Storbritannia Jugoslavia Sveits Norge Frankrike Nederland Tyskland Sverige Danmark Østerrike Spania Belgia Finland
Finland Finland 3 1 4 7
Belgia Belgia 0 13
Spania Spania 0 13
Østerrike Østerrike 0 13
Danmark Danmark 1 1 2 10
Sverige Sverige 1 3 4 7
Tyskland Tyskland 2 2 2 1 2 9 6
Nederland Nederland 0 13
Frankrike Frankrike 1 2 1 1 3 3 3 3 3 2 2 2 26 1
Norge Norge 2 2 10
Sveits Sveits 2 2 10
Jugoslavia Jugoslavia 3 3 2 1 1 10 4
Storbritannia Storbritannia 2 2 2 1 3 10 4
Luxembourg Luxembourg 3 1 1 3 3 11 3
Italia Italia 2 1 3 9
Monaco Monaco 3 2 1 3 1 3 13 2

Toppoeng[rediger | rediger kilde]

Hver jury ga 1, 2 og 3 poeng til sine tre favorittsanger. Her er hvert lands 3-poenger:

Antall Deltaker Toppoeng fra:
5 Frankrike Tyskland, Norge, Sverige, Sveits, Jugoslavia
3 Luxembourg Belgia, Spania, Monaco
Monaco Østerrike, Luxembourg, Nederland
2 Jugoslavia Frankrike, Italia
1 Finland Storbritannia
Sverige Danmark
Storbritannia Finland

Kommentatorer og dirigenter[rediger | rediger kilde]

Alle 16 deltakerlandene kringkastet finalen. Odd Grythe kommenterte finalen direkte fra Luxembourg for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1962:

Land Kringkaster Kommentator Dirigent[10] Poengoppleser 
Finland Finland Suomen Televisio Aarno Walli  George de Godzinsky Poppe Berg
Belgia Belgia BRT og RTB Nicole Védrès (RTB)[11], Willem Duys (BRT) Henri Segers Arlette Vincent
Spania Spania TVE Federico Gallo Jean Roderès Diego Ramírez Pastor
Østerrike Østerrike ORF Ruth Kappelsberger Bruno Uher Emil Kollpacher
Danmark Danmark DR TV Skat Nørrevig Kai Mortensen Ole Mortensen
Sverige Sverige Sveriges Radio-TV Jan Gabrielsson[12] Egon Kjerrman Tage Danielsson
Tyskland Tyskland Deutsches Fernsehen Ruth Kappelsberger Rolf-Hans Müller Klaus Havenstein
Nederland Nederland NTS Willem Duys Dolf van der Linden Ger Lugtenburg
Frankrike Frankrike RTF Pierre Tchernia[11] Franck Pourcel André Valmy
Norge Norge NRK Fjernsynet Odd Grythe[3] Øivind Bergh Kari Borg Mannsåker
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Theodor Haller (TV DRS), Georges Hardy (TSR)[11], Renato Tagliani (TSI) Cedric Dumont Alexandre Burger
Jugoslavia Jugoslavia JRT Ljubomir Vukadinović (Televizija Beograd), Gordana Bonetti 

(Televizija Zagreb), Tomaž Terček (Televizija Ljubljana)

Jože Privšek Mladen Delić
Storbritannia Storbritannia BBC  David Jacobs (BBC TV), Peter Haigh (BBC Light Programme) Wally Stott Alex Macintosh
Luxembourg Luxembourg Télé-Luxembourg Nicole Védrès Jean Roderès Ukjent
Italia Italia Programma Nazionale Renato Tagliani Cinico Angelini Enzo Tortora
Monaco Monaco Télé Monte Carlo Pierre Tchernia Raymond Lefèvre Ukjent

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Eurovision Song Contest – full show». CLT/EBU via YouTube. 18. mars 1962. Besøkt 21. juli 2017. 
  2. ^ a b «Eurovision Song Contest Luxembourg 1962». Besøkt 21. juli 2017. 
  3. ^ a b «Alt klart for Grand Prix-finalen i Luxembourg». Verdens Gang. 14. mars 1962. s. 7. 
  4. ^ «Tout les Titres par Artiste – A» (fransk). Infodisc.fr. Arkivert fra originalen 2013-03-13. Besøkt 5. februar 2017.  Velg Isabelle PASCAL fra rullemenyen og trykk OK.
  5. ^ «Isabelle Aubret – Un premier amour». ultratop.be. Besøkt 5. februar 2017. 
  6. ^ Hung, Steffen. «norwegiancharts.com - Conny Froboess - Zwei kleine Italiener». norwegiancharts.com. Besøkt 21. juli 2017. 
  7. ^ «VG-lista – Conny Froboess / Zwei kleine Italiener». lista.vg.no. Besøkt 21. juli 2017. 
  8. ^ «Tina og Marina/Sakte går vi gjennom by'n « Anita Thallaug « Rockipedia». 30. november 1961. Besøkt 21. juli 2017. 
  9. ^ «Eurovision Song Contest 1962 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 21. juli 2017. 
  10. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  11. ^ a b c Masson, Christian. «1962 – Luxembourg». songcontest.free.fr. Besøkt 21. juli 2017. 
  12. ^ Thorsson, Leif (2006). Melodifestivalen genom tiderna. Stockholm: Premium Publishing AB. s. 14. ISBN 91-89136-29-2. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]