Eurovision Song Contest 1967

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1967
ESC 1967 Logo.jpg
Dato: 8. april 1967
Sted: Østerrike Großer Festsaal der Wiener Hofburg,
Wien, Østerrike
Programleder: Erika Vaal
Kringkaster: Østerrike ORF (Österreichischer Rundfunk)
Deltakere: 17
Vinner: Storbritannia Storbritannia
«Puppet on a String»
Sandie Shaw
Deltakelse
Trakk seg: Danmark Danmark
Eurovision Song Contest
◄1966    EuroNoruega.svg    1968►

Eurovision Song Contest 1967 var den tolvte utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert lørdag 8. april 1967 i Wiener Hofburgs store festsal i Wien i Østerrike. Programleder var Erika Vaal, og 17 land deltok. Etter hele fem andreplasser fikk Storbritannia omsider sin første seier i konkurransen med «Puppet on a String», framført av en barføtt Sandie Shaw. Vinnersangen ble en stor kommersiell suksess etter konkurransen. I Norge toppet den VG-lista i seks uker, mer enn noen annen tidligere Eurovision-sang.[1] Norge ble representert av Kirsti Sparboe og sangen «Dukkemann». Det norske bidraget ble nummer 14 med 2 stemmer.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Großer Festsaal der Wiener Hofburg huset konkurransen i 1967.

For første gang sto Østerrike vertskap for konkurransen, etter at Udo Jürgens og «Merci, Chérie» hadde vunnet året før. Den østerrikske kringkasteren ORF la konkurransen til den store festsalen i Hofburg-palasset i hovedstaden Wien. Salen var pyntet med blomsteroppsatser, og scenen hadde tre svingende speil og en trapp i midten.[2] Hofburg var vinterresidensen i Habsburg-dynastiet som styrte Østerrike-Ungarn.[3] I dag brukes Hofburg som offisiell presidentresidens.

Danmark trakk seg fra konkurransen dette året og skulle ikke komme tilbake igjen før i 1978. Bakgrunnen var en økende dansk misnøye med konkurransens form, og Danmarks Radios nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi».[4] Deltakerantallet gikk derfor ned fra 18 til 17 land.

Også dette året ble konkurransen kringkastet til hele Øst-Europa gjennom Intervision. Dette var også den siste konkurransen som ble filmet i svart-hvitt, fra og med 1968 ble finalene sendt i farger. Sendingen fra Wien varte i 1 time og 48 minutter, og det skulle gå 48 år før Østerrike arrangerte Eurovision Song Contest igjen.[5] Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning, og Nederland startet, mens Irland avsluttet. Norge fikk startnummer 13.

Sendingen åpnet med at fjorårsvinner Udo Jürgens tok over taktstokken og dirigerte orkesteret til sin egen «Merci, Chérie». Deretter tok programleder Erika Vaal over og ønsket seerne velkommen på tysk, fransk, engelsk, italiensk, spansk og russisk.[5]

Hiter og vinnere[rediger | rediger kilde]

Blant deltakerne var Vicky Leandros som framførte «L'amour est bleu» for Luxembourg. Sangen kom på fjerdeplass, men ble likevel en stor internasjonal hit. Den franske musikeren Paul Mauriat fikk også stor suksess med en instrumentalversjon av sangen, kalt «Love Is Blue».[6] Vicky Leandros skulle også vinne konkurransen fem år etter med «Après toi».

Stor kommersiell suksess fikk også vinnersangen «Puppet on a String» fra Storbritannia. Etter å ha blitt nummer to fem ganger tidligere, var dette britenes første seier. Sangen ble framført av Sandie Shaw, som stilte barføtt på scenen. I avstemningen vant den en overlegen seier med 47 poeng, mer enn dobbelt så mange poeng som Irland på andreplass. Hele sju av de ti medlemmene i den norske juryen hadde sangen som sin favoritt.[7] Shaw har senere forklart Eurovision-seieren med at hun allerede var populær på kontinentet. Sangen ble også en kjempesuksess over store deler av verden. Blant annet ble «Puppet on a String» den mestselgende singelen i Vest-Tyskland i 1967, og den toppet norsk VG-lista i seks uker.[8][9]

Utdypende artikkel: Puppet on a String

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Kirsti Sparboe på fanget til svenske Östen Warnerbring under avstemningen.

Norge deltok i Eurovision Song Contest for åttende gang, og for andre gang var Kirsti Sparboe Norges representant. Også Norge deltok med en sang om en dukke – «Dukkemann», komponert av Tor Hultin med tekst av Ola B. Johannessen. I den norske finalen ble vinnersangen sunget av Torill Ravnaas med lite orkester og Kirsti Sparboe med Kringkastingsorkestret.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1967

Etter finalen var komponist-kjempen Egil Monn-Iversen klar på at Kirsti Sparboe måtte få reise til Wien. Han begrunnet det med at «Dukkemann» spenner over nesten to oktaver, og at Sparboe hadde stemmeregister nok til å beherske låten. NRK valgte da også Sparboe til å synge det norske bidraget, et oppdrag hun også hadde i 1965. Da VG spurte Monn-Iversen om Norges sjanser i Wien, svarte han: «Blant de seks beste, skulle jeg anta.»[10] Norge ble imidlertid nummer 14 av 17, med bare to stemmer – ett fra Nederland og ett fra Sverige.

Erik Diesen kommenterte sendingen fra Wien, mens Øivind Bergh var Norges dirigent. Sverre Christophersen leste den norske juryens stemmer fra studio på NRK Marienlyst i Oslo.

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Sandie Shaw fikk suksess med «Puppet on a String».

Etter at alle land hadde framført bidragene sine, var det en fem minutters pause før avstemningen. Pausenummeret var guttekoret Wiener Sängerknaben som sang «An der schönen blauen Donau».

Dette året returnerte juryordningen som ble brukt i årene 19571961. Hvert land hadde en jury på ti medlemmer, der halvparten måtte være under 30 år.[2] Hvert medlem ga én stemme til sin favorittsang. Det betød at hvert land hadde ti stemmer til fri distribusjon, unntatt sangen fra sitt eget land. EBUs oppsynsmann for avstemningen var Clifford Brown.

Storbritannia tok raskt ledelsen i avstemningen, og med 7 stemmer hver fra juryene i Sveits, Frankrike og Norge, sikret Storbritannia seg seieren med hele 47 poeng – mer enn dobbelt så mange stemmer som Irlands 22. Dette var den klareste seieren siden Italia vant med 49 poeng mot 17 tre år tidligere.

For første gang kunne også tv-seerne følge med på artistene mens poengene kom inn, for tv-produsentene viste bilder fra artistenes oppholdsrom, green room, underveis i avstemningen. Mot slutten var det flere tekniske problemer med poengtavla. Flere land fikk feil poengsum, og Clifford Brown måtte gripe inn flere ganger for å få rettet poengsummene. Programleder Erika Vaal erklærte også vinneren for tidlig, da hun glemte å kalle opp Irland som siste jury. I green room kunne seerne se fjorårsvinner Udo Jürgens forsøke å dra Sandie Shaw opp fra en stol, hvorpå Shaw svarte med å klapse ham på hånda. Da Irland omsider fikk slippe til med sine stemmer, kvitterte den irske poengoppleseren humoristisk: «I thought we were going to be left out» (jeg trodde vi skulle bli utelatt).[5]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk[11] Artist Sang Bokmålsoversettelse Plass Poeng
1 Nederland Nederland Nederlandsk Thérèse Steinmetz «Ring-dinge-ding» 14 2
2 Luxembourg Luxembourg Fransk Vicky Leandros «L'amour est bleu» Kjærligheten er blå 4 17
3 Østerrike Østerrike Tysk Peter Horton «Warum es hunderttausend Sterne gibt» Hvorfor er det hundre tusen stjerner? 14 2
4 Frankrike Frankrike Fransk Noëlle Cordier «Il doit faire beau là-bas» Været må være bra der 3 20
5 Portugal Portugal Portugisisk Eduardo Nascimento «O vento mudou» Vinden har snudd 12 3
6 Sveits Sveits Fransk Géraldine «Quel cœur vas-tu briser?» Hvilket hjerte skal du knuse? 17 0
7 Sverige Sverige Svensk Östen Warnerbring «Som en dröm» Som en drøm 8 7
8 Finland Finland Finsk Fredi «Varjoon – suojaan» Inn i skyggen – inn til trygghet 12 3
9 Tyskland Tyskland Tysk Inge Brück «Anouschka» 8 7
10 Belgia Belgia Nederlandsk Louis Neefs «Ik heb zorgen» Jeg har bekymringer 7 8
11 Storbritannia Storbritannia Engelsk Sandie Shaw «Puppet on a String» Tråddokke 1 47
12 Spania Spania Spansk Raphael «Hablemos del amor» La oss snakke om kjærligheten 6 9
13 Norge Norge Norsk Kirsti Sparboe «Dukkemann» 14 2
14 Monaco Monaco Fransk Minouche Barelli «Boum-Badaboum» 5 10
15 Jugoslavia Jugoslavia Slovensk Lado Leskovar «Vse rože sveta» Alle verdens blomster 8 7
16 Italia Italia Italiensk Claudio Villa «Non andare più lontano» Ikke gå lenger unna 11 4
17 Irland Irland Engelsk Sean Dunphy «If I Could Choose» Om jeg kunne velge 2 22

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavla er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[7]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Nederland Luxembourg Østerrike Frankrike Portugal Sveits Sverige Finland Tyskland Belgia Storbritannia Spania Norge Monaco Jugoslavia Italia Irland
Nederland Nederland 1 1 2 14
Luxembourg Luxembourg 4 2 1 2 1 1 1 3 2 17 4
Østerrike Østerrike 1 1 2 14
Frankrike Frankrike 1 2 1 1 4 2 2 2 4 1 20 3
Portugal Portugal 1 1 1 3 12
Sveits Sveits 0 17
Sverige Sverige 1 1 2 1 2 7 8
Finland Finland 1 1 1 3 12
Tyskland Tyskland 1 1 1 1 1 1 1 7 8
Belgia Belgia 1 3 1 1 1 1 8 7
Storbritannia Storbritannia 2 5 3 7 1 7 1 2 3 3 7 3 2 1 47 1
Spania Spania 1 1 1 2 1 2 1 9 6
Norge Norge 1 1 2 14
Monaco Monaco 2 1 1 5 1 10 5
Jugoslavia Jugoslavia 1 1 1 1 2 1 7 8
Italia Italia 1 1 1 1 4 11
Irland Irland 1 3 1 2 2 4 3 2 2 1 1 22 2

Kommentatorer og dirigenter[rediger | rediger kilde]

Alle deltakerlandene kringkastet finalen, i tillegg til flere østeuropeiske land gjennom Intervision. Hvert land hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon, farger og hendelser direkte til seerne hjemme. Erik Diesen kommenterte finalen direkte fra Wien for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1967:[12][13]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser  Dirigent[14]
Nederland Nederland Nederland 1 Leo Nelissen Ellen Blazer Dolf van der Linden
Luxembourg Luxembourg Télé-Luxembourg Jacques Navadic Ukjent Claude Denjean
Østerrike Østerrike ORF Emil Kollpacher Walter Richard Langer Johannes Fehring
Frankrike Frankrike Première Chaîne ORTF Pierre Tchernia Jean-Claude Massoulier[15] Franck Pourcel
Portugal Portugal RTP Henrique Mendes Maria Manuela Furtado Armando Tavares Belo
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Theodor Haller (TV DRS), Georges Hardy (TSR), 

Giovanni Bertini (TSI)

Alexandre Burger Hans Möckel
Sverige Sverige Sveriges Radio-TV Christina Hansegård Edvard Matz[16] Mats Olsson
Finland Finland TV-ohjelma 1 Aarno Walli Poppe Berg Ossi Runne
Tyskland Tyskland ARD Deutsches Fernsehen Hans-Joachim Rauschenbach Lia Wöhr Hans Blum
Belgia Belgia BRT og RTB Janine Lambotte (RTB), Herman Verelst (BRT) Ward Bogaert Francis Bay
Storbritannia Storbritannia BBC  Rolf Harris (BBC1), Richard Baker (BBC Light Programme) Michael Aspel Kenny Woodman
Spania Spania TVE1 Federico Gallo Margarita Nicola Manuel Alejandro
Norge Norge NRK Erik Diesen (NRK Fjernsynet og NRK Radio) Sverre Christophersen Øivind Bergh
Monaco Monaco Télé Monte Carlo Pierre Tchernia Ukjent Aimé Barelli
Jugoslavia Jugoslavia JRT Miloje Orlović (Televizija Beograd), Mladen Delić 

(Televizija Zagreb), Tomaž Terček (Televizija Ljubljana)

Ukjent Mario Rijavec
Italia Italia Secondo Programma Renato Tagliani Mike Bongiorno Giancarlo Chiaramello
Irland Irland RTÉ Brendan O'Reilly (Telefís Éireann), Kevin Roche (Radio Éireann) Gay Byrne Noel Kelehan

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «VG-lista for 'Puppet on a String'». VG Nett. Besøkt 7. februar 2017. 
  2. ^ a b «Eurovision Song Contest Vienna 1967». Besøkt 23. juli 2017. 
  3. ^ Aeiou-Hofburg-English, "Hofburg, Wien" (historie), Encyclopedia of Austria, Aeiou Project, 2006.
  4. ^ Merete Harding. «Niels-Jørgen Kaiser i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg». Gyldendal 1979-84. Besøkt 6. desember 2016. 
  5. ^ a b c «Eurovision Song Contest 1967 – full show». ORF/EBU via YouTube. 8. april 1967. Besøkt 23. juli 2017. 
  6. ^ «Paul Mauriat – Biography | Billboard». www.billboard.com (engelsk). Besøkt 23. juli 2017. 
  7. ^ a b «Eurovision Song Contest 1967 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 24. juli 2017. 
  8. ^ Eivind M. Sætre (23. august 2012). «Sandie Shaw – Puppet on a String». GV-musikk.no. Besøkt 7. februar 2017. 
  9. ^ «VG-lista for 'Puppet on a String'». VG Nett. Besøkt 7. februar 2017. 
  10. ^ «Kirsti Sparboe til Grand Prix finalen i Wien». Verdens Gang. 27. februar 1967. s. 7. 
  11. ^ «Eurovision Song Contest 1967». The Diggiloo Thrush. Besøkt 23. juli 2017. 
  12. ^ Roxburgh, Gordon (2012). Songs For Europe The United Kingdom at The Eurovision Song Contest Volume One: The 1950s and 1960s. UK: Telos. s. 326. ISBN 978-1-84583-065-6. 
  13. ^ «The Eurovision Song Contest (1967)». imdb.com. Besøkt 21. juli 2017. 
  14. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  15. ^ Tchernia, Pierre (8. april 1967). 11ème Concours Eurovision de la Chanson 1967 (tv-produksjon). Østerrike: ORF, ORTF (kommentar). 
  16. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]