De troubadour

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«De troubadour»
singel med Lenny Kuhr
«De troubadour»
Kuhr under den nederlandske finalen i 1969.
B-side«Mais non, Monsieur»
Format7″ vinyl
Artist, bandLenny Kuhr
Utgitt1969
Innspilt1969
Sjangerballade, chanson
Lengde03:25
Språknederlandsk
PlateselskapPhilips[1]
Låtskriver(e)Lenny Kuhr
David Hartsema
Plassering(er)
Ikke på VG-lista
Vinner av Eurovision Song Contest 1969 (sammen med «Vivo cantando», «Boom Bang-a-Bang» og «Un jour, un enfant»)[2]
Plass i kronologi
«Zigeunerjongen»
(1968)
«De troubadour»
(1969)
«Un Cantastorie»
(1969)

«De troubadour» (norsk oversettelse: trubaduren) er en nederlandsk slagerballade som vant Eurovision Song Contest 1969 for Nederland. Lenny Kuhr både komponerte og fremførte sangen, mens David Hartsema skrev teksten. Dette var Nederlands tredje seier i Eurovision Song Contest, men «De troubadour» delte seieren med tre andre land, siden det ikke var noen regler som hindret en deling av seieren.[3]

Eurovision Song Contest[rediger | rediger kilde]

«De troubadour» var én av ti sanger i den nederlandske nasjonale finalen, Nationaal Songfestival 1969. Finalen ble arrangert 26. februar, og sangen vant en knapp seier over andreplassen. «De troubadour» ble dermed Nederlands bidrag til Eurovision Song Contest i Spania lørdag 29. mars.[4]

Sangen var det åttende bidraget ut på scenen i Madrid av til sammen 16 deltakere. På scenen stilte Kuhr i en rød kjole og spillende på en kassegitar. I avstemningen fikk Nederland til sammen 18 stemmer – like mange som Spanias «Vivo cantando» med Salomé, Storbritannias «Boom Bang-a-Bang» med Lulu og Frankrikes «Un jour, un enfant» med Frida Boccara. Det var imidlertid ingen regler som sa at det bare skulle være én vinner. Dermed ble alle fire landene erklært som vinnere, for første – og eneste – gang i historien. Året etter ble reglene endret, slik at det bare kan være ett land som vinner Eurovision Song Contest.

«De troubadour» fikk ett poeng fra den norske juryen. I juryen satt ti personer som hver hadde ett poeng å fordele til sin favorittmelodi.[5]

Nederland fikk likevel arrangere finalen i 1970, noe som ble avgjort ved kast av mynt og kron etter konkurransen i 1969.[6]

Sangen[rediger | rediger kilde]

«De troubadour» er en ballade, inspirert av folkevise-tradisjoner. Kuhr synger om en trubadur i Middelalderen og beskriver hvilken kraft musikken hans har på publikum.[7]

Kuhr spilte også inn sangen på engelsk («The troubadour»), fransk («Le troubadour»), tysk («Der troubadour»), italiensk («Un canta storie») og spansk («El trovador»). Sangen ble ingen stor salgsuksess, og i hjemlandet lå den bare én uke på Topp 40-listen, på en 18. plass.[8]

I 1974 spilte hun inn en ny nederlandsk tekst, kalt «De generaal» (generalen). Dette var en hyllest til treneren for det nederlandske landslaget i fotball, Rinus Michels, som ble kalt «De Generaal» av spillerne.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lenny Kuhr – De Troubadour/ Mais non, monsieur». discogs.com. Besøkt 9. februar 2017. 
  2. ^ «Eurovision Song Contest 1969». eurovision.tv. Besøkt 9. februar 2017. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 1969». eurovision.tv. Besøkt 9. februar 2017. 
  4. ^ «Dutch National Final 1969». National finals home page. Besøkt 9. februar 2017. 
  5. ^ «Eurovision Song Contest 1969 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 9. februar 2017. 
  6. ^ «1969 - Why The Netherlands should be the winner!». eurovision.tv. Besøkt 9. februar 2017. 
  7. ^ «De troubadour – lyrics». The Diggiloo Thrush. Besøkt 9. februar 2017. 
  8. ^ «Lenny Kuhr - De troubadour». dutchcharts.nl. Besøkt 9. februar 2017. 
  9. ^ «Lenny Kuhr - De Generaal (Ode Aan Rinus Michels)». Top 40. Besøkt 9. februar 2017. 
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
«La, la, la» med Massiel


Vinner av Eurovision Song Contest – delt med:
«Vivo cantando» med Salomé
«Boom Bang-a-Bang» med Lulu
«Un jour, un enfant» med Frida Boccara
1969
Etterfølger :
«All Kinds of Everything» med Dana