Eurovision Song Contest 2004

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eurovision Song Contest 2004
Ruslana at the Eurovision Song Contest 2012.jpg
Datoer: Semifinale: 12. mai 2004
Finale: 15. mai 2004
Sted: Tyrkia Abdi İpekçi Arena,
Istanbul, Tyrkia
Programledere: Korhan Abay
Meltem Cumbul
Regi: Sven Stojanović
Produsent: Bülent Osma
Konkurransesjef: Svante Stockselius
Slagord: Under the Same Sky («Under samme himmel»)
Kringkaster: Tyrkia Türkiye Radyo Televizyon Kurumu (TRT)
Deltakere: 36 (24 i finalen)
Vinner: Ukraina Ukraina
«Wild Dances»
Ruslana Lyzjytsjko
Deltakelse
Debuterte: Albania Albania
Andorra Andorra
Belarus Belarus
Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro
Tilbake: Danmark Danmark
Finland Finland
Litauen Litauen
Nord-Makedonia Nord-Makedonia
Monaco Monaco
Sveits Sveits
Deltakere
ESC 2004 Map.svg

     Deltakere      Ikke kvalifisert til finalen

     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 2003    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2005 ►

Eurovision Song Contest 2004 var den 49. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. For første gang ble konkurransen arrangert over flere dager, først med en semifinale onsdag 12. mai og deretter en finale lørdag 15. mai 2004.

Tyrkia var vertskap for første gang, etter landets seier året før med sangen «Everyway That I Can» av Sertab Erener. Konkurransen ble arrangert av den tyrkiske allmennkringkasteren TRT som la sendingene til Abdi İpekçi Arena i Istanbul. Programledere var Korhan Abay og Meltem Cumbul.

Til sammen deltok 36 land, noe som var ny rekord i konkurransen. Albania, Andorra, Belarus og Serbia og Montenegro deltok for første gang, mens Danmark, Finland, Litauen, Nord-Makedonia og Sveits returnerte til konkurransen etter å ha måttet stå over konkurransen i 2003 på grunn av dårlige resultater i 2002. I tillegg returnerte Monaco, som ikke hadde deltatt siden 1979.

Det rekordhøye deltakerantallet ble muliggjort ved at EBU kuttet ut kvalifiseringssystemet som hadde vært i bruk siden 1994. I stedet innførte man en semifinale onsdagen før finalen, slik at alle land som ønsket det, nå kunne delta hvert år. Tidligere førte en bunnplassering til at landet automatisk måtte stå over konkurransen året etter. Det nye systemet gjorde nå at alle land kunne delta hvert år, uavhengig av resultatet året før.

Ti land kvalifiserte seg fra semifinalen til finalen. Der møtte de «de fire store» og de ti beste plasserte landene fra 2003, slik at finalefeltet besto av 24 land. Vinneren ble for første gang Ukraina med sangen «Wild Dances», fremført av artisten Ruslana. Serbia og Montenegro ble nummer to, mens Hellas kom på tredjeplass. Vertslandet Tyrkia ble nummer fire, mens Sveriges Lena Philipsson kom på femteplass med «It Hurts». Norge var representert av Knut Anders Sørum og sangen «High». Det norske bidraget endte på sisteplass, og dette var Norges tiende sisteplass i konkurransen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Vertsby og konsept[rediger | rediger kilde]

Etter at Sertab Erener vant finalen i 2003, var Tyrkia vertskap for første gang, 29 år etter at landet debuterte i konkurransen.[1]

Tyrkias allmennkringkaster TRT var arrangør, og kanalen la konkurransen først til Mydonose Showland i Istanbul. Senere besluttet TRT å flytte hele arrangementet til den større arenaen Abdi İpekçi.[1] Dette var første gang siden Birmingham i 1998 at arrangementet ikke fant sted i vertslandets hovedstad. Først med Düsseldorf i 2011 skjedde dette igjen.

Slagordet for konkurransen var «Under samme himmel», som understreket viktigheten av et forent Europa og tyrkisk integrering.[1] Dette året innførte EBU den genriske konkurranselogoen med et hjerte i midten. Denne logoen har blitt brukt hvert år siden.[1]

Format[rediger | rediger kilde]

Dette var det første året EBU arrangerte en semifinale i forkant av finalen på lørdagen. Semifinalen ble arrangert onsdag 12. mai 2004, og finalen tre dager senere, lørdag 15. mai. 36 land deltok i konkurransen, noe som var ny, soleklar rekord – opp fra rekorden på 26 året før. Fire land debuterte: Albania, Andorra, Belarus og Serbia og Montenegro. Sistnevnte hadde riktignok deltatt i årene 1961–1992, men da som en del av Jugoslavia.

Danmark, Finland, Litauen, Nord-Makedonia og Sveits var tilbake etter å ha stått over konkurransen i 2003 på grunn av dårlig plassering i 2002. I tillegg var Monaco tilbake for første gang siden 1979, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen.

For andre gang var Sven Stojanovic regissør for showene, mens TRT valgte Bullent Osma som hovedprodusent.[1] Dette var første gang EBU produserte og ga ut en DVD av sendingene.[2]

Semifinalen[rediger | rediger kilde]

I semifinalen deltok 22 land: de tolv dårligst plasserte landene fra 2003, de fire debutantlandene, de fem landene som ikke var kvalifisert i 2003 og Monaco.[1] Alle 36 deltakerlandene fikk muligheten til å stemme i semifinalen, men Frankrike, Polen og Russland, som alle var kvalifisert til finalen, droppet å vise semifinalen. Derfor fikk de heller ikke stemme. Siden har reglene blitt endret til at alle deltakerland må vise semifinaler.

I pausen under semifinalen ble de vist en kortfilm som på en humoristisk måte viste hvordan bandet ABBA ble startet, og hvordan plateselskapet reagerte første gang de fikk høre dem. De fire ABBA-medlemmene ble spilt av fire små dukker som fremførte utdrag fra flere av gruppens sanger. [1] Videoen ble laget i anledning 30-årsjubileet for gruppens seier i 1974 med «Waterloo».

De ti landene med flest poeng i semifinalen, kvalifiserte seg til finalen tre dager etter. De finalistene var: Albania, Bosnia-Hercegovina, Hellas, Kroatia, Kypros, Malta, Nederland, Nord-Makedonia, Serbia og Montenegro og Ukraina.[2]

Finalen[rediger | rediger kilde]

I finalen deltok 24 land: «de fire store», de ti beste fra finalen i 2003 og de ti beste landene fra semifinalen på onsdagen. Finalen åpnet med fjorårsvinner Sertab Erener, som entret arenaen i et virtuelt helikopter. Pausenummeret før avstemningen var en danseoppvisning av ensemblet Fire of Anatolia.[1]

Resultatet ble avgjort gjennom telefonavstemning, og i finalen fikk alle de 36 deltakerlandene stemme. For å spare tid under avstemningen, gjentok programlederne poengene på ett språk. Tidligere hadde programlederne gjentatt avgitte poeng på både fransk og engelsk. Fra nå av ble poengene gjentatt kun på fransk (dersom poenget ble lest opp på engelsk), eller engelsk (dersom poenget ble lest opp på fransk). For første gang var Svante Stockselius konkurransesjef og ansvarlig for konkurransen, en rolle han skulle ha til og med 2010-konkurransen.[1]

Med rekordmange deltakere, ble det også satt flere poengrekorder dette året. Tre land fikk over 200 poeng, og vinneren ble Ukrainas Ruslana Lyzjytsjko og sangen «Wild Dances». Hun vant med 280 poeng – den høyeste poengsummen til da. Dette var andre gang Ukraina deltok i konkurransen, etter å ha debutert året før.

Serbia og Montenegro kom på andreplass med balladen «Lane moje» fremført av Željko Joksimović, mens Hellas' store popstjerne Sakis Rouvas tangerte landets beste plassering ved å komme på tredjeplass. Både Joksimović og Rouvas skulle senere bli programledere for henholdsvis 2008- og 2005-konkurransen.

Norge var direktekvalifisert for finalen etter å ha blitt nummer fire året før. Det norske bidraget, Knut Anders Sørum og «High», endte til slutt på sisteplass i finalen etter å ha fått bare tre poeng – alle fra Sverige.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Semifinale[rediger | rediger kilde]

Semifinalen ble arrangert onsdag 12. mai 2004. De ti beste låtene kvalifiserte seg til finalen tre dager etter. Land markert med rosa, kvalifiserte seg til finalen.[3]

Startnr. Land Artist Sang Språk Norsk oversettelse Plass Poeng
01 Finland Finland Jari Sillanpää «Takes 2 to Tango» Engelsk Det må to til for å danse tango 14 51
02 Belarus Belarus Aleksandra og Konstantin «My Galileo» Engelsk Min Galileo 19 10
03 Sveits Sveits Piero og the MusicStars «Celebrate» Engelsk Feir 22 0
04 Latvia Latvia Fomins og Kleins «Dziesma par laimi» Latvisk En sang om lykke 17 23
05 Israel Israel David D'Or «Le'ha'amin» (להאמין) Engelsk, hebraisk Å tro 11 57
06 Andorra Andorra Marta Roure «Jugarem a estimar-nos» Katalansk Vi skal leke at vi elsker hverandre 18 12
07 Portugal Portugal Sofia Vitória «Foi magia» Portugisisk Det var magi 15 38
08 Malta Malta Julie og Ludwig «On Again … Off Again» Engelsk På igjen … av igjen 8 74
09 Monaco Monaco Maryon «Notre planète» Fransk Planeten vår 19 10
10 Hellas Hellas Sákis Rouvás «Shake It» Engelsk Rist den 3 238
11 Ukraina Ukraina Ruslana «Wild Dances» Engelsk, ukrainsk Ville danser 2 256
12 Litauen Litauen Linas og Simona «What's Happened to Your Love?» Engelsk Hva har skjedd med kjærligheten din? 16 26
13 Albania Albania Anjeza Shahini «The Image of You» Engelsk Bildet av deg 4 167
14 Kypros Kypros Lisa Andreas «Stronger Every Minute» Engelsk Sterkere hvert minutt 5 149
15 Nord-Makedonia Nord-Makedonia Tosje Proeski «Life» Engelsk Livet 10 71
16 Slovenia Slovenia Platin «Stay Forever» Engelsk Bli for alltid 21 5
17 Estland Estland Neiokõsõ «Tii» Sørestisk Vei 11 57
18 Kroatia Kroatia Ivan Mikulić «You Are the Only One» Engelsk Du er den eneste 9 72
19 Danmark Danmark Tomas Thordarson «Shame on You» Engelsk Skam deg 13 56
20 Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro Željko Joksimović «Lane moje» (Лане моје) Serbisk Min kjære 1 263
21 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Deen «In the Disco» Engelsk På diskoteket 7 133
22 Nederland Nederland Re-Union «Without You» Engelsk Uten deg 6 146

Finale[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert lørdag 15. mai 2004. Totalt deltok 24 land: «de fire store» (Frankrike, Storbritannia, Spania og Tyskland), de ti beste landene fra semifinalen og de ti beste landene fra finalen i 2003. Under er resultatet fra finalen:[4]

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01 Spania Spania Ramón «Para llenarme de ti» Å fylles av deg Spansk 10 87
02 Østerrike Østerrike Tie Break «Du bist» Du er Tysk 21 9
03 Norge Norge Knut Anders Sørum «High» Høyt Engelsk 24 3
04 Frankrike Frankrike Jonatan Cerrada «À chaque pas» Med hvert steg Fransk, Spansk 15 40
05 Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro Željko Joksimović «Lane moje» (Лане моје) Min kjære Serbisk 2 263
06 Malta Malta Julie og Ludwig «On Again … Off Again» På igjen … av igjen Engelsk 12 50
07 Nederland Nederland Re-Union «Without You» Uten deg Engelsk 20 11
08 Tyskland Tyskland Max «Can't Wait Until Tonight» Kan ikke vente til i kveld Engelsk, tyrkisk 8 93
09 Albania Albania Anjeza Shahini «The Image of You» Bildet av deg Engelsk 7 106
10 Ukraina Ukraina Ruslana «Wild Dances» Ville danser Engelsk, ukrainsk 1 280
11 Kroatia Kroatia Ivan Mikulić «You Are the Only One» Du er den eneste Engelsk 12 50
12 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Deen «In the Disco» På diskoteket Engelsk 9 91
13 Belgia Belgia Xandee «1 Life» Ett liv Engelsk 22 7
14 Russland Russland Julia Savitsjeva «Believe Me» Tro meg Engelsk 11 67
15 Nord-Makedonia Nord-Makedonia Tosje Proeski «Life» Livet Engelsk 14 47
16 Hellas Hellas Sákis Rouvás «Shake It» Rist den Engelsk 3 252
17 Island Island Jónsi «Heaven» Himmelen Engelsk 19 16
18 Irland Irland Chris Doran «If My World Stopped Turning» Hvis min verden sluttet å rotere Engelsk 22 7
19 Polen Polen Blue Café «Love Song» Kjærlighetssang Engelsk, spansk 17 27
20 Storbritannia Storbritannia James Fox «Hold On to Our Love» Hold fast på vår kjærlighet Engelsk 16 29
21 Kypros Kypros Lisa Andreas «Stronger Every Minute» Sterkere hvert minutt Engelsk 5 170
22 Tyrkia Tyrkia Athena «For Real» På ekte Engelsk 4 195
23 Romania Romania Sanda «I Admit» Jeg innrømmer Engelsk 18 18
24 Sverige Sverige Lena Philipsson «It Hurts» Det gjør vondt Engelsk 5 170

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Semifinalen

Poenggivende land er oppført i alfabetisk rekkefølge ut fra to-bokstavsforkortelsen ISO 3166-1 alfa-2. Dette var den offisielle avstemningsrekkefølgen vedtatt av EBU. Land i rosa kvalifiserte seg til finalen.

Deltakerland Poenggivende land Sum
AD AL AT BA BE BY CH CS CY DE DK EE ES FI GB GR HR IE IL IS LT LV MC MK MT NL NO PT RO SE SI TR UA
Finland Finland   7     1       6   7 3   5       3     6 2     3     8     51
Belarus Belarus                     2               1 2                       5 10
Sveits Sveits                                                               0
Latvia Latvia           4           5           4 2   6 2                   23
Israel Israel 3 5 1   2 3   3 2 1 2   4 2 2 3               6 2   7 5     4 57
Andorra Andorra                       12                                       12
Portugal Portugal 12       4   7           6                   1         8       38
Malta Malta 5 6   4   1         4 10     5 1 1 1 6 2 7 7   4 3   4     1   2 74
Monaco Monaco 4 2             4                                             10
Hellas Hellas 8 12 5 5 10 8 3 10 12 10 3 4 7 5 12 6 2 12 6 8 6 4 7 12 6 5 8 12 4 4 12 10 238
Ukraina Ukraina 10 3 4 7 8 12 2 8 8 6 6 12 10 8 7 7 8 10 10 10 12 10 5 8 10 7 7 12 7 6 8 8 256
Litauen Litauen           2     7             2   3 1   8     3               26
Albania Albania 6 7 6 5   10 6 1 8 7 1 2 6 6 8 7 5 4 4   5 3 12 8 5 8 2 6 7 5 6 1 167
Kypros Kypros 2   6   6 6 1 2 4 5 6 1 7 10 12 2 8 3 8 4 3 12   5 10 4 3 1 3 3 5 7 149
Nord-Makedonia Nord-Makedonia   8 2 8     5 12   3 1         4 5             1 1     4 2 6 3 6 71
Slovenia Slovenia       1                         3             1                 5
Estland Estland   1           4         12 1         7 10 12         1 5   1     3 57
Kroatia Kroatia     8 10   7 6 5   5       1           3 1   6   4   1     7   8 72
Danmark Danmark       3         3   3   4         5 12     10   2   6   2 5   1 56
Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro 1 4 12 12 7 10 12 10 12 10   8 10 8 10 12 6 8   1 4 7 10 4 12 10 10 10 12 12 7 12 263
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina   10 10 3   8 7   7 12       4   10 7           5   8 12     10 10 10 133
Nederland Nederland 7   3 2 12 5 4 1 5 2 8 8 5 3 3 6 4 12 7 5 5 2 8 3 7 2 6 3   2 2 4 146

12 poeng i semifinalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i semifinalen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
9 Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Nederland, Slovenia, Sveits, Sverige, Tyskland, Ukraina, Østerrike
7 Hellas Hellas Albania, Israel, Kypros, Malta, Romania, Storbritannia, Tyrkia
4 Ukraina Ukraina Estland, Belarus, Litauen, Portugal
2 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Danmark, Norge
Kypros Kypros Hellas, Monaco
Estland Estland Finland, Latvia
Nederland Nederland Belgia, Irland
1 Albania Albania Nord-Makedonia
Andorra Andorra Spania
Danmark Danmark Island
Nord-Makedonia Nord-Makedonia Serbia og Montenegro
Portugal Portugal Andorra

Finalen[rediger | rediger kilde]

Poenggivende land er ordnet i samme rekkefølge under finalen.

Deltakerland Poenggivende land Sum
Andorra Albania Østerrike Bosnia-Hercegovina Belgia Belarus Sveits Serbia og Montenegro Kypros Tyskland Danmark Estland Spania Finland Frankrike Storbritannia Hellas Kroatia Irland Israel Island Litauen Latvia Monaco Nord-Makedonia Malta Nederland Norge Polen Portugal Romania Russland Sverige Slovenia Tyrkia Ukraina
Spania Spania 12       7 2 6   7 2       8   3     8 1     3 1 3 4   1 12 5       2 87
Østerrike Østerrike                           4   5                                     9
Norge Norge                                                               3     3
Frankrike Frankrike 7 1     10               4                   12           2   4       40
Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro 2 7 12 12 3 7 12 10 10 7 1 6 10 10 3 8 12 3 7 7 2 5 1 10 6 10 6 5 7 8 10 12 12 8 12 263
Malta Malta 6 3   1             1 6       2 1 2 6 4   4 6   3     3 1           1 50
Nederland Nederland         6             3                           2                 11
Tyskland Tyskland   2 10 3     10       2 12   7 4   1 4     1   7     3 1 6 8 4     3 5 93
Albania Albania   5 4 1   7 8   5 4     3 1 1 10 6 2   4   1   12 10 1 3     1   7 4 6 106
Ukraina Ukraina 10 5 4 6 5 10   10 8 6 5 12 8 8 2 5 7 8 7 12 12 12 12 6 8 8 7 7 12 10 6 12 10 8 12 280
Kroatia Kroatia     3 10   5 3 5   1       1                   5             5   5   7 50
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina   10 7     5 6     8             10           4 4   2 10         8 10 7 91
Belgia Belgia 1             1                                   5                 7
Russland Russland           12   1 6     8   4     2     6   8 10                       10 67
Nord-Makedonia Nord-Makedonia   6   8     1 12                   5             1               7 4 3 47
Hellas Hellas 8 12 2 5 8 6 4 7 12 7 3 5 7 6 6 12 7 5 10 6 10 7 10 7 12 6 2 7 6 12 7 4 6 10 8 252
Island Island                     2     2                 5       5       2       16
Irland Irland                               7                                     7
Polen Polen                 2 4     1       4       3 7                   1     5 27
Storbritannia Storbritannia           1           4           8   2   3     4     2   2 1 2     29
Kypros Kypros 4   6   4 8 2 3 8 6 7 3 7 5 10 12 4 10 3 10 5 4 2   7 8 4 4 3 3 6 6 1 1 4 170
Tyrkia Tyrkia 3 8 8 7 12 3 8 2 4 12 10   2 5 12 6 6 3 1 2 5 3 2 8 6   12 8 8   10 8 5   6 195
Romania Romania                 3       10             1                   4         18
Sverige Sverige 5 4 1 2 2 4   4 5 3 12 10 5 12 3 8     12 5 8 6 8   2 5   12 10 5 7 3 2 3 2 170

12 poeng i finalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i finalen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
8 Ukraina Ukraina Estland, Island, Israel, Latvia, Litauen, Polen, Russland, Tyrkia
7 Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Slovenia, Sveits, Sverige, Ukraina, Østerrike
5 Hellas Hellas Albania, Kypros, Malta, Romania, Storbritannia
4 Sverige Sverige Danmark, Finland, Irland, Norge
Tyrkia Tyrkia Belgia, Frankrike, Nederland, Tyskland
2 Spania Spania Andorra, Portugal
1 Albania Albania Nord-Makedonia
Kypros Kypros Hellas
Frankrike Frankrike Monaco
Tyskland Tyskland Spania
Nord-Makedonia Nord-Makedonia Serbia og Montenegro
Russland Russland Belarus

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over satellitt.[5] Landene stemte i alfabetisk rekkefølge, definert etter hvert lands tobokstavs-ISO-kode.[6]

  1. Andorra Andorra – Pati Molné
  2. Albania Albania – Zhani Ciko
  3. Østerrike Østerrike – Dodo Roscic
  4. Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina – Mija Martina
  5. Belgia Belgia – Martine Prenen
  6. Belarus Belarus – Dzianis Kurjan
  7. Sveits Sveits – Emel Aykanat
  8. Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro – Nataša Miljković
  9. Kypros Kypros – Loukas Hamatsos
  10. Tyskland Tyskland – Thomas Anders
  11. Danmark Danmark – Camilla Ottesen
  12. Estland Estland – Maarja-Liis Ilus
  13. Spania Spania – Anne Igartiburu
  14. Finland Finland – Anna Stenlund
  15. Frankrike Frankrike – Alex Taylor
  16. Storbritannia Storbritannia – Lorraine Kelly
  17. Hellas Hellas – Aléxis Kostálas
  18. Kroatia Kroatia – Barbara Kolar
  19. Irland Irland – Johnny Logan
  20. Israel Israel – Merav Miller
  21. Island Island – Sigrún Ósk Kristjánsdóttir
  22. Litauen Litauen – Rolandas Vilkončius
  23. Latvia Latvia – Lauris Reiniks
  24. Monaco Monaco – Anne Allegrini
  25. Nord-Makedonia Nord-Makedonia – Karolina Petkovska
  26. Malta Malta – Claire Agius
  27. Nederland Nederland – Esther Hart
  28. Norge Norge – Ingvild Helljesen
  29. Polen Polen – Maciej Orłoś
  30. Portugal Portugal – Isabel Angelino
  31. Romania Romania – Andreea Marin
  32. Russland Russland – Jana Tsjurikova
  33. Sverige Sverige – Jovan Radomir
  34. Slovenia Slovenia – Peter Poles
  35. Tyrkia Tyrkia – Meltem Ersan Yazgan
  36. Ukraina Ukraina – Pavlo Sjylko

Kommentatorer og sendinger[rediger | rediger kilde]

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer og sendinger under Eurovision Song Contest 2004:[7]

Land Sendinger Kringkaster Kanal Kommentatorer
Albania Albania Begge show RTSH TVSH Leon Menkshi
Andorra Albania Begge show RTVA ATV Meri Picart og Josep Lluís Trabal[8]
Belarus Belarus Begge show BTRC Belarus 1 Ales Kruhljakov
Belgia Belgia Finalen RTBF RTBF La Une Jean-Pierre Hautier[9]
RTBF La Première Patrick Duhamel og Serges Otthiers
Begge show VRT VRT TV1 André Vermeulen og Bart Peeters[10]
Finalen VRT Radio 2 Julien Put og Michel Follet
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Begge show BHRT BHTV 1 Dejan Kukrić
Danmark Danmark Begge show DR DR1 Jørgen de Mylius[11]
Estland Estland Begge show Eesti Televisioon ETV Marko Reikop
Eesti Raadio Raadio 2 Vello Rand
Finland Finland Begge show Yle Yle TV2 Finsk: Markus Kajo og Asko Murtomäki[12]
Yle FST Svensk: Thomas Lundin
Yle Radio Suomi Finsk: Sanna Kojo og Jorma Hietamäk[13]
Frankrike Frankrike Finalen France Télévisions France 3 Laurent Ruquier og Elsa Fayer[9]
Radio France France Bleu Jean-Luc Delarue
Hellas Hellas Begge show ERT NET Dafni Bokota[14]
Irland Irland Begge show RTÉ RTÉ One Marty Whelan[15]
Island Island Begge show RÚV Sjónvarpið Gísli Marteinn Baldursson[16]
Israel Israel Begge show IBA Kanal 1 Ingen kommentator
Kroatia Kroatia Begge show HRT HRT 2 Aleksandar «Aco» Kostadinov[17]
Kypros Kypros Begge show RIK RIK 1 Evi Papamikhail[18]
Latvia Latvia Begge show LTV LTV1 Kārlis Streips
Litauen Litauen Begge show LRT LTV Darius Užkuraitis
Malta Malta Begge show PBS TVM Eileen Montesin
Monaco Monaco Begge show TMC TMC Monte-Carlo Bernard Montiel og Génie Godula
Nederland Nederland Begge show NOS Nederland 2 Willem van Beusekom og Cornald Maas[19]
Radio 3FM Hijlco Span og Ron Stoeltie
Nord-Makedonia Nord-Makedonia Begge show MRT MTV 1 Milanka Rasjik
Norge Norge Semifinalen NRK NRK2 Jostein Pedersen[20][21]
Finalen NRK1
NRK P1
Polen Polen Finalen TVP TVP1 Artur Orzech[22]
Portugal Portugal Begge show RTP RTP1 Eládio Clímaco[23]
Romania Romania Begge show TVR TVR1 Andreea Demirgian
Russland Russland Finalen Pervyj kanal Kanal 1 Jurij Aksiuta og Elena Batinova
Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro Begge show UJRT RTS1 Duška Vučinić-Lučić
TVCG2 Dražen Bauković og Tamara Ivanković
Slovenia Slovenia Begge show RTVSLO SLO1 Andrea F
Spania Spania Semifinalen TVE La 2 Beatriz Pécker[24]
Finalen La Primera
Storbritannia Storbritannia Semifinalen BBC BBC Three Paddy O'Connell
Finalen BBC One Terry Wogan
BBC Radio 2 Ken Bruce
Sverige Sverige Begge show SVT SVT1 Pekka Heino[25]
SR SR P3 Björn Kjellman og Carolina Norén[25]
Sveits Sveits Begge show SF DRS SF 1 Marco Fritsche
TSR TSR 1 Jean-Marc Richard og Alain Morisod
RTSI TSI 1 Daniela Tami og Claudio Lazzarino
Tyskland Tyskland Begge show ARD Das Erste Peter Urban[26]
Deutschlandfunk Thomas Mohr
Tyrkia Tyrkia Begge show TRT TRT 1 Bülend Özveren og Didem Tolunay
Finalen TRT Radyo 3 Ümit Tunçağ, Osman Erkan og Gülşah Banda
Ukraina Ukraina Begge show NTU Første nasjonale Rodion Pryntsevskyj[27]
Østerrike Østerrike Begge show ORF ORF 2 Andi Knoll[28]
Finalen Hitradio Ö3 Martin Blumenau
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Kringkaster Kanal Kommentator
Armenia Armenia ARMTV Armenia 1 Ukjent[29]
Australia Australia SBS SBS TV Des Mangan[30][31]
Kosovo Kosovo RTK RTK 1 Ukjent[29]
Puerto Rico Puerto Rico MSN MSN Ukjent[29]
USA USA Israeli Network Israeli Network Ukjent[29]

Andre utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award.

Marcel Bezençon Awards[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen.[32]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen Ukraina Ukraina «Wild Dances» Ruslana Oleksandr Ksenofontov, Ruslana Lyzjytsjko
Låtskriverprisen Kypros Kypros «Stronger Every Minute» Lisa Andreas Mike Connaris
Presseprisen Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro «Lane moje» Željko Joksimović Željko Joksimović

Barbara Dex Award[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Barbara Dex Award

Barbara Dex Award var en uoffisiell og humoristisk fan-pris som ble delt ut årlig frem til 2021 av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen ble tildelt den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen var oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[33] Under er vinneren som ble stemt frem av fansen i 2004:[34]

Land Artist Sang
Romania Romania Sanda Ladoși «I Admit»

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i «The end of a decade: Istanbul 2004». eurovision.tv (engelsk). 25. desember 2009. Arkivert fra originalen 13. mai 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  2. ^ a b «Istanbul 2004». eurovision.tv (engelsk). Besøkt 14. august 2022. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 2004 – Semi Final». eurovision.tv. 2017. Besøkt 1. september 2017. 
  4. ^ «Eurovision Song Contest 2004 – Grand Final». eurovision.tv. 2017. Besøkt 1. september 2017. 
  5. ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022. 
  6. ^ «Eurovision And here are the votes from... the spokespersons - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 14. mai 2004. Besøkt 2. januar 2018. 
  7. ^ «Eurovision Song Contest 2004 – full cast». imdb.com. Besøkt 29. desember 2017. 
  8. ^ «ATV Eurovisio». Ràdio i Televisió d'Andorra. 9. oktober 2003. Arkivert fra originalen 10. desember 2003. Besøkt 23. november 2013.  Arkivert 10. desember 2003 hos Wayback Machine.
  9. ^ a b Christian Masson. «2004 – Istanbul». Songcontest.free.fr. Besøkt 29. desember 2017. 
  10. ^ «Bart Peeters co-commentator op songfestival : showbizz». Mijnnieuws.skynetblogs.be. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 2. april 2012 hos Wayback Machine.
  11. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  12. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012. 
  13. ^ «YLE Radio Suomen kommentaattorit | Euroviisut | yle.fi | Arkistoitu». vintti.yle.fi. Besøkt 4. desember 2022. 
  14. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  15. ^ «RTE so lonely after loss of Gerry - Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.» 
  16. ^ «Fréttablaðið, 24.05.2003». Timarit.is. Besøkt 9. august 2012. 
  17. ^ «• Pogledaj temu - Eurosong komentatori». Forum.hrt.hr. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 14. mars 2012 hos Wayback Machine.
  18. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  19. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 9. august 2012. 
  20. ^ «TV & Radio». Rjukan Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 12. mai 2004. s. 7. Besøkt 4. desember 2022. 
  21. ^ «TV og radio lørdag 15. mai». Finnmark Dagblad. Nasjonalbiblioteket. 15. mai 2004. s. 22. Besøkt 4. desember 2022. 
  22. ^ «Turcja, nie Polska zwycięzcą Eurowizji 2003 - Onet Muzyka». Muzyka.onet.pl. 25. mai 2003. Arkivert fra originalen 18. februar 2009. Besøkt 9. august 2012. 
  23. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  Arkivert 21. april 2012 hos Wayback Machine.
  24. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.  Arkivert 17. mars 2012 hos Wayback Machine.
  25. ^ a b «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 18. juli 2012 hos Wayback Machine.
  26. ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  27. ^ «DJ Паша: "У "Євробаченні" переможе темна конячка"». Vysokyi Zamok. Arkivert fra originalen 4. februar 2014. Besøkt 23. mai 2013.  Arkivert 4. februar 2014 hos Wayback Machine.
  28. ^ Online, Tiroler[død lenke] Tageszeitung. «ESC-Kommentator Andi Knoll: „Heinz Prüller bin ich keiner“ | Tiroler Tageszeitung Online - Nachrichten von jetzt!». Tiroler Tageszeitung Online (tysk). Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 21. august 2017. 
  29. ^ a b c d «EBU.CH :: 2004_05_11_ESC». Arkivert fra originalen 8. april 2005. Besøkt 8. april 2005. 
  30. ^ «Eurovision Explained - ABC (none) - Australian Broadcasting Corporation». www.abc.net.au. Besøkt 4. desember 2022. 
  31. ^ Matthews, Alana (12. mai 2022). «Looking back at Australia's Eurovision commentary on SBS». aussievision (engelsk). Arkivert fra originalen 15. august 2022. Besøkt 11. desember 2022. 
  32. ^ «Marcel Bezençon Awards». Eurovision.tv. Besøkt 9. juli 2022. 
  33. ^ «Eurovision's worst dressed: Who should win the Barbara Dex Award 2017? | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 15. mai 2017. Besøkt 20. mai 2018. 
  34. ^ Philips, Roel (25. mai 2004). «Sanda Ladosi wins Barbara Dex Award». ESCToday. Arkivert fra originalen 27. mai 2018. Besøkt 20. juli 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_2004&oldid=23166167»