Toy (sang)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Toy»
singel med Netta Barzilai
«Toy»
FormatDigital nedlastning
Artist, bandNetta Barzilai
Utgitt11. mars 2018
SjangerPop
Lengde03:00
PlateselskapTedy Productions og Unicell
Låtskriver(e)Doron Medalie og Stav Beger
Produsent(er)Stav Beger
Plassering(er)
Nummer 19 på VG-lista
Vinner av Eurovision Song Contest 2018
Plass i kronologi
«Toy»
(2018)
Israels Eurovision- kronologi
«I Feel Alive»
(2017)
«Toy»
(2018)

«Toy» (hebraisk tittel: טוי, norsk oversettelse: leketøy) er en israelsk popsang som vant Eurovision Song Contest 2018 for Israel. Sangen fremføres av den israelske sangeren Netta Barzilai og er skrevet av Doron Medalie og Stav Beger, som også har produsert den.[1] «Toy» ble sluppet for strømming og salg 11. mars 2018.

Om sangen[rediger | rediger kilde]

Netta har beskrevet teksten som et bidrag i den internasjonale me too-debatten og en hyllest til sterke kvinner og kvinners rett til å stå opp for seg selv.[2] De særegne klukke-lydene hun lager i begynnelsen av sangen, skal etterligne kyllinglyder og refererer til mennesker som er «pysete som kyllinger».[3]

Sangteksten er hovedsakelig på engelsk, med unntak av den hebraiske frasen אני לא בובה (ani lo buba, «jeg er ikke en dukke») og slangordet סטפה (stefa, som betyr noe som «en haug med penger»).[4] Det japanske ordet baka (バカ «idiot») brukes også flere steder i teksten.[5]

Eurovision Song Contest[rediger | rediger kilde]

Den israelske kringkasteren Kan valgte «Toy» blant rundt 140 innsendte låter til Israels bidrag i Eurovison Song Contest 2018 i Lisboa i Portugal.[2][6] Sangen ble lansert søndag 11. mars 2018, men lekket også ut på internett dagen før lanseringen.[7] En musikkvideo regissert av Karen Hochma, ble offentliggjort samtidig som sangen ble publisert.

Øyeblikkelig etter lanseringen ble sangen favoritt til å vinne konkurransen og den gikk rett til topps på veddemålslistene til samtlige spillseselskaper.[8][9] Sangen har også gått inn på flere europeiske singellister, og den har blitt populær blant konkurransens fans.[10][11] «Toy» har også gjort seg bemerket utenfor Israel og Europa.[12]

Sangen representerte flere nye elementer i konkurransen, blant annet artistens Nettas særegne stemmebruk og bruk av en stemme-looper.[2] Stemme-looperen tar opptak av stemmen og spiller opptaket av om og om igjen – i loop. På grunn av Eurovision Song Contests strenge regler mot innspilte stemmer og stemmelignende lyder, kunne Netta i utgangspunktet ikke bruke instrumentet under konkurransen i Lisboa.[13][14] Konkurransens arrangør, EBU, tillot imidlertid looperen siden hun gjorde opptak av stemmen sin direkte under konkurransen i Lisboa.[15]

«Toy» vant den første semifinalen tirsdag 8. mai i Altice Arena og kvalifiserte seg til finalen lørdag 12. mai. I finalen var «Toy» det 22. bidraget ut på scenen og vant til slutt hele konkurransen med 529 poeng – 317 fra seerne og 212 poeng fra juryene. Dette var Israels fjerde seier i konkurransen, etter å ha vunnet i 1978, 1979 og 1998.[16]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

VGs kommentator, Tor Martin Bøe, mente «Toy» var «tidenes rareste ESC-vinner» og la til: «Annerledes. Nytenkende. Helt ravende absurd. Fantastisk morsom. Og mer reflektert enn man først får med seg.»[17] Dagbladet kommenterte at sangen gjorde inntrykk: og ga terningkast fire «Det kakles og danses som om det ikke var noen morgendag. Sangen gjør, uansett hvordan man vrir og vender på det, inntrykk.»[18] Aftenpostens musikkkommentator, Robert Hoftun Gjestad, hadde ikke trodd at sangen ville vinne og kommenterte: «Men det er noen underliggende temaer i Nettas låt som treffer Eurovision-fansen rett i hjertet».[19]

Etter seieren mente flere Twitter-brukere at Nettas fremføring var en appropriasjon over japansk kultur, ved at Netta brukte kimono, hårknuter og vinkende katter – såkalte Maneki-neko – som rekvisitter. Netta kommenterte ikke kritikken, men hadde på forhånd sagt i intervjuer at hun var en tilhenger av japansk populærkultur, blant annet Pokémon-franchisen.[20][21][22]

Bidragsytere[rediger | rediger kilde]

  • Spilt inn i Stav Beger Studios i Tel Aviv.
  • Utgitt av Tedy Productions og Unicell.

Artister og musikere[rediger | rediger kilde]

  • Netta – vokal, looper arrangement
  • Doron Medalie – låtskriver
  • Stav Beger – låtskriver, produser, slagverk, miksing og mastering
  • Avshalom Ariel – looper arrangement
  • Ami Ben Abu – keyboard
  • Shimon Yihye – gitar
  • Daniel Rubin, Maayan Bukris og Liron Carakukly – støttevokal

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Liste (2018) Høyeste
plassering
Belgia Belgia, Flandern (Ultratop 50)[23] 29
Belgia Belgia, Vallonia (Ultratip)[24] 19
Frankrike Frankrike (SNEP)[25] 16
Irland Irland (IRMA)[26] 63
Israel Israel (Media Forest)[27] 1
Nederland Nederland (Single Top 100)[28] 60
Norge Norge (VG-lista)[29] 19
Sveits Sveits (Schweizer Hitparade)[30] 34
Sverige Sverige (Sverigetopplistan)[31] 5
Storbritannia Storbritannia (Official Charts Company)[32] 49
Tyskland Tyskland (Offizielle Deutsche Charts)[33] 19

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Netta Barzilai to sing "Toy" in Lisbon! - ESCXTRA.com». ESCXTRA.com (engelsk). 25. februar 2018. Besøkt 28. mars 2018. 
  2. ^ a b c «Destination Lisbon (#5): Meet Netta Barzilai from Israel - Eurovision Song Contest Lisbon 2018». eurovision.tv. Besøkt 28. mars 2018. 
  3. ^ «INTERVIEW: Netta Barzilai says "Toy" is the awakening of female power». wiwibloggs (engelsk). 20. mars 2018. Besøkt 28. mars 2018. 
  4. ^ "רוביק רוזנטל, מילון הסלנג המקיף" (Comprehensive Slang Dictionary), ISBN 965-07-1401-4, p. 259
  5. ^ «Netta Barzilai – Toy». 4LYRICS (engelsk). 11. mars 2018. Besøkt 18. mai 2018. 
  6. ^ «Israel: Netta Barzilai will sing “Toy” at Eurovision 2018 | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 25. februar 2018. Besøkt 28. mars 2018. 
  7. ^ «Netta Barzilai's Israeli Eurovision entry leaks online». Ynetnews (engelsk). 3. november 2018. Besøkt 28. mars 2018. 
  8. ^ Stern, Itay (12. mars 2018). «Israel’s Eurovision Entry Is the Odds-on Favorite to Win Song Contest». Haaretz (engelsk). Besøkt 28. mars 2018. 
  9. ^ «Odds Eurovision Song Contest 2018». Eurovisionworld (engelsk). Besøkt 28. mars 2018. 
  10. ^ Stern, Itay (22. mars 2018). «From Poland to Spain: Israel's Eurovision Entry Is a Smash Hit in Europe». Haaretz (engelsk). Besøkt 28. mars 2018. 
  11. ^ «Look at me! Netta's "Toy" is this year's most viewed entry on Youtube (24 March) | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 24. mars 2018. Besøkt 28. mars 2018. 
  12. ^ «Eurovision Israel: Netta's TOY goes global and viral - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 21. mars 2018. Besøkt 28. mars 2018. 
  13. ^ Shalev, Ben (12. mars 2018). «Israel’s Eurovision Song Contest Entry: Vocal Looper Is Out, Gal Gadot Is In». Haaretz (engelsk). Besøkt 28. mars 2018. 
  14. ^ «Rules - Eurovision Song Contest Lisbon 2018». eurovision.tv. Besøkt 28. mars 2018. 
  15. ^ «Netta Barzilai: 10 facts about Israel’s Eurovision 2018 singer | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 31. mars 2018. Besøkt 31. mars 2018. 
  16. ^ Josianne Zwart (13. mai 2018). «ISRAEL'S NETTA WINS THE 2018 EUROVISION SONG CONTEST! - Eurovision Song Contest Lisbon 2018». eurovision.tv. Besøkt 13. mai 2018. 
  17. ^ Bøe, Tor Martin (13. mai 2018). «Slik vinner du et show». VG Nett (norsk). Besøkt 18. mai 2018. 
  18. ^ «Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt». Dagbladet.no (norsk). 12. mai 2018. Besøkt 18. mai 2018. 
  19. ^ Gjestad, Robert Hoftun (13. mai 2018). «Netta treffer Eurovision-fansen rett i hjertet». Aftenposten. Besøkt 18. mai 2018. 
  20. ^ «Israel's Eurovision winner Netta Barzilai accused of cultural appropriation». SBS News. Besøkt 14. mai 2018. 
  21. ^ «Eurovision 2018 winner Netta has been accused of cultural appropriation». The Independent. 13. mai 2018. Besøkt 14. mai 2018. 
  22. ^ «Eurovision favourite Netta: 'I don't sing beautifully'». The Independent. 7. mai 2018. Besøkt 14. mai 2018. 
  23. ^ «Netta – "Toy" på flamsk singelliste». ultratop.be. Besøkt 18. mai 2018. 
  24. ^ «Netta – "Toy" på vallonsk utfordrerliste». ultratop.be. Besøkt 18. mai 2018. 
  25. ^ Hung, Steffen. «lescharts.com – Netta – "Toy" på fransk singelliste». www.lescharts.com. Besøkt 18. mai 2018. 
  26. ^ «IRMA – Irish Recorded Music Association». www.irma.ie. Besøkt 18. mai 2018. 
  27. ^ «Media Forest 11 11-03-18 17-03-18». Media Forest. Besøkt 11. mai 2018. 
  28. ^ Hung, Steffen. «Netta – "Toy" på nederlandsk singelliste». hitparade.ch. Besøkt 18. mai 2018. 
  29. ^ «Toy». VG-lista 2018. Besøkt 18. mai 2018. 
  30. ^ Hung, Steffen. «Netta – "Toy" på sveitsisk singelliste». www.swisscharts.com. Besøkt 20. mai 2018. 
  31. ^ «Sverigetopplistan – Sveriges Officiella Topplista». www.sverigetopplistan.se (svensk). Besøkt 18. mai 2018. 
  32. ^ «NETTA | full Official Chart History | Official Charts Company». www.officialcharts.com (engelsk). Besøkt 18. mai 2018. 
  33. ^ «Nettas "Toy" på Offizielle Deutsche Charts». www.offiziellecharts.de (tysk). Offizielle Deutsche Charts. Besøkt 18. mai 2018. 
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
«Amar pelos dois» av Salvador Sobral


Vinner av Eurovision Song Contest
2018
Etterfølger :
Innehar tittelen