Bristol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 51°27′20,585″N 2°35′37,691″V

Denne artikkelen handler om byen og grevskapet Bristol i England. Se også Bristol (andre betydninger).

Bristol

EnglandBristol.png
Vist i England

Status: Seremonielt grevskap og enhetlig myndighet
Region: Sørvest-England
Adm. senter: Bristol
Areal:
-Totalt:

110 km²
Befolkning:
-Totalt:
-Tetthet:

442 500 (2015)
3892/km²
ISO 3166-2: GB-BST
ONS-kode: 00HB
NUTS 3: UKD11

Bristol er en by i det sørvestlige England, ved elven Avon. Den utgjør også et eget seremonielt grevskap, og er en enhetlig myndighet (unitary authority). Den er Englands sjette største by, og den åttende største i Storbritannia med en beregnet befolkning på 442 500 innbyggere i 2015.[1] Den størst befolkning i sørlige England etter London. Den er en av de åtte største regionale engelske byene som utgjør Core Cities Group («Kjernebygruppen»), og er rangert som en gamma-verdensby av GaWC (Nettverk for globalisering og forskning på verdensbyer), den fjerde høyest rangerte i England.[2]

Bristolkatedralen.

Innbyggerne er kjent som bristolianere.[3] Byen strekker seg ned til kysten ved Bristolkanalen med en kort kystlinje ved elvemunningen Severn Estuary (som flyter inn Bristolkanalen). Området ved sjøen kalles Avonmouth («Avonoset»). Forstedene er ikke underlagt samme administrasjon; blant disse finnes Kingswood, Filton, Patchway, Mangotsfield og Keynsham. Den grenser til fylkene Somerset og Gloucestershire, med de historiske byene Bath og Gloucester henholdsvis til sørøst og nordøst.

Bygdeborger fra jernalderen og romerske villaer ble bygget i området rundt sammenløpet av elvene Frome og Avon, og dette området ble kjent som Brycgstow (angelsaksisk for «bro-stedet») ved begynnelsen av 1000-tallet. Bristol mottok kongelig charter i 1155 og var en del av Gloucestershire fram til 1373, da det ble et county («greveskap»).[4] Avon markerte tradisjonelt grensen mellom Gloucestershire og Somerset. I 1383 erklærte kong Edward III at «hele byen Bristol skal være et grevskap i seg selv, og kalles grevskapet Bristol for evig tid». På kart ble den allikevel gjerne vist som en del av Gloucestershire, og etterhvert som byen spredde seg på sørsiden av elven ble grensen flyttet. I 1974 ble den et distrikt i grevskapet Avon, men 1. april 1996 ble dette grevskapet avskaffet og Bristol ble dermed igjen et eget grevskap og en selvstyrt enhet. Fra 1200- og fram til 1700-tallet var det blant de fremste tre byene i England etter London (med York og Norwich) i henhold til skatteinntekter.[5] Bristol ble forbigått av den raske veksten i Manchester, Liverpool og Birmingham under den industrielle revolusjon.

Bristols økonomi og vekst har vært forbundet med havet siden dens eldste tider. Den var base for de første sjøreisene som utforsket den nye verden på motsatt side av Atlanterhavet: på et skip som seilte ut av Bristol i 1497 ble venetianeren John Cabot (italiensk: Giovanni Caboto) som den første europeer i 1497 siden nordmenn med Leiv Eiriksson gikk i land i Nord-Amerika. I 1499 ble William Weston, en handelsmann fra Bristol, den første engelskmann som ledet en ekspedisjon til Nord-Amerika. Havnen i Bristol har siden flyttet fra Bristol Harbour i byens sentrum og til Severn Estuary ved Avonmouth og Royal Portbury Dock.

To profesjonelle fotballklubber kommer fra byen, Bristol City FC og Bristol Rovers FC. Det er en meget sterk rivalisering mellom de to klubbene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The population of Bristol». Bristol City Council.
  2. ^ «The World According to GaWC 2012». Globalization and World Cities Research Network.
  3. ^ «Famous Bristolians». Mintinit.com.
  4. ^ Liddy, Christian Drummond (2005): War, Politics and Finance in Late Medieval English Towns, s. 13
  5. ^ Manco, Jean (25. juli 2009): «The Ranking of Provincial Towns in England 1066–1861». Delving into building history. Jean Manco

Litterartur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bristol – bilder, video eller lyd