Den europeiske kringkastingsunion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Den europeiske kringkastingsunion
Den europeiske kringkastingsunion
TypeSammenslutning av kringkastingsselskaper
Grunnlagt12. februar 1950; 67 år siden (1950-02-12)
LandEuropa Europa
HovedkvarterGenève i Sveits
MedierRadio, fjernsyn, nye medier
Ansatte350
DirektørJean-Paul Philippot
Medlemskap73 organisasjoner
Nettstedhttp://www.ebu.ch/

Den europeiske kringkastingsunion (engelsk: European Broadcasting Union, fransk: Union Européenne de Radio-Télévision), som oftest forkortet EBU eller UER, er verdens største sammenslutning av nasjonale tv- og radioselskaper. Unionen har 73 medlemmer i 56 land i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika.[1] I tillegg har unionen rundt 40 partnerorganisasjoner over hele verden. Til sammen drifter EBUs medlemmer nærmere 2000 tv-, radio- og nettkanaler. Medlemmene kringkaster på mer enn 120 språk, og de når over 1 milliard seere verden over.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Unionens medlemmer. Aktive medlemmer i mørkeblått, assosierte i lyseblått.

EBU ble grunnlagt 12. februar 1950 i Torquay i England. I 1993 slo EBU og International Radio and Television Organisation (OIRT) seg sammen, og dermed kom de sentral- og østeuropeiske landene inn i unionen. OIRT var den østeuropeiske versjonen av EBU.

På tv-siden er det viktigste samarbeidet utveksling av nyhetsinnslag og bilder gjennom Eurovisionsnettverket. Dessuten står EBU for flere felles sportssatsinger. Unionen har hovedkontor i Genève i Sveits, med kontorer i USA, Asia og Russland. Rundt 350 ansatte jobber i EBU.[3]

Unionen er også vert for flere store kultur- og kunstarrangementer, der Eurovision Song Contest er det mest kjent kjente. Musikkonkurransen har vært arrangert årlig siden 1956 og samler årlig rundt 200 millioner seere. Andre kjente EBU-arrangementer er Eurovision Young Musicians og Junior Eurovision Song Contest.

Unionens kjente signaturmelodi, eurovisjonshymnen, er første del av «Te Deum» av Marc-Antoine Charpentier.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

For å bli medlem av EBU må landet ligge innenfor det europeiske kringkastingsområdet som definert av Den internasjonale telekommunikasjonsunion, eller det må være medlem av Europarådet. Som fullverdig medlem har kringkasterne stemmerett i EBUs hovedforsamling og rett til å delta i unionens komiteer og råd.[1]

Aktive medlemmer per 2017[rediger | rediger kilde]

Land Medlemmer Forkortelse Innmeldt
Albania Albania Radio Televizioni Shqiptar RTSH 1999
Algerie Algerie Etablissement Public de Télévision Algérienne
Etablissement Public de Radiodiffusion Sonore
Télédiffusion d'Algérie 
ENTV
ENRS
TDA
1970
Andorra Andorra Ràdio i Televisió d'Andorra RTVA 2002
Armenia Armenia Armenias offentlige tv-selskap
Armenias offentlige radio
ARMTV
ARMR
2005
Aserbajdsjan Aserbajdsjan İctimai Televiziya İTV 2007
Belgia Belgia Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie
Radio-télévision belge de la Communauté française
VRT
RTBF
1950
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovinas radio og televisjon BHRT 1993
Bulgaria Bulgaria Bulgarias nasjonale radio
Bulgarias nasjonale televisjon
BNR
BNT
1993
Danmark Danmark Danmarks Radio
TV2 Danmark
DR
TV2
1950
1989
Egypt Egypt Den egyptiske radio- og fjernsynsunionen ERTU 1985
Estland Estland Eesti Rahvusringhääling ERR 1993
Finland Finland Yleisradio Oy Ab
MTV Media
Yle
MTV3
1950
1993
Frankrike Frankrike Groupement des Radiodiffuseurs Français de l'UER: GRF 1950
Europe 1 E1 1978
Georgia Georgia Georgias offentlige kringkasting GPB 2005
Hellas Hellas Elliniki Radiofonia Tileorasi ERT 1950–2013, 2015
Hviterussland Hviterussland Hviterusslands nasjonale fjernsyns- og radioselskap BTRC 1993
Irland Irland Raidió Teilifís Éireann
TG4
RTÉ
TG4
1950
2007
Island Island Ríkisútvarpið RÚV 1956
Israel Israel Israels offentlige kringkastingsselskap Kan under avgjørelse
Italia Italia Radiotelevisione Italiana RAI 1950
Jordan Jordan Jordans radio- og fjernsynsselskap JRTV 1970
Kroatia Kroatia Kroatisk radio og televisjon HRT 1993
Republikken Kypros Kypros Cyprus Broadcasting Corporation RIK 1969
Latvia Latvia Latvijas Televīzija
Latvijas Radio
LTV
LR
1993
Libanon Libanon Télé Liban TL 1950
Libya Libya Libyas nasjonale tv-kanal LNC 2011
Litauen Litauen Lietuvos nacionalinis radijas ir televizija LRT 1993
Luxembourg Luxembourg RTL Group
Etablissement de Radiodiffusion Socioculturelle du Grand-Duché de Luxembourg
RTL
ERSL
1950
1996
Republikken Makedonia Makedonia Makedonska radiotelevizija MRT 1993
Malta Malta Public Broadcasting Services PBS 1970
Marokko Marokko Société Nationale de Radiodiffusion et de Télévision SNRT 1950
Moldova Moldova Teleradio-Moldova TRM 1993
Monaco Monaco Radio Monte-Carlo (RMC)
Télé Monte-Carlo (TMC)
Monaco Media Diffusion (MMD)
GRMC 1950
Montenegro Montenegro Radio i Televizija Crne Gore RTCG 2006
Nederland Nederland Nederlandse Publieke Omroep NPO 1950
Norge Norge Norsk rikskringkasting
TV 2 Norge
NRK
TV2
1950
1993
Polen Polen Telewizja Polska
Polskie Radio
TVP
PR
1993
Portugal Portugal Rádio e Televisão de Portugal RTP 1950
Romania Romania Societatea Româna de Radiodifuziune
Societatea Româna de Televiziune
ROR
TVR
1993
Russland Russland Pervyj kanal C1R 1996
Russlands statlige kringkastingsselskap VGTRK 1993
Radio Dom Ostankino RDO 1996
San Marino San Marino San Marino RTV SMRTV 1995
Serbia Serbia Radio-televizija Srbije RTS 2006
Slovakia Slovakia Rozhlas a televizia Slovenska RTVS 2011
Slovenia Slovenia Radiotelevizija Slovenija RTVSLO 1993
Spania Spania Corporación de Radio y Televisión Española RTVE 1955
Sociedad Española de Radiodifusión SER 1982
Radio Popular SA COPE COPE 1998
Storbritannia Storbritannia British Broadcasting Corporation BBC 1950
United Kingdom Independent Broadcasting UKIB 1960
Sveits Sveits SRG SSR SRG SSR 1950
Sverige Sverige Sveriges Television
Sveriges Radio
Sveriges Utbildningsradio
SVT
SR
UR
1950
TV4 Sverige TV4 1990
Tsjekkia Tsjekkia Český rozhlas
Česká televize
ČRo
ČT
1994
Tunisia Tunisia Radio tunisienne
Télévision tunisienne
RTTT 1950, 2007
Tyrkia Tyrkia Türkiye Radyo Televizyon Kurumu TRT 1950, 1972
Tyskland Tyskland Arbeitsgemeinschaft der öffentlich-rechtlichen Rundfunkanstalten der Bundesrepublik Deutschland ARD 1952
Zweites Deutsches Fernsehen ZDF 1963
Ukraina Ukraina Ukrainas nasjonale offentlige kringkastingsselskap UA:PBC 1993
Ungarn Ungarn Media Support and Asset Management Fund
Duna Media
MTVA
Duna
2014
Vatikanstaten Vatikanstaten Vatikanradioen RV 1950
Østerrike Østerrike Österreichischer Rundfunk ORF 1953

Partnerstatus[rediger | rediger kilde]

Land med partnermedlemskap i EBU.

Enhver kringkastingsorganisasjon eller gruppe som er medlem av Den Internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) – også dem utenfor det europeiske kringkastingsområdet – kan søke om såkalt partnerstatus (associate membership) i EBU.

Partnerne betaler en årlig avgift, men får imidlertid ikke tilgang til Eurovisjonsnettet. Per desember 2017 har EBU 33 partnermedlemmer fra 21 land.[4]

Land Medlemmer Forkortelse Innmeldt
Australia Australia Australian Broadcasting Corporation ABC 1950
FreeTV Australia Free 1962
Special Broadcasting Service SBS 1979
Bangladesh Bangladesh Bangladesh Television NBAB 1974
Brasil Brasil Rádio Cultura RC 2012
Canada Canada Canadian Broadcasting Corporation/Societé Radio Canada CBC 1950
Chile Chile Canal 13 UCTV 1971
Kina Kina China Central Television CCTV 2010
Shanghai Media Group SMG 2016
Cuba Cuba Det kubanske instituttet for radio og fjernsyn ICRT 1992
Georgia Georgia Teleimedi TEME 2004
Rustavi 2 RB 2003
Hongkong Hongkong Radio Television Hong Kong RTHK 1983
India India All India Radio AIR 1979
Iran Iran Den islamske republikk Irans kringkastingsselskap IRIB 1969
Japan Japan Nippon Hoso Kyokai NHK 1951
Tokyo Broadcasting System TBS 2000
Tokyo FM TFM 1986
Kasakhstan Kasakhstan Khabar KA 2016
Channel 31[5] 2017
Sør-Korea Sør-Korea Korean Broadcasting System KBS 1974
Malaysia Malaysia Radio Televisyen Malaysia RTM 1970
Mauritius Mauritius Mauritius Broadcasting Corporation MBC 1980
New Zealand New Zealand Radio New Zealand RNZ 1950
Television New Zealand TVNZ 1950
Oman Oman Omans offentlige kringkastingsmyndighet  PART 1976
Sør-Afrika Sør-Afrika South African Broadcasting Corporation SABC 1951
Syria Syria Syrias fellesorganisasjon for radio og fjernsyn ORTAS 1978
USA USA Capital Cities/American Broadcasting Companies Inc. ABC 1959
American Public Media APM 2004
CBS Corporation CBS 1956
National Public Radio NPR 1971
National Broadcasting Company NBC 1953
WFMT Radio Network WFMT 1980

Godkjente deltakere[rediger | rediger kilde]

Enhver kringkastingsorganisasjon innen Den Internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU), som ikke kvalifiserer for aktivt medlemskap eller partnerstatus, kan søke om å bli en godkjent deltaker (approved participant). Slike organisasjoner driver som regel med en type kringkastingsaktivitet som EBU kan dra nytte av.

Statusen som godkjent deltaker er en særegen status som har en varighet på rundt fem år, og godkjente deltakere betaler en årlig avgift. Per desember 2017 har EBU syv godkjente deltakere.[6]

Medlem Forkortelse
Arte ARTE
Catalunya Música CAT
Euronews EURONEWS
JP MRD (Makedonsk kringkasting) JP MRD
Cellnex Telecom CELLNEX
Russian Television and Radio Broadcasting Network RTRN
TV5Monde TV5

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 30. april 2017. 
  2. ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - About Us». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 23. november 2017. 
  3. ^ Fordal, Jon Annar (21. april 2017). «Skal lede europeisk kringkastingsforum». NRK (norsk). Besøkt 24. november 2017. 
  4. ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 11. desember 2017. 
  5. ^ «Kazakhstan will broadcast JESC 2017 with hopes of debuting in 2018». 19. november 2017. Besøkt 10. desember 2017. 
  6. ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 11. desember 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]