Den europeiske kringkastingsunion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«EBU» omdirigeres hit. For annen bruk, se Ebu.
Den europeiske kringkastingsunion
European Broadcasting Union logo.svg
TypeSammenslutning av kringkastingsselskaper
Grunnlagt12. februar 1950; 73 år siden (1950-02-12)
LandEuropa
HovedkvarterGenève i Sveits
MedierRadio, fjernsyn, nye medier
Ansatte350
DirektørJean-Paul Philippot
Medlemskap112 medlemsorganisasjoner i 54 land (2022)
Nettstedhttps://www.ebu.ch/

Den europeiske kringkastingsunion (engelsk: European Broadcasting Union, fransk: Union Européenne de Radio-Télévision), som oftest forkortet EBU eller UER, er verdens største sammenslutning av nasjonale tv- og radioselskaper. Unionen omfatter 112 kringkastingsorganisasjoner fordelt på 68 medlemmer i 54 land i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika.[1] I tillegg har unionen rundt 31 partnerorganisasjoner over hele verden. Til sammen drifter EBUs medlemmer nærmere 2000 tv-, radio- og nettkanaler. Medlemmene kringkaster på mer enn 160 språk, og de når over 1 milliard seere verden over.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Unionens medlemmer. Aktive medlemmer i mørkeblått, assosierte i lyseblått.

EBU ble grunnlagt 12. februar 1950 i Torquay i England. I 1993 slo EBU og International Radio and Television Organisation (OIRT) seg sammen, og dermed kom de sentral- og østeuropeiske landene inn i unionen. OIRT var den østeuropeiske versjonen av EBU.

På tv-siden er det viktigste samarbeidet utveksling av nyhetsinnslag og bilder gjennom Eurovisionsnettverket. Dessuten står EBU for flere felles sportssatsinger. Unionen har hovedkontor i Genève i Sveits, med kontorer i USA, Asia og Russland. Rundt 350 ansatte jobber i EBU.[3]

Unionen er også vert for flere store kultur- og kunstarrangementer, der Eurovision Song Contest er det mest kjent kjente. Musikkonkurransen har vært arrangert årlig siden 1956 og samler årlig rundt 200 millioner seere. Andre kjente EBU-arrangementer er Eurovision Young Musicians og Junior Eurovision Song Contest.

Unionens kjente signaturmelodi, eurovisjonshymnen, er første del av «Te Deum» av Marc-Antoine Charpentier.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

For å bli medlem av EBU, må landet ligge innenfor det europeiske kringkastingsområdet som definert av Den internasjonale telekommunikasjonsunion, eller det må være medlem av Europarådet. Som fullverdig medlem har kringkasterne stemmerett i EBUs hovedforsamling og rett til å delta i unionens komiteer og råd.[1]

Aktive medlemmer per 2022[rediger | rediger kilde]

Land Medlemmer Forkortelse Innmeldt
Albania Albania Radio Televizioni Shqiptar RTSH 1999
Algerie Algerie Etablissement Public de Télévision Algérienne ENTV 1970
Etablissement Public de Radiodiffusion Sonore ENRS
Télédiffusion d'Algérie  TDA
Andorra Andorra Ràdio i Televisió d'Andorra RTVA 2002
Armenia Armenia Armenias offentlige tv-selskap ARMTV 2005
Armenias offentlige radio ARMR
Aserbajdsjan Aserbajdsjan İctimai Televiziya İTV 2007
Belgia Belgia Radio-télévision belge de la Communauté française RTBF 1950
Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie VRT
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovinas radio og televisjon BHRT 1993
Bulgaria Bulgaria Bulgarias nasjonale radio BNR 1993
Bulgarias nasjonale televisjon BNT
Danmark Danmark Danmarks Radio DR 1950
TV2 Danmark TV2 1989
Egypt Egypt Den egyptiske radio- og fjernsynsunionen ERTU 1985
Estland Estland Eesti Rahvusringhääling ERR 1993
Finland Finland Yleisradio Oy Ab Yle 1950
Frankrike Frankrike Europe 1 E1 1978
France Médias Monde FMM 2008
France Télévisions France TV 1950, 1992
Radio France SRF 1950, 1975
Georgia Georgia Georgias offentlige kringkasting GPB 2005
Hellas Hellas Elliniki Radiofonia Tileorasi ERT 1950–2013, 2015
Irland Irland Raidió Teilifís Éireann RTÉ 1950
TG4 TG4 2007
Island Island Ríkisútvarpið RÚV 1956
Israel Israel Israels offentlige kringkastingsselskap Kan 2018
Italia Italia Radiotelevisione italiana Rai 1950
Jordan Jordan Jordans radio- og fjernsynsselskap JRTV 1970
Kroatia Kroatia Kroatisk radio og televisjon HRT 1993
Kypros Kypros Cyprus Broadcasting Corporation RIK 1969
Latvia Latvia Latvijas Radio LR 1993
Latvijas Televīzija LTV
Libanon Libanon Télé Liban TL 1950
Libya Libya Libyas nasjonale tv-kanal LNC 2011
Litauen Litauen Lietuvos radijas ir televizija LRT 1993
Luxembourg Luxembourg Etablissement de Radiodiffusion Socioculturelle du Grand-Duché de Luxembourg ERSL 1996
RTL Group RTL 1950
Malta Malta Public Broadcasting Services PBS 1970
Marokko Marokko Société Nationale de Radiodiffusion et de Télévision SNRT 1950
Moldova Moldova Teleradio-Moldova TRM 1993
Monaco Monaco Monaco Media Diffusion MMD 1994
Montenegro Montenegro Radio i Televizija Crne Gore RTCG 2006
Nederland Nederland Nederlandse Publieke Omroep NPO 1950
Nord-Makedonia Nord-Makedonia Makedonska radiotelevizija MRT 1993
Norge Norge Norsk rikskringkasting NRK 1950
TV 2 Norge TV2 1993
Polen Polen Polskie Radio PR 1993
Telewizja Polska TVP
Portugal Portugal Rádio e Televisão de Portugal RTP 1950
Romania Romania Societatea Româna de Radiodifuziune ROR 1993
Societatea Româna de Televiziune TVR
San Marino San Marino San Marino RTV SMRTV 1995
Serbia Serbia Radio-televizija Srbije RTS 2006
Slovakia Slovakia Rozhlas a televizia Slovenska RTVS 2011
Slovenia Slovenia Radiotelevizija Slovenija RTVSLO 1993
Spania Spania Corporación de Radio y Televisión Española som består av: RTVE 1955
Storbritannia Storbritannia British Broadcasting Corporation BBC 1950
Sianel 4 Cymru S4C 1981
UK STV STV
United Kingdom Independent Broadcasting UKIB
Sveits Sveits SRG SSR, som består av: SRG SSR 1950
Sverige Sverige Sveriges Radio SR 1950
Sveriges Television SVT 1956
Utbildningsradion UR 1978
Tsjekkia Tsjekkia Český rozhlas ČRo 1994
Česká televize ČT
Tunisia Tunisia Radio tunisienne RT 1950
Télévision tunisienne TT 2007
Tyrkia Tyrkia Türkiye Radyo Televizyon Kurumu TRT 1950, 1972
Tyskland Tyskland Arbeitsgemeinschaft der öffentlich-rechtlichen Rundfunkanstalten der Bundesrepublik Deutschland ARD 1952
Zweites Deutsches Fernsehen ZDF 1963
Ukraina Ukraina Ukrainas nasjonale offentlige kringkastingsselskap UA:PBC 1993
Ungarn Ungarn Duna Media Duna 2014
Media Support and Asset Management Fund MTVA
Vatikanstaten Vatikanstaten Vatikanradioen RV 1950
Østerrike Østerrike Österreichischer Rundfunk ORF 1953

Suspenderte medlemmer[rediger | rediger kilde]

Som følge av Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022, valgte EBU dagen etter å utestenge Russland fra Eurovision Song Contest 2022.[4] Som motsvar uttalte samtlige av Russlands medlemmer at de trakk seg fra unionen.[5][6][7][8] EBU vedtok 7. april 2022 å suspendere samtlige av Russlands medlemskringkastere.[9]

Land Medlemmer Forkortelse Innmeldt Suspendert
Belarus Belarus Belarus' nasjonale fjernsyns- og radioselskap BTRC 1993 2021[10][11]
Russland Russland Pervyj kanal C1R 1996 2022[9]
Russlands statlige kringkastingsselskap VGTRK 1993
Radio Dom Ostankino RDO 1996

Partnerstatus[rediger | rediger kilde]

Land med partnermedlemskap i EBU.

Enhver kringkastingsorganisasjon eller gruppe som er medlem av Den Internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) – også dem utenfor det europeiske kringkastingsområdet – kan søke om såkalt partnerstatus (associate membership) i EBU.

Partnerne betaler en årlig avgift, men får imidlertid ikke tilgang til Eurovisjonsnettet. Per 2022 har EBU 31 partnermedlemmer fra 20 land.[12]

Land Medlemmer Forkortelse Innmeldt
Australia Australia Australian Broadcasting Corporation ABC 1950
FreeTV Australia Free 1962
Special Broadcasting Service SBS 1979
Bangladesh Bangladesh Bangladesh Television NBAB 1974
Brasil Brasil Rádio Cultura RC 2012
Canada Canada Canadian Broadcasting Corporation/Societé Radio Canada CBC 1950
Chile Chile Canal 13 UCTV 1971
Kina Kina China Media Group CMG 2010
Shanghai Media Group SMG 2016
Cuba Cuba Det kubanske instituttet for radio og fjernsyn ICRT 1992
Georgia Georgia Teleimedi TEME 2004
Rustavi 2 RB 2003
Hongkong Hongkong Radio Television Hong Kong RTHK 1983
Iran Iran Den islamske republikk Irans kringkastingsselskap IRIB 1969
Japan Japan Nippon Hoso Kyokai NHK 1951
Tokyo Broadcasting System TBS 2000
Kasakhstan Kasakhstan Khabar Agency KA 2016
Sør-Korea Sør-Korea Korean Broadcasting System KBS 1974
Malaysia Malaysia Radio Televisyen Malaysia RTM 1970
Mauritius Mauritius Mauritius Broadcasting Corporation MBC 1980
New Zealand New Zealand Radio New Zealand RNZ 1950
Television New Zealand TVNZ 1950
Oman Oman Omans offentlige kringkastingsmyndighet  PART 1976
Sør-Afrika Sør-Afrika South African Broadcasting Corporation SABC 1951
Syria Syria Syrias fellesorganisasjon for radio og fjernsyn ORTAS 1978
USA USA American Public Media APM 2004
CBS Corporation CBS 1956
Capital Cities/American Broadcasting Companies Inc. ABC 1959
National Broadcasting Company NBC 1953
National Public Radio NPR 1971
WFMT Radio Network WFMT 1980

Godkjente deltakere[rediger | rediger kilde]

Enhver kringkastingsorganisasjon innen Den Internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU), som ikke kvalifiserer for aktivt medlemskap eller partnerstatus, kan søke om å bli en godkjent deltaker (approved participant). Slike organisasjoner driver som regel med en type kringkastingsaktivitet som EBU kan dra nytte av.

Statusen som godkjent deltaker er en særegen status som har en varighet på rundt fem år, og godkjente deltakere betaler en årlig avgift. Per 2022 har EBU åtte godkjente deltakere.[13]

Medlem Forkortelse
Arte ARTE
Catalunya Música CAT
Cellnex Telecom CELLNEX
Euronews EURONEWS
JP MRD (Makedonsk kringkasting) JP MRD
Radio-televizija Vojvodine RTV
Russisk nettverk for tv- og radiokringkasting[a] RTRN
TV5Monde TV5
  1. ^ EBU skal 28. februar 2022 diskutere om Russlands medlemmer skal suspenderes som følge av landets invasjon av Ukraina. 26. februar 2022 meldte alle Russlands EBU-medlemmer at de trekker seg fra unionen, men dette er ikke bekreftet av EBU.[14][15][16]

Tidligere aktive medlemmer[rediger | rediger kilde]

Land Medlemmer Forkortelse Innmeldt Utmeldt
Finland Finland MTV Media MTV3 1993 2019[17]
Frankrike Frankrike TF1 TF1 1950 2018
Radiodiffusion-télévision française RTF 1950 1964
Office de radiodiffusion-télévision française ORTF 1964 1975
Télédiffusion de France TDF 1975 1982
Organisme Français de Radiodiffusion et de Télévisionn OFRT 1983 1992
Canal+ C+ 1984 2018
Hellas Hellas Néa Ellinikí Radiofonía, Ínternet kai Tileórasi NERIT 2014 2015
Belarus Belarus Hviterusslands nasjonale fjernsyns- og radioselskap (utestengt) BTRC 1993 2021[10][11]
Israel Israel Israels kringkastingsmyndighet IBA 1957 2017
Jugoslavia Jugoslavia Jugoslavias radio og fjernsyn JRT 1950 1992
Libya Libya Kringkastingsselskapet for libysk Jamahiriya (الجماهيرية اللّيبيّة) LJBC 1974 2011
Malta Malta Maltese Broadcasting Authority MBA 1970 2003
Monaco Monaco Telemontecarlo TMC 1981 2001
Radio Monte-Carlo RMC 1950 2021
Télé Monte-Carlo TMC 1954 2021
Russland Russland Kanal 1 Ostankino C1O 1994 1995
Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro Foreningen for offentlig radio og fjernsyn UJRT 2001 2006
Slovakia Slovakia Slovenský rozhlas SRo 1993 2011
Slovenská televízia STV
Spania Spania Antena 3 Radio A3R 1986 1993
Radio Popular SA COPE COPE 1998 2019[18]
Sociedad Española de Radiodifusión SER 1982 2020
Storbritannia Storbritannia Independent Television Authority ITA 1959 1972
Independent Television Companies Association ITCA 1959 1981
Independent Broadcasting Authority IBA 1972 1981
Commercial Radio Companies Association (nå Radiocentre) CRCA 1981 2006
Sverige Sverige TV4 Sverige TV4 1990 2019[19]
Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia Československá televize ČST 1991 1992
Tunisia Tunisia Établissement de la Radiodiffusion-Télévision Tunisienne ERTT 1990 2007
Ungarn Ungarn Duna Televízió Duna 2013 2015
Magyar Rádió MR 1993
Magyar Televízió MTV

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 30. april 2017. 
  2. ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - About Us». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 23. november 2017. 
  3. ^ Fordal, Jon Annar (21. april 2017). «Skal lede europeisk kringkastingsforum». NRK (norsk). Besøkt 24. november 2017. 
  4. ^ «EBU statement regarding the participation of Russia in the Eurovision Song Contest 2022». Eurovision.tv (engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 6. mars 2022. 
  5. ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Channel One, VGTRK & Radio Dom Ostankino Leave the European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  6. ^ Новости, Р. И. А. (26. februar 2022). «ВГТРК, Первый канал и Радиодом "Останкино" выходят из ЕВС». РИА Новости (russisk). Besøkt 26. februar 2022. 
  7. ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Suspension of Broadcasters EBU Membership to be Discussed on Monday». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  8. ^ Union (EBU), European Broadcasting (1. mars 2022). «EBU Statement on Russian Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 6. mars 2022. 
  9. ^ a b Granger, Anthony (29. mai 2022). «European Broadcasting Union Formally Suspends Russian Broadcasters». Eurovoix (engelsk). Besøkt 4. juni 2022. 
  10. ^ a b Union (EBU), European Broadcasting (28. mai 2021). «EBU Executive Board agrees to suspension of Belarus Member BTRC». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 10. juli 2021. 
  11. ^ a b «EBU expels BTRC, Belarus no longer eligible for Eurovision». wiwibloggs (engelsk). 30. juni 2021. Besøkt 10. juli 2021. 
  12. ^ Union (EBU), European Broadcasting (2. desember 2021). «Our Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  13. ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 11. desember 2017. 
  14. ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Channel One, VGTRK & Radio Dom Ostankino Leave the European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  15. ^ Новости, Р. И. А. (26. februar 2022). «ВГТРК, Первый канал и Радиодом "Останкино" выходят из ЕВС». РИА Новости (russisk). Besøkt 26. februar 2022. 
  16. ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Suspension of Broadcasters EBU Membership to be Discussed on Monday». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  17. ^ Granger, Anthony (13. november 2019). «Finland: MTV3 Leaves European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 10. juli 2021. 
  18. ^ Granger, Anthony (15. august 2019). «Spain: Cadena COPE Leaves The European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 19. august 2019. 
  19. ^ Granger, Anthony (13. november 2019). «Sweden: TV4 Ends Membership of the European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 10. juli 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_europeiske_kringkastingsunion&oldid=23028792»