Eurovision Song Contest 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eurovision Song Contest 2009
Datoer
Semifinale 1: 12. mai 2009
Semifinale 2: 14. mai 2009
Finale: 16. mai 2009
Vertskap
Sted: Russlands flagg Olimpijskij Arena, Moskva, Russland
Programledere: Finalen:
Alsou
Ivan Urgant
Semifinalene:
Natalja Vodjanova
Andrej Malakhov
Regi: Andrej Boltenko
Produsent: Jurij Aksiuta
Konkurransesjef: Svante Stockselius
Kringkaster: Pervyj kanal (Kanal 1)
Deltakelse
Deltakere: 42 land (25 i finalen)
Vinner: Norges flagg Norge
«Fairytale»
Alexander Rybak
Tilbake: Slovakias flagg Slovakia
Trakk seg: San Marinos flagg San Marino
Georgias flagg Georgia
Kart over deltakere
     Deltakere     Ikke kvalifisert til finalen     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 2008        2010 ►

Eurovision Song Contest 2009 var den 54. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble for første gang arrangert av Russland, etter at landet vant konkurransen med Dima Bilan og «Believe» i 2008. Sendingene ble sendt direkte fra Olimpijskij, en stor innendørsarena i hovedstaden Moskva. Semifinalene gikk av stabelen tirsdag 12. mai og torsdag 14. mai, mens finalen ble holdt lørdag 16. mai 2009. Russisk fjernsyn valgte Natalja Vodjanova og Andrej Malakhov som programledere for semifinalene, mens artisten Alsou og tv-personligheten Ivan Urgant ledet finalen.

Til sammen deltok 42 land, ett land mindre enn fjoråret. Slovakia var tilbake i konkurransen for første gang siden 1998, mens San Marino valgte å trekke seg av økonomiske årsaker. Latvia og Georgia kunngjorde opprinnelig at de ikke ville delta, men begge land besluttet å delta til slutt. Georgia måtte imidlertid trekke seg to måneder før konkurransen, etter at EBU fastslo at landets bidrag var i strid med konkurransereglene.

Etter kritikk av avstemningsordningen i årene før, ble det gjort store endringer i avstemningen dette året. EBU gjeninnførte nasjonale juryer i finalen, og disse avgjorde 50 prosent av resultatet, mens seerne avgjorde resten gjennom telefonavstemning. I semifinalene var formatet det samme som årene i forveien.

Vinneren ble Norges Alexander Rybak med sangen «Fairytale». Med på scenen var Hallgrim Hansegård, Torkjell Børsheim og Sigbjørn Rua fra dansegruppen Frikar samt koristene Jorunn Hauge og Karianne Kjærnes. Rybak vant semifinale 2 og avanserte til finalen 16. mai. Der vant han konkurransen med 387 poeng, den høyeste poengsummen i konkurransen inntil poengsystemet ble endret i 2016. Dette var Norges tredje seier i konkurransen, de to første var med Bobbysocks og «La det swinge» i 1985 og Secret Gardens «Nocturne» i 1995. Etter seieren gikk «Fairytale» inn på hitlister over hele Europa, og i Norge toppet den VG-lista i ti uker – mer enn noen annen norsk Melodi Grand Prix-låt. Island ble nummer to, Aserbajdsjan nummer tre, mens Tyrkia og Storbritannia utgjorde resten av topp fem.

Sendingene fra Moskva ble fulgt av 122 millioner seere, en økning på 16 prosent fra året før.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Russland vant 2008-konkurransen i Beograd i Serbia, med Dima Bilans «Believe».[1] Dette var Russlands første seier i konkurransen og førte også til at Russland fikk arrangere Eurovision Song Contest 2009. Russlands daværende statsminister, Vladimir Putin, kunngjorde sommeren før at konkurransen skulle finne sted i hovedstaden Moskva.[2]

Russiske Kanal 1 var vertskringkaster og la konkurransen til hovedstaden Moskva og sportsarenaen Olimpijskij.[3] Russisk fjernsyn la opp til en storslagen konkurranse, og dette årets utgave ble en av de største i Eurovision-historien. Scenen alene hadde en tredel av alle verdens tilgjengelige LED-skjermer på denne tiden. Statsminister Putin kom selv til Olimpijskij for å se på forberedelsene i forkant av sendingene.[4]

For første gang var det to programlederpar: ett for semifinalene og ett for finalen. I semifinalene var tv-personligheten Andrej Malakhov og supermodellen Natalja Vodjanova programledere, mens programleder Ivan Urgant og artisten Alsou ledet finalen. Sistnevnte hadde deltatt for Russland i 2000 og kom på andreplass med låten «Solo».

Totalt stilte 42 land dette året i konkurransen. San Marino trakk seg på grunn av økonomiske årsaker. Også Latvia og Georgia kunngjorde først at de ikke ville delta, men begge land var med på deltakerlisten som EBU offentliggjorde i januar 2009.[5] To måneder etter besluttet Georgia å trekke seg etter at EBU nektet dem å stille med låten «We Don't Wanna Put In». Dette skjedde etter protester fra Russland, som mente tittelen spilte på daværende statsminister Vladimir Putin. EBU var enig og ba Georgia endre teksten. Dette nektet Georgia å gjøre, og landet trakk seg i stedet fra konkurransen.[6][7] Slovakia kom tilbake i konkurransen etter å ha vært borte i elleve år.[4]

Islandske Yohanna ble nummer to med «Is It True?»

Nytt stemmesystem[rediger | rediger kilde]

Etter økende kritikk mot stemmesystemet i konkurransen, valgte Den europeiske kringkastingsunion dette året å endre stemmesystemet. I tillegg til telefonavstemning skulle hvert deltakerland også stille med en jury bestående av fem fagfolk.[8] Seerne og fagjuryens topp ti ble slått sammen, og deres felles topp ti ble også landets offisielle poeng: 1–8, 10 og 12.[9]

Semifinaletrekning[rediger | rediger kilde]

Også dette året ble det arrangert to semifinaler i forkant av finalen. Fredag 30. januar 2009 ble det avgjort hvilke land som skulle delta i hvilke av de to semifinalene. Alle deltakerlandene ble delt inn i seks grupper før trekningen, der land som pleier å stemme på hverandre, ble plassert i samme gruppe. Trekningen skilte dermed landene som pleier å stemme på hverandre for å begrense nabostemmingen.

Gruppene[rediger | rediger kilde]

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 12. mai 2009. 18 land deltok, og ti av dem kvalifiserte seg for finalen: De ni bidragene som fikk flest telefonstemmer, mens fagjuryene plukket ut Finland som den tiende finalisten. De forhåndskvalifiserte landene Storbritannia og Tyskland kunne stemme i denne semifinalen.[10] Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Landet med bronsebakgrunn var juryens valg.

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Plass Poeng
01 Montenegros flagg Montenegro Andrea Demirović «Just Get Out of My Life» Bare kom deg ut av livet mitt 11 44
02 Tsjekkias flagg Tsjekkia Gipsy.cz «Aven Romale» Kom igjen, sigøynere 18 0
03 Belgias flagg Belgia Patrick Ouchène «Copycat» Hermegås 17 1
04 Belarus’ flagg Belarus Petr Elfimov «Eyes That Never Lie» Øyne som aldri lyver 13 25
05 Sveriges flagg Sverige Malena Ernman «La voix» Stemmen 4 105
06 Armenias flagg Armenia Inga og Anusj «Jan Jan» Min kjære 5 99
07 Andorras flagg Andorra Susanne Georgi «La teva decisió (Get a Life)» Din avgjørelse (Skaff deg et liv) 15 8
08 Sveits’ flagg Sveits Lovebugs «The Highest Heights» De høyeste høyder 14 15
09 Tyrkias flagg Tyrkia Hadise «Düm Tek Tek» – (refererer til lyden av trommeslag) 2 172
10 Israels flagg Israel Noa og Mira Awad «There Must Be Another Way» Det må finnes en annen måte 7 75
11 Bulgarias flagg Bulgaria Krassimir Avramov «Illusion» Illusjon 16 7
12 Islands flagg Island Yohanna «Is It True?» Er det sant? 1 174
13 Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Next Time «Nesjto sjto kje ostane» (Нешто што ќе остане) Noe som vil forbli 10 45
14 Romanias flagg Romania Elena Gheorghe «The Balkan Girls» Balkanjentene 9 67
15 Finlands flagg Finland Waldo's People «Lose Control» Miste kontroll 12 42
16 Portugals flagg Portugal Flor-de-Lis «Todas as ruas do amor» Alle kjærlighetens gater 8 70
17 Maltas flagg Malta Chiara «What If We» Hva hvis vi 6 86
18 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Regina «Bistra Voda» Klart vann 3 125

Semfinale 2[rediger | rediger kilde]

Den andre semifinalen ble arrangert torsdag 14. mai 2009. Totalt deltok 19 land, og ti av dem kvalifiserte seg for finalen: De ni bidragene som fikk flest telefonstemmer, mens fagjuryene plukket ut Kroatia som den tiende finalisten. Landene som deltok i semifinalen, samt Spania, Frankrike og Russland, fikk stemme.[10] Den spanske kringkasteren, TVE, sendte imidlertid programmet i opptak, noe som gjorde at de spanske seerne ikke fikk stemme. I stedet ble de spanske poengene gitt av landets fagjury.[11] Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Landet med bronsebakgrunn var juryens valg.

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Plass Poeng
01 Kroatias flagg Kroatia Igor Cukrov «Lijepa Tena» Vakre Tena 13 33
02 Irlands flagg Irland Sinéad Mulvey og Black Daisy «Et Cetera» Og så videre 11 52
03 Latvias flagg Latvia Intars Busulis «Probka» (Пробка) Trafikkork 19 7
04 Serbias flagg Serbia Marko Kon og Milan Nikolić «Cipela» (Ципела) Skoen 10 60
05 Polens flagg Polen Lidia Kopania «I Don't Wanna Leave» Jeg vil ikke dra 12 43
06 Norges flagg Norge Alexander Rybak «Fairytale» Eventyr 1 201
07 Kypros’ flagg Kypros Khristína Metaxá «Firefly» Ildflue 14 32
08 Slovakias flagg Slovakia Kamil Mikulčík og Nela Pocisková «Leť tmou» Fly gjennom mørket 18 8
09 Danmarks flagg Danmark Niels Brinck «Believe Again» Tro igjen 8 69
10 Slovenias flagg Slovenia Quartissimo og Martina Majerle «Love Symphony» Kjærlighetssymfoni 16 14
11 Ungarns flagg Ungarn Zoli Ádok «Dance with Me» Dans med meg 15 16
12 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan AySel og Arash «Always» Alltid 2 180
13 Hellas’ flagg Hellas Sakis Rouvas «This Is Our Night» Dette er vår kveld 4 110
14 Litauens flagg Litauen Sasha Son «Love» Kjærlighet 9 66
15 Moldovas flagg Moldova Nelly Ciobanu «Hora din Moldova» Hora-dans fra Moldova 5 106
16 Albanias flagg Albania Kejsi Tola «Carry Me in Your Dreams» Ta meg inn i dine drømmer 7 73
17 Ukrainas flagg Ukraina Svetlana Loboda «Be My Valentine (Anti-Crisis Girl)» Bli min valentin! (Antikrise-jente) 6 80
18 Estlands flagg Estland Urban Symphony «Rändajad» Vandrere 3 115
19 Nederlands flagg Nederland De Toppers «Shine» Skinn 17 11

Finale[rediger | rediger kilde]

I finalen deltok 25 land: «de fire store» (Frankrike, Storbritannia, Spania og Tyskland), vertslandet Russland og totalt 20 land fra de to semifinalene. Finalen ble arrangert lørdag 16. mai 2009. Under er det offisielle resultatet.[12] Startrekkefølgen er i kolonnen til venstre, mens resultatet finnes i høyrekolonnen.

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Plass Poeng
01 Litauens flagg Litauen Sasha Son «Love» Kjærlighet 23 23
02 Israels flagg Israel Noa og Mira Awad «There Must Be Another Way» Det må finnes en annen måte 16 53
03 Frankrikes flagg Frankrike Patricia Kaas «Et s'il fallait le faire» Og hvis det måtte gjøres 8 107
04 Sveriges flagg Sverige Malena Ernman «La voix» Stemmen 21 33
05 Kroatias flagg Kroatia Igor Cukrov «Lijepa Tena» Vakre Tena 18 45
06 Portugals flagg Portugal Flor-de-Lis «Todas as ruas do amor» Alle kjærlighetens gater 15 57
07 Islands flagg Island Yohanna «Is It True?» Er det sant? 2 218
08 Hellas’ flagg Hellas Sakis Rouvas «This Is Our Night» Dette er vår kveld 7 120
09 Armenias flagg Armenia Inga og Anusj «Jan Jan» Min kjære 10 92
10 Russlands flagg Russland Anastasija Prikhodko «Mamo» (Мамо) Mamma 11 91
11 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan AySel og Arash «Always» Alltid 3 207
12 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Regina «Bistra Voda» Klart vann 9 106
13 Moldovas flagg Moldova Nelly Ciobanu «Hora din Moldova» Hora-dans fra Moldova 14 69
14 Maltas flagg Malta Chiara «What If We» Hva hvis vi 22 31
15 Estlands flagg Estland Urban Symphony «Rändajad» Vandrere 6 129
16 Danmarks flagg Danmark Niels Brinck «Believe Again» Tro igjen 13 74
17 Tysklands flagg Tyskland Alex Swings Oscar Sings «Miss Kiss Kiss Bang» Frøken Kyss Kyss Bang 20 35
18 Tyrkias flagg Tyrkia Hadise «Düm Tek Tek» – (refererer til lyden av trommeslag) 4 177
19 Albanias flagg Albania Kejsi Tola «Carry Me in Your Dreams» Ta meg inn i dine drømmer 17 48
20 Norges flagg Norge Alexander Rybak «Fairytale» Eventyr 1 387
21 Ukrainas flagg Ukraina Svetlana Loboda «Be My Valentine (Anti-Crisis Girl)» Bli min valentin! (Antikrise-jente) 12 76
22 Romanias flagg Romania Elena Gheorghe «The Balkan Girls» Balkanjentene 19 40
23 Storbritannias flagg Storbritannia Jade Ewen «It's My Time» Det er min tur 5 173
24 Finlands flagg Finland Waldo's People «Lose Control» Miste kontroll 25 22
25 Spanias flagg Spania Soraya «La noche es para mí» Natten er for meg 24 23

Poengtavler[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Montenegros flagg Tsjekkias flagg Belgias flagg Belarus’ flagg Sveriges flagg Armenias flagg Andorras flagg Sveits’ flagg Tyrkias flagg Israels flagg Bulgarias flagg Islands flagg Nord-Makedonias flagg Romanias flagg Finlands flagg Portugals flagg Maltas flagg Bosnia-Hercegovinas flagg Tysklands flagg Storbritannias flagg
Montenegros flagg Montenegro     3   5 1 2 5 1     8     1 6 10 2 44 11
Tsjekkias flagg Tsjekkia                                       0 18
Belgias flagg Belgia           1                           1 17
Belarus’ flagg Belarus 2 1     1 4       4 1 1 6   4   1     25 13
Sveriges flagg Sverige   6 4 7   8 7 4 4 7   10 3 4 10 8 8 4 4 7 105 4
Armenias flagg Armenia 4 12 10 10 5     1 10 10 8 2 2 8 1     1 10 5 99 5
Andorras flagg Andorra                 1             4 3     8 15
Sveits’ flagg Sveits       2 2   2               5 2   2   15 14
Tyrkias flagg Tyrkia 8 5 12 6 7 10 5 12   6 12 7 12 12 7 5 10 12 12 12 172 2
Israels flagg Israel 5 4 3 4 6 7 8 5 3   4 6 1 3 6   4   5 1 75 7
Bulgarias flagg Bulgaria                 2       5             7 16
Islands flagg Island 7 10 7 12 12 12 10 7 8 12 6   4 10 12 12 12 7 6 8 174 1
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia 10 3           6 6   10     2       8   45 10
Romanias flagg Romania 6   2 1   2 4   7 8 5 4 7     10 2 6 1 2 67 9
Finlands flagg Finland 3   1   10   3         12   1   3 5     4 42 12
Portugals flagg Portugal   2 6   3   12 10   2 2 8   7 2     3 7 6 70 8
Maltas flagg Malta 1 7 8 8 4 3 6 3   5 3 5   6 3 6   5 3 10 86 6
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina 12 8 5 5 8 6   8 12 3 7 3 10 5 8 7 7   8 3 125 3

12 poeng i semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i semifinale 1:

Antall Deltakerland 12 poeng fra
 8 Tyrkias flagg Tyrkia Belgia, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Nord-Makedonia, Romania, Storbritannia, Sveits, Tyskland
 7 Islands flagg Island Armenia, Finland, Israel, Belarus, Portugal, Malta, Sverige
2 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Montenegro, Tyrkia
1 Armenias flagg Armenia Tsjekkia
Finlands flagg Finland Island
Portugals flagg Portugal Andorra

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Alle land brukte telefonavstemning. Unntaket var Spania og Albania som brukte jury, siden de sendte semifinalen i opptak.

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Kroatias flagg Irlands flagg Latvias flagg Serbias flagg Polens flagg Norges flagg Kypros’ flagg Slovakias flagg Danmarks flagg Slovenias flagg Ungarns flagg Aserbajdsjans flagg Hellas’ flagg Litauens flagg Moldovas flagg Albanias flagg Ukrainas flagg Estlands flagg Nederlands flagg Frankrikes flagg Russlands flagg Spanias flagg
Kroatias flagg Kroatia       12     2     10 1       3 1 1       3 33 13
Irlands flagg Irland 1   5 3 3 4     10 2       7 2 7   4 3 1   52 11
Latvias flagg Latvia                           6       1       7 19
Serbias flagg Serbia 12         2 4     12 2   5           6 12   5 60 10
Polens flagg Polen   10       3   3 3     1 1 3 1 6 6   2 4   43 12
Norges flagg Norge 8 8 10 8 10   8 10 12 8 10 12 8 12 10 8 10 12 12 3 10 12 201 1
Kypros’ flagg Kypros   2 1 2       1 7       12 1       6       32 14
Slovakias flagg Slovakia   1                           4 2       1 8 18
Danmarks flagg Danmark 2 7 3   1 12 3     5 3 2 2 5   5   8 7     4 69 8
Slovenias flagg Slovenia 7     5                       2           14 16
Ungarns flagg Ungarn               2       8       3           3 16 15
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 6 6 8 6 12 6 10 12 8 6 12   7 10 12   12 10 8 10 12 7 180 2
Hellas’ flagg Hellas 3   4 10 2 1 12 5 2 4 6 4   4 6 12 4 5 10 6 4 6 110 4
Litauens flagg Litauen   12 7   4 7 1   5     6     4   5 7   2 5 1 66 9
Moldovas flagg Moldova 5 5 2 7 5 10 7 7   3 5 7 6       8 2 4 7 8 8 106 5
Albanias flagg Albania 10       6 5   4 6 7 4 5 10   5   3   1 5 2 73 7
Ukrainas flagg Ukraina   3 6 1 7   6 6     8 10 3 2 8     3     7 10 80 6
Estlands flagg Estland 4 4 12 4 8 8 5 8 4 1 7 3 4 8 7   7   5 8 6 2 115 3
Nederlands flagg Nederland                 1             10           11 17

12 poeng i semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i semifinale 2:

Antall Deltakerland 12 poeng fra
6 Norges flagg Norge Aserbajdsjan, Danmark, Estland, Litauen, Nederland, Spania
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Moldova, Polen, Russland, Slovakia, Ukraina, Ungarn
3 Serbias flagg Serbia Kroatia, Frankrike, Slovenia
2 Hellas’ flagg Hellas Albania, Kypros
1 Kypros’ flagg Kypros Hellas
Danmarks flagg Danmark Norge
Kroatias flagg Kroatia Serbia
Litauens flagg Litauen Irland
Estlands flagg Estland Latvia

Finalen[rediger | rediger kilde]

I finalen ga hvert land 1–8, 10 og 12 poeng. Poengene ble avgjort med 50 prosent jurystemmer og 50 prosent telefonstemmer. I Ungarn ble bare sms-stemmene registrert, siden telefonstemmene ikke kunne telles på grunn av en teknisk feil. I Norge sviktet telefonavstemningen, slik at de norske seerstemmene ikke ble registrert korrekt. Derfor brukte Norge kun poengene fra sin fagjury.[13] De fulle jurystemmene og telefonstemmene ble offentliggjort av EBU i juli 2009.[14]

[15]

Den norske juryen besto av: Ellen Marie Steen (journalist i Nitimen), Jørn Johansen (programredaktør i P4), Elisabet Davidsen (prosjektleder i P2), Arne Martin Vistnes (journalist i Radio Norge), Vivi Stenberg (vaktsjef i P3).[16][17]

Poenggivende land er organisert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.[18] Norge skulle egentlig avgitt sine stemmer som nummer 17, men ble senere flyttet sist. Årsaken var at telefonavstemningen i Norge sviktet, og i håp om at en teknisk løsning skulle finnes i tide, ble Norge flyttet helt til sist i avstemningen og kun de norske jurystemmene ble brukt.[19]

Finalen

Atskilte jury- og seerpoeng

Plass Seerne Poeng Juryene Poeng
1 Norges flagg Norge 378 Norges flagg Norge 312
2 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 253 Islands flagg Island 260
3 Tyrkias flagg Tyrkia 203 Storbritannias flagg Storbritannia 223
4 Islands flagg Island 173 Frankrikes flagg Frankrike 164
5 Hellas’ flagg Hellas 151 Estlands flagg Estland 124
6 Estlands flagg Estland 129 Danmarks flagg Danmark 120
7 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina 124 Tyrkias flagg Tyrkia 114
8 Russlands flagg Russland 118 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 112
9 Armenias flagg Armenia 111 Israels flagg Israel 107
10 Storbritannias flagg Storbritannia 105 Moldovas flagg Moldova 93
11 Albanias flagg Albania 81 Hellas’ flagg Hellas 93
12 Ukrainas flagg Ukraina 70 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina 90
13 Moldovas flagg Moldova 66 Maltas flagg Malta 87
14 Romanias flagg Romania 64 Tysklands flagg Tyskland 73
15 Sveriges flagg Sverige 59 Armenias flagg Armenia 71
16 Kroatias flagg Kroatia 55 Ukrainas flagg Ukraina 68
17 Frankrikes flagg Frankrike 54 Russlands flagg Russland 67
18 Portugals flagg Portugal 45 Portugals flagg Portugal 64
19 Danmarks flagg Danmark 40 Kroatias flagg Kroatia 58
20 Litauens flagg Litauen 38 Litauens flagg Litauen 31
21 Spanias flagg Spania 38 Romanias flagg Romania 31
22 Finlands flagg Finland 30 Sveriges flagg Sverige 27
23 Tysklands flagg Tyskland 18 Albanias flagg Albania 26
24 Maltas flagg Malta 18 Finlands flagg Finland 12
25 Israels flagg Israel 15 Spanias flagg Spania 9
Stemmemetode

██ 50/50 jury og seere

██ 50/50 jury og sms

██ 100 prosent jury

 Poenggivende land Sum
Spain Belgium Belarus Malta Germany Czech Republic Sweden Iceland France Israel Russia Latvia Montenegro Andorra Finland Switzerland Bulgaria Lithuania United Kingdom Macedonia Slovakia Greece Bosnia and Herzegovina Ukraine Turkey Albania Serbia Cyprus Poland Netherlands Estonia Croatia Portugal Romania Ireland Denmark Moldova Slovenia Armenia Hungary Azerbaijan Norway
Litauen                       7         1   4                       2       7 1         1 23
Israel   8       4     10       4 7   1         5   8 1             5                     53
Frankrike 3 1 7   3     6   5 10 5 1 3 4 7   6 1     6 6 3   2 3     6         3 2   7 6     1 107
Sverige       4       3 2         2 7                     1         6         4           4 33
Kroatia               1         8             4   2 12       5                   2 6     5 45
Portugal 8 6       7   7 7         6   10         2   1               3                     57
Island     2 12 7 2 10     10 3 8 5 8 10 5 5 8 8 2 6 4     2 6   5 1 7 8 2 8 10 12 10 3 5 5 7   12 218
Hellas 1 5 5 7 6   2       4   2     2 12   5       5     12 6 12   1   7   8       4 10 4     120
Armenia 4 7 1     12 3 5 6 8 5       1   6     1 3     2 6     4 2 5     4 7                 92
Russland     8   5 8       7   6           7           8 4     1 3   10           6   12   6 91
Aserbajdsjan   3 10 1   10 8   1 6 7 4 6   2   8 5 3 3 4 8 3 10 12 4 4 8 6 10 7 10   4   8 10 1 1 10   10 207
Bosnia-Hercegovina         2   5 2         12   6 4 4     10 8       8 5 12     4   12           10     2   106
Moldova 5 4               1 1                         7 7       5     3 12 12         2   7 3 69
Malta         4             1   1 3     1 6               7             3 5             31
Estland     4   1   7 10     8 10     12     10     12 5   4       3 8     6   1 6 5 7     6 4 129
Danmark       6       4 5     3   5       2           5     1 6 7         2 4   5 8   3   8 74
Tyskland   2             3                   7       2   1 3       2     1   1 7           6 35
Tyrkia 2 12   5 10 1 6   12 3     3   5 12 10   12 12   3 7     10       8   1 3 6   6     4 5 12 7 177
Albania             1           7     6       7   7     10           1 5           2   2   48
Norge 12 10 12 8 12 3 12 12 8 12 12 12 10 10 8 8 2 12 10 8 10 10 10 12 3 7 10 10 12 12 12 8 5 5 8 12 8 12 8 12 8 387
Ukraina 6   6 2   5       2 2             4 2   1               10       6       4   3 8 10 5 76
Romania 7                                     5         5   2 2         2   2   12       3 40
Storbritannia 10   3 10 8 6     4 4 6 2   4     7 3   6 7 12 4 6   8 8 7 4 3   4 10   10 3 1 3 7 1   2 173
Finland       3     4 8                 3                           4                     22
Spania                           12   3           1                     7                 23

12 poeng i finalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over hvilke land seerne og juryene separat ga sine 12 poeng til i finalen.

12 poeng fra seerne i finalen
Antall Til 12 poeng fra seerne i:[20]
13 Norges flagg Norge Armenia, Danmark, Estland, Hellas, Belarus, Island, Island, Latvia, Litauen, Polen, Russland, Slovakia, Sverige
9 Tyrkias flagg Tyrkia Albania, Aserbajdsjan, Belgia, Bulgaria, Frankrike, Nederland, Storbritannia, Sveits, Tyskland
4 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Kroatia, Montenegro, Serbia, Slovenia
3 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Tsjekkia, Tyrkia, Ungarn
2 Romanias flagg Romania Moldova, Spania
1 Albanias flagg Albania Nord-Makedonia
Kroatias flagg Kroatia Bosnia-Hercegovina
Estlands flagg Estland Finland
Hellas’ flagg Hellas Kypros
Islands flagg Island Norge (telefonstemmene ble aldri brukt)
Litauens flagg Litauen Irland
Moldovas flagg Moldova Romania
Portugals flagg Portugal Andorra
Russlands flagg Russland Ukraina
Spanias flagg Spania Portugal
Storbritannias flagg Storbritannia Malta
12 poeng fra juryene i finalen
Antall Til 12 poeng fra juryene i:[20]
11 Islands flagg Island Danmark, Estland, Finland, Irland, Israel, Latvia, Malta, Norge, Romania, Sverige, Tyskland
9 Norges flagg Norge Belarus, Island, Litauen, Montenegro, Nederland, Slovenia, Sveits, Ukraina, Ungarn
6 Storbritannias flagg Storbritannia Albania, Hellas, Nord-Makedonia, Portugal, Serbia, Spania
4 Israels flagg Israel Belgia, Bosnia-Hercegovina, Frankrike, Slovakia
2 Hellas’ flagg Hellas Bulgaria, Kypros
Danmarks flagg Danmark Andorra, Polen
1 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Tyrkia
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Kroatia
Frankrikes flagg Frankrike Russland
Tysklands flagg Tyskland Storbritannia
Portugals flagg Portugal Tsjekkia
Tyrkias flagg Tyrkia Aserbajdsjan
Romanias flagg Romania Moldova
Russlands flagg Russland Armenia
Antall Deltakerland 12 poeng fra
16 Norges flagg Norge Danmark, Estland, Belarus, Island, Israel, Latvia, Litauen, Nederland, Polen,

Russland, Slovenia, Spania, Sverige, Tyskland, Ukraina, Ungarn

6 Tyrkias flagg Tyrkia Aserbajdsjan, Belgia, Frankrike, Nord-Makedonia, Storbritannia, Sveits
3 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Kroatia, Montenegro, Serbia
Hellas’ flagg Hellas Albania, Bulgaria, Kypros
Islands flagg Island Irland, Malta, Norge
2 Estlands flagg Estland Finland, Slovakia
Moldovas flagg Moldova Portugal, Romania
1 Armenias flagg Armenia Tsjekkia
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Tyrkia
Kroatias flagg Kroatia Bosnia-Hercegovina
Romanias flagg Romania Moldova
Russlands flagg Russland Armenia
Spanias flagg Spania Andorra
Storbritannias flagg Storbritannia Hellas

Eventyret i norsk Eurovision-historie[rediger | rediger kilde]

Norske Melodi Grand Prix[rediger | rediger kilde]

Allerede under norske Melodi Grand Prix 2009 ble Rybak den store snakkisen. Rybak ble utropt til favoritt allerede før første delfinale, og da låtene ble sluppet, føk «Fairytale» til topps på alle veddemålslister, fan-rangeringer og internettavstemninger.[21][22][23]

Etter delfinalen gikk «Fairytale» rett inn på en tredjeplass på VG-lista, og i finaleuken gikk låten helt til topps. Dette var første gang en Melodi Grand Prix-låt toppet VG-lista før selve finalen.[24] I den norske finalen vant Rybak den mest knusende seieren i Melodi Grand Prix noen gang, og plateselskapene var raskt på banen for å sikre seg kontrakt med Alexander Rybak. «Fairytale» ble liggende på topp på VG-lista i åtte sammenhengende uker. Til sammen lå låten hele 22 uker på listen, hvorav ti uker som nummer én. Dette er den største suksessen til en norsk vinner noen gang.[25][26]

Etter Melodi Grand Prix[rediger | rediger kilde]

Frem mot Eurovision Song Contest i Moskva ble «Fairytale» en stadig større favoritt til å vinne. Rybak ble raskt en stor kjendis i Norge, og han ble en av de mest omtalte personene i norsk presse. Pressen skrev om alt de kom om over – alt fra å finne jenta han sang om, til å analysere teksten og språket i sangen. Også utlandet fattet interesse for Alexander Rybak, og han ble overøst med blomster, brev og lykkeønskinger fra hele Europa. Sangeren preget både hitlister, forsider og ble til og med parodiert i VG Netts animasjonsserie Fanthomas.[27][28][29]

På plass i Moskva ble Alexander Rybak raskt den mest omtalte deltakeren i Eurovision Song Contest, og også konkurrentene hyllet den norske artisten.[30][31] Norsk presse fotfulgte Rybak og skrev side opp og ned om artisten i dagene før konkurransen. Den voldsomme mediainteressen kom blant annet til syne da Rybak drakk vodka hos den russiske fagdommeren og popstjernen Filipp Kirkorov. Seansen endte i førstesideoppslag i VG som mente festen sådde tvil om den russiske juryens habilitet. Til slutt endte det med at EBU ble involvert, men Kirkorov trakk seg som jurymedlem før EBU fikk tatt stilling til saken.[32] Pressen skrev også flere saker om at en norsk seier ville koste NRK dyrt – og det før konkurransen i det hele tatt hadde startet.[33]

Eurovision Song Contest[rediger | rediger kilde]

Alexander Rybak deltok i den andre semifinalen i Moskva torsdag 14. mai 2009. Der hadde han startnummer 6, og han vant semifinalen med 201 poeng. Dermed kvalifiserte han seg til finalen 16. mai.

Alexander Rybak under Eurovision Song Contest 2009. Foto: EBU

I finalen hadde Rybak startnummer 20, og han stilte på scenen med sitt velkjente kostyme og sin fele. Rybak fikk støtte fra Frikar-danserne Hallgrim Hansegård, Sigbjørn Rua og Torkjell Børsheim samt koristene Karianne Kjærnes og Jorunn Hauge.

Da avstemningen startet, tok Norge ledelsen fra start. Etter bare ti land ledet Norge med dobbelt så mange poeng som andreplassen, og til slutt vant Norge suverent med 16 tolvere og hele 387 poeng. Dette var 169 poeng mer enn Island som kom på andreplass.[34] Poengsummen var tidenes høyeste i konkurransen, og den ble ikke slått før i 2016, da poengsystemet ble endret. Seieren var Norges tredje i konkurransen, de to første var «La det swinge» i 1985 og «Nocturne» i 1995.

Etter Eurovision-seieren[rediger | rediger kilde]

Så fort seieren var et faktum, erklærte norsk presse at en «ny verdensstjerne er født».[35] I Oslo løp jublende og feststemte mennesker gjennom gatene for å feire, og Kveldsnytt viet store deler av sendingen til Eurovision-seieren. Norske byer begynte også å posisjonere seg for å få neste års Eurovision til seg.[36]

Dagen etter var det Norges grunnlovsdag, 17. mai, og musikkorps landet over hyllet vinneren med å spille «Fairytale» i barnetog og folketog.[37] Samme kveld landet Rybak i Norge, og Gardermoen hyllet vinneren med å spyle flyet med vann slik en gjør når nye ruter åpner, eller en pilot går av. Rundt 5000 mennesker tok imot vinneren på Gardermoen, og det oppsto kaos da Rybak kom ut i ankomsthallen.[38][39][40]

Eurovision-finalen ble sett av hele 2 millioner norske seere, og NRK-kommentator Synnøve Svabø møtte massiv kritikk etter sendingen. Seere klaget over slibrige kommentarer og konstant prating under avstemningen. Flere satte i stedet over til sendingen på Sveriges Television, blant dem lederen for Kringkastingsrådet. Kritikken ble til slutt så kraftig at Svabø måtte legge seg flat og beklage kommentarene.[41][42][43][44]

«Fairytale» entret en rekke europeiske hitlister og nådde en tredjeplass på den europeiske topplisten og en tiendeplass på den britiske singellisten. Låten gikk dessuten til topps i Sverige, Danmark, Finland, Russland, Belgia og Island.[45] Seieren banet også vei for en kjendistilværelse i Russland og nabolandene, og Rybak har siden deltatt i en rekke i tv-programmer, filmer og show i regionen. I Norge ble Rybak kåret til Årets Spellemann under Spellemannprisen 2009.[46]

Seertall[rediger | rediger kilde]

De tre sendingene ble fulgt av til sammen 122 millioner seere, opp fra 105 milioner året før.[47] Finalesendingen ble fulgt av 2 millioner nordmenn på NRK1, det høyeste seertallet TNS Gallup noen gang hadde målt etter årtusenskiftet.[48] På det meste hadde sendingen 2,3 millioner seere, da Rybak opptrådte.[48]

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Før konkurransen[rediger | rediger kilde]

Diskvalifisering av Georgia[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt trukket til å delta i den første semifinalen tirsdag 12. mai, ble det avholdt nasjonal finale i Georgia for å velge landets bidrag. Bidraget som vant var «We Don't Wanna Put In» av Stephane & 3G. Bidraget var veldig kontroversielt og fikk raskt stor mediedekning på grunn av politiske konnotasjoner i teksten knyttet til Russlands statsminister Vladimir Putin.[49] 10. mars kunngjorde EBU at det georgiske bidraget ikke var i tråd med konkurransereglene, på grunn av de politiske konnotasjonene i sangen, og ba den georgiske kringkasteren Georgias offentlige kringkasting (GPB) om å enten endre teksten på sangen, eller velge et nytt bidrag.[50][51] GBP nektet å endre teksten og å velge nytt bidrag, og hevdet at sangen ikke inneholdt noen politiske referanser, og at EBUs diskvalifisering av sangen var på grunn av press fra Russland. Som følge av dette, trakk Georgia seg fra konkurransen. Bandet innrømmet senere at det politiske innholdet i sangen og intensjonen deres var å sette Putin i forlegenhet i Moskva.[52]

Under og etter konkurransen[rediger | rediger kilde]

Bråk mellom Armenia og Aserbajdsjan[rediger | rediger kilde]

Bruken av monumentet Vi er våre fjell under Eurovision Song Contest i 2009, førte til bråk mellom Armenia og Aserbajdsjan.

I løpet av konkurransen oppstod det flere konflikter mellom Armenia og Aserbajdsjan.

Etter den første semifinalen klagde representanter fra Aserbajdsjans delegasjon til EBU over postkortet som ble vist før Armenias opptreden. Postkortet viste en skildring av det omstridte monumentet Vi er våre fjell i Nagorno-Karabakh. Nagorno-Karabakh anses å være en de jure del av Aserbajdsjan. Som følge av klagen, ble monumentet fjernet fra postkortet før finalen.[53] Men Armenia tok imidlertid igjen da de skulle lese opp poengene sine i finalen. Poengoppleseren Sirusho leste opp poengene fra en skriveplate med et bilde av monumentet festet på baksiden. I tillegg ble monumentet vist på en videoskjerm i bakgrunnen.[53]

Det var også påstander at aserbajdsjansk fjernsyn hadde blokkert telefonnummeret som skulle brukes for å stemme på det armenske bidraget. Representanter benektet disse påstandene ved å vise en video som viste et ikke-manipulert signal under den armenske opptredenen.[54] En påfølgende undersøkelse av EBU fant imidlertid ut at den aserbajdsjanske kringkasteren İctimai Televiziya hadde sløret ut nummeret for Armenias bidrag og forvrengt TV-signalet da Armenia opptrådte på scenen. EBU bøtela İctimai Televiziya med en ukjent sum og truet med å utestenge kringkasteren i opptil tre år dersom ytterligere brudd på EBUs regler ble gjort.[55]

I august 2009 ble flere aserbajdsjanere, som hadde stemt på Armenias bidrag i konkurransen, tatt inn til avhør ved departementet for nasjonalt sikkerhet i Baku. Der ble de anklaget «upatriotiske» og «en potensiell sikkerhetstrussel». EBU startet en etterforskning av denne hendelsen, som resulterte i en endring i Eurovision-reglene for å tillate et lands kringkaster å være ansvarlig «for all avsløring av informasjon som kan brukes til å identifisere stemmegivere».[56] Til tross for konflikten, ga Armenia Aserbajdsjan ett poeng i finalen; den eneste gangen landene har gitt hverandre poeng i finalen per 2022. Året før ga Armenia 2 poeng til Aserbajdsjan i semifinalen.

Forsinket sending i Spania[rediger | rediger kilde]

På grunn av tennisturneringen Madrid Open, overførte den spanske kringkasteren RTVE semifinale 2 som en forsinket sending på La 2, 66 minutter etter at semifinalen startet i Moskva. Dermed kunne ikke Spania bruke telefonavstemning, og Spanias stemmer kom i stedet fra en reservejury.[57][58] RTVE hadde allerede gått fra å stemme i den første semifinalen til å stemme i den andre semifinalen, på grunn av en annen planleggingskonflikt, noe som hadde ført til kritikk fra nabolandene Andorra og Portugal. Landene uttalte at en spansk avstemning ville ha påvirket prestasjonene deres positivt.[58]

Dagen etter semifinalen spekulerte den spanske avisen El Mundo i at RTVE kunne ha sendt i opptak med vilje. Dette for å redusere Spanias sjanser for å vinne konkurransen. Avisen hevdet at kringkasteren ikke var klar til å arrangere Eurovision Song Contest, om Spania skulle vinne. Til avisen ABC uttalte RTVE at tekniske problemer var årsaken til forsinkelsen.

Etter semifinalene kunngjorde EBU at Spania ville møte sanksjoner for sine handlinger i konkurransen, men at deres deltakelse i 2009-konkurransen ikke ville bli berørt.[57] Det spanske bidraget «La noche es para mí» endte til slutt nest sist i finalen.[59]

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2009:[60]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser
Albanias flagg Albania RTSH Leon Menkshi (TVSH) Leon Menkshi
Andorras flagg Andorra RTVA Meri Picart (ATV) Brigits García
Armenias flagg Armenia ARMTV Khoren Levonjan (1TV) Sirusho
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan İctimai Televiziya Leyla Aliyeva (alle sendinger) og Isa Melikov (finalen) (İTV) Hüsniyya Maharramova
Belarus’ flagg Belarus BTRC Dzianis Kurjan og Aleksandr Tikhanovitsj (Belarus 1) Katsjarina Litvinava
Belgias flagg Belgia VRT og RTBF André Vermeulen og Anja Daems (Één),
Jean-Pierre Hautier og Jean-Louis Lahaye (La Une) 		Maureen Louys
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina BHRT Dejan Kukrić (BHT1) Laka
Bulgarias flagg Bulgaria BNT Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev (BNT 1) Joanna Dragneva
Danmarks flagg Danmark DR Nikolaj Molbech (DR1) Felix Smith
Estlands flagg Estland ERR Marko Reikop (alle sendinger) og Olav Osolin (finalen) (ETV) Laura Põldvere
Finlands flagg Finland Yle Jaana Pelkonen, Mikko Peltola og Asko Murtomäki (TV2),
Tobias Larsson (Yle Fem) 		Jari Sillanpää
Frankrikes flagg Frankrike France Télévisions Semifinale 2: Peggy Olmi og Yann Renoard (France 4)
Finalen: Cyril Hanouna og Julien Courbet (France 3) 		Yann Renoard
Hellas’ flagg Hellas ERT Maggira Sisters (NET) Aléxis Kostálas
Irlands flagg Irland RTÉ Marty Whelan (RTÉ One) Derek Mooney
Islands flagg Island RÚV Sigmar Guðmundsson (Sjónvarpið) Þóra Tómasdóttir
Israels flagg Israel IBA Ingen kommentator (Kanal 1) Ofer Nachshon
Kroatias flagg Kroatia HRT Duško Čurlić (HRT1) Mila Horvat
Kypros’ flagg Kypros RIK Melina Karageorgiou (RIK 1) Sofía Paraskevá
Latvias flagg Latvia LTV Kārlis Streips (LTV1) Roberto Meloni
Litauens flagg Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT) Ignas Krupavičius
Maltas flagg Malta PBS Valerie Vella (TVM) Pauline Agius
Moldovas flagg Moldova TRM Rosalina Rusu og Andrei Sava (M1) Sandu Leancă
Montenegros flagg Montenegro RTCG Dražen Bauković og Tamara Ivanković (TVCG2) Jovana Vukčević
Nederlands flagg Nederland NOS Cornald Maas (Nederland 1) Yolanthe Cabau van Kasbergen
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia MRT Karolina Petkovska og Aleksandra Jovanovska (MRT1) Frosina Josifovska
Norges flagg Norge NRK Synnøve Svabø (NRK1) Stian Barsnes-Simonsen
Polens flagg Polen TVP Artur Orzech (semifinale 2 og finalen, TVP1) Radosław Brzózka
Portugals flagg Portugal RTP Hélder Reis (RTP1) Helena Coelho
Romanias flagg Romania TVR Ioana Isopescu og Alexandru Nagy (TVR1) Alina Sorescu
Russlands flagg Russland Pervyj kanal Semifinalene: Jana Tsjurikova og Aleksej Manujlov
Finalen: Jana Tsjurikova og Filipp Kirkorov (Pervyj kanal)  		Ingeborga Dapkūnaitė
Serbias flagg Serbia RTS Semifinale 1: Dragan Ilić (RTS 1), semifinale 2 og finalen: Duška Vučinić-Lučić (RTS 1) Jovana Janković
Slovakias flagg Slovakia STV Roman Bomboš (Dvojka) Ľubomír Bajaník
Slovenias flagg Slovenia RTVSLO Andrej Hofer (SLO1) Peter Poles
Spanias flagg Spania TVE Joaquín Guzmán (La 1) Iñaki del Moral
Storbritannias flagg Storbritannia BBC Semifinalene: Paddy O'Connell og Sarah Cawood (BBC Three)
Finalen: Graham Norton (BBC One) og Ken Bruce (BBC Radio 2) 		Duncan James
Sveits’ flagg Sveits SF, TSR og RSI Tysk: Sven Epiney (SF zwei)
Fransk: Jean-Marc Richard og Nicolas Tanner (TSR 2)
Italiensk: Sandy Altermatt (RSI La 2) 		Cécile Bähler
Sveriges flagg Sverige SVT Shirley Clamp og Edward af Sillén (SVT1) Sarah Dawn Finer
Tsjekkias flagg Tsjekkia Česká televize Jan Rejžek (ČT1) Petra Šubrtová
Tyrkias flagg Tyrkia TRT Bülend Özveren (TRT 1) Meltem Ersan Yazgan
Tysklands flagg Tyskland ARD Tim Frühling (Das Erste, alle sendinger), Ina Müller og Thomas Mohr (NDR 2, bare finalen) Thomas Anders
Ukrainas flagg Ukraina NTU Timur Mirosjnytsjenko (Første nasjonale tv-kanal) Marysja Horobets
Ungarns flagg Ungarn MTV Gábor Gundel Takács (M1) Éva Novodomszky

Kommentatorer for ikke-deltakende land[rediger | rediger kilde]

Land Kringkaster Kommentatorer
Australias flagg Australia SBS Julia Zemiro og Sam Pang, sendt i opptak (SBS)[61][62]
New Zealands flagg New Zealand Triangle Television Ukjent kommentator, sendt i opptak (Stratos TV)[61][63]
Østerrikes flagg Østerrike ORF Benny Hörtnagl, sendt i opptak (ORF 2)

Andre utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award. I tillegg holdt de internasjonale Grand Prix-klubbene, OGAE, en avstemning over sine favorittlåter i forkant av konkurransen.

Marcel Bezençon Awards[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen.[64][65]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen Frankrikes flagg Frankrike «Et s'il fallait le faire» Patricia Kaas Anse Lazio, Fred Blondin
Låtskriverprisen Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina «Bistra voda» Regina Aleksandar Čović
Presseprisen Norges flagg Norge «Fairytale» Alexander Rybak Alexander Rybak

OGAE[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: OGAE

Organisation Générale des Amateurs de l'Eurovision (forkortet OGAE), stiftet i 1984, er et internasjonalt nettverk av over 40 Grand Prix-klubber. Hvert år i forkant av konkurransen holder de ulike klubbene avstemning over det aktuelle årets bidrag. Hver klubb sender deretter inn sin topp ti-liste med poeng 1–8, 10 og 12 til OGAE. Under er den endelige topp fem-listen:

Land Artist Sang Poeng[66]
Norges flagg Norge Alexander Rybak «Fairytale» 323
Frankrikes flagg Frankrike Patricia Kaas «Et s'il fallait le faire» 184
Sveriges flagg Sverige Malena Ernman «La voix» 172
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Regina «Bistra voda» 152
Spanias flagg Spania Soraya «La noche es para mí» 132

Barbara Dex Award[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Barbara Dex Award

Barbara Dex Award var en uoffisiell og humoristisk fan-pris som ble delt ut årlig frem til 2021 av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen ble tildelt den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen var oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[67] Under er vinneren som ble stemt frem av fansen i 2009:

Land Artist Sang
Ungarns flagg Ungarn Zoli Ádok «Dance With Me»

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Riise, Hege Bakken (24. mai 2008). «Russlands første seier». NRK. Arkivert fra originalen 11. mars 2016. Besøkt 26. juni 2022. 
  2. ^ Victor Hondal (21. juli 2008). «Putin: “Eurovision will be held in Moscow”». ESCToday. Arkivert fra originalen 1. mai 2021. Besøkt 26. juni 2022. 
  3. ^ Sietse Bakker (13. september 2008). «Moscow accepted as 2009 Host City!». Eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 11. mai 2021. Besøkt 26. juni 2022. 
  4. ^ a b «Eurovision Song Contest 2009». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 26. juni 2022. 
  5. ^ «Eurovision Eurovision 2009: 43 countries for Moscow». ESCToday (engelsk). 12. januar 2009. Arkivert fra originalen 26. juni 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  6. ^ Jonze, Tim (11. mars 2009). «Eurovision 2009: Georgia pulls out of contest over 'Putin song'». The Guardian. Arkivert fra originalen 6. juni 2022. 
  7. ^ Ighanian, Catherine Gonsholt (11. mars 2009). «Georgia trekker seg fra MGP i protest». VG Nett. Arkivert fra originalen 26. juni 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  8. ^ «Televoting/jury mix in 2009 Final voting». Eurovision.tv (engelsk). 14. september 2008. Arkivert fra originalen 23. mai 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  9. ^ «Voting systems in Eurovision history». Eurovisionworld (engelsk). 18. april 2017. Besøkt 26. juni 2022. 
  10. ^ a b Bakker, Sietse. «Spain to vote in second Semi-Final». Arkivert fra originalen 15. desember 2018. Besøkt 28. april 2009. 
  11. ^ TVE no emite en directo la segunda semifinal de Eurovisión - onoweb.net Arkivert 17. mai 2009 hos Wayback Machine.
  12. ^ «Eurovision Song Contest 2009 – Grand Final». eurovision.tv. 2009. Arkivert fra originalen 18. september 2017. Besøkt 17. september 2017. 
  13. ^ Arnesen, Merete (22. mai 2009). «Dine MGP-stemmer var forgjeves». VG (norsk). Arkivert fra originalen 10. februar 2021. Besøkt 20. juli 2017. 
  14. ^ Sietse Bakker (31. juli 2009). «Exclusive: Split jury/televoting results out!». Eurovision.tv (engelsk). Arkivert fra originalen 14. april 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  15. ^ Bakker, Sietse (31. juli 2009). «Exclusive: Split jury/televoting results out!». EBU. Besøkt 14. februar 2010. 
  16. ^ Ighanian, Catherine Gonsholt (16. mai 2009). «Norsk MGP-jury stemmer NÅ». VG Nett (norsk). Arkivert fra originalen 26. juni 2022. Besøkt 6. januar 2018. 
  17. ^ Sivertsen, Eirik (16. mai 2009). «Dette er den norske juryen». NRK. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 6. januar 2018. 
  18. ^ Klier, Marcus. «Live: Draw of the running order». Arkivert fra originalen 24. juni 2019. Besøkt 16. mai 2009. 
  19. ^ «EBU "very satisfied" with televoting». Eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. 22. mai 2009. Arkivert fra originalen 27. november 2020. Besøkt 26. juni 2022. 
  20. ^ a b eurovision.tv (31. juli 2009). «Exclusive: Split jury/televoting results out!». eurovision.tv. European Broadcasting Union. Besøkt 25. august 2014. 
  21. ^ Jones, Michael (31. januar 2008). «Rybak er Grand Prix-favoritt». Side 2. Arkivert fra originalen 18. september 2017. 
  22. ^ Bjørn og Husby, Camilla og Marcus (24. februar 2009). «Hysteri blant GP-fans Europa rundt». Verdens Gang. s. 24. 
  23. ^ «Alexander skaper hysteri i Europa». Se og Hør (norsk). 24. februar 2009. Arkivert fra originalen 26. juni 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  24. ^ Riise, Hege Bakken (17. februar 2009). «Alexander nr.1 på VG-lista!». NRK. Arkivert fra originalen 26. juni 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  25. ^ Bjørn, Camilla (19. februar 2009). «Bud-krig om GP-Rybak: – Fantastisk følelse». Verdens Gang. s. 34. 
  26. ^ «Topplista for 'Fairytale'». IFPI Norge. Besøkt 26. juni 2022. 
  27. ^ Ighanian, Catherine Gonsholt (17. mars 2009). «Norge MGP-favoritt igjen!». VG Nett. 
  28. ^ Husby, Marcus (7. mars 2009). «MGP-Alexander bader i blomster». VG Nett. Arkivert fra originalen 26. juni 2022. 
  29. ^ «Fanthomas vs Alexander Rybak». VG Nett/YouTube. 26. mai 2009. Besøkt 26. juni 2022. 
  30. ^ Bakkemoen, Kurt (4. mai 2009). «Grand Prix-konkurrent hyller Rybak som komplett». VG Nett. Arkivert fra originalen 26. juni 2022. 
  31. ^ Mæland, Kjetil (13. mai 2009). «Tidenes favoritt». Nettavisen (norsk). Arkivert fra originalen 26. juni 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  32. ^ Bjørn og Husby, Camilla og Marcus (11. mai 2009). «Rybak på vodkafest hos Grand Prix-overdommeren». VG Nett. s. 1 og 28–29. 
  33. ^ Henriksen, Arve (10. mai 2009). «Norsk seier vil koste NRK dyrt». Aftenposten. s. 6. 
  34. ^ «Eurovision Song Contest 2009 Final». EBU. Besøkt 10. august 2016. 
  35. ^ Ravndal og Hvidsten, Dennis og Ingrid (17. mai 2009). «– Vi har en ny verdensstjerne». VG Nett. 
  36. ^ Ighanian, Johansen og Ravndal, Catherine Gunshot, Øystein David og Dennis (17. mai 2009). «Norske byer kjemper om MGP-finalen». VG Nett. Arkivert fra originalen 26. juni 2022. 
  37. ^ Sæby, Alsaker-Nøstdahl og Vikås, Inger-Marit, Endre og Marianne (17. mai 2009). «Slo til med MGP-hyllest på Slottsplassen». VG Nett. Arkivert fra originalen 10. februar 2021. 
  38. ^ Jordheim, Trygve W. (18. mai 2009). «Fullt Rybak-kaos på Gardermoen». Vårt Land. Arkivert fra originalen 26. juni 2022. 
  39. ^ NTB (18. mai 2009). «Rybak glad ingen ble skadd på Gardermoen». Aftenbladet.no. Arkivert fra originalen 21. august 2016. Besøkt 17. september 2016. 
  40. ^ Hvidsten, Haugen, Ravndal, Alsaker-Nøstdahl og Haram, Ingrid, Ida Anna, Dennis, Endre og Ola (17. mai 2009). «Fullt kaos da Alexander landet». VG Nett. Arkivert fra originalen 10. april 2019. 
  41. ^ Kippernes, Geir Arne (17. mai 2009). «– Skjønner om folk synes jeg burde stappet tennissokkene langt ned i halsen». VG Nett. Arkivert fra originalen 17. april 2021. 
  42. ^ Claussen, Mona W. (17. mai 2009). «Synnøve Svabø tar selvkritikk etter kjeft av TV-seerne». Aftenposten.no. Arkivert fra originalen 26. juni 2022. 
  43. ^ Bentzen og NTB, Asle (18. mai 2009). «Lederen i Kringkastingsrådet valgte svensk TV». TV2.no. Arkivert fra originalen 22. september 2017. 
  44. ^ NRK/NTB/VG (17. mai 2009). «Svabø tar selvkritikk». NRK. Arkivert fra originalen 22. juni 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  45. ^ Jarmo Siim (7. juni 2009). «'Fairytale' third most sold single in Europe!». Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 25. november 2020. Besøkt 26. juni 2022. 
  46. ^ Johansen og Haugen, Øystein David og Ida Anna (6. mars 2010). «Takket eksen fra scenen». VG Nett. Arkivert fra originalen 17. juli 2021. 
  47. ^ «Over 122 million viewers for 2009 Eurovision Song Contest». Eurovision.tv (engelsk). 22. mai 2009. Arkivert fra originalen 30. mai 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  48. ^ a b Sivertsen, Eirik (18. mai 2009). «Historiske seertall». NRK. Arkivert fra originalen 26. juni 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  49. ^ «Eurovision Georgian Eurovision entry sparks news frenzy - ESCToday.com». ESCToday (engelsk). 19. februar 2009. Besøkt 26. juni 2022. 
  50. ^ Sietse Bakker (10. mars 2009). «Georgian song lyrics do not comply with Rules». Eurovision.tv (engelsk). Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  51. ^ Benny Royston (10. mars 2009). «Eurovision EBU rejects Georgia Eurovision entry - ESCToday.com». ESCToday (engelsk). Arkivert fra originalen 23. desember 2021. Besøkt 26. juni 2022. 
  52. ^ Marcus Klier (11. mai 2009). «Eurovision Georgians admit using Eurovision for politics - ESCToday.com». ESCToday (engelsk). Arkivert fra originalen 5. juni 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  53. ^ a b «Frontline Club - Onnik Krikorian in Armenia: Ethnic rivalry wins over kitsch in the Caucasus». frontlineclub.com. Besøkt 26. juni 2022. 
  54. ^ «1NEWS.AZ. Голосование за Ингу и Ануш в Азербайджане /ВИДЕО/». 1news.az. 26. mai 2009. Arkivert fra originalen 20. oktober 2012. Besøkt 5. juli 2011. 
  55. ^ Victor Hondal (8. desember 2009). «Eurovision Spain and Azerbaijan to pay Eurovision fines». ESCToday (engelsk). Arkivert fra originalen 4. juni 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  56. ^ «Eurovision Amends Rules, Does Not Sanction Azerbaijan». RadioFreeEurope/RadioLiberty (engelsk). 17. september 2009. Arkivert fra originalen 23. februar 2022. Besøkt 26. juni 2022. 
  57. ^ a b Benny Royston (15. mai 2009). «Eurovision Spain to face sanctions over late broadcast». ESCToday (engelsk). Besøkt 26. juni 2022. 
  58. ^ a b Victor Hondal (15. mai 2009). «Eurovision Spain: Countries chosen by back-up jury revealed». ESCToday (engelsk). Arkivert fra originalen 17. mai 2021. Besøkt 26. juni 2022. 
  59. ^ «Grand Final of Moscow 2009». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 26. juni 2022. 
  60. ^ «Eurovision Song Contest 2009 – full cast». imdb.com. Besøkt 28. september 2017. 
  61. ^ a b «Eurovision Australia & New Zealand: Full Eurovision schedule». Eurovision News, Polls and Information by esctoday (engelsk). 26. april 2009. Besøkt 28. september 2017. 
  62. ^ Matthews, Alana (12. mai 2022). «Looking back at Australia's Eurovision commentary on SBS». aussievision (engelsk). Arkivert fra originalen 15. august 2022. Besøkt 11. desember 2022. 
  63. ^ «Eurovision New Zealand: Eurovision returns to air». Eurovision News, Polls and Information by esctoday (engelsk). 14. april 2009. Besøkt 28. september 2017. 
  64. ^ «Marcel Bezençon Award – an introduction». Poplight.se. Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 15. juli 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 24. juni 2022. 
  65. ^ Marcus Klier (18. mai 2009). «The Eurovision 2009 Marcel Bezençon Awards». ESCToday.com. Besøkt 24. juni 2022. 
  66. ^ «🇪🇺 Rediscovering 14 years of OGAE voting results: We analyse and reminisce». ESCXtra.com (engelsk). 20. april 2021. Besøkt 24. juni 2022. 
  67. ^ «Eurovision's worst dressed: Who should win the Barbara Dex Award 2017? | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 15. mai 2017. Besøkt 20. mai 2018. 


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_2009&oldid=24293201»