Poupée de cire, poupée de son

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Poupée de cire, poupée de son»
singel med France Gall
«Poupée de cire, poupée de son»
Album Poupée de cire, poupée de son
B-side «Le cœur qui jazze»
Format 7″ vinyl
Artist, band France Gall
Utgitt 1965
Innspilt 1965
Sjanger pop
Lengde 02:30
Plateselskap Philips[1]
Låtskriver(e) Serge Gainsbourg
Plassering(er)
Nummer 1 på VG-lista[2]
Vinner av Eurovision Song Contest 1965[3]
Plass i kronologi
«Sacré Charlemagne»
(1964)
«Poupée de cire, poupée de son»
(1965)
«Attends ou va-t-en»
(1965)

«Poupée de cire, poupée de son» (norsk: voksdukke, filledukke) er en franskspråklig popsang som vant Eurovision Song Contest 1965 for Luxembourg. Sangen ble framført av den franske sangeren France Gall, og den er skrevet av Serge Gainsbourg. Det var den første sangen til å vinne Eurovision Song Contest som ikke var en ballade. «Poupée de cire, poupée de son» ble en stor kommersiell suksess etter seieren, og den toppet VG-lista i Norge som den første Eurovision-vinneren til da.[4][5] Sangen ble også nominert som én av de 14 beste sangene i Eurovision Song Contest gjennom tidene i jubileumsprogrammet Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest, avholdt i oktober 2005.[6]

Teksten[rediger | rediger kilde]

Mange av Gainsbourgs sangtekster har doble betydninger og ordspill, det samme gjelder «Poupée de cire, poupée de son». Tittelen kan oversettes som «voksdukke, filledukke» eller som «voksdukke, klidukke» (en klidukke er en slapp dukke, utstoppet med kli eller sagflis). Tittelen kan også oversettes som «voksdukke, dukke med lyd» – underforstått at Gall er en «syngende dukke», kontrollert av Gainsbourg.[7]

Gainsbourg-biografen Sylvie Simmons skrev at sangen handler om «ironiene og uoverstemmelsene i fjortis-popen». Hun la også til at «sangene som unge mennesker vender seg til for å forstå hva livet og kjærligheten er, gjerne blir sunget av folk som selv er for unge og uerfarne til å være til særlig hjelp».[8]

Sangens jeg-person er en ung artist som sammenligner seg med en voksdukke (poupée de cire), en klidukke (poupée de son) og en motedukke (poupée de salon). Hun synger at sangene hennes er som speilbilder der alle kan se henne. Hun er overalt, alltid, og hun spør seg selv: «Hva godt gjør det å synge om kjærligheten på denne måten, når jeg selv ikke vet noe om gutter?» [9]

Hun omtaler også lytterne sine som filledukker (poupées de chiffon) som ler, danser til musikken og lar seg forføre av en hvilken som helst grunn, eller av ingen grunn i det hele tatt. De siste to versene refererer trolig til Gall selv. Her synger hun at hun ikke er noe annet enn en voksdukke, en klidukke, under strålene fra sitt blonde hår. Men én dag vil hun faktisk kunne leve som i sine sanger – og ikke frykte uten å frykte varmen til guttene.[9][10]

Selvreferanser, ordspill og tvetydigheter[rediger | rediger kilde]

TV-bilde av Serge Gainsbourg, France Gall og den italienske tenoren Mario del Monaco under Eurovision Song Contest 20. mars 1965

Selvreferanser, ordspill og tvetydigheter er framtredende elementer i Gainsbourgs tekster. Disse faktorene gjør det vanskelig for ikke-franskspråklige til å forstå tekstens nyanser, og enda mer vanskelig å oversette teksten.[8]

Som 17-åring var nok France Gall selv for ung til å forstå dobbeltbetydningen i teksten. I ettertid har hun sagt at hun følte seg brukt av Gainsbourg på 1960-tallet. Dette toppet seg med sangen «Les sucettes», som tilsynelatende handlet om kjærlighet på pinne – men som også kunne tolkes som referanser til oralsex.[5]

De flertydige referansene og ordspillene gjorde at Gainsbourgs låtskriverproduksjon i denne perioden ble ansett som banebrytende og dristig.[11] Samtidig følte Gall etter hvert et dypt ubehag over tekstene; at hun med overlegg ble manipulert og utnyttet av voksne rundt seg.[12][13] France Gall har siden tatt avstand fra sangen, og hun omtalte deltakelsen i Eurovision Song Contest som et mareritt.[5][14] Hun har heller ikke ønsket å diskutere sangen offentlig, og hun har omtalt Serge Gainsbourg som «en gris».[15]

Engelske versjoner av sangen oversetter ofte tittelen som «Wax Doll, Singing Doll»,[16] «The Lonely Singing Doll»[7], oversettelser som ikke er bokstavelig korrekte, men som fanger opp noe av den doble betydningen, som er underforstått i originalversjonen.

Tvetydigheter og ordspill[rediger | rediger kilde]

Voir la vie en rose bonbon

«Voir la vie en ros» betyr «å se livet gjennom rosafargede briller», mens «rose bonbon»betyr«godterirosa»eller«vivid pink». Hele uttrykket slik det forekommer i teksten («Je vois la vie en rose bonbon»), kan oversettes til noe slikt som «Jeg ser livet gjennom klare rosafargede briller».[9]

Briser en mille éclats de voix

I likhet med «Voir la vie en rose bonbon» er «Briser en mille éclats de voix» en kombinasjon av to ulike uttrykk, satt sammen for å bety noe mer enn hvert enkelt alene. «Briser en mille éclats» betyr «å smadre i biter». «Éclats de voix» betyr «rop» eller «skrik». Dermed kan «Brisée en mille éclats de voix» oversettes som «Knust i tusen stemmestykker» eller «Smadret i tusen brukne stemmestykker».[7][9]

Pour un oui, pour un nom

Tenåringsjenta France Gall sang Serge Gainsbourgs Poupée de cire, poupée de son som Luxembourgs vinnerbidrag i Eurovision Song Contest 1965. På grunn av den mannssjåvinistiske teksten som spiller på Galls naive rolle, har hun seinere nektet å framføre sangen.

«Celles qui dansent sur mes chansons … Elles se laissent séduire pour un oui, pour un nom» oversettes bokstavelig som «De som danser til mine sanger … de gir etter for et ja, for et navn».[9]

Uttrykket «Se laissent séduire pour un oui, pour un nom» tilsvarer det franske uttrykket «Se laisser séduire pour un oui, pour un non», som bokstavelig talt betyr «å la seg bli forført for et ja, for et nei». Dette kan mer folkelig også oversettes som «å gi etter for den minste fristelse» eller «å la seg bli forført av en hvilken som helst grunn».[7] Som forfatteren Alex Chabot skriver: «Dette er virkelig en meget subtil og intelligent lek med ord».[17]

Eurovision Song Contest[rediger | rediger kilde]

Sangen ble valgt ut av den luxembourgske kringkasteren CLT til å representere landet i Eurovision Song Contest 1965, som ble arrangert i Napoli lørdag 20. mars. I finalen ble «Poupée de cire, poupée de son» framført som det 16. bidraget av til sammen 18 sanger. I avstemningen fikk den 32 poeng, noe som holdt til en seier. Den norske juryen hadde det luxemburgske bidraget på andreplass.[18]

Franskmennene bebreidet i ettertid Gall og Gainsbourg for å ha representert og vunnet for Luxembourg, i stedet for hjemlandet Frankrike. Dette var Luxembourgs andre seier i konkurransen.

Storbritannia kom på en andreplass i finalen, men vant konkurransen to år senere med en annen sang med dukketema: «Puppet on a String», framført av Sandie Shaw.

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Liste (1965) Høyeste
Belgia Belgia (Ultratop Flandern)[19] 4
Belgia Belgia (Ultratop Vallonia)[20] 3
Canada Canada (fransk-kanadisk singelliste)[21] 1
Finland Finland (offisiell singelliste)[22] 5
Frankrike Frankrike (IFOP) [23] 1
Japan Japan (Oricon singelliste)[24] 6
Luxembourg Luxembourg (offisiell singelliste) [19] 3
Nederland Nederland (Single Top 100)[25] 6
Norge Norge (VG-lista)[23] 1
Singapore Singapore (offisiell singelliste)[26] 7
Sverige Sverige (Kvällstoppen)[27] 6
Tyskland Tyskland (GfK Entertainment Charts)[28] 2
Østerrike Østerrike (Ö3 Austria Top 40)[29] 10

På andre språk[rediger | rediger kilde]

Versjoner av «Poupée de cire, poupée de son» på andre språk:

  • Arabisk: «دمية من الشمع ، ودمية من نخالة» (dukke av voks, og en dukke av kli)
  • Dansk: «Lille dukke», sunget av Gitte Hænning
  • Engelsk: «A Lonely Singing Doll»(en ensom syngedukke), sunget av Twinkle
  • Estisk: «Vahanukk» (voksdukke), sunget av Tiiu Varik
  • Finsk: «Vahanukke, Laulava Nukke» (voksdukke, syngende dukke), sunget av Ritva Palukka
  • Hebraisk: «אל תכעסי זה לא אסון», «Al Tichasi Ze Lo Ason», (ikke vær sint, det er ingen katastrofe) av Haim Hefer, sunget av Yarkon Bridge Trio
  • Italiensk: «Io Sì, Tu No» (jeg gjør det, du gjør det ikke), sunget av France Gall
  • Japansk: «夢みるシャンソン人形», «Yume Miru Shanson Ningyō», (drømmende chansondukke), sunget av France Gall. Det finnes også en annen versjon sunget av Mieko Hirota, Minami Saori eller Fumie Hosokawa
  • Koreansk: «노래하는 밀랍 인형», «Norae-haneun millab inhyeong», (den syngende voksdukken)
  • Nederlandsk: «De modepop» (motedukken), sunget av Marijke Merckens (1965) og «Was» (voks), sunget av Spinvis (2007)
  • Norsk: «Lille dukke», sunget av Rigmor Waaler (1965)
  • Portugisisk: «Boneca de Cera, Boneca de Som» (voksdukke, dukke av lyd), sunget av Karina
  • Russisk: «Кукла bосковая», «Kukla voskovaja», (voksdukke), sunget av Muslim Magomajev
  • Spansk: «Muñeca de Cera» («Dukke av voks»), sunget av Karina, Leo Dan og Juán «Corazón» Ramón
  • Svensk: «Det kan väl inte jag rå för», (det kan vel ikke jeg styre) sunget av Gitte Hænning og Anne-Lie Rydé
  • Tsjekkisk: «Vosková panenka» (voksdukke), sunget av Eva Pilarová. Hana Zagorová har også sunget den.
  • Tysk: «Das war eine schöne Party» (det var en fin fest), sunget av France Gall
  • Ungarsk: «Viaszbaba» (voksdukke), fremført av Toldy Mária
  • Vietnamesisk: «Búp Bê Không Tình Yêu» (dukke uten kjærlighet), sunget av Ngọc Lan samt i en danceversjon av Mỹ Tâm

Coverversjoner[rediger | rediger kilde]

  • Den spanske gruppa Parchís brukte en del av melodien i sangen «Corazón de plomo». Den handler om en leketøyssoldat og er ganske lik versjonen til France Gall.
  • Indierock-bandet Arcade Fire fra Montréal sang «Poupée de cire, Poupée de son» i sin turné i 2007. Turneen skulle promoterte bandets nye album Neon Bible. En studioversjon av sangen ble senere utgitt på bandets vinylsyngel med LCD Soundsystem [1]
  • Tyske Welle: Erdball gjorde en coverversjon på bandets album, Chaos Total (Synthetic Music SPV63870CD) fra 2006.
  • Les Sans Culottes fra New York gjorde en coverversjon på bandets album, Fixation Orale (Aeronaut 20) fra 2004.
  • Belle and Sebastian sang en liveversjon under the Black Sessions, innspilt på video for DVD-platen, Fans Only, utgitt av Jeepster Records.
  • Anime-serien Sugar Sugar Rune anvendte en endret versjon av melodien i sin åpningstemasang.
  • Wizo hadde en coverversjon av sangen på punkrockbandets mini-album, Herrenhandtasche (Hulk Räckorz HULK 182) utgitt i 1994.
  • Spanske Nosoträsh sang en coverversjon på sitt album, Nadie hablará de…
  • Det spanske spandet Nena Daconte gjorde en coverversjon i den spanske uttakingen Eurovisión 2009, El retorno, som ble sendt på TVE1 lørdag 21. februar 2009.
  • Den spanske sangeren La Terremoto de Alcorcón sangen en coverversjon med tittelen «Muñeca de Alcorcón» (dukke fra Alcorcón) i tv-programmet Los mejores años de nuestra vida. Especial Todos con Soraya a Eurovisión. Programmet ble sendt på TVE1 12. mai 2009.

Svensk versjon[rediger | rediger kilde]

Bengt Sten har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Det kan väl inte jag rå för».

Innspilling[rediger | rediger kilde]

  • Lill-Babs. Utgitt på EP-platen Karusell KSEP 3336 i 1965.

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Franck Wilmark har skrevet en norsk tekst. Den har tittelen «Lille dukke».

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

Øvrig[rediger | rediger kilde]

I NRK-programmet Norsk attraksjon bruker programlederen Linda Eide sangen som bakgrunnsmusikk for det regelmessige programinnslaget Norgesrullen. I dette innslaget ruller hun ned på ulike overflater i Norge.[31]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «France Gall ‎– Poupée De Cire Poupée De Son». Discogs. Besøkt 6. februar 2017. 
  2. ^ «VG-lista for 'Poupée de cire, poupée de son'». VG Nett. Besøkt 6. februar 2017. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 1965». eurovision.tv. Besøkt 6. februar 2017. 
  4. ^ «VG-lista (søkbar database)». VG Nett. Besøkt 6. februar 2017. 
  5. ^ a b c Eivind M. Sætre (8. juni 2012). «France Gall – Poupée de cire, poupée de son». GV-musikk.no. Besøkt 6. februar 2017. 
  6. ^ «Congratulations Show». eurovision.tv. Besøkt 6. februar 2017. 
  7. ^ a b c d «Poupée de cire, poupée de son». www.myownrole.com. Besøkt 6. februar 2017. 
  8. ^ a b Simmons, Sylvie: Serge Gainsbourg: A Fistful of Gitanes, ISBN 978-0306811838, s. 42
  9. ^ a b c d e «Poupée de cire, poupée de son – lyrics». The Diggiloo Thrush. Besøkt 6. februar 2017. 
  10. ^ Sammendrag, i stor grad basert på engelske oversettelser av teksten av Alex Chabot og av Morgan Trouillet.
  11. ^ Simmons, Sylvie: Serge Gainsbourg: A Fistful of Gitanes, ISBN 978-0306811838, s. 44
  12. ^ Gilles Verlant, Gainsbourg, sitert i Sylvie Simmons' bok, Serge Gainsbourg: A Fistful of Gitanes, ISBN 978-0306811838, s. 44.
  13. ^ cutykittyful (5. januar 2010). France Gall & Serge Gainsbourg - The story behind "Les Sucettes". Besøkt 6. februar 2017. 
  14. ^ Olivier Rocher (29. september 2015). «France Gall: ‘my Eurovision experience was a true nightmare’». oikotimes.com. Besøkt 6. februar 2017. 
  15. ^ Fourny, Marc (6. november 2015). «Pour France Gall, Serge Gainsbourg était un "gros cochon"». Le Point (fransk). 
  16. ^ «Videos: France Gall, Django Reinhardt and Elis Regina - WFMU's Beware of the Blog». blog.wfmu.org. Besøkt 6. februar 2017. 
  17. ^ Chabot, Alex M.: My Own Role – The Lyrics of Serge Gainsbourg in English
  18. ^ «Eurovision Song Contest 1965 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 6. februar 2017. 
  19. ^ a b Billboard Magazine, Hits of the World, May 1965. Besøkt 9. september 2012. 
  20. ^ Billboard Magazine, Hits of the World, May 1965. Besøkt 9. september 2012. 
  21. ^ Billboard Magazine, Hits of the World, July 1965. Besøkt 9. september 2012. 
  22. ^ Billboard Magazine, Hits of the World, July 1965. Besøkt 9. september 2012. 
  23. ^ a b Billboard Magazine, Hits of the World, May 1965. Besøkt 9. september 2012. 
  24. ^ Billboard Magazine, Hits of the World, November 1965. Besøkt 9. september 2012. 
  25. ^ Billboard Magazine, Hits of the World, End May 1965. Besøkt 9. september 2012. 
  26. ^ Billboard Magazine, Hits of the World, September 1965. Besøkt 9. september 2012. 
  27. ^ «Scannede lister av Kvällstoppen 1962–1966 (pdf)». Hits aller tijden. Besøkt 18. februar 2017. 
  28. ^ Billboard Magazine, Hits of the World, July 1965. Besøkt 9. september 2012. 
  29. ^ «France Gall ‎– Poupée De Cire Poupée De Son». austriancharts.at. Besøkt 6. februar 2017. 
  30. ^ «Rigmor Waaler albums». rateyourmusic.com. Besøkt 6. februar 2017. 
  31. ^ http://nrk.no/programmer/sider/norsk_attraksjon/
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
«Non ho l'età» med Gigliola Cinquetti


Vinner av Eurovision Song Contest
1965
Etterfølger :
«Merci, Chérie» med Udo Jürgens