ABBA

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
ABBA
ABBA - TopPop 1974 5.png
Andersson, Lyngstad, Fältskog og Ulvaeus i nederlandsk TV 1974.
Opphav Sverige Sverige
Periode 19721982
Sjanger Pop
Europop
Poprock
Disco
AM-pop
Glam rock
Plateselskap Universal Music
Nettsted http://www.abbasite.com/
Siste medlemmer
Agnetha Fältskog
Björn Ulvaeus
Benny Andersson
Anni-Frid Lyngstad

Medlemmene av ABBA i 2008

ABBA var en svensk popgruppe som var aktiv mellom 1972 og 1982. Gruppen er den mest suksessrike som noensinne har sprunget ut fra de skandinaviske land. The Beatles er eneste pop- og rockgruppe som har solgt flere musikkalbum enn ABBA, som ifølge plateselskapet Universal Music har nådd et salgstall på over 360 millioner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etableringen[rediger | rediger kilde]

Gruppens medlemmer hadde allerede på 1960-tallet hatt musikalske fremganger hver for seg; Benny Andersson med Hep Stars, Björn Ulvaeus med Hootenanny Singers samt Agnetha Fältskog og Anni-Frid Lyngstad som soloartister. Andersson og Ulvaeus arbeidet sammen som musikkprodusenter og låtskrivere ved Stikkan Andersons platesleskap Polar Music før Abbatiden, blant annet for Ted Gärdestad och Hootenanny Singers.

1969 ga Andersson og Ulvaeus ut sin første singel sammen «She's My Kind of Girl» under artistnavnet Björn & Benny. Dette var dog ikke den første låten som de skrev sammen. De møttes allerede 1966 og skrev sanger som «Isn't It Easy To Say» og «A Flower in My Garden», som ble spilt inn av Hep Stars. En av låtskriverduoens store fremganger var «Language of Love» 1971, som blant annat ble spilt inn av den franske artisten Françoise Hardy.

Ulvaeus og Fältskog samt Andersson og Lyngstad møttes omtrent på samme tid og ble til par. Musikkprodusentene og låtskriverne Ulvaeus/Andersson tok med sine syngende kjærester til studioinnspillinger for Björn & Benny-låter samt for andre artister. Den første innspilling som det er sikkert at alle fire medverket på er Björn & Benny-singelen «Hej gamle man!» 1970[1], som lå ti uker på Svensktoppen.[2] De to parrene opptrådde på scenen første gangen sammen den 1. november 1970Restaurang Trädgårn i Göteborg under navnet Festfolket (alternativt Fästfolket og Två gånger fästfolk).[3][4] Den 13. desember 1970 var kvartetten til og med medvirkende i TV-programmet Five Minutes Saloon, der de fremførte sin versjon av «California, Here I Come» fra 1921.[5]

1972 kom de første singelplatene der alle fire Abbamedlemmene medvirket på plateomslaget, under gruppenavnet Björn & Benny, Agnetha & Frida. Den første singelen som slepptes under dette navnet var «People Need Love».[6] I USA ble gruppens tre første singler utgitt på Playboy Records under navnet Björn & Benny (with Svenska flicka).

Gjennombruddet[rediger | rediger kilde]

Björn Ulvaeus foran et fotografi som ble tatt i forbindelse med Melodifestivalen 1973. Under åpningen av Abbamuseet i 2013.

Gruppen deltok under navnet Björn & Benny, Agnetha & Frida i Melodifestivalen 1973 med konkurransebidraget «Ring ring (bara du slog en signal)». Låten endte på tredjeplass, men dette hindret ikke gruppen fra å få sin første større salgsfremgang. Ettersom Agnetha Fältskog fødte barn straks etter ble hun ersattet midlertidig av Inger Brundin - blant annet under en promoteringsturné i Vesttyskland, Østerrike, Nederland og Belgia. Singlen havnet på toppen av listene i Sverige og Belgia samt blant topp fem i Norge, Nederland, Sydafrika og Østerrike.

En ennå større fremgang skulle komme året etter da gruppen, med det forkortede navnet Abba, fremførte «Waterloo» under Eurovision Song Contest i Brighton i Storbritannia, den 6. april 1974. Etter avstemmingen stod bidraget igjen som vinner - den første seieren for Sverige. Seieren banet vei for gruppens fremgangsrike internasjonale karriere. «Waterloo» ble, foruten i Sverige, listetopp i flere europeiske land. Låten ble også en hit i USA der den som best klatret til sjetteplassen på Billboardlisten.[7]

Med koreografi av Graham Tainton og sceneklær av Owe Sandström[3] lyktes gruppen å skaffe seg oppmerksomhet ikke bare for musikken.

Abba og proggen[rediger | rediger kilde]

Gruppens tidlige storhetstid faller inn under den svenske proggens, den progressive musikkbevegelsens, 1970-tall og den form av musikk som Abba spilte ble ansett som kontroversiell i datidens kulturradikale kretser i Sverige, der det fantes en utbredd misstro mot «kommersiell pop». Når Sverige i 1975 skulle arrangere Eurovision Song Contest ble det derfor etablert en såkalt «antikommersiell folkefront» med støtte fra blant annet Kulturrådet, kulturnämnden i Stockholms stad, produsentforeningen på Sveriges Radio og ulike musikerorganisasjoner.[8]

Abbas glammige image stod i dyp kontrast til den musikkbølgen som var toneangivende i Sverige og i Ulf Dagebys låt «Doin' the omoralisk schlagerfestival» fra 1975 ble gruppen hånet for sine plastklær.

Oppfølging av fremgangen[rediger | rediger kilde]

Abba på Amsterdam lufthavn, Schiphol 1976.

Etter «Waterloo» drøyde det et og et halvt år inntil neste fremgang, da gruppen fikk en hit med SOS. Låten lå som best på sjette plass på den britiske listen, og på femtende plass i USA. En versjon med svensk tekst ble laget året derpå til Agnetha Fältskogs soloskive «Elva kvinnor i ett hus». Innen «SOS» hadde gruppen sluppet en rekke singler som ikke nådde noen større fremgang på hitlistene i Storbritannia og USA, men som klattret på lister i andre land; «Honey, Honey» (2.plass i Vesttyskland), «So Long» (3.plass i Østerrike) og «I Do, I Do, I Do, I Do, I Do» (1.plass i Australia og New Zeeland). De to førstnevnte singlene klatret på listene i samband med gruppens første Europaturné 1974-75. Etter «SOS» sleptes singlen «Mamma Mia» som lyktes å klatre til førsteplassen i Storbritannia, hvilket styrket gruppens status der.

År 1976 var Abba en av verdens mest populære musikkgrupper, med låter som «Fernando», «Knowing Me, Knowing You», «Money, Money, Money» og «Dancing Queen». Den sistnevnte klatret helt til førsteplassen på Billboardlisten i USA våren 1977. Ved lanseringen av «Dancing Queen» fikk Abba en spesielt eksklusiv draghjelp; den 18. juni 1976 fremførte gruppen den da nye låten i en fjernsynssendt galla for kong Carl XVI Gustaf og Silvia Sommerlath, som dagen etter skulle bli Sveriges dronning.

Mellom 1974 og 1980 kom gruppen til å ha ni toppsingler på listen i England og en i USA. Abba var på toppen av sin karriere på en tid da europeisk popmusikk var godt likt i USA. Intressen for Abba kulminerte i USA samtidigt som punk og new wave økte i popularitet i Europa. Gruppen var også populær i østre Europa på tross av den kommunistiske diktaturen. Abba gjestet TV-show i såvel Polen som Østtyskland. Gruppens første verdensturné tok dem gjennom Europa og Australia, der gruppen var veldig populære, 1977 og ble dokumentert i langfilmen ABBA – The Movie, som fikk kinopremiere i desember samme år. Under første halvdelen av 1978 gjorde gruppen en promoteringsturné i USA, der singlen «Take a Chance on Me» klatret til tredje plass.

Ettersom medlemmene hadde vanskeligheter med å forene karrieren med privatlivet, opplevde gruppen en hel del slitninger. Ulvaeus og Fältskog søkte om skilsmisse i starten av 1979.

Polar Studios lå i det så kalte Sportpalatset på Kungsholmen i Stockholm. Der fantes det fortsatt frem til 2004.

Abba-soundet[rediger | rediger kilde]

Helt fra begynnelse ble Abba lagt merke til for sin spesielle sound. Arkitekten bakom dette sound var lydtekniker Michael B Tretow, som hadde hentet inspirasjon fra Phil Spectors innspillingsteknikk. Soundet ble utviklet under lange studiosesjoner. I følge Tretow bestod en del av prosessen av å legge to tilsvarende spor, for eksempel Fältskogs og Lyngstads sang, ved siden av hverandre i miksen med noen hundredels sekunds forskyvning, slik at det ble en fylligere opplevelse. Tretow var lydtekniker på samtlige av gruppens innspillinger.

Ytterligere et viktig aspekt var de musikre som arbeidet med gruppen. Andersson og Ulvaeus anvente i stor utrekkning samme studiomusikre under hele Abbatiden, deriblant gitarristene Lasse Wellander og Janne Schaffer, basisten Rutger Gunnarsson samt trommisen Ola Brunkert. På grunn av de kompliserte lydbilder som Andersson, Ulvaeus og Tretow etterstrevde ble studiosessjonene slitsomme for musikerne. Studiomusikerne fulgte med også gruppen på flertallet av turnéer der de gjenskapte mye av studiosoundet.

1978 ble Polar Studios bygget på Kungsholmen i Stockholm, der gruppen kom til å lage alle sine resterende innspillinger, med unntak av «Voulez-Vous» som delvis ble spilt inn i den amerikanske byen Miami i 1979. Innen da hadde gruppen booket seg inn på ulike studioer over forskjellige deler av Stockholm og unntagsvis utenfor hovedstadsregionen.

De siste årene[rediger | rediger kilde]

Gruppen i Rotterdam under sin verdensturné 1979, som i forlengelsen inn i 1980 kom til å bli deres siste.

Høsten 1979 turnerte gruppen i Europa, USA og Canada. Våren 1980 fortsatte turnén til Japan, hvilket skulle bli deres siste konsertturné. I løpet av 1980 ble det utgitt to singler som ble gruppens siste førsteplass plasseringer på den britiske singellisten: «The Winner Takes It All» og «Super Trouper».

Gruppens siste album ble The Visitors, som kom i slutten av 1981. Det var det første albumet i verden som ble trykt på CD-formatet, men Billy Joels 52nd Street fikk fortrinnsrett ut i platebutikkene.[9]

Foranledningen til albumets mørke tekster og dystre sound forklarer Anni-Frid Lyngstad i Carl-Magnus Palms bok ABBA - människorna och musiken: «Når man har gått igjennom en separasjon, som vi jo alle sammen hadde gjort da, så påvirker det selvfølgelig atmosfæren i studio. [...] Den glede som alltid fantes i våre sanger, selv om sangen i seg selv var sorgsen, var borte. Vi hadde glidd i fra hverandre som mennesker, og den tilhørighet som alltid hadde vært en del av våre innspillinger fantes ikke lengre.»[10] Til og med plateomslaget var mørkt og dystert. Fotografiet ble tatt i Julius Kronbergs ateljéSkansen i Stockholm etter at albumdesigneren Rune Söderqvist hadde fått idéen om at platetittelens besøkere kunne være engler samt at låten «Like an Angel Passing Through My Room» skulle finnes med på albumet. Han kom til tenke på Kronbergs mange englemotiv og bestemte at fotoet skulle tas i Kronbergs ateljé. Fotografiet domineres av Kronbergs maleri som forestiller Eros. Fotografiet ble tatt sent på høsten 1981 og ateljét var ikke oppvarmet.[11]

Under første halvdelen av 1982 var gruppens plan å spille inn ytterligere ett album og tre låter ble spilt inn: «I am the City» (utgitt først 1993, på samlealbumet More ABBA Gold – More ABBA Hits), «You Owe Me One» (B-siden på siste singlen) og «Just Like That» (enn i dag ikke utgitt i sin helhet). Arbeidet med albumet ble stoppet for i stedet å gå i retning av å slippe et samlealbum, The Singles: The First Ten Years, med de mest selgende singlene de siste ti årene, samt to nye låter som ble sluppet som singler: «The Day Before You Came» og «Under Attack»". Den forrige var gruppens siste innspilling mens den sistnevnte ble gruppens siste single i februar 1983.[12]

Siste gangen Abba opptrådde sammen under sin faktiske karriere var den 11. desember 1982, da de medvirket i det britiske TV-programmet Late, Late Breakfast Show via satellite fra Stockholm.[13][14] I begynnelsen av 1983 bestemte gruppen seg for å ta en pause. Gruppen oppløstes ikke formelt – i stedet ble pausen lengre enn noen kunne ha anet.

Anni-Frid Lyngstad 1982.

Gruppen gjorde en midlertidig gjenforening i januar 1986 for å foran fjernsynskameraene synge «Tivedshambo» i Sveriges Televisions program Här är ditt liv.[15][16] Dog har de fire aldri spilt inn musikk sammen etter 1982.

Soloprojekter etter oppbruddet[rediger | rediger kilde]

Etter at gruppen sluttet å spille inn sanger sammen har Benny Andersson og Björn Ulvaeus skapt musikalene Chess (sammen med Tim Rice) og Kristina från Duvemåla. De var også medvirkende i arbeidet med musikalen Mamma Mia!, basert på gruppens musikk. Andersson har også arbeidet som låtskriver og musikkprodusent for blant annat Gemini, Orsa spelmän, Ainbusk Singers og Josefin Nilsson. Siden 2000 har han hatt store fremganger i Sverige med Benny Anderssons orkester.

Anni-Frid Lyngstad har utgitt tre soloalbum: Something's Going On 1982, Shine 1984 oh Djupa andetag 1996. Hun har til og med sunget duett med slike som Phil Collins, Ratata, Marie Fredriksson og Filippa Giordani.

Agnetha Fältskog har utgittut fem egne soloalbum, 1983, 1985, 1988, 2004 og 2013. Hun har til og med vært skuespillerinne i langfilmen Raskenstam fra 1982. Hun har sunget duett med blant annet Peter Cetera, Tomas Ledin, Ola Håkansson og Gary Barlow.

Revival[rediger | rediger kilde]

Intressen for Abba gjenoppstod på begynnelsen av 1990-tallet. 1992 ga synthpopgruppen Erasure ut en EP med covere av fire Abbalåter, ABBA-esque, og i London startet en discorevivalklubb som spilte en av gruppens låter hver time. Samlealbumet ABBA Gold – Greatest Hits ble utgitt straks deretter, og det kom til å bli det mest solgte albumet i Storbritannia under 1990-tallet. Platen, og dens oppfølger More ABBA Gold – More ABBA Hits, solgte i store opplag rundt om i hele verden. På slutten av 1990-tallet kom samtlige av gruppens album igjen ut på CD-format med restaurert lyd under ledning av Michael B. Tretow. Han satte også i sammen en medley ABBA Undeleted til utgivelsen av CD-boxen Thank You For The Music 1994.

Ønsker til midlertidige comebacker har blitt avvist av samtlige medlemmer. I 2000 takket gruppens medlemmer nei til et tilbud om en miliard dollar for en gjenforeningsturné.[17]

I 2005 slipte Madonna sin låt Hung Up der hun har samplet gruppens låt Gimme! Gimme! Gimme! (A Man After Midnight) fran 1979. Låten ble en stor internasjonal fremgang og toppet listene i over 20 land. Det er, i tillegg til hiphopgruppen The Fugees Rumble in the Jungle, den eneste gangen som låtskriverne Andersson/Ulvaeus har gitt tillatelse til å sample en Abbainnspilling.

Musikalen Mamma Mia! hadde premiære på Prince Edwards Theatre i Londons West End den 6. april 1999, 25 år etter gruppens seier i Eurovision Song Contest. Musikalen har manus av Catherine Johnson og er basert på gruppens låter og har siden da blitt spilt over hele verden og blitt oversatt til en rekke språk. Andersson og Ulvaeus har vært medvirkende i arbeidet med musikalen. Filmen Mamma Mia! basert på musikalen og ble satt opp på kinoer 2008. Ved den svenske gallapremiæren på filmen Rival (eid av Benny Andersson) den 4. juli 2008 var flere av filmens skuespillere, samt også alle de fire Abba-medlemmene, samlet. Dette var den første offentlige samopptreden av gruppens fire medlemmer siden 1986.[18]

I mai 2013 ble ABBA - The Museum åpnet på Djurgården i Stockholm. 16 måneder senere hadde museet blitt besøkt av en halv milion besøkende.[19] I januar 2016 åpnet neste steg i Mamma Mia!-historien, da Mamma Mia! The Party åpnet på Gröna Lund i Stockholm.[20] Ved premiæren medvirket samtlige fire av Abbas medlemmer.

Den 5. juni 2016 arransjerte Andersson og Ulvaeus en privat fest på Berns salonger i Stockholm for å feire at det var for 50 år siden, den 5. juni 1966, som de traff hverandre for første gang. Ved et tilfelle under festen stod hele Abba-kvartetten samtidig på scenen og sang «The Way Old Friends Do».[21][22]

Filmer[rediger | rediger kilde]

Musikkvideoer[rediger | rediger kilde]

Bilde fra videoinnspillingen til Chiquitita i Sveits 1979.

Abba var en av pionerene når det kommer til musikkvideoer. De gjorde sine første videoer langt før MTVs tid (MTV startet 1981 i USA).

«Waterloo» var den første musikkvideoen som gruppen laget. Dette skjedde i samarbeid med regissøren Lasse Hallström. Videoen ble filmet i juli 1974 ocgh samtidig filmet man også en video til «Ring ring».[23] Hallström var et naturlig valg for gruppen da han allerede på 1960-talet hagde filmet musikkarrangement for SVT. Samarbeidet med Hallström fortsatte og han regisserte alle utenom de to siste av Abbas musikkvideoer («The Day Before You Came» og «Under Attack», som ble regissert av Kjell Sundvall og Kjell-Åke Andersson).

Lasse Hallströms måte å lage musikkvideoer kom å bli stilbyggende; hans filming av nærbilder av medlemmene i profil og et ansikt ble benyttet i flertallet av gruppens musikkvideoer.

Gruppen benytte skjelden skuespillere i sine musikkvideoer, med to unntak er «When I Kissed the Teacher» der Magnus Härenstam figurerer som lærer og «The Day Before You Came» der Jonas Bergström spiller Agnetha Fältskogs forelskede.

Spillefilmer[rediger | rediger kilde]

Lasse Hallström regisserte ABBA – The Movie 1977 som en semi-dokumentar der publikum gis et innblikk i gruppens turné i Australia tidigere samme år. I filmatiseringen av musikalen Mamma Mia! fran 2008 sees Andersson og Ulvaeus som statister. Likeså i den 2004 produserte kortfilmen The Last Video Ever medvirker alle fire av gruppens medlemmer som statister, mens gruppens musikk fremføres av dokker. Blant skuespillerne kan nevnes Loa Falkman, Rik Mayall, Sissela Kyle og Robert Gustafsson.

Flertallet av gruppens låter fremkommer i de australiske filmene Muriels bryllup og Priscilla, ørkenens dronning (begge fra 1994). Gruppens musikk har også forekommet i flere svenske og utenlandske langfilmer; Tillsammans (2000) av Lukas Moodysson og Spike Lees Summer of Sam (1999) er to eksempler. I Änglagård av Colin Nutley høres låten «Mamma Mia» i en bilstereoen, «Does Your Mother Know» spilles i Johnny English der Rowan Atkinson mimer til sangen. Også i filmen Morgan Pålsson - världsreporter benyttes gruppens musikk og Abba nevnes ofte i filmen. I Göta kanal fra 1981 lytter namsmannen på «Money, Money, Money». I The Martian fra 2015 med Matt Damon spilles «Waterloo» ved et avgjørende tilfelle i filmen.

Album[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med markedsføringen av filmmusikalen Mamma Mia! i juni 2008 opptrådte de tidligere ABBA-medlemmene for første gang sammen på fotografier siden 1986. Fra venstre: Benny Andersson (ABBA), Pierce Brosnan (spiller Sam i filmen), Amanda Seyfried (Sophie), Meryl Streep (Donna), Agnetha Fältskog (ABBA), Anni-Frid Lyngstad (ABBA), Christine Baranski (Tanya), Colin Firth (Harry), Catherine Johnson (manusforfatter), Phyllida Lloyd (filmregissør), Judy Craymer (filmprodusent), Björn Ulvaeus (ABBA) og Dominic Cooper (Sky).

Konserter i Norge[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Palm 1996, s. 22
  2. ^ Svensktoppen, sverigesradio.se. Besøkt 29. april 2016
  3. ^ a b Malin Hendriksen (2000-02-04): «– Vi har kläderna att tacka för mycket». Aftonbladet.se. Besøkt 8. januar 2014.
  4. ^ Fredrik Blomberg (2005-07-11): Sveriges främsta musikexport någonsin. Sverigesradio.se. Besøkt 8. januar 2014.
  5. ^ Five minutes saloon. Oppetarkiv.se. Besøkt 12. oktober 2014.
  6. ^ Palm 1996, s. 167
  7. ^ billboard.com
  8. ^ http://xn--fretagsamheten-vpb.se/entreprenorer/stikkan-anderson/
  9. ^ Dagens Nyheter. Besøkt 29. april 2016.
  10. ^ Palm 1996, s. 139
  11. ^ ABBA - The Making of the Visitors Arkivert 5 januar 2012 hos Wayback Machine.
  12. ^ Palm 1996, s. 188
  13. ^ ABBA annual
  14. ^ ABBA THANKYOU FOR THE MUSIC 2006 DOCUMENTARY
  15. ^ ABBA Annual 1983-2003
  16. ^ ABBA on TV
  17. ^ Aftonbladet 2. februar 2000. Besøkt 29. april 2016.
  18. ^ Wejbro, Sandra (4. juli 2008). Aftonbladet http://www.aftonbladet.se/nojesliv/film/article2836959.ab. Besøkt 6. juli 2008.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  19. ^ Pressmeddelande från ABBA - The Museum
  20. ^ Svenska Dagbladet. Besølt 29. april 2016.
  21. ^ http://www.expressen.se/noje/hela-abba-pa-scen-tillsammans-igen/
  22. ^ http://www.svd.se/abbas-aterforening-pa-scen-blev-varldsnyhet Där dementeras även att kvartetten skulle sjungit "Me and I". Missförståndet lär ha berott på att sången de sjöng inleds med textraden ”You and I can share the silence/Finding comfort together/The way old friends do”.
  23. ^ ABBA Annual 1974

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Palm, Carl Magnus (1996). ABBA : människorna och musiken. Stockholm: Tiden. ISBN 91-88876-25-X. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige vinner:
 Anne-Marie David 
Vinner av Eurovision Song Contest
Neste vinner:
 Teach-In