Israel i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Israel
i Eurovision Song Contest
Israeli Eurovision Song Contest
Kringkaster Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan) (2018–)
Israel Broadcasting Authority (IBA) (1973–2017)
Nasjonal finale Den neste stjernen (2015–)

Kdam Eurovision (1978–2013)

Interne utvelgelser
Deltakelse
Deltatt 40 ganger (34 finaler)
Første år 1973
Beste resultat Førsteplass (1978, 1979, 1998)
Dårligste resultat Nest sist i finale (1986, 1993, 2006)
24. i semifinale (2007)

Israel debuterte i Eurovision Song Contest i 1973 og har deltatt 40 ganger. Landet har vunnet konkurransen tre ganger, i 1978, 1979 og 1998. I tillegg har Israel to andreplasser og en tredjeplass i konkurransen. Israel har aldri kommet sist i Eurovision Song Contest, men etter innføringen av semifinaler i 2004, har landet blitt slått ut i semifinalen ved seks av tretten anledninger.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Israel har historisk og kulturelle tette bånd til Europa, og landet har vært en ivrig og trofast deltaker i Eurovision Song Contest siden debuten i 1973. Selv om Israel ikke ligger i Europa, har landet deltatt i og med at kringkasteren IBA er et fullverdig medlem i Den europeiske kringkastingsunion. Israel ligger også innenfor det geografisk definerte europeiske kringkastingsområdet, og landet oppfyller dermed kravene som stilles for å delta i konkurransen. Flere andre ikke-europeiske land har også deltatt; Marokko deltok i 1980, og Libanon hadde konkrete planer om å delta i 2005. Dessuten kan land som Irak, Egypt og Jordan delta i Eurovision Song Contest, siden også de ligger innenfor Det europeiske kringkastingsområdet.[2]

Ny kringkaster[rediger | rediger kilde]

Fram til og med 2017 var det den israelske allmennkringkasteren IBA som plukket ut landets representant, og som sendte konkurransen i Israel. Dagen etter konkurransen i 2017 ble IBA lagt ned, og landets framtidige deltakelse var lenge uavklart. Da Israels poengoppleser, Ofer Nachshon, skulle lese de israelske jurypoengene i 2017, åpnet han med å takke for 44 år i Eurovision og tok deretter farvel med Israels deltakelse i konkurransen.[3]

Den nye kringkasteren, Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan), er per november 2017 ikke fullverdig medlem av EBU og har derfor ikke rett til å delta i konkurransen. I juli 2017 signerte imidlertid Kan og EBU en avtale som likevel sikret Israel deltakelse i Eurovision Song Contest 2018.[4] EBU vurderer i 2017 om den nye kringkasteren skal innvilges medlemskap, noe som vil gi Israel rett til å delta.[5][6][7]

Starten[rediger | rediger kilde]

Dana International er en av tre israelske Eurovision-vinnere.

Israels debut kom i Luxembourg i 1973. Landets bidrag «Ey sham» endte på en fjerdeplass, og de neste årene endte Israel midt på resultatlista. Landets første seier kom allerede i 1978 med discolåten «A-ba-ni-bi», og på hjemmebane året etter, vant Israel igjen med evergreenen «Hallelujah». Den israelske vinnersangen ble en stor hit over hele Europa og lå på topp på VG-lista i elleve uker. Dette er fremdeles den største Eurovision-hiten i Norge gjennom tidene.[8][9]

Israel beste periode var i årene 197885, med to seire, to andreplasser og en femteplass. Israel var nær ved å vinne igjen i 1991 og fikk en sjetteplass i 1992. Landet vant sin tredje og hittil siste seier i 1998 med Dana International og «Diva». Etter årtusenskiftet har Israel hatt varierende resultater i konkurransen. Landets beste resultater er en fjerdeplass i 2005 og to niendeplasser i 2008 og 2015. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Israel blitt slått ut i semifinalen seks av tretten ganger.[1]

Fravær[rediger | rediger kilde]

Israel har deltatt 39 ganger siden debuten i 1973 og har stått utenfor konkurransen ved fem anledninger. I 1980 ba Israel om at et annet land skulle arrangere konkurransen, siden det ville bli for dyrt for IBA å arrangere to finaler på rad. Etter mye om og men, tok Nederland på seg arrangørjobben.[10] Finalen i 1980 ble imidlertid lagt til samme dag som Jom Hazikaron, den israelske minnedagen for landets falne soldater. Dermed trakk Israel seg fra konkurransen for første gang. Det samme gjentok seg i 1984, og også da trakk landet seg fra konkurransen.[11]

Også i 1994, 1996 og 1997 var Israel fraværende fra Eurovision Song Contest. Fraværet i 1994 skyldtes landets dårlige plassering året før, mens fraværet i 1996 kom av at landets bidrag ikke kvalifiserte seg fra EBUs forhåndskvalifisering. I 1997 falt Eurovision Song Contest på samme dag som Jom Hashva, Israels minnedag for holocaust. Israel sto dermed over konkurransen, men har deltatt hvert år siden.

De israelske bidragene har stort sett alltid blitt framført på hebraisk, men etter opphevelsen av språkregelen i 1999 har landets bidrag som regel blitt framført både på hebraisk og engelsk. I 2009 sang Israel på arabisk for første gang, da den jødisk-arabiske duoen Noa og Mira Awad sang låten «There Must Be Another Way» på hebraisk, engelsk og arabisk.[12] I 2015 var det første gang Israel ikke sang på hebraisk, siden bidraget «Golden Boy» ble framført fullt ut på engelsk.

Arabiske reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Boaz Mauda fikk en niendeplass for Israel i 2008.

Den israelske deltakelsen har vært gjenstand for flere kontroverser på grunn av landets rolle i Midtøsten-konflikten. Særlig har de arabiske landene vært kritiske og negative til at Israel får delta i Eurovision Song Contest. Allerede ved debuten i 1973 sørget den israelske deltakelsen for tidenes største sikkerhetsoppbud i konkurransen til da. Ryktene sa også at landets deltaker, Ilanit, opptrådte med en skuddsikker vest under kjolen, noe Ilanit har tilbakevist i ettertid.[13][14]

I 1978 sendte flere arabiske land konkurransen på fjernsyn. Da det israelske bidraget ble framført, viste den jordanske kringkasteren i stedet et bilde av blomster. Da det ble klart at Israel ville vinne, avbrøt jordansk tv hele sendingen under påskudd av at de hadde tekniske problemer. Dagen etter erklærte landets tv-kanal at andreplassen Belgia hadde vunnet.[15]

I 1979 arrangerte Israel finalen i Jerusalem, og Tyrkia skulle delta med låten «Seviyorum». Etter sterkt press fra sine arabiske allierte, valgte imidlertid Tyrkia å trekke seg fra konkurransen kort tid før finalen.[16][17]

Den israelske deltakelsen har også gjort at flere arabiske land har nektet å delta i Eurovision Song Contest. Da Israel var fraværende i 1980, valgte Marokko å delta, men landet har ikke deltatt siden. I 2005 skulle også Libanon delta for første gang. Libanesisk lovgiving forbyr imidlertid landets medier å kringkaste programmer med israelsk innhold. Dette gjorde at den libanesiske kringkasteren ikke kunne sende Israels bidrag eller opprette et telefonnummer der tv-seerne kunne ringe inn og stemme på Israel. Til slutt måtte Libanon trekke seg fra konkurransen, og landet har ikke gjort noen forsøk på å delta siden.[18]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

År Artist Tittel Bokmålsoversettelse Finale Poeng Semi Poeng
1973 Ilanit «Ey sham» (אי שם) Et sted 4 97 Ingen semifinaler
1974 Kaveret «Natati la khayay» (נתתי לה חיי) Jeg ga henne livet mitt 7 11
1975 Shlomo Artzi «At va'ani» (את ואני) Du og jeg 11 40
1976 Chocolate, Menta, Mastik «Emor shalom» (אמור שלום) Si hallo 6 77
1977 Ilanit «Ahava hi shir lishnayim» (אהבה היא שיר לשניים) Kjærlighet er en sang for to 11 49
1978 Izhar Cohen og Alphabeta «A-ba-ni-bi» (א-ב-ני-בי) Jeg (på barnespråk) 1 157
1979 Gali Atari og Milk and Honey «Hallelujah» (הללויה) Halleluja 1 125
1980 The Brothers & the Sisters «Pizmon chozer» (פזמון חוזר) Refreng Trukket
1981 Hakol Over Habibi «Halayla» (הלילה) I kveld 7 56
1982 Avi Toledano «Hora» (הורה) Hora (en folkedans) 2 100
1983 Ofra Haza «Hi» (חי) Lever 2 136
1984 Ilanit «Balalaika» (בללייקה) Trukket
1985 Izhar Cohen «Ole, ole» (עולה, עולה) Stiger, stiger 5 93
1986 Moti Giladi og Sarai Tzuriel «Yavo yom» (יבוא יום) En dag vil komme 19 7
1987 Lazy Bums «Shir habatlanim» (שיר הבטלנים) Latsabbenes sang 8 73
1988 Yardena Arazi «Ben adam» (בן אדם) Menneske 7 85
1989 Gili og Galit «Derekh hamelekh» (דרך המלך) Kongeveien 12 50
1990 Rita «Shara barkhovot» (שרה ברחובות) Synger i gatene 18 16
1991 Duo Datz «Kan» (כאן) Her 3 139
1992 Dafna Dekel «Ze rak sport» (זה רק ספורט) Det er bare idrett 6 85
1993 Sarah'le Sharon og gruppa Shiru «Shiru» (שירו) Syng 24 4
1994 Deltok ikke
1995 Liora «Amen» (אמן) Amen (la det skje) 8 81
1996 Galit Bell «Shalom olam» (שלום עולם) Hei, verden Ikke kvalifisert 28 12
1997 Deltok ikke Ingen semifinaler
1998 Dana International «Diva» (דיווה) 1 172
1999 Eden «Yom huledet (Happy Birthday)» (יום הולדת) Fødselsdag (Gratulerer med dagen) 5 93
2000 PingPong «Sameach» (שמח) Lykkelig 22 7
2001 Tal Sondak «En davar» (אין דבר) Det var ingenting 16 25
2002 Sarit Hadad «Nadlik beyakhad ner (Light a Candle)» (נדליק ביחד נר) Vi skal tenne et lys sammen (Tenn et lys) 12 37
2003 Lior Narkis «Milim la'ahava» (מילים לאהבה) Ord for kjærlighet 19 17
2004 David D'Or «Leha'amin» (להאמין) Å tro Ikke kvalifisert 12 57
2005 Shiri Maimon «Hasheket shenish'ar» (השקט שנשאר) Stillheten som forblir 4 154 7 158
2006 Eddie Butler «Together We Are One» Sammen er vi én 23 4 Topp 11 året før
2007 Teapacks «Push the Button» Trykk på knappen Ikke kvalifisert 24 17
2008 Boaz Mauda «The Fire In Your Eyes» Ilden i øynene dine 9 124 5 104
2009 Noa og Mira Awad «There Must Be Another Way» Det må være en annen måte 16 53 7 75
2010 Harel Skaat «Milim» (מילים) Ord 14 71 8 71
2011 Dana International «Ding Dong» (דינג דונג) Ikke kvalifisert 15 38
2012 Izabo «Time» Tid 13 33
2013 Moran Mazor «Rak bishvilo» (רק בשבילו) Bare for ham 14 40
2014 Mei Finegold «Same Heart» Samme hjerte 14 19
2015 Nadav Guedj «Golden Boy» Gullgutt 9 97 3 151
2016 Hovi Star «Made of Stars» Laget av stjerner 14 135 7 147
2017 IMRI «I Feel Alive» Jeg føler meg levende 23 39 3 207

Stemmehistorikk[rediger | rediger kilde]

Siden debuten i 1973 og per 2016 har Israel gitt flest poeng til:

Nr. Land Poeng
1 Storbritannia Storbritannia 147
2 Sverige Sverige 142
3 Frankrike Frankrike 137
4 Russland Russland 122
5 Spania Spania 120

Israel har fått flest poeng fra:

Nr. Land Poeng
1 Frankrike Frankrike 160
2 Finland Finland 141
3 Sveits Sveits 139
4 Tyskland Tyskland 130
5 Portugal Portugal 127

Poengene i tabellene over omfatter bare poeng fra finalene. Poeng gitt og fått i semifinalene, er ikke tatt med i tabellene.[1]

Norge har til sammen fått 84 poeng fra Israel. Norge fikk 12 poeng i 1985 da Bobbysocks vant, og i 2009 da Alexander Rybak vant. Israel ga 10 poeng til Norge i 1995, da Secret Garden gikk seirende ut av konkurransen.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eurovision Song Contest i Israel[rediger | rediger kilde]

År By Arena Programledere
1979 Israel Jerusalem International Convention Center Yardena Arazi og Daniel Pe'er
1999 Dafna Dekel, Sigal Shachamon og Yigal Ravid

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Israelsk fjernsyn sender vanligvis sendingen uten kommentatorer. Bare to ganger har landet hatt en kommentator til å kommentere Eurovision Song Contest.

År Kommentator Poengoppleser
1973 Ingen kommentator Ingen poengoppleser
1974 Yitzhak Shim'oni
1975
1976
1977
1978
1979 Yoram Arbel Dan Kaner
1980 Ikke sendt Israel deltok ikke
1981 Ingen kommentator Dan Kaner
1982 Yitzhak Shim'oni
1983
1984 Israel deltok ikke
1985 Yitzhak Shim'oni
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992 Daniel Pe'er
1993 Daniel Pe'er Danny Rup
1994 Ingen kommentator Israel deltok ikke
1995 Daniel Pe'er
1996 Israel deltok ikke
1997 Ikke sendt
1998 Ingen kommentator Yigal Ravid
1999 Yoav Ginai
2000
2001
2002 Michal Zoharetz
2003
2004 Merav Miller
2005 Dana Herman
2006
2007 Jason Danino-Holt
2008 Noa Barak-Weshler
2009 Ofer Nachshon
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Israel – Eurovision Song Contest'». eurovision.tv. Besøkt 17. desember 2016. 
  2. ^ «Hvorfor deltar Israel i en europeisk sangkonkurranse?». Norsk-israelsk handelskammer og Answers.com. 2010. Besøkt 17. desember 2016. 
  3. ^ Walker, Harry (13. mai 2017). «Eurovision: Viewers left STUNNED as Israel announces it will no longer compete in contest». Express.co.uk (engelsk). Besøkt 14. mai 2017. 
  4. ^ Granger, Anthony (6. juli 2017). «Israel: IPBC Can Still Compete in EBU Contests Despite Lacking Full Membership». 
  5. ^ Sue Surkes (26. oktober 2016). «New public broadcaster says it’s ready to launch on January 1». The Times of Israel. Besøkt 17. desember 2016. 
  6. ^ «IBA says goodbye to Eurovision, prompting confusion». The Jerusalem Post | JPost.com. Besøkt 14. mai 2017. 
  7. ^ «Israeli Public Broadcasting Corporation Application pending». EBU. 24. mai 2017. Besøkt 24. mai 2017. 
  8. ^ «VG-lista for 'Hallelujah'». VG Nett. Besøkt 17. desember 2016. 
  9. ^ Thomas Talseth (14. mai 2016). «Tidenes største Eurovision Song Contest-hits i Norge». VG Nett. Besøkt 17. desember 2016. 
  10. ^ «Eurovision Song Contest 1980». eurovision.tv. Besøkt 17. desember 2016. 
  11. ^ «Eurovision Song Contest 1984». eurovision.tv. Besøkt 17. desember 2016. 
  12. ^ Rory McCarthy (26. februar 2009). «Israel's Jewish and Arab Eurovision duet criticised». The Guardian. Besøkt 17. desember 2016. 
  13. ^ Josh Hamerman (8. mai 2007). «Debunking a Eurovision Myth». Ynetnews Culture. Besøkt 17. desember 2016. 
  14. ^ Eriksen, Espen (6. april 1973). «Dyster skygge over Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 14. 
  15. ^ «Eurovision Song Contest 1978». eurovision.tv. Besøkt 17. desember 2016. 
  16. ^ O'Connor, John Kennedy (2007). The Eurovision Song Contest: The Official History. Storbritannia: Carlton Books. ISBN 978-1-84442-994-3. 
  17. ^ «Eurovision Song Contest 1979». eurovision.tv. Besøkt 17. desember 2016. 
  18. ^ «Nul points as Lebanon quits contest». The Scotsman. 20. mars 2005. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]