Eurovision Song Contest 2014

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 2014
ESC2014 - Austria 02 (cropped).jpg
Datoer: Semifinale 1: 6. mai 2014
Semifinale 2: 8. mai 2014
Finale: 10. mai 2014
Sted: Danmark B&W Hallerne, København, Danmark
Programledere: Nikolaj Koppel
Lise Rønne
Pilou Asbæk
Kringkaster: Danmark DR
Deltakere: 37 (26 i finalen)
Vinner: Østerrike Østerrike
«Rise Like a Phoenix»
Conchita Wurst
Deltakelse
Tilbake: Polen Polen
Portugal Portugal
Trakk seg: Bulgaria Bulgaria
Kroatia Kroatia
Republikken Kypros Kypros
Serbia Serbia
Eurovision Song Contest
◄2013    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2015►

Eurovision Song Contest 2014 var den 59. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i København i Danmark etter at Emmelie de Forest vant med sangen «Only Teardrops» året før. Dette var tredje gang Danmark arrangerte Eurovision Song Contest, og konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 6. mai, en semifinale torsdag 8. mai og finalen lørdag 10. mai 2014. Alle sendingene ble sendt direkte fra B&W Hallerne, et nedlagt skipsverft på øya Refshaleøen, og Nikolaj Koppel, Lise Rønne og Pilou Asbæk var programledere.

37 land deltok i konkurransen, en nedgang fra 39 året før og det laveste antallet siden 2006. Av disse deltok 26 land i finalen, og vinneren ble Østerrike og den skjeggete dragartisten Conchita Wurst med «Rise Like a Phoenix». Dette var Østerrikes andre seier, og landets første på 48 år, etter at Udo Jürgens vant Eurovision Song Contest 1966 med «Merci, Chérie».

Norges representant var Carl Espen Thorbjørnsen og sangen «Silent Storm», skrevet av kusinen Josefin Winther. Norge deltok i semifinale 2 og ble nummer seks. Dermed kvalifiserte Norge seg til finalen, der «Silent Storm» endte på åttendeplass med 88 poeng.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vunnet med «Only Teardrops» og Emmelie de Forest i 2013, var det Danmark og allmennkringkasteren DR som var arrangører for konkurransen. Dette var tredje gang Danmark hadde arrangørjobben – første gang var i Tivolis Koncertsal i København 50 år tidligere, og andre gang i Parken stadion i København i 2001. Også denne gangen ble hovedstaden København valgt som vertsby etter en omfattende søknadsprosess. Konkurransen ble lagt til et nedlagt skipsverft, B&W Hallerne på halvøya Refshaleøen.[1][2]

Søknadsprosessen[rediger | rediger kilde]

B&W Hallerne huset konkurransen i 2014.

Etter seieren i 2013 startet DR en omfattende anbudsprosess for å velge vertsby og arena for å huse konkurransen. Fem byer ble vurdert i søknadsprosessen, blant andre Jyske Bank Boxen i Herning og Parken stadion i København som også arrangerte Eurovision Song Contest 2001.[3][4] Like etter kom også byene Fredericia og Aalborg på banen med henholdsvis arenaene Messe C og Gigantium.[5][6] Den femte byen i søknadsprosessen var Horsens og det tidligere Horsens statsfengsel. Konkurransen var tenkt holdt i fengslets luftegård, med et spesialbygget glasstak over gården.[7][8] Etter hvert trakk Aarhus seg fra konkurransen, og da fristen gikk ut 19. juni, hadde DR mottatt tilbud fra fire byer.[9][10] Utover sommeren forsvant flere av kandidatarenaene ut av konkurransen, hovedsakelig på grunn av utiltilstrekkelng infrastruktur.[11][12]

Scenen under juryfinalen.

2. september 2013 kunngjorde DR at de hadde valgt København som vertsby, og at konkurransen skulle holdes i det tidligere skipsverftet B&W HallerneRefshaleøen, en halvøy like utenfor København sentrum. Hallene hadde plass til 10 000 publikummere, og i forkant av arrangementet måtte taket forsterkes og de store inngangsportene skiftes ut med mindre dører. Et eget pressesenter med 2000 plasser ble etablert ved siden av hallene. DRs produksjonsteam flyttet inn på området i mars 2014, og de første prøvene startet i slutten av april.[13] I området rundt hallene bygget arrangørene en egen «Eurovision-øy» med ulike arrangementer, salgsboder, spiseborder og pressesenter.[14][15] Prosjektleder Pernille Gaardbo uttalte: «Med valget av B&W-hallerne er vi godt på vei til å lage den mest nyskapende arenaen noensinne. Det er vår ambisjon at vi skal fornye showet i både form og innhold, så det blir en moderne oppdatering med respekt for tradisjonene.»[15] I tillegg valgte DR eventhuset Vega som sted for EuroClub – der det ble arrangert offisielle etterfester og fester for fans, delegasjoner, artister og andre som deltok.[16]

Københavns ordfører, Frank Jensen, kunngjorde samtidig at kommunen ville bidra med 40 millioner danske kroner til arrangementet. Jensen ønsket også å gjøre arrangementet til det mest miljøvennlige noen gang, etter at København hadde blitt valgt til Europeisk miljøhovedstad i 2014.[17]

Scenen i B&W Hallerne var formet som øy med et vannbasseng rundt scenekanten.

Format[rediger | rediger kilde]

Eurovision Song Contest 2014 var i utgangspunktet planlagt til 13.–17. mai 2014. Arrangementet ble imidlertid flyttet én uke frem, siden det passet bedre for kandidatbyene samt kringkastere som NRK, som ikke ønsket en finale på grunnlovsdagen 17. mai.[18][19]

Konkurransen besto av tre direktesendinger: to semifinaler og en finale. Semifinale 1 ble arrangert tirsdag 6. mai fra klokken 21.00 til 23.00 sentraleuropeisk sommertid, mens semifinale 2 ble holdt torsdag 8. mai fra klokken 21.00 til 23.00. Finalen ble arrangert lørdag 10. mai fra klokken 21.00 til 00.30 sentraleuropeisk sommertid. De ti sangene med flest poeng fra hver semifinale gikk videre til finalen. Vertslandet Danmark og de «fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland) var direkte kvalifisert til finalen. Til sammen deltok 26 land i finalen.

De tre programlederne for Eurovision Song Contest 2014: Nikolaj Koppel (t.v.), Lise Rønne og Pilou Asbæk.

4. februar 2014 offentliggjorde DR og EBU at sendingene skulle ledes av tre programledere: tv-personlighetene Nikolaj Koppel og Lise Rønne samt skuespilleren Pilou Asbæk.[20]

Slagord og pausenummer[rediger | rediger kilde]

Slagordet for konkurransen var #JoinUs, og var basert på sosiale medier. Tilhengere av konkurransen hadde for første gang fått lov til å bidra med ideer til pauseunderholdningen, med #MyEurovisionIdea. DR oppfordret fans og seere til å komme med ideer til pauseunderholdningen ved finalen. 19. desember 2013 startet DR og EBU kampanjen #MyEurovisionIdea, der folk kunne bruke sosiale medier til å komme med forslag. Om ideen uttalte Jan Lagermand Lundme: «Vi tror at det er masse kreative krefter ute blant seerne i hele i Europa, og dem vil vi gjerne høre. Derfor oppfordrer vi nå alle som har ideer, holdninger og meninger til hvordan et av numrene i showet skal se ut, om å skrive inn sine forslag.»

Nye stemmeregler[rediger | rediger kilde]

EBU gjorde flere endringer i stemmereglene dette året, mye på grunn av påstander om omfattende stemmejuks året før.[21] Heretter skulle hvert lands jurymedlemmer offentliggjøres innen 1. mai 2014, og både jurymedlemmenes og tv-seernes rangeringer ble offentliggjort i sin helhet etter finalen.[22] Hvert jurymedlem skulle heretter også rangere alle deltakersangene fra første- til sisteplass, og det samme ble gjort med tv-seernes telefonstemmer. Tidligere var det bare juryens topp ti og seernes topp ti som ble brukt til å bestemme poengene til hvert enkelt land. Målet med omleggingen var å gjøre det vanskeligere å jukse i avstemningen.[23][24]

Semifinaletrekningen[rediger | rediger kilde]

20. januar 2014 ble det holdt en offisiell loddtrekning i København rådhus.[25] I trekningen ble 28 av de 31 semifinalistene fordelt på de to semifinalene. Norge og Sverige var allerede blitt plassert i hver sin semifinale: Sverige ble trukket til å delta i den første, Norge i den andre. Grunnen var at DR forventet mange tilreisende fra Norge og Sverige, og kringkasteren ville ha de to landene i hver sin semifinale for å unngå at norske og svenske fans måtte kjempe om de tilgjengelige billettene.[26] Israel fikk også tillatelse til å delta i den andre semifinalen, siden den første semifinalen falt på Israels uavhengighetsdag.[27] De øvrige 28 landene ble delt inn i seks grupper, ut fra landenes stemmemønster de siste ti årene.[28][29] De 28 semifinalene ble fordelt på de to semifinalene, og det ble trukket i hvilken halvdel av startfeltet landene skulle opptre i. Den endelige startrekkefølgen bestemt av DRs produsenter og siden godkjent av EBU. Trekningen avgjorde også hvilken av semifinalene de seks forhåndskvalifiserte landene skulle sende og stemme i.[29]

De seks stemmegruppene[rediger | rediger kilde]

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6

Forhåndsplassert i semifinaler: Israel Israel Norge Norge Sverige Sverige

Deltakere[rediger | rediger kilde]

37 land deltok i konkurransen, to færre enn året før. Portugal kom tilbake etter ett års pause, mens Polen var tilbake for første gang på tre år.[30][31] Samtidig valgte fire land å trekke seg: Bulgaria, Kroatia, Kypros og Serbia.[32][33][34][35] Tidligere deltakere som Andorra, Bosnia-Hercegovina, Slovakia, Tsjekkia og Tyrkia holdt seg fortsatt borte fra konkurransen.

Paula Seling og Ovi representerte Romania for andre gang.

Tilbakevendende artister[rediger | rediger kilde]

Valentina Monetta kom tilbake etter å ha representert San Marino både i 2012 og i 2013.[36] Bare Lys Assia, Corry Brokken og Udo Jürgens har deltatt i konkurransen tre år på rad tidligere. For Romania deltok Paula Seling og norsk-bosatte Ovi etter å ha representert landet i 2010.[37]

Tamara Todevska, som representerte Makedonia i 2008 i Serbia, var tilbake som bakgrunnsvokalist for Tijana Daptsjevikj. Tijana er for øvrig Tamaras søster.[38]

Sarunas Kirdeikis representerte Litauen i 2010 som del av gruppen InCulto. Han var tilbake som danser for den litauiske artisten Vilija Matačiūnaitė.

Tolmatsjovy-søstrene som representerte Russland, hadde tidligere vunnet Junior Eurovision Song Contest 2006.

Sendingene[rediger | rediger kilde]

De tre finalesendingene startet klokken 21.00 sentraleuropeisk sommertid. Hver semifinale varte i 2 timer, mens finalen varte i 3,5 timer. Alle sendingene ble sendt direkte fra B&W Hallerne til 45 land i Europa, Asia og Australia. I Norge ble sendingene vist direkte på NRK1 og NRK TV.

Første semifinale[rediger | rediger kilde]

Australske Jessica Mauboy opptrådte i pausen og deltok i konkurransen for Australia i 2018.

Den første semifinalen tirsdag 6. mai åpnet med en kortfilm der fjorårsvinner Emmelie de Forest gikk rundt i Danmark. Deretter sang hun vinnersangen «Only Teardrops», sammen med fans fra hele verden. Fansen hadde spilt inn egne versjoner av sangen, og disse ble spilt før de Forest gikk på scenen og sang.[39] Pausenummeret var en tolkning av eventyret Den stygge andungen av H.C. Andersen. Nummeret besto av musikkstykker, komponert av Bent Fabric og tolket av Mike Sheridan.[40][41]

16 land deltok i semifinalen, og ti land kvalifiserte seg til finalen: Armenia, Sverige, Island, Russland, Aserbajdsjan, Ukraina, San Marino, Nederland, Montenegro og Ungarn.

Andre semifinale[rediger | rediger kilde]

Den andre semifinalen torsdag 8. mai ble åpnet med et dansenummer basert på det danske tangostykket Jalousie (Tango Tzigane) av Jacob Gade.[42] Deretter kom vertene på scenen og ønsket seerne og publikum velkommen. Deretter opptrådte de 15 semifinalistene. Hvert land ble introdusert med en postkortfilm der landets artister på ulike vis laget egne av sitt respektive flagg. For eksempel brukte Norges Carl Espen farget glass til å lage en glass-versjon av det norske flagget.

I pausen fikk Australia stå for pausenummeret. Landet har sendt konkurransen siden 1983, og den australske artisten Jessica Mauboy fremførte sangen «Sea of Flags».[43] Opptreden banet vei for Australias deltakelse i Eurovision Song Contest. Landet debuterte i konkurransen året etter, og Mauboy skulle senere representere Australia i Eurovision Song Contest 2018. Det andre pausenummeret var et dansenummer med dansende barn fra 26 land.

Etter pausenumrene ble de ti finalistene offentliggjort. Følgende land kvalifiserte seg til finalen: Malta, Norge, Polen, Østerrike, Finland, Hviterussland, Sveits, Hellas, Slovenia og Romania.

Finalen[rediger | rediger kilde]

Finalen lørdag 10. mai 2014 åpnet med bilder fra finalen året i forveien, etterfulgt av en kortfilm med flaggbærere – utkledt som spesialsoldater – tok seg gjennom København og til B&W Hallerne. Der dukket de opp scenen og viftet med alle deltakerlandenes flagg. Så ble alle finalistene ropt, og programlederne inntok scenen og ønsket velkommen. Deretter ble de 26 bidragene fremført, og hvert land ble introdusert med en postkortfilm der landets artist

Pausenummeret før avstemningen var en opptreden Momoland, bestående av de danske teaterprodusentene Annika Aakjær, Bjørn Fjæstad, Martin Greis, Elen Lura Haakesen, Louise Hart, Claus Hempler, Boi Holm, Christian Hougaard, Jimmy Jørgensen og Mark Linn.[44] De sang låten «Joyful» – en coverversjon av Beethovens Ode til gleden.[45][46] Senere ble det vist glimt fra tidligere finaler, før fjorårsvinner Emmelie de Forest sang vinnersangen «Only Teardrops» og sin nyeste singel «Rainmaker» sammen med de 26 finalistene.[47] I tillegg var det et tredje pausenummer som ble avlyst før finalen: Trip to the Future.[48]

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Carl Espen Thorbjørnsen representerte Norge.

Norge var representert med låten «Silent Storm», komponert av Josefin Winther. Sangen ble fremført av Winthers fetter, Carl Espen Thorbjørnsen, som var ukjent som artist før den norske finalen i mars. Thorbjørnsen vant den norske finalen klart og ble dermed Norges representant til Eurovision Song Contest, der han bare kalte seg Carl Espen.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2014

I København deltok Norge i semifinale 2, og der var «Silent Storm» det tredje bidraget ut på scenen. Norge endte på en sjetteplass med 77 poeng og kvalifiserte seg til finalen. I finalen var «Silent Storm» det femte bidraget ut på scenen. I avstemningen fikk det norske bidraget 88 poeng og endte på en åttendeplass.

Olav Viksmo-Slettan kommenterte sendingene for NRK1. P3morgen hadde også en alternativ finalesending på NRK3 med Ronny Brede Aase, Silje Nordnes og Line Elvsåshagen som programledere. Margrethe Røed leste de norske poengene på direkten under finalen.[49]

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga fra 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger, basert på 50 prosent jurystemmer og 50 prosent telefonstemmer fra seerne. Hvert land hadde en nasjonal fagjury bestående av fem musikkfolk, der hvert jurymedlem rangerte alle sangene fra førsteplass til sisteplass, unntaket var sangen fra jurymedlemmenes eget land. De fem jurymedlemmenes rangeringer ble lagt sammen, til en samlet juryrangering av de andre sangene. Det samme ble gjort med telefonstemmene, slik at hvert land hadde to fulle rangeringer av sangene: én fra juryen, og én fra seerne. De to listene ble deretter lagt sammen, og det landet som ble rangert høyest, fikk 12 poeng. Andreplassen fikk 10 poeng, og tredje- til tiendeplassen fikk fra 8 til 1 poeng. Showets ansvarlige produsent, Jon Ola Sand fra EBU, hadde ansvaret for avstemningen.

Den norske fagjuryen besto av journalistene Ahmed Fawad Ashraf, Jonas Brenna og Jan Thomas Holmlund samt musikerne Monica «Minnie-Oh» Johansen og Rannveig Sundelin. Den norske juryen hadde Nederland som favoritt, mens norske tv-seere hadde Polen som favoritt.[50] I etterkant av finalen fikk NRK kritikk for å ha valgt forholdsvis ukjente jurymedlemmer sammenlignet med juryene i Danmark og Sverige.[51][52]

Vinneren av Eurovision Song Contest 2014, Conchita Wurst, med seierstrofeet etter finalen.

På forhånd var Sverige og Armenia de største favorittene til å vinne konkurransen, med Norge og Aserbajdsjan som outsidere.[53] Under finaleuken seilte imidlertid Østerrike og Nederland opp de største favorittene, selv om fans og presse vurderte startfeltet til å være svært jevnt.[54][55][56] Spillselskapene skulle vise seg å få rett, for Østerrike og Nederland knivet om seieren helt mot slutten, med Sverige og Armenia et stykke bak. Da tre land gjensto å stemme, erklærte programlederne Østerrikes Conchita Wurst som vinner, siden det var matematisk umulig å ta igjen Østerrike. Norge endte på åttendeplass, Danmark ble nummer ti og Frankrike endte på sisteplass for første gang.

Da EBU offentliggjorde de detaljerte poengene etter finalen, viste det seg at Østerrike var favoritt hos både seerne og juryene. Både seerne og juryene hadde Nederland på andreplass.[57] Juryene og seerne var imidlertid uenige om enkelte land, særlig Polen som var nummer fem hos seerne, men bare nummer 23 hos juryene. For Norge var det motsatt: «Silent Storm» var nummer ni hos juryene, men bare nummer 17 hos seerne. Likevel endte Norge på en åttendeplass totalt da jury- og seerpoengene ble lagt sammen. Etter finalen ble stemmene fra Georgias jury ble strøket, siden landets fem jurymedlemmer hadde stemt identisk fra første- til åttendeplass. Dette statistisk usannsynlig, og EBU fjernet poengene fra resultatet. I stedet var det kun seerstemmene ble som tellende fra Georgia.[58]

Seertall[rediger | rediger kilde]

Det samlede seertallet for de tre direktesendte showene endte på 195 millioner seere. Finalen hadde en gjennomsnittlig markedsandel på 37,3 prosent for kanalene som viste den – en dobling sammenlignet med en ordinær lørdagskveld.[59] I Norge fulgte 1 377 000 seere finalen på NRK1, en nedgang på 142 000 seere fra året før. Seertallet i Norge ga en markedsandel på 77 prosent.[60]

Resultater[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 6. mai 2014. 16 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Danmark, Frankrike og Spania stemte i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[61]

Nr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
1 Armenia Armenia Aram MP3 «Not Alone» Ikke alene Engelsk 4 121
2 Latvia Latvia Aarzemnieki «Cake to Bake» En kake å bake Engelsk 13 33
3 Estland Estland Tanja «Amazing» Fantastisk Engelsk 12 36
4 Sverige Sverige Sanna Nielsen «Undo» Gjør om Engelsk 2 131
5 Island Island Pollapönk «No Prejudice» Ingen fordommer Engelsk 8 61
6 Albania Albania Herciana Matmuja «One Night's Anger» Én natts sinne Engelsk 15 22
7 Russland Russland Tolmatsjovy-søstrene «Shine» Skinn Engelsk 6 63
8 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Dilara Kazimova «Start a Fire» Start en brann Engelsk 9 57
9 Ukraina Ukraina Marija Jaremtjuk «Tick-Tock» Tikk-takk Engelsk 5 118
10 Belgia Belgia Axel Hirsoux «Mother» Mor Engelsk 14 28
11 Moldova Moldova Cristina Scarlat «Wild Soul» Villsjel Engelsk 16 13
12 San Marino San Marino Valentina Monetta «Maybe» Kanskje Engelsk 10 40
13 Portugal Portugal Suzy «Quero ser tua» Jeg vil være din Portugisisk 11 39
14 Nederland Nederland The Common Linnets «Calm After the Storm» Rolig etter stormen Engelsk 1 150
15 Montenegro Montenegro Sergej Ćetković «Moj svijet» (Мој свијет) Min verden Montenegrinsk 7 63
16 Ungarn Ungarn András Kállay-Saunders «Running» Løper Engelsk 3 127

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Den første semifinalen ble arrangert torsdag 8. mai 2014. 15 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Italia, Storbritannia og Tyskland stemte i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[62]

Nr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
1 Malta Malta Firelight «Coming Home» Kommer hjem Engelsk 9 63
2 Israel Israel Mei Finegold «Same Heart» Samme hjerte Hebraisk, engelsk 14 19
3 Norge Norge Carl Espen «Silent Storm» Stille storm Engelsk 6 77
4 Georgia Georgia The Shin og Mariko «Three Minutes to Earth» Tre minutter til jorden Engelsk 15 15
5 Polen Polen Donatan og Cleo «My Słowianie – We Are Slavic» Vi slavere – vi er slavere Polsk, engelsk 8 70
6 Østerrike Østerrike Conchita Wurst «Rise Like a Phoenix» Stå opp som en fugl føniks Engelsk 1 169
7 Litauen Litauen Vilija «Attention» Oppmerksomhet Engelsk 11 36
8 Finland Finland Softengine «Something Better» Noe bedre Engelsk 3 97
9 Irland Irland Can-Linn med Kasey Smith «Heartbeat» Hjerteslag Engelsk 12 35
10 Hviterussland Hviterussland TEO «Cheesecake» Ostekake Engelsk 5 87
11 Republikken Makedonia Makedonia Tijana Dapčević «To the Sky» Til himmelen Engelsk 13 33
12 Sveits Sveits Sebalter «Hunter of Stars» Stjernejegeren Engelsk 4 92
13 Hellas Hellas Freaky Fortune med Riskykidd «Rise Up» Stig opp Engelsk 7 74
14 Slovenia Slovenia Tinkara Kovač «Round and Round» Rundt og rundt Engelsk, slovensk 10 52
15 Romania Romania Paula Seling og Ovi «Miracle» Mirakel Engelsk 2 125

Finale[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert lørdag 10. mai 2014. 26 land deltok: «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland), vertslandet Danmark og totalt 20 land fra de to semifinalene. Under er det offisielle resultatet.[63]

Nr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
1 Ukraina Ukraina Marija Jaremtjuk «Tick-Tock» Tikk-takk Engelsk 6 113
2 Hviterussland Hviterussland TEO «Cheesecake» Ostekake Engelsk 16 43
3 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Dilara Kazimova «Start a Fire» Start en brann Engelsk 22 33
4 Island Island Pollapönk «No Prejudice» Ingen fordommer Engelsk 15 58
5 Norge Norge Carl Espen «Silent Storm» Stille storm Engelsk 8 88
6 Romania Romania Paula Seling og Ovi «Miracle» Mirakel Engelsk 12 72
7 Armenia Armenia Aram MP3 «Not Alone» Ikke alene Engelsk 4 174
8 Montenegro Montenegro Sergej Ćetković «Moj svijet» (Мој свијет) Min verden Montenegrinsk 19 37
9 Polen Polen Donatan og Cleo «My Słowianie – We Are Slavic» Vi slavere – vi er slavere Polsk, engelsk 14 62
10 Hellas Hellas Freaky Fortune med Riskykidd «Rise Up» Stig opp Engelsk 20 35
11 Østerrike Østerrike Conchita Wurst «Rise Like a Phoenix» Stå opp som en fugl føniks Engelsk 1 290
12 Tyskland Tyskland Elaiza «Is It Right» Er det riktig? Engelsk 18 39
13 Sverige Sverige Sanna Nielsen «Undo» Gjør om Engelsk 3 218
14 Frankrike Frankrike Twin Twin «Moustache» Bart Fransk 26 2
15 Russland Russland Tolmatsjovy-søstrene «Shine» Skinn Engelsk 7 89
16 Italia Italia Emma Marrone «La mia città» Byen min Italiensk 21 33
17 Slovenia Slovenia Tinkara Kovač «Round and Round» Rundt og rundt Engelsk, slovensk 25 9
18 Finland Finland Softengine «Something Better» Noe bedre Engelsk 11 72
19 Spania Spania Ruth Lorenzo «Dancing in the Rain» Danser i regnet Engelsk, spansk 10 74
20 Sveits Sveits Sebalter «Hunter of Stars» Stjernejegeren Engelsk 13 64
21 Ungarn Ungarn András Kállay-Saunders «Running» Løper Engelsk 5 143
22 Malta Malta Firelight «Coming Home» Kommer hjem Engelsk 23 32
23 Danmark Danmark Basim «Cliché Love Song» Klisjéfylt kjærlighetssang Engelsk 9 74
24 Nederland Nederland The Common Linnets «Calm After the Storm» Rolig etter stormen Engelsk 2 238
25 San Marino San Marino Valentina Monetta «Maybe» Kanskje Engelsk 24 14
26 Storbritannia Storbritannia Molly «Children of the Universe» Barn av universet Engelsk 17 40

Poengtavler[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Armenia Latvia Estland Sverige Island Albania Russland Aserbajdsjan Ukraina Belgia Moldova San Marino Portugal Nederland Montenegro Ungarn Danmark Frankrike Spania
Armenia Armenia 6 5 8 3 5 12 12 3 10 4 12 10 8 5 12 6 121 4
Latvia Latvia 6 1 6 7 5 2 3 2 1 33 13
Estland Estland 5 10 5 5 5 4 2 36 12
Sverige Sverige 4 8 7 10 6 6 10 8 10 3 8 8 5 10 10 6 12 131 2
Island Island 5 2 7 3 4 7 1 7 6 8 8 3 61 8
Albania Albania 2 5 1 12 2 22 15
Russland Russland 7 4 1 2 2 10 6 1 12 5 4 5 4 63 6
Aserbajdsjan Aserbajdsjan 2 4 1 7 10 5 6 6 2 4 7 1 2 57 9
Ukraina Ukraina 12 7 10 6 7 3 7 12 7 8 4 7 5 8 3 7 5 118 5
Belgia Belgia 6 4 4 7 1 3 2 1 28 14
Moldova Moldova 4 1 2 6 13 16
San Marino San Marino 2 1 3 4 8 3 6 4 1 7 1 40 10
Portugal Portugal 3 4 1 1 6 3 2 3 3 5 8 39 11
Nederland Nederland 10 12 12 12 12 2 2 3 7 10 2 12 12 1 12 12 10 7 150 1
Montenegro Montenegro 8 3 12 5 2 1 5 6 6 4 7 4 63 7
Ungarn Ungarn 1 3 8 10 8 10 8 8 8 12 4 8 10 10 6 3 10 127 3

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Malta Israel Norge Georgia Polen Østerrike Litauen Finland Irland Hviterussland Republikken Makedonia Sveits Hellas Slovenia Romania Tyskland Italia Storbritannia
Malta Malta 2 8 4 1 1 5 3 4 12 5 3 3 5 7 63 9
Israel Israel 3 2 5 6 1 2 19 14
Norge Norge 7 5 6 5 8 10 8 4 2 7 4 4 7 77 6
Georgia Georgia 2 6 5 1 1 15 15
Polen Polen 1 4 7 2 4 2 10 3 3 3 5 12 10 4 70 8
Østerrike Østerrike 10 10 8 10 10 10 12 12 7 6 12 12 10 12 4 12 12 169 1
Litauen Litauen 5 7 2 5 6 1 10 36 11
Finland Finland 3 12 1 8 8 5 10 10 8 4 2 5 5 8 8 97 3
Irland Irland 4 1 3 5 4 7 1 2 1 2 5 35 12
Hviterussland Hviterussland 6 7 1 12 7 10 12 7 1 2 8 6 8 87 5
Republikken Makedonia Makedonia 3 2 2 1 1 10 12 2 33 13
Sveits Sveits 5 5 12 6 7 8 6 3 1 5 8 10 10 3 3 92 4
Hellas Hellas 8 6 6 3 1 3 4 4 12 4 3 7 6 6 1 74 7
Slovenia Slovenia 8 4 4 3 7 3 2 6 6 7 2 52 10
Romania Romania 12 12 10 6 12 2 6 7 8 8 7 10 7 8 4 6 125 2

Finale[rediger | rediger kilde]

██ 50/50 jury og seerstemmer

██ 100 % jury

██ 100 % seerstemmer

Poenggivende nasjon[64][65][66][67] Sum
Azerbaijan Greece Poland Albania San Marino Denmark Montenegro Romania Russia Netherlands Malta France United Kingdom Latvia Armenia Iceland Macedonia Sweden Belarus Germany Israel Portugal Norway Estonia Hungary Moldova Ireland Finland Lithuania Austria Spain Belgium Italy Ukraine Switzerland Georgia Slovenia
Ukraina 10 5 5 1 7 7 7 8 5 8 2 10 2 5 5 6 4 10 6 113
Hviterussland 7 1 12 8 1 5 3 6 43
Aserbajdsjan 12 10 3 1 7 33
Island 8 5 1 6 7 4 4 2 6 5 2 1 7 58
Norge 3 7 6 1 10 2 2 5 1 3 4 5 3 3 7 7 8 1 5 5 88
Romania 6 8 4 1 8 1 4 12 2 8 8 5 5 72
Armenia 7 1 6 2 10 7 8 7 6 12 10 2 8 5 10 6 6 4 5 7 3 4 12 4 10 12 174
Montenegro 6 12 12 7 37
Polen 2 1 4 5 3 5 2 7 10 2 3 2 8 7 1 62
Hellas 4 2 4 1 2 7 6 2 3 4 35
Østerrike 1 12 5 8 2 8 5 12 10 10 12 6 10 3 12 7 12 12 10 4 10 7 12 12 10 12 12 12 8 12 10 12 290
Tyskland 8 4 2 6 5 7 5 2 39
Sverige 2 4 7 10 12 3 12 2 8 7 4 7 8 7 10 8 8 10 8 6 4 10 7 6 10 10 12 6 2 8 218
Frankrike 1 1 2
Russland 12 10 5 2 10 6 12 3 2 1 8 6 4 8 89
Italia 10 6 12 1 2 2 33
Slovenia 8 1 9
Finland 3 3 4 2 6 3 5 6 4 7 6 6 4 3 6 4 72
Spania 2 12 5 6 5 4 2 1 4 5 2 6 4 2 2 8 4 74
Sveits 4 10 5 6 3 3 1 5 3 7 1 5 2 3 2 1 3 64
Ungarn 8 6 8 7 3 12 10 6 4 1 6 10 7 5 7 6 7 4 1 5 7 2 7 3 1 143
Malta 5 1 4 5 10 3 3 1 32
Danmark 6 1 4 1 3 3 1 8 8 8 5 1 6 1 3 6 3 6 74
Nederland 8 12 2 10 3 3 8 8 12 4 12 7 10 2 12 10 12 12 12 10 8 12 10 7 8 4 10 10 238
San Marino 3 3 3 4 1 14
Storbritannia 5 7 4 4 3 8 5 1 3 40

12 poeng i finalen[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen i finalen.

Antall Mottakerland 12 poeng
13 Østerrike Østerrike Belgia, Finland, Irland, Israel, Italia, Hellas, Nederland, Portugal, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige, Storbritannia
8 Nederland Nederland Estland, Island, Latvia, Litauen, Norge, Polen, Tyskland, Ungarn
3 Armenia Armenia Frankrike, Georgia, Østerrike
Sverige Sverige Danmark, Romania, Ukraina
2 Montenegro Montenegro Armenia, Makedonia
Russland Russland Aserbajdsjan, Hviterussland
1 Italia Italia Malta
Aserbajdsjan Aserbajdsjan San Marino
Hviterussland Hviterussland Russland
Romania Romania Moldova
Spania Spania Albania
Ungarn Ungarn Montenegro

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Kontroverser rundt vinneren[rediger | rediger kilde]

Conchita Wurst ble hyllet og kritisert.

Da den østerrikske allmenkringkasteren ORF valgte den skjeggete dragartisten Conchita Wurst til å representere Østerrike, skapte det protester i deler av Øst-Europa.[68] I Hviterussland leverte en gruppe borgere en underskriftsinnsamling til hviterussisk tv med krav om at tv-kanalen måtte redigere bort Wursts opptreden i showet.[69] Gruppen mente Conchita Wurst promoterte «en uakseptabel livsstil», samtidig som det gjør Eurovision Song Contest «populært for sodomi».[70][71] Reglene krever imidlertid alle land må vise samtlige deltakersanger, og hviterussisk fjernsyn viste Wursts opptreden uredigert.

Da Conchita Wurst senere vant konkurransen, var også reaksjonene blandet. Mens Europas LHBT-er hyllet henne, var kristenkonservative, særlig i Øst-Europa, negative. Russlands visestatsminister Dmitrij Rogozin mente seieren viste hva som ville bli resultatet av europeisk integrasjon i fremtiden – en skjeggete dame.[72] Ultranasjonalisten Vladimir Zjirinovskij mente dette var slutten for Europa og la til at Den røde armé gjorde en feil da de friga Østerrike etter andre verdenskrig.[72][73] Tross kritikken fra deler av det politiske miljøet i Russland, toppet midlertidig «Rise Like a Phoenix» nedlastingslisten i Russland to dager etter finalen.[74] Låten kom også på tredjeplass i den russiske telefonavstemningen.

Patriarken Irinej av Serbia mente oversvømmelsene i det sørøstlige Europa i mai 2014 var en straff fra Gud på grunn av Wursts seier. Han fikk også støtte fra sin montenegrinske kollega.[75]

Buingen mot Russland[rediger | rediger kilde]

De russiske Tolmatsjovy-søstrene ble møtt med buing og piping fra deler av publikum.

De russiske Tolmatsjovy-søstrene hadde vunnet Junior Eurovision Song Contest 2009 og ble valgt internt til å representere Russland i Eurovision Song Contest 2014. Søstrene deltok i den første semifinalen med sangen «Shine», skrevet av Filipp Kirkorov, Dimítris Kontópoulos, John Ballard, Ralph Charlie og Gerard James Borg. Da Russland ble ropt opp som en av de ti finalistene, startet deler av publikum å pipe og bue.

Det samme gjentok seg under finalen, og hver gang Russland fikk høye poeng under avstemningen i finalen, buet også publikum. Bakgrunnen for buingen skyldes trolig Russlands annektering av Krim, og Russlands lovgiving innen homofiles rettigheter.[76][77] Buingen skapte store overskrifter, og Eurovision-sjef Jon Ola Sand reagerte kraftig på buingen: «Jeg møtte jentene etterpå, og de var helt oppløste i tårer. Dette var en forferdelig opplevelse for to som ikke var ansvarlige for noe av det som skjer politisk i Russland», sa Sand senere i et intervju med NRK.[78] For å hindre at noe lignende skulle skje igjen, fikk EBU året etter på plass teknologi som skulle overdøve eventuell buing fra publikum.[79]

Ukraina og Krim-krisen[rediger | rediger kilde]

Bare måneder før konkurransen hadde Russland annektert Krimhalvøya som tilhørte nabolandet Ukraina. Siden Krim var kontrollert av russiske myndigheter, oppsto det usikkerhet om telefonstemmene fra Krim skulle regnes inn i det ukrainske eller det russiske resultatet. Én uke før finalen besluttet EBU at telefonstemmer fra Krim skulle regnes inn i de ukrainske telefonstemmene.[80][81]

Krimkrisen og den påfølgende krigen i Øst-Ukraina første også til at Ukraina trakk seg fra konkurransen i 2015. Kringkasteren NTU ville prioritere sine ressurser til å dekke konflikten i landet, og ukrainske artister signaliserte at «dette ikke var tidspunktet for moro og underholdning».[82] Ukraina debuterte i konkurransen i 2003, og konkurransen i 2015 er det eneste året siden at landet ikke har deltatt. Ukraina var tilbake igjen i 2016 og vant da hele konkurransen med «1944» og artisten Jamala.

Kostnadsoverskridelser[rediger | rediger kilde]

Arrangementet i Danmark ble langt dyrere enn opprinnelig budsjettert. I februar 2014 var budsjettet på 237 millioner danske kroner, men den endelige regningen endte på 334 millioner kroner. Blant annet måtte B&W Hallerne bygges om. Ombyggingen var beregnet til 18 millioner danske kroner, men endte til slutt opp med å koste 91,3 millioner kroner.[83]

Kostnadsoverskridelsen førte til store overskrifter i Danmark, og kulturminister Marianne Jelved krevde at arrangørene måtte offentliggjøre alle dokumenter i saken.[84][85][86] Samtidig ba Statsrevisorerne den danske Rigsrevisionen om å undersøke hele prosessen. I juni 2015 konkluderte Statsrevisorerne at budsjettoverskridelsene skyldtes et usikkert budsjettgrunnlag, manglende erfaring med bygge-, prosjekt- og økonomistyring hos Projektselskabet samt et komplisert avtaleverk rundt arrangementet.[87][88][89]

Wonderful Copenhagens direktør Lars Bernhard Jørgensen trakk seg fra stillingen sin i 2015 som følge av overskridelsene.[90] Wonderful Copenhagen iverksatte også sin egen undersøkelse, og den konkluderte med at ledelsen i Wonderful Copenhagen hadde brutt loven, men at det ikke var grunnlag for å straffeforfølge de involverte lederne.[89] Flere andre ledere i selskapet måtte trekke seg fra stillingene sine som følge av overskridelsene.[91]

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Olav Viksmo-Slettan var norsk kommentator for NRK1. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2014:[92]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser
Albania Albania RTSH Andri Xhahu (TVSH) Andri Xhahu
Armenia Armenia ARMTV Semifinalene: Erik Antaranjan og Anna Avanesjan (1TV)
Finalen: Arevik Udumjan og Tigran Danieljan (1TV)
Anna Avanesjan
Aserbajdsjan Aserbajdsjan İctimai Televiziya Konul Arifgizi (İTV) Sabina Babayeva
Belgia Belgia VRT og RTBF Peter Van de Veire og Eva Daeleman (Één),
Maureen Louys og Jean-Louis Lahaye (La Une)
Angelique Vlieghe
Danmark Danmark DR Anders Bisgaard (semifinalene på DR1, finalen på DR P4), Ole Tøpholm (DR1 finalen)[93]
Peter Falktoft og Esben Bjerre Hansen (DR3, finalen)[94]
Sofie Lassen-Kahlke
Estland Estland ERR Marko Reikop (ETV) Lauri Pihlap
Finland Finland Yle Jorma Hietamäki og Sanna Pirkkalainen (TV2),
Eva Frantz og Johan Lindroos (Yle Fem)
Redrama
Frankrike Frankrike France Télévisions Semifinalene: Audrey Chauveau og Bruno Berberes (France Ô, semifinale 1)
Finalen: Cyril Féraud og Natasha St-Pier (France 3)
Elodie Suigo
Georgia Georgia GPB Lado Tatisjvili og Tamuna Museridse (1TV) Sopo Gelovani og
Nodiko Tatisjvili
Hellas Hellas NERIT Maria Kozakou (alle show) og Jórgos Kapoutzidis (finalen) (NERIT1 og NERIT HD) Andriánna Manganiá
Hviterussland Hviterussland BTRK Jawhen Perlin (Belarus 1) Alena Lanskaja
Irland Irland RTÉ Marty Whelan (semfinalene på RTÉ Two og finalen på RTÉ One),
Shay Byrne og Zbyszek Zalinski (RTÉ Radio 1, sendte ikke semifinale 1)
Nicky Byrne
Island Island RÚV Felix Bergsson (Sjónvarpið) Benedict Valsson
Israel Israel IBA Ingen kommentator, undertekster på hebraisk og arabisk (Kanal 1 og Kanal 33) Ofer Nachshon
Italia Italia Rai Semifinalene: Marco Ardemagni og Filippo Solibello (Rai 4)
Finalen: Linus og Nicola Savino (Rai 2)
Linus
Latvia Latvia LTV Valters Frīdenbergs og Kārlis Būlmeistars (LTV1) Ralfs Eilands
Litauen Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT) Ignas Krupavičius
Republikken Makedonia Makedonia MRT Karolina Petkovska (MRT1) Marko Mark
Malta Malta PBS Carlo Borg Bonaci (TVM) Valentina Rossi
Moldova Moldova TRM Daniela Babici (M1) Olivia Furtună
Montenegro Montenegro RTCG Dražen Bauković og Tamara Ivanković (TVCG1) Tijana Mišković
Nederland Nederland AVROTROS Cornald Maas og Jan Smit (Nederland 1 og BVN) Tim Douwsma
Norge Norge NRK Olav Viksmo-Slettan (NRK1)
Ronny Brede Aase, Silje Nordnes og Line Elvsåshagen (NRK3, finalen)
Margrethe Røed
Polen Polen TVP Artur Orzech (TVP1) Paulina Chylewska
Portugal Portugal RTP Sílvia Alberto (RTP1) Joana Teles
Romania Romania TVR Bogdan Stănescu (TVR1) Sonia Argint-Ionescu
Russland Russland VGTRK Olga Sjelest og Dmitrij Gubernijev (Rossija 1) Alsou
San Marino San Marino SMRTV Lia Fiorio og Gigi Restivo (SMtv) Michele Perniola
Slovenia Slovenia RTVSLO Andrej Hofer (semifinalene på SLO2, finalen på SLO1) Ula Furlan
Spania Spania TVE José María Íñigo (semifinale 1 på La 2, finalen på La 1) Carolina Casado
Storbritannia Storbritannia BBC Semifinalene: Scott Mills og Laura Whitmore (BBC Three)
Finalen: Graham Norton (BBC One) og Ken Bruce (BBC Radio 2)
Scott Mills
Sveits Sveits SRF, RTS og RSI Tysk: Sven Epiney (semfinalene på SRF zwei, finalen på SRF 1)
Fransk: Jean-Marc Richard og Valérie Ogier (semiene på RTS Deux, finalen på RTS Un)
Italiensk: Sandy Altermatt og Alessandro Bertoglio (RSI La 2, semifinale 2, og RSI La 1, finalen)
Kurt Aeschbacher
Sverige Sverige SVT Malin Olsson og Edward af Sillén (SVT1), Carolina Norén og Ronnie Ritterland (SR P4) Alcazar
Tyskland Tyskland ARD Peter Urban (semifinalene på Phoenix, finalen på Das Erste) Helene Fischer
Ukraina Ukraina NTU Timur Mirosjnytsjenko og Tetjana Terekhova (Første nasjonale tv-kanal) Zlata Ohnjevitsj
Ungarn Ungarn MTVA Gábor Gundel Takács (M1) Éva Novodomszky
Østerrike Østerrike ORF Andi Knoll (ORF eins) Kati Bellowitsch

Kommentatorer for ikke-deltakende land[rediger | rediger kilde]

Land Kringkaster Kommentatorer
Australia Australia SBS Julia Zemiro og Sam Pang (SBS ONE)
Canada Canada OUTtv Adam Rollins og Tommy D. (sendt i opptak 20.–22. juni 2014)[95]
Kasakhstan Kasakhstan Khabar Diana Snegina og Kaldjbek Zhajsanbaj (Khabar TV)
Kroatia Kroatia HRT Aleksandar «Aco» Kostadinov (HRT1 og finalen på HRT2)[96]
Republikken Kypros Kypros RIK Melína Karajeorjíou (RIK 1)
New Zealand New Zealand BBC World Service Ukjent (BBC UKTV)[97]
Serbia Serbia RTS Silvana Grujić (alle sendinger) og Dragan Ilić (finalen) (RTS 1)

Andre land[rediger | rediger kilde]

For å kunne delta i Eurovision Song Contest, må et land ha en allmennkringkaster med et aktivt medlemskap i Den europeiske kringkastingsunion.[98] I tillegg til de 37 deltakerlandene var også flere andre land inne i bildet med tanke på en deltakelse i 2014.

  • Andorra Andorra – landet deltok i konkurransen fra 2004 til 2009, og kringkasteren Ràdio i Televisió d'Andorra (RTVA) valgte å stå over dette året også på grunn av selskapets økonomiske situasjon.[99]
  • Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina – landet hadde opprinnelig planer om å delta, men 18. desember 2013 kunngjorde kringkasteren BHRT at den ville stå over konkurransen på grunn av økonomiske vanskeligheter.[100]
  • Bulgaria Bulgaria – landets tv-kringkaster BNT hadde planer om å delta, men kunngjorde 22. november 2013 at landet ikke ville delta på grunn av høye kostnader og svak økonomi hos kringkasteren.[101][102]
  • Kroatia Kroatia – landets kringkaster HRT kunngjorde 19. september 2013 at landet trakk seg fra konkurransen i 2014. Beslutningen kom som en følge av finanskrisen samt landets dårlige resultater årene i forveien.[103]
  • Republikken Kypros KyprosKypros' kringkastingsselskap (RIK) besluttet å trekke seg fra konkurransen i 2014. Bakgrunnen var den kypriotiske finanskrisen 2012–2013 og tilhørende innsparinger hos RIK.[104]
  • Luxembourg Luxembourg – landet deltok i konkurransen frem til 1993, men har vært fraværende siden. Kringkasteren RTL Télé Lëtzebuerg annonserte i 2013 at kringkasteren fortsatt ikke hadde noen planer om å delta igjen, hovedsakelig på grunn av økonomi og laber publikumsinteresse.[105][106]
  • Marokko Marokko – kringkasteren SNRT deltok i 1980, og har ikke utelukket en retur. I september 2013 bekreftet imidlertid SNRT at kanalen ikke kom til å delta i 2014.[107]
  • Monaco Monaco – landet deltok fra 1959 til 1979, og fra 2004 til 2006. Landets kringkaster TMC kunngjorde at Monaco ikke kom til å returnere til konkurransen i 2014.[108]
  • Serbia Serbia – 22. november 2013 kunngjorde kringkasteren Radio-televizija Srbije (RTS) at landet trakk seg fra konkurransen i 2014 på grunn av økonomiske vanskeligheter og manglende sponsorer.[109]
  • Slovakia Slovakia – i september 2013 bekreftet kringkasteren RTVS på sin Twitter-side at Slovakia ikke kom til å delta i 2014.[110][111]
  • Tsjekkia TsjekkiaTsjekkisk fjernsyn kunngjorde at Tsjekkia ikke kom til å delta. Årsaken var landets svake resultater årene før.[112]
  • Tyrkia Tyrkia – den tyrkiske kringkasteren TRT trakk seg fra konkurransen i 2013 på grunn av misnøye med avstemningsreglene og konseptet «de fem store».[113][114]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Steder vi kan lide: B&W Hallerne». Visitcopenhagen (dansk). Besøkt 21. januar 2018. 
  2. ^ «Eurovision stage begins construction at the B&W-Hallerne». Besøkt 21. januar 2018. 
  3. ^ Storvik-Green, Simon (31. mai 2013). «These cities want to host Eurovision 2014». European Broadcasting Union. Besøkt 31. mai 2013. 
  4. ^ Jiandani, Sanjay (21. mai 2013). «Denmark: Copenhagen and Herning bid to host Eurovision 2014». esctoday. Besøkt 21. mai 2013. 
  5. ^ Jiandani, Sanjay (22. mai 2013). «Denmark: Aalborg to enter host city race?». esctoday.com. Besøkt 22. mai 2013. 
  6. ^ Jiandani, Sanjay (22. mai 2013). «Denmark: Fredericia joins the bidding race». esctoday.com. Besøkt 22. mai 2013. 
  7. ^ Jiandani, Sanjay (23. mai 2013). «Denmark: Horsens bids to host Eurovision in a prison». esctoday.com. Besøkt 23. mai 2013. 
  8. ^ Rimestad, Christian (6. juni 2013). «Vil overdække Fængselsgården til grandprix-finale». Horsens Posten (Danish). Besøkt 17. juni 2013. 
  9. ^ Veggerby, Kristoffer (17. juni 2013). «Aalborg siger nej til Melodi Grand Prix». Nordjyske Stiftstidende (Danish). Arkivert fra originalen 2013-09-21. Besøkt 17. juni 2013. 
  10. ^ Bygbjerg, Søren (18. juni 2013). «Klar med ansøgninger til DR: Fire byer kæmper om Grand Prix». Danmarks Radio (Danish). Besøkt 18. juni 2013. 
  11. ^ «Trekantområdet trækker sit kandidatur som vært for ESC 2014». Fredericia kommune (dansk). 25. juni 2013. Besøkt 26. juni 2013. 
  12. ^ «Fodbold sparker Melodi Grand Prix ud af Parken». Danmarks Radio (dansk). 28. juni 2013. Besøkt 28. juni 2013. 
  13. ^ «DR to move into B&W-Hallerne in March». eurovision.tv. 15. februar 2014. Besøkt 21. januar 2018. 
  14. ^ «Copenhagen announced as host city of Eurovision 2014». eurovision.tv. 2. september 2013. Besøkt 21. januar 2018. 
  15. ^ a b Riise, Hege Bakken (2. september 2013). «København får Eurovision-finalen». NRK. Besøkt 21. januar 2018. 
  16. ^ «Vega forvandles til EuroClub i to uger i maj». Visitcopenhagen (dansk). Besøkt 21. januar 2018. 
  17. ^ London, Stephane (4. september 2013). «Denmark 2014: From a shipyard to a Eurovision temple». ESCToday.com. Besøkt 4. september 2013. 
  18. ^ «Eurovision 2014 Grand Final set for 10 May». eurovision.tv. 8. juli 2013. Besøkt 21. januar 2018. 
  19. ^ Riise, Hege Bakken (8. juli 2013). «Flytter Eurovision-finalen». NRK. Besøkt 21. januar 2018. 
  20. ^ «Koppel, Asbæk, Rønne to host Eurovision 2014». eurovision.tv. 4. februar 2014. Besøkt 21. januar 2018. 
  21. ^ «Strammer inn reglene etter anklager om juks». NRK.no. 20. september 2013. Besøkt 28. mars 2014. 
  22. ^ «Full results - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. 2014. Besøkt 21. januar 2018. 
  23. ^ «Jury rules tightened for 2014 Eurovision Song Contest». eurovision.tv. 20. september 2013. Besøkt 21. januar 2018. 
  24. ^ Vincent, Alice (24. september 2013). «Eurovision to change voting rules following bribery speculation» (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 21. januar 2018. 
  25. ^ Jiandani, Sanjay (13. januar 2014). «Eurovision 2014: Semi-finals allocation draw on 20 January». ESCToday.com. Besøkt 13. januar 2014. 
  26. ^ Siim, Jarmo (24. november 2013). «Sweden and Norway drawn into Semi-Finals». Eurovision.tv. Besøkt 24. november 2013. 
  27. ^ Hidalgo, Rodrigo Romero (13. januar 2014). «General: Semifinal allocation draw». escXtra.com. Besøkt 13. januar 2014. 
  28. ^ «Spænding: Så skal der trækkes lod mellem Grand Prix-landene» (dansk). DR. 13. januar 2014. Besøkt 13. januar 2014. 
  29. ^ a b Siim, Jarmo (17. januar 2014). «Slovenia joins Eurovision 2014, Semi-Final Allocation Draw on Monday». Eurovision.tv. Besøkt 19. januar 2014. 
  30. ^ Jiandani, Sanjay (5. desember 2013). «TVP will participate in Copenhagen». ESCToday. Arkivert fra originalen 8. desember 2013. Besøkt 5. desember 2013. 
  31. ^ Jiandani, Sanjay (7. november 2013). «Portugal: RTP confirms participation in Eurovision 2014». ESCToday. Besøkt 7. november 2013. 
  32. ^ Jiandani, Sanjay (22. november 2013). «Bulgaria: BNT will not participate in Copenhagen». ESCToday. Besøkt 22. november 2013. 
  33. ^ Jiandani, Sanjay (19. september 2013). «Croatia: HRT will not participate in Eurovision 2014». ESCToday.com. Besøkt 19. september 2013. 
  34. ^ Jiandani, Sanjay (3. oktober 2013). «Eurovision 2014: Cyprus will not participate in Copenhagen». ESCtoday. Besøkt 3. oktober 2013. 
  35. ^ Juhász, Ervin (22. november 2013). «Serbia: RTS not going to Copenhagen». escXtra.com. Arkivert fra originalen 25. november 2013. Besøkt 23. november 2013. 
  36. ^ Storvik-Green, Simon (19. juni 2013). «Valentina Monetta to represent San Marino in 2014». European Broadcasting Union. eurovision.tv. Besøkt 19. juni 2013. 
  37. ^ Weaver, Jessica (1. mars 2014). «Romania: Paula & Ovi to Copenhagen!». ESCToday.com. Besøkt 1. mars 2014. 
  38. ^ Ranta, Riku (5. oktober 2013). «FYR Macedonia: Eurovision entry presented in January». escwebs.net. Arkivert fra originalen 6. oktober 2013. Besøkt 5. oktober 2013. 
  39. ^ «NRK TV - Se Eurovision Song Contest» (norsk). Besøkt 21. januar 2018. 
  40. ^ Leon, Jakov Isak (5. mai 2014). «[Day 8] First Dress Rehearsal at the B&W Hallerne #JoinUs». European Broadcasting Union. Besøkt 5. mai 2014. 
  41. ^ Bache, Mikkel (20. april 2014). «Mike Sheridan laver musik til Eurovision: Jeg tror, jeg har ramt den» (dansk). DR. Besøkt 5. mai 2014. 
  42. ^ Leon, Jakov Isak (7. mai 2014). «[LIVE] One more Dress Rehearsal at the B&W Hallerne! #JoinUs!». European Broadcasting Union. Besøkt 7. mai 2014. 
  43. ^ Vincent, Peter (9. mai 2014). «Jessica Mauboy performs at Eurovision Song Contest». The Sydney Morning Herald. Besøkt 9. mai 2014. 
  44. ^ (PDF). EBU https://web.archive.org/web/20160406030857/http://www.eurovision.tv/upload/2014/Credit_ESC2014_-_web.pdf. Arkivert fra originalen (PDF) 6. april 2016. 
  45. ^ «Momoland Sings ‘Joyful’ at Eurovision 2014 – Repeat Rotation Video: Beautiful – Leo Sigh». leosigh.com (engelsk). Besøkt 21. januar 2018. 
  46. ^ «GET JOYFUL! Come Togethers producenter med i Eurovision song contest 2014.». Mynewsdesk (svensk). Besøkt 21. januar 2018. 
  47. ^ Storvik-Green, Simon (7. februar 2014). «Emmelie to sing #JoinUs song with finalists». European Broadcasting Union. Besøkt 7. februar 2014. 
  48. ^ Mulhall, Garrett (24. mai 2014). «Watch The Missing Eurovision 2014 Final Interval Act Here». Eurovision Ireland. Besøkt 24. mai 2014. 
  49. ^ «NRK TV - Se P3morgens store Eurovisions-fest» (norsk). Besøkt 6. januar 2018. 
  50. ^ Trulsen, Ola Nymo (11. mai 2014). «Seerne i Norge stemte på Polen». NRK. Besøkt 21. januar 2018. 
  51. ^ Jørstad og Husby, Atle og Marcus (10. mai 2014). «Her er den ukjente Eurovision-juryen». VG (norsk). Besøkt 21. januar 2018. 
  52. ^ Østbø, Stein (10. mai 2014). «Klønete av NRK». VG (norsk). Besøkt 21. januar 2018. 
  53. ^ «Eurovision 2014: Current Betting Odds». The Eurovision Times (engelsk). 16. mars 2014. Besøkt 21. januar 2018. 
  54. ^ «Eurovision odds: Sweden the favourite, Austria, Netherlands narrowing». wiwibloggs (engelsk). 9. mai 2014. Besøkt 21. januar 2018. 
  55. ^ NRK. «Fra floppkandidat til storfavoritt på ei uke». NRK. Besøkt 21. januar 2018. 
  56. ^ NRK. «Jevneste ESC-finale på over ti år». NRK. Besøkt 21. januar 2018. 
  57. ^ «ESC'14: Split Final Results - Eurovoix». Eurovoix (engelsk). 11. mai 2014. Besøkt 21. januar 2018. 
  58. ^ Trulsen, Ola Nymo (11. mai 2014). «Georgias ekspertjury strøket». NRK. Besøkt 21. januar 2018. 
  59. ^ «Eurovision Song Contest 2014 reaches 195 million worldwide». eurovision.tv. 3. juni 2014. Besøkt 21. januar 2018. 
  60. ^ Trulsen, Ola Nymo (12. mai 2014). «1.377.000 så Eurovision-finalen». NRK. Besøkt 21. januar 2018. 
  61. ^ «Eurovision Song Contest 2014 – semifinale 1». eurovision.tv. 2014. Besøkt 25. september 2017. 
  62. ^ «Eurovision Song Contest 2014 – semifinale 2». eurovision.tv. 2014. Besøkt 25. september 2017. 
  63. ^ «Eurovision Song Contest 2014 – finale». eurovision.tv. 2014. Besøkt 25. september 2017. 
  64. ^ eurovision.tv (10. mai 2014). «Eurovision Song Contest 2014 Grand Final». European Broadcasting Union. Besøkt 10. mai 2014. 
  65. ^ eurovision.tv (10. mai 2014). «Eurovision Song Contest 2014 Grand Final Albania Scoreboard». European Broadcasting Union. Besøkt 10. mai 2014. 
  66. ^ eurovision.tv (10. mai 2014). «Eurovision Song Contest 2014 Grand Final Georgia Scoreboard». European Broadcasting Union. Besøkt 10. mai 2014. 
  67. ^ eurovision.tv (10. mai 2014). «Eurovision Song Contest 2014 Grand Final San Marino Scoreboard». European Broadcasting Union. Besøkt 10. mai 2014. 
  68. ^ «Eurovision: Austrian Conchita Wurst faces transphobic backlash». The Independent (engelsk). 28. april 2014. Besøkt 21. januar 2018. 
  69. ^ «Could this bearded beauty take out Eurovision?». NewsComAu. Besøkt 21. januar 2018. 
  70. ^ «Belarus to Remove Conchita Wurst from Eurovision Broadcast?». wiwibloggs (engelsk). 20. oktober 2013. Besøkt 21. januar 2018. 
  71. ^ «Artsyom Kirashou: Belarusian Man Against Eurovision's Conchita Wurst». wiwibloggs (engelsk). 31. oktober 2013. Besøkt 21. januar 2018. 
  72. ^ a b Caroline Davies (11. mai 2014). «Conchita Wurst pledges to promote tolerance after jubilant welcome home». The Guardian. 
  73. ^ Sean Michaels (16. mai 2014). «Parade for Eurovision's Conchita Wurst banned by Russian officials». The Guardian. 
  74. ^ Joe Morgan (12. mai 2014). «Conchita Wurst tops iTunes chart… in Russia». GayStarNews. Arkivert fra originalen 2014-05-16. 
  75. ^ «Conchita Wurst caused Balkan floods after Eurovision win, say church leaders». The Telegraph. 22. mai 2014. 
  76. ^ «Russia booed at Eurovision semi-final». BBC News (engelsk). 7. mai 2014. Besøkt 18. juli 2017. 
  77. ^ «Eurovision 2014: Russia act, the identical Tolmachevy twins, jeered by». The Independent (engelsk). 10. mai 2014. Besøkt 18. juli 2017. 
  78. ^ NRK (19. mai 2015). «Mener publikum må få lov til å bue mot Russland». NRK. Besøkt 20. januar 2018. 
  79. ^ Aubusson, Kate (24. mai 2015). «Eurovision 2015: Anti-booing technology deployed to protect Russian contestant». The Sydney Morning Herald (engelsk). Besøkt 20. januar 2018. 
  80. ^ «Krim må stemme med Ukraina». Aftenposten. Besøkt 21. januar 2018. 
  81. ^ Riise, Hege Bakken (8. april 2014). «Krim-konflikten inn i Eurovision». NRK. Besøkt 21. januar 2018. 
  82. ^ «Ukraine withdraws from Eurovision 2015, citing financial and political strain». wiwibloggs (engelsk). 19. september 2014. Besøkt 1. oktober 2017. 
  83. ^ Visit Denmark (31. juli 2014). «Redegørelse om Eurovision Song Contest 2014» (PDF). Projektselskabet ESC 2014 ApS. Besøkt 21. januar 2018. 
  84. ^ «Eurovision-arrangør: Vi er gået betragteligt over budget». DR (dansk). Besøkt 21. januar 2018. 
  85. ^ «Eurovision: Politikere skruer bissen på i sag om økonomirod». DR (dansk). Besøkt 21. januar 2018. 
  86. ^ «Politikere kræver svar på økonomirod med Eurovision». DR (dansk). Besøkt 21. januar 2018. 
  87. ^ «Statsrevisorer kritiserer melodigrandprixet i København». DR (dansk). Besøkt 21. januar 2018. 
  88. ^ «Beretning nr. 16/2014 om budgetoverskridelsen ved Eurovision Song Contest 2014». Folketinget (dansk). Statsrevisorene. Besøkt 21. januar 2018. 
  89. ^ a b «Kammeradvokaten skal se på Eurovision-skandale». DR (dansk). Besøkt 21. januar 2018. 
  90. ^ «Direktør trækker sig efter Eurovision-skandale - MX.dk». Metroxpress - nyheder fra MX.dk. Besøkt 21. januar 2018. 
  91. ^ «Politikere om nye Eurovision-dokumenter: Pilen peger stadig på Wonderful Copenhagen». DR (dansk). Besøkt 21. januar 2018. 
  92. ^ «Eurovision Song Contest 2014 – full cast». imdb.com. Besøkt 24. september 2017. 
  93. ^ «Surt show: Grand prix-kommentator stadig syg» (dansk). 7. mai 2014. Besøkt 4. januar 2018. 
  94. ^ «Monte Carlo kommenterer Eurovision på DR3: Det handler ikke om musik!». DR (dansk). Besøkt 4. januar 2018. 
  95. ^ «Eurovisioncanada.com». www.eurovisioncanada.com. Besøkt 4. januar 2018. 
  96. ^ «HRT-ov komentar Eurosonga bio uvredljivo loš!». tportal.hr. Besøkt 4. januar 2018. 
  97. ^ «Eurovision 2014». BBC UKTV. Arkivert fra originalen 19. april 2014. Besøkt 4. januar 2018. 
  98. ^ «Which countries? GFAQs». EBU. Arkivert fra originalen 22. mai 2014. Besøkt 22. mai 2014. 
  99. ^ Jiandani, Sanjay (6. september 2013). «Andorra: RTVA will not return to Eurovision in 2014». ESCToday. Besøkt 6. september 2013. 
  100. ^ Jiandani, Sanjay (19. desember 2013). «Eurovision 2014: Bosnia & Herzegovina will not compete in Copenhagen». ESCToday. Besøkt 19. desember 2013. 
  101. ^ Fisher, Luke (22. juli 2013). «Bulgaria: Prospective Director Generals outline Eurovision Plans». escXtra.com. Arkivert fra originalen 2. desember 2013. Besøkt 23. november 2013. 
  102. ^ Fisher, Luke (22. november 2013). «Bulgaria: BNT not entering in 2014». escXtra.com. Arkivert fra originalen 25. november 2013. Besøkt 23. november 2013. 
  103. ^ «Eurovision Croatia: HRT will not participate in Eurovision 2014 - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 19. september 2013. Besøkt 22. januar 2018. 
  104. ^ «Eurovision Eurovision 2014: Cyprus will not participate in Copenhagen - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 3. oktober 2013. Besøkt 22. januar 2018. 
  105. ^ Repo, Juha (24. april 2013). «Luxembourg: Is there ever any hope of a return to Eurovision?». ESCToday. Besøkt 30. mai 2013. 
  106. ^ Jiandani, Sanjay (24. juli 2013). «Luxembourg: RTL will not return to Eurovision in 2014». ESCToday. Besøkt 24. juli 2013. 
  107. ^ Jiandani, Sanjay (11. september 2013). «Morocco: SNRT will not return to Eurovision in 2014». ESCtoday.com. Besøkt 11. september 2013. 
  108. ^ Jiandani, Sanjay (17. september 2013). «Monaco: TMC will not return to Eurovision in 2014». ESCToday. Besøkt 17. september 2013. 
  109. ^ «Serbia: RTS not going to Copenhagen | escXtra». 25. november 2013. Arkivert fra originalen 2013-11-25. Besøkt 22. januar 2018. 
  110. ^ Granger, Anthony (1. september 2013). «Slovakia: No To 2014». Eurovoix. Besøkt 1. september 2013. 
  111. ^ Jiandani, Sanjay (9. september 2013). «Slovakia: RTVS will not return to Eurovision in 2014». ESCToday. Arkivert fra originalen 12. september 2013. Besøkt 9. september 2013. 
  112. ^ Jiandani, Sanjay (30. september 2013). «Czech Republic will not participate in Copenhagen». esctoday.com. Besøkt 30. september 2013. 
  113. ^ N., Danny (14. september 2013). «Turkey: ‘No plans to return’ under current system». escXtra. Arkivert fra originalen 17. september 2013. Besøkt 14. september 2013. 
  114. ^ Jiandani, Sanjay (7. november 2013). «Turkey: TRT will not participate in Eurovision 2014». ESCToday. Besøkt 7. november 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]