Frankrike i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Frankrike i
Eurovision Song Contest
Frankrike iEurovision Song Contest
KringkasterFrance 2 (1993–98, 2015–)
France 3 (1999–2014)
Antenne 2 (1983–92)
TF1 (1975–81)
ORTF (1965–74)
RTF (1956–64)
Deltakelse
Deltatt60 ganger
Første år1956
Beste resultatFørsteplass (1958, 1960, 1962, 1969, 1977)
Dårligste resultatSisteplass (2014)

Frankrike debuterte i den første utgaven av Eurovision Song Contest i 1956 og har deltatt nesten hvert år siden, unntakene er 1974 og 1982. Med fem seire og ytterligere 20 topp fem-plasseringer er Frankrike et av de mest suksessrike landene i Eurovision Song Contest. Landet er en del av den såkalte Big Five – en gruppe på fem land som er automatisk kvalifisert til finalen på grunn sine store økonomiske bidrag til konkurransen.[1] Frankrike har bare kommet sist én gang i konkurransen, i 2014.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Flere TV-kanaler har stått bak Frankrikes bidrag til Eurovision Song Contest. I dag er det allmennkringkasteren France 2 som sender konkurransen i Frankrike, og som velger landets sang og artist til Eurovision Song Contest.

André Claveau skaffet Frankrike sin første seier i 1958.

Landet var ett av sju som deltok i den aller første utgaven av Eurovision Song Contest, og har bare stått over konkurransen ved to anledninger: i 1974 og 1982. I 1974 hadde Frankrike valgt både artist og sang til konkurransen, men landets president, Georges Pompidou, døde fire dager før finalen. I respekt for sin avdøde statsleder valgte derfor Frankrike å trekke seg fra konkurransen.[2] In november 1981 trakk TF1 seg fra Eurovision Song Contest 1982. Bakgrunnen var at TV-kanalens underholdningssjef, Pierre Bouteiller, mente konkurransen besto av middelmådige sanger og lite talent. Året etter tok imidlertid konkurrenten Antenne 2 over jobben, og Frankrike var tilbake igjen i Eurovision Song Contest 1983.[3]

Suksess og nedtur[rediger | rediger kilde]

Frankrike dominerte konkurransen fram til begynnelsen av 1980-tallet og er sammen med Storbritannia et av de mest suksessrike landene i Eurovision Song Contest. Landet har vunnet konkurransen fem ganger og kom stort sett på topp fem hvert eneste år på 1960- og 1970-tallet. Frankrike har fire andreplasser og sju tredjeplasser, og bare Storbritannia kan måle seg med dette.

De siste par tiårene har imidlertid Frankrikes dominans gradvis blitt svekket, og i 1998 innledet landet en lang serie elendige resultater. Med unntak av et par topp ti-plasseringer har Frankrike stort sett kommet blant de fem siste siden 2005. I 2014 var bunnen nådd, da Frankrike kom sist for første gang i historien med gruppa Twin Twin. I 2016 kom Frankrike på en sjetteplass – landets beste plassering på hele 14 år.

Catherine Ferry fikk en stor hit i Norge med «Un, deux, trois» i 1976.[4]

Frankrike har heller ikke vunnet konkurransen siden 1977, selv om landet var nær ved å vinne i 1991. Franske Amina og svenske Carola endte begge med 146 poeng. Dermed måtte man telle antall 12-poengere. Både Carola og Amina hadde fått fire tolvere, men Carola hadde fått flere 10-poengere. Dermed vant Sverige på målstreken foran Frankrike.

En av de store[rediger | rediger kilde]

I 2000 innførte Den europeiske kringkastingsunion en ordning som sikret de fire største økonomiske bidragsyterne direkte plass i finalen. De fire landene var Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Spania, og gruppa ble kalt Big Four. I 2011 kom Italia tilbake i konkurransen, og gruppen ble utvidet til Big Five. Frankrike har dermed aldri deltatt i en semifinale i Eurovision Song Contest.[1]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

I 1956 stilte hvert land med to sanger hver. Bare vinneren ble offentliggjort, de øvrige plasseringene er derfor ikke kjent.[5]

År Artist Tittel Bokmålsoversettelse Finale Poeng Semi Poeng
1956 Mathé Altéry «Le temps perdu» Tapt tid Ukjent Ukjent Ingen semifinaler
Dany Dauberson «Il est là» Han er der Ukjent Ukjent
1957 Paule Desjardins «La belle amour» Den vakre kjærligheten 2 17
1958 André Claveau «Dors, mon amour» Sov, min kjære 1 27
1959 Jean Philippe «Oui, oui, oui, oui» Ja, ja, ja, ja 3 15
1960 Jacqueline Boyer «Tom Pillibi» 1 32
1961 Jean-Paul Mauric «Printemps, avril carillonne» Vår, april ringer 4 13
1962 Isabelle Aubret «Un premier amour» En første kjærlighet 1 26
1963 Alain Barrière «Elle était si jolie» Hun var så vakker 5 25
1964 Rachel «Le chant de Mallory» Mallorys sang 4 14
1965 Guy Mardel «N'avoue jamais» Innrøm aldri 3 22
1966 Dominique Walter «Chez nous» Hos oss 16 1
1967 Noëlle Cordier «Il doit faire beau là-bas» Været må være bra der 3 20
1968 Isabelle Aubret «La source» Kilden 3 20
1969 Frida Boccara «Un jour, un enfant» En dag, et barn 1 18
1970 Guy Bonnet «Marie-Blanche» Marie-hvit 4 8
1971 Serge Lama «Un jardin sur la terre» En hage på jorden 10 82
1972 Betty Mars «Comé-comédie» Komisk komedie 11 81
1973 Martine Clemenceau «Sans toi» Uten deg 15 65
1974 Dani «La vie à vingt-cinq ans» Livet ved 25 år Trukket
1975 Nicole Rieu «Et bonjour à toi l'artiste» Og god dag til deg, artisten 4 91
1976 Catherine Ferry «Un, deux, trois» Én, to, tre 2 147
1977 Marie Myriam «L'oiseau et l'enfant» Fuglen og barnet 1 136
1978 Joël Prévost «Il y aura toujours des violons» Det vil alltid finnes fioliner 3 119
1979 Anne-Marie David «Je suis l'enfant-soleil» Jeg er sol-barnet 3 106
1980 Profil «Hé, hé M'sieurs dames» Hei, hei, herrer og damer 11 45
1981 Jean Gabilou «Humanahum» 3 125
1982 Deltok ikke
1983 Guy Bonnet «Vivre» Lever 8 56
1984 Annick Thoumazeau «Autant d'amoureux que d'étoiles» Like mange elskere som stjerner 8 61
1985 Roger Bens «Femme dans ses rêves aussi» Kvinne i sine drømmer også 10 56
1986 Cocktail Chic «Européennes» Europeiske jenter 17 13
1987 Christine Minier «Les mots d'amour n'ont pas de dimanche» Kjærlighetens ord har ingen søndag 14 44
1988 Gérard Lenorman «Chanteur de charme» Smørsanger 10 64
1989 Nathalie Pâque «J'ai volé la vie» Jeg stjal livet 8 60
1990 Joëlle Ursull «White and Black Blues» Hvit og svart blues 2 132
1991 Amina «C'est le dernier qui a parlé qui a raison» Det er den siste som snakker, som har rett 2 146
1992 Kali «Monté la riviè» Gå oppover elva 8 73
1993 Patrick Fiori «Mama Corsica» Mamma Korsika 4 121 Kvalifikacija za Millstreet
1994 Nina Morato «Je suis un vrai garçon» Jeg er en ekte gutt 7 74 Ingen semifinaler
1995 Nathalie Santamaria «Il me donne rendez-vous» Han ordner et stevnemøte med meg 4 94
1996 Dan Ar Braz og L'héritage des Celtes «Diwanit Bugale» Måtte dere blomstre, barn 19 18 11 55
1997 Fanny «Sentiments songes» Følelser, drømmer 7 95 Ingen semifinaler
1998 Marie Line «Où aller» Hvor gå? 24 3
1999 Nayah «Je veux donner ma voix» Jeg vil gi min stemme 19 14
2000 Sofia Mestari «On aura le ciel» Vi vil ha himmelen 23 5
2001 Natasha St-Pier «Je n'ai que mon âme» Alt jeg har, er min sjel 4 142
2002 Sandrine François «Il faut du temps» Det trengs tid 5 104
2003 Louisa Baïleche «Monts et merveilles» Fjell og undre 18 19
2004 Jonatan Cerrada «À chaque pas» Med hvert steg 15 40 Direktekvalifisert
2005 Ortal «Chacun pense à soi» Alle tenker på seg selv 23 11
2006 Virginie Pouchain «Il était temps» Det var tid 22 5
2007 Les Fatals Picards «L'amour à la française» Kjærlighet på den franske måten 22 19
2008 Sébastien Tellier «Divine» Guddommelig 19 47
2009 Patricia Kaas «Et s'il fallait le faire» Og hvis det måtte gjøres 8 107
2010 Jessy Matador «Allez Ola Olé» Kom igjen! Heia, heia! 12 82
2011 Amaury Vassili «Sognu» Drøm 15 82
2012 Anggun «Echo (You and I)» Ekko (Du og jeg) 22 21
2013 Amandine Bourgeois «L'enfer et moi» Helvete og meg 23 14
2014 Twin Twin «Moustache» Bart 26 2
2015 Lisa Angell «N'oubliez pas» Ikke glem 25 4
2016 Amir «J'ai cherché» Jeg har lett 6 257
2017 Alma «Requiem» Rekviem 12 135

Stemmehistorikk[rediger | rediger kilde]

Siden 1957 har Frankrike gitt og fått flest poeng fra:

Mest poeng gitt til:
Nr. Land Poeng
1 Storbritannia Storbritannia 189
2 Spania Spania 170
3 Israel Israel 160
4 Portugal Portugal 156
5 Tyrkia Tyrkia 151

Mest poeng mottatt fra:
Nr. Land Poeng
1 Sveits Sveits 178
2 Nederland Nederland 162
3 Norge Norge 159
4 Tyskland Tyskland 155
5 Belgia Belgia 153

Tallene over inkluderer bare poeng i finaler. Poeng i semifinalene er ikke med.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eurovision Song Contest i Frankrike[rediger | rediger kilde]

År Sted Arena Programleder
1959 Frankrike Cannes Palais des Festivals Jacqueline Joubert
1961
1978 Frankrike Paris Palais des Congrès Denise Fabre og Léon Zitrone

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

År Tv-kommentator, finale Sidekommentator, finale Poengoppleser Tv-kommentator, semifinale Sidekommentator, semifinale
1956 Michèle Rebel Ingen sidekommentator Ingen poengoppleser Ingen semifinaler Ingen semifinaler
1957 Robert Beauvais Claude Darget
1958 Pierre Tchernia Armand Lanoux
1959 Claude Darget Marianne Lecène
1960 Pierre Tchernia Armand Lanoux
1961 Robert Beauvais
1962 Pierre Tchernia André Valmy
1963 Armand Lanoux
1964 Robert Beauvais Claude Darget
1965 Pierre Tchernia Jean-Claude Massoulier
1966 François Deguelt
1967 Pierre Tchernia
1968
1969
1970
1971 Georges de Caunes Ingen poengoppleser
1972 Pierre Tchernia
1973
1974 Deltok ikke
1975 Georges de Caunes Michel Drucker
1976 Jean-Claude Massoulier
1977 Georges de Caunes
1978 Léon Zitrone Denise Fabre Ukjent
1979 Marc Menant Ingen sidekommentator Fabienne Égal
1980 Patrick Sabatier
1981
1982 Andre Torrent Deltok ikke
1983 Léon Zitrone Geneviève Moll
1984 Gillette Aho
1985 Patrice Laffont Élisabeth Tordjman
1986 Patricia Lesieur
1987 Patrick Simpson-Jones Lionel Cassan
1988 Lionel Cassan Catherine Ceylac
1989 Marie-Ange Nardi
1990 Richard Adaridi Valérie Maurice
1991 Léon Zitrone Marie-France Brière
1992 Thierry Beccaro Laurent Romejko
1993 Patrice Laffont
1994
1995 Olivier Minne Thierry Beccaro
1996 Laurent Broomhead
1997 Frédéric Ferrer og Marie Myriam
1998 Chris Mayne Laura Mayne Marie Myriam
1999 Julien Lepers Ingen sidekommentator
2000
2001 Marc-Olivier Fogiel Dave Corinne Hermès
2002 Marie Myriam
2003 Laurent Ruquier Isabelle Mergault Sandrine François
2004 Elsa Fayer Alex Taylor Ikke sendt Ikke sendt
2005 Julien Lepers Guy Carlier Marie Myriam Peggy Olmi Ingen sidekommentator
2006 Michel Drucker Claudy Siar Sophie Jovillard Eric Jeanjean
2007 Julien Lepers Tex Vanessa Dolmen Yann Renoard
2008 Jean-Paul Gaultier Cyril Hanouna
2009 Cyril Hanouna Julien Courbet Yann Renoard
2010 Stéphane Bern Audrey Chauveau
2011 Laurent Boyer Catherine Lara Cyril Féraud Audrey Chauveau Bruno Berberes
2012 Cyril Féraud Mireille Dumas Amaury Vassili
2013 Marine Vignes
2014 Natasha St-Pier Elodie Suigo
2015 Stéphane Bern Marianne James Virginie Guilhaume Mareva Galanter Jérémy Parayre
2016 Elodie Gossuin Marianne James Jarry
2017

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Victor M. Escudero (23. september 2015). «'Big Five' and host country more prominently in the Semi-Finals». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. desember 2016. 
  2. ^ Historie - Eurovision Song Contest 1974 Eurovision.tv
  3. ^ 1982 Eurovision source in French
  4. ^ «VG-lista for 'Un, deux, trois'». VG Nett. Besøkt 10. desember 2016. 
  5. ^ Historie - Eurovision Song Contest 1956 Eurovision.tv

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]