Un premier amour

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Un premier amour»
EP med Isabelle Aubret
AlbumUn premier amour
A-side«Petit bonhomme»
B-side«Ces deux là»
«Là-bas»
Format7″ vinyl
UtgittMars 1962
Innspilt1962
Sjangerchanson, ballade
SpråkFransk
PlateselskapPhilips[1]
Komponist(er)Claude-Henri Vic
Låtskriver(e)Claude Henri Vic
Roland Valande
Plassering(er)
Ikke på VG-lista
Vinner av Eurovision Song Contest 1962[2]
Plass i kronologi
«Tintin et la toison d’or»
(1962)
«Un premier amour»
(1962)
«Va t’en … Loin »
(1962)
Eurovision Song Contest- kronologi
«Nous les amoureux»
(1961)
«Un premier amour»
(1962)
«Dansevise»
(1963)

«Un premier amour» (norsk oversettelse: en første kjærlighet) er en sang som vant Eurovision Song Contest 1962 for Frankrike. Den ble sunget av Isabelle Aubret og er komponert av Claude Henri Vic, mens Roland Valande har skrevet teksten. Sangen er i chansonstil, en sjanger som dominerte konkurransens første år. Dette ble imidlertid siste gang på mange år at en klassisk, franskspråklig chanson vant Eurovision Song Contest.

Eurovision Song Contest[rediger | rediger kilde]

Sangen og Aubret ble valgt internt av den franske kringkasteren RTF til å representerte landet i Eurovision Song Contest i Luxembourg 18. mars 1962. «Un premier amour» var det niende bidraget ut på scenen av seksten deltakere – rett før Norge og Inger Jacobsen med «Kom sol, kom regn».

I avstemningen tok Frankrike raskt ledelsen, og «Un premier amour» vant til slutt en soleklar seier med 26 poeng – dobbelt så mange poeng som andreplassen. Den norske juryen hadde også sangen som sin favoritt.[3]

Dette var tredje gang Frankrike vant Eurovision Song Contest, og det var tredje år på rad at en franskspråklig melodi vant konkurransen. Den franske dominansen dette året var overveldende, for også andre- og tredjeplassen var franskspråklige ballader. 1962 satte imidlertid den franske dominansen på pause, og først i 1969 skulle en klassisk fransk chanson vinne igjen. Isabelle Aubret kom for øvrig tilbake i konkurransen i 1968, da hun sang Frankrike inn til en tredjeplass med «La source».

Sangen[rediger | rediger kilde]

I likhet med vinneren året før, ble ikke «Un premier amour» noen stor salgssuksess i Europa. Sangen kom bare inn på den franske og den vallonske singellisten. I Frankrike nådde den en 14. plass som høyeste notering, og i Vallonia en 16. plass.[4][5]

I teksten minnes sangeren sin første kjærlighet, den kjærligheten som du aldri glemmer, og som du prøver å få oppleve igjen. Sangeren lurer også på hva som har skjedd med hennes første kjæreste etter at de gikk fra hverandre.[6]

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Liste (1962) Høyeste
plassering
Frankrikes flagg Frankrike (IFOP)[7] 14
Belgias flagg Belgia, Vallonia (Ultratop)[8] 16

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Isabelle Aubret ‎– Un premier amour». Discogs. Besøkt 5. februar 2017. 
  2. ^ «Eurovision Song Contest 1962». eurovision.tv. Besøkt 5. februar 2017. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 1962 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 5. februar 2017. 
  4. ^ «Tout les Titres par Artiste – A» (fransk). Infodisc.fr. Arkivert fra originalen 13. mars 2013. Besøkt 5. februar 2017.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 15. juli 2015. Besøkt 5. februar 2017.  Velg Isabelle PASCAL fra rullemenyen og trykk OK.
  5. ^ «Isabelle Aubret – Un premier amour». ultratop.be. Besøkt 5. februar 2017. 
  6. ^ «Un premier amour – lyrics». The Diggiloo Thrush. Besøkt 5. februar 2017. 
  7. ^ Lesueur, InfoDisc, Daniel Lesueur, Dominic Durand,. «InfoDisc : Les Chansons (velg bokstaven A og søk Aubret i nedtrekksmenyen». www.infodisc.fr (fransk). Besøkt 15. februar 2018. 
  8. ^ «"Un premier amour" på belgisk liste». ultratop.be. Besøkt 14. februar 2018. 
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
«Nous les amoureux» med Jean-Claude Pascal


Vinner av Eurovision Song Contest
1962
Etterfølger :
«Dansevise» med Grethe og Jørgen Ingmann
Forgjenger:
 «Printemps, avril carillonne» med Jean-Paul Mauric 
Frankrikes bidrag i Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 «Elle était si Jolie» med Alain Barrière