Eurovision Song Contest 1979

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1979
Dato: 31. mars 1979
Sted: Israel International Convention Center, Jerusalem, Israel
Programledere: Daniel Pe'er og Yardena Arazi
Kringkaster: Israel IBA (Israeli Broadcasting Authority)
Deltakere: 19
Vinner: Israel Israel
«Hallelujah»
Gali Atari og Milk and Honey
Deltakelse
Trakk seg: Tyrkia Tyrkia
Eurovision Song Contest
◄1978    EuroNoruega.svg    1980►

Eurovision Song Contest 1979 var den 24. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert lørdag 31. mars 1979 av den israelske kringkasteren IBA. Finalen ble holdt i International Convention Center i Jerusalem i Israel med Daniel Peer og Yardena Arazi som programledere. 19 land deltok, etter at Tyrkia trakk seg kort tid før konkurransen etter press fra de arabiske landene. Etter en svært jevn avstemning vant vertsnasjonen med «Hallelujah», framført av Gali Atari og gruppa Milk and Honey. Vinnersangen fikk stor suksess etter seieren og gikk inn på hitlister over hele Europa. «Hallelujah» toppet norske VG-lista i ti uker, noe som er rekord for en Eurovision-sang. Anita Skorgan representerte Norge for andre gang, denne gang med låten «Oliver» som ble nummer 11 av 19 med 57 poeng.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter seieren året før med «A-ba-ni-bi» var det for første gang Israel som sto vertskap for konkurransen. Kort tid etter seieren i 1978 sådde imidlertid EBU tvil om Israel var i stand til å arrangere Eurovision Song Contest. Den israelske kringkasteren IBA hadde ikke innført farge-tv, og det fantes heller ingen teknisk forbindelse mellom Israel og Europa med stor nok kapasitet til å kringkaste et show av dette omfanget til de europeiske landene.[1] Begge utfordringene løste seg imidlertid, og konkurransen ble første gang arrangert utenfor det geografiske Europa. IBA la finalen til lørdag 31. mars 1979, og per 2017 er dette siste gang finalen ble holdt så tidlig som i mars. Finalearenaen var International Convention Center, Jerusalems største arena av denne typen på den tida.

20 land meldte seg på konkurransen, de samme som året før. Blant deltakerne var Tyrkia som hadde holdt sin nasjonale finale i februar 1979. Der vant Maria Rita Epik og 21.Peron med låten «Seviyorum». Den tyrkiske vinneren deltok imidlertid aldri i Eurovision Song Contest. 5. mars samme år trakk Tyrkia seg fra finalen med følgende begrunnelse: «Den tyrkiske regjering har alltid anerkjent det palestinske folks rettigheter og ment at Israel må trekke seg tilbake til grensene fra før krigen i 1967».[2] En like viktig årsak til boikotten var imidlertid press fra de arabiske landene som mente det var uakseptabelt av Tyrkia å stille i en konkurranse i Israel.[3][4] Presset fikk Tyrkia til å bøye av og trekke seg, og dermed ble det bare 19 land i konkurransen. Det tyrkiske bidraget skulle ha vært det ellevte bidraget på scenen i Jerusalem. Tyrkia deltok imidlertid da Israel arrangerte Eurovision Song Contest 20 år senere.

I tillegg til de 19 deltakerlandene ble finalen også sendt i Tyrkia, Island, Hongkong og Romania.[5] Ifølge VG sendte også irakisk fjernsyn finalen og fikk overta kommentatorboksen til Tyrkia, som ikke sendte en kommentator til Jerusalem.[6]

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Programmet startet med en film som skulle portrettere Jerusalem som en multikulturell, multireligiøs og moderne by i Midtøsten. Deretter fortsatte sendingen fra International Convention Center, hvor programlederne Daniel Pe'er og Yardena Arazi ønsket velkommen på hebraisk, fransk og engelsk. Pe'er var en kjent nyhetsoppleser, mens Arazi hadde deltatt i konkurransen for Israel i 1976. De introduserte også EBUs oppsynsmann Frank Naef, som hadde rollen for andre gang. Startrekkefølgen var avgjort gjennom en loddtrekning som ble foretatt i EBUs hovedkvarter i Genève høsten i forveien. Portugal åpnet konkurransen, mens Spania avsluttet. Norge hadde startnummer 16.

Hvert land ble introdusert med små postkortfilmer med elementer og musikk som representerte det aktuelle landet. Det norske postkortet viste vikinger om bord på et vikingskip med «I Dovregubbens hall» som bakgrunnsmusikk.[5]

Gali Atari sikret Israel sin andre seier på rad, sammen med gruppa Milk and Honey.

Blant deltakerne var det flere artister som hadde deltatt tidligere: sveitsiske Peter, Sue og Marc (1971 og 1976), nederlandske Sandra Reemer (1972 og 1976), norske Anita Skorgan (1977) og franske Anne-Marie David som hadde vunnet konkurransen for Luxembourg i 1973. Den største favoritten var imidlertid den tyske gruppa Dschinghis Khan som stilte med låten «Dschinghis Khan». Sangen handlet om den mongolske herskeren Djengis Kahn og toppet den tyske singellista før konkurransen. Tyskland kom på fjerdeplass, men sangen ble likevel en stor hit over hele Europa. I Norge lå den ti uker på VG-lista med en tredjeplass som høyeste notering. Stor kommersiell suksess fikk også vinnersangen «Hallelujah» fra vertslandet Israel. Den vant en knapp seier over spanske «Su canción», men sangen toppet hitlistene i Irland, Sverige og Norge.[7] Blant annet lå den på førsteplass på VG-lista i ti uker – mer enn noen annen Eurovision-sang.[8][9]

Danmark stilte med Tommy Seebach som kom på sjetteplass med sin «Disco Tango». Dette var Danmarks beste resultat siden seieren i 1963. Sverige stilte med popidolet Ted Gärdestad, mens hans «Satellit» ble bare nummer 17 av 19. Monaco ble nummer 16, og dette ble landets siste deltakelse på 25 år.

Pausenummeret var en medley av israelske folkedanser, kalt Shalom '79 (Peace 79). Izhak Graziani dirigerte orkesteret under nummeret. Hele sendingen fra Jerusalem varte i over tre timer, noe som var ny rekord.[5] I årene før var showene rundt to timer lange.

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Det norske bidraget dette året var «Oliver» med Anita Skorgan. Hun vant den norske finalen 10. februar, blant annet i konkurranse med Maj Britt Andersen, Inger Lise Rypdal og Hanne Krogh. «Oliver» var komponert av Skorgan selv, med tekst av Philip Kruse.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1979

I den internasjonale finalen var Norge det 16. bidraget ut på scenen, og Anita Skorgan hadde med seg George Keller, Kristian Lindeman, Helge Lindeman, Wenche Hallan og Kari Gjærum som korister.[10] Dirigent for Norge var Sigurd Jansen. Egil Teige, som hadde ledet den norske finalen, kommenterte sendingen på NRK Fjernsynet. Erik Heyerdahl kommenterte for NRK Radio, mens Sverre Christophersen leste de norske stemmene fra Oslo.

I avstemningen fikk «Oliver» 57 poeng, inkludert 10 poeng fra Sverige. Dette var nok til en ellevteplass, Norges beste plassering på seks år. Den norske juryen ga ingen poeng til de nordiske landene, og dette er eneste gang Norge ikke har gitt poeng til noen naboland med det nåværende poengsystemet.

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en jury med elleve lekfolk mellom 16 og 60 år, som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Frank Naef fra EBU.

Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. Stemmene ble imidlertid ikke lest opp i stigende rekkefølge fra 1 til 12 som i dag. I årene 1975–1979 ble poengene i stedet lest opp i kronologisk rekkefølge etter startrekkefølgen. Dette skulle gjøre det enklere for operatørene av poengtavla å holde følge, slik at de raskt og korrekt fikk oppdatert hvert lands poengsum underveis. Først året etter begynte ordningen med å lese opp poengene fra 1 til 12. Under avstemningen gjentok programlederne poengene på engelsk, fransk og hebraisk.[5]

Avstemningen ble svært jevn og spennende, og i starten var en rekke land med i tetstriden. Israel tok ledelsen, men etter hvert tok Spania, Frankrike og Tyskland innpå. Da 14 land hadde stemt, ledet Spania med 93 poeng foran Frankrikes 80 og Israels 71. Men deretter fulgte tre 12-poengere på rad for Israel, og Israel tok ledelsen med 107 poeng – ett poeng foran Spanias 106. Da det var ett land igjen å stemme, ledet Spania med ett poeng. Spania stemte sist og kunne ikke gi poeng til seg selv, dermed sto alt og falt på om den spanske juryen kom til å gi poeng til Israel. Spania ga 10 poeng til vertslandet, og dermed vant Israel sin andre seier på rad – til ekstatisk jubel fra hjemmepublikummet.[5] Frankrike ble nummer tre, mens forhåndsfavoritten Tyskland ble nummer fire.

De nordiske landene utvekslet lite poeng seg i mellom; verken Danmark, Finland eller Norge ga noen poeng til de nordiske landene. Den svenske juryen ga imidlertid 10 poeng til Norge og 1 poeng til Danmark.[11]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk[12] Artist Sang Bokmålsoversettelse Plass Poeng
1 Portugal Portugal Portugisisk Manuela Bravo «Sobe, sobe, balão sobe» Stig, stig, ballong – stig 9 64
2 Italia Italia Italiensk Matia Bazar «Raggio di luna» Måneskinn 15 27
3 Danmark Danmark Dansk Tommy Seebach «Disco tango» 6 76
4 Irland Irland Engelsk Cathal Dunne «Happy Man» Lykkelig mann 5 80
5 Finland Finland Finsk Katri Helena «Katson sineen taivaan» Jeg kikker på himmelen blå 14 38
6 Monaco Monaco Fransk Laurent Vaguener «Notre vie c'est la musique» Vårt liv er musikk 16 12
7 Hellas Hellas Gresk Elpida «Sokrátis» (Σωκράτη) Sokrates 8 69
8 Sveits Sveits Tysk Peter, Sue og Marc +
Pfuri, Gorps og Kniri
«Trödler und Co» Skraphandler og kompani 10 60
9 Tyskland Tyskland Tysk Dschinghis Khan «Dschinghis Khan» Djengis Kahn 4 86
10 Israel Israel Hebraisk Gali Atari og Milk and Honey «Hallelujah» (הללויה) Halleluja 1 125
11 Frankrike Frankrike Fransk Anne-Marie David «Je suis l'enfant-soleil» Jeg er sol-barnet 3 106
12 Belgia Belgia Nederlandsk Micha Marah «Hey Nana» 18 5
13 Luxembourg Luxembourg Fransk Jeane Manson «J'ai déjà vu ça dans tes yeux» Jeg har allerede sett det i øynene dine 13 44
14 Nederland Nederland Nederlandsk Xandra «Colorado» 12 51
15 Sverige Sverige Svensk Ted Gärdestad «Satellit» Satellitt 17 8
16 Norge Norge Norsk Anita Skorgan «Oliver» 11 57
17 Storbritannia Storbritannia Engelsk Black Lace «Mary Ann» 7 73
18 Østerrike Østerrike Tysk Christina Simon «Heute in Jerusalem» I dag i Jerusalem 18 5
19 Spania Spania Spansk Betty Missiego «Su canción» Din sang 2 116

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavla er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[11]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Portugal Italia Danmark Irland Finland Monaco Hellas Sveits Tyskland Israel Frankrike Belgia Luxembourg Nederland Sverige Norge Storbritannia Østerrike Spania
Portugal Portugal 6 2 5 4 4 10 5 3 3 3 6 7 6 64 9
Italia Italia 8 8 3 8 27 15
Danmark Danmark 2 3 12 1 10 12 6 7 4 8 1 3 3 4 76 6
Irland Irland 5 5 5 6 10 6 6 3 10 7 8 5 4 80 5
Finland Finland 7 7 8 5 5 6 38 14
Monaco Monaco 1 2 4 3 2 12 16
Hellas Hellas 10 1 4 7 7 2 10 4 1 5 7 2 2 7 69 8
Sveits Sveits 7 1 10 2 2 7 4 7 8 12 60 10
Tyskland Tyskland 2 1 12 5 3 12 6 12 4 1 2 6 8 12 86 4
Israel Israel 12 6 12 12 8 4 5 1 2 8 1 12 12 12 8 10 125 1
Frankrike Frankrike 6 10 1 10 8 10 5 6 12 12 5 7 6 5 3 106 3
Belgia Belgia 2 1 2 5 18
Luxembourg Luxembourg 7 3 4 4 5 3 2 4 2 10 44 13
Nederland Nederland 8 10 5 3 3 7 3 4 4 4 51 12
Sverige Sverige 6 1 1 8 17
Norge Norge 3 3 8 6 2 8 2 6 10 7 1 1 57 11
Storbritannia Storbritannia 4 8 10 7 7 1 2 8 5 10 6 5 73 7
Østerrike Østerrike 4 1 5 18
Spania Spania 12 3 6 12 12 8 8 12 10 10 7 1 5 10 116 2

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
6 Israel Israel Finland, Irland, Norge, Portugal, Storbritannia, Sverige
4 Spania Spania Belgia, Italia, Sveits, Tyskland
Tyskland Tyskland Danmark, Frankrike, Monaco, Spania
2 Danmark Danmark Hellas, Israel
Frankrike Frankrike Luxembourg, Nederland
1 Sveits Sveits Østerrike

Kommentatorer, dirigenter og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Sendingen ble kringkastet til over 20 land. Hvert deltakerland hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Egil Teige var norsk kommentator for NRK Fjernsynet, mens Erik Heyerdahl kommenterte for NRK Radio. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1979:[13]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser Dirigent[14]
Portugal Portugal RTP 1 Fialho Gouveia[15] João Abel da Fonseca Thilo Krasmann
Italia Italia Rete 1 Rosanna Vaudetti Paola Perissi Ingen egen dirigent
Danmark Danmark DR TV Jørgen de Mylius, Kjeld Koplev (DR P3)[16] Bent Henius[16] Allan Botschinsky
Irland Irland RTÉ Mike Murphy (RTÉ Television), Liam Devally (RTÉ Radio 1) David Heffernan Proinnsías Ó Duinn
Finland Finland YLE TV1 Anja-Maija Leppänen[17] Kaarina Pönniö[18] Ossi Runne
Monaco Monaco Télé Monte Carlo Marc Menant[19] Carole Chabrier Gérard Salesse
Hellas Hellas ERT Mako Georgiadou[20] Ukjent Lefteris Halkiadakis
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Theodor Haller (TV DRS), Georges Hardy (TSR),
Giovanni Bertini (TSI)
Michel Stocker[21] Rolf Zuckowski
Tyskland Tyskland ARD Ado Schlier og Gabi Schnelle (ARD Deutsches Fernsehen)[22] Lotti Ohnesorge Norbert Daum
Israel Israel Israeli Television Yoram Arbel[23] Dan Kaner[24] Kobi Oshrat
Frankrike Frankrike TF1 Marc Menant[19] Fabienne Égal Guy Mattéoni
Belgia Belgia RTBF og BRT Paule Herreman (RTBF1), Luc Appermont (BRT TV1)[25] Anne Ploegaerts Francis Bay
Luxembourg Luxembourg RTL Télé-Luxembourg Jacques Navadic Jacques Harvey Hervé Roy
Nederland Nederland Nederland 2 Willem Duys[26] Ivo Niehe[27] Harry van Hoof
Sverige Sverige Sveriges Radio Ulf Elfving (SR TV1), Kent Finell (SR P3)[28] Sven Lindahl Lars Samuelson
Norge Norge NRK Egil Teige (NRK Fjernsynet), Erik Heyerdahl (NRK Radio)[6] Sverre Christophersen Sigurd Jansen
Storbritannia Storbritannia BBC John Dunn (BBC1)[29], Ray Moore (BBC Radio 2) Colin Berry Ken Jones
Østerrike Østerrike ORF FS2 Max Schautzer[30] Jenny Pippal Richard Österreicher
Spania Spania TVE1 Miguel de los Santos[31] Manuel Almendros José Luis Navarro
Island Island RÚV Sjónvarpid Ukjent Deltok ikke
Jugoslavia Jugoslavia JRT Milovan Ilić (TVB2), Oliver Mlakar (TVZ 1), Tomaž Terček (TVL1)
Tyrkia Tyrkia TRT Bülend Özveren og Başak Doğru

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Storeng, Jørn (24. april 1978). «Neppe Melodi Grand Prix fra Israel». Verdens Gang. s. 41. 
  2. ^ NTB og Reuters (6. mars 1979). «Nei til Grand-Prix». Verdens Gang. s. 8. 
  3. ^ O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest – The Official History. Carlton Books, Storbritannia. 2007 ISBN 98-1-84442-994-3
  4. ^ «Eurovision Song Contest Jerusalem 1979». eurovision.tv. 2017. Besøkt 30. juli 2017. 
  5. ^ a b c d e «Eurovision Song Contest 1979 – hele showet». IBA/EBU via YouTube. 31. mars 1979. Besøkt 30. juli 2017. 
  6. ^ a b Wærhaug, Sølvi (31. mars 1979). «600 millioner TV-seere!». Verdens Gang. 
  7. ^ Hung, Steffen. «norwegiancharts.com - Milk And Honey - Hallelujah». www.norwegiancharts.com. Besøkt 31. juli 2017. 
  8. ^ «VG-lista for 'Hallelujah'». VG Nett. Besøkt 17. desember 2016. 
  9. ^ Thomas Talseth (14. mai 2016). «Tidenes største Eurovision Song Contest-hits i Norge». VG Nett. Besøkt 17. desember 2016. 
  10. ^ Vikdal, Berit (30. mars 1979). «Heia, Anita!». Aftenposten. s. 4. 
  11. ^ a b «Eurovision Song Contest 1979 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 30. juli 2017. 
  12. ^ «Eurovision Song Contest 1979». The Diggiloo Thrush. Besøkt 30. juli 2017. 
  13. ^ «The Eurovision Song Contest (1979)». imdb.com. Besøkt 24. juli 2017. 
  14. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  15. ^ "Aleluia, venceu o balão de Israel", Diário de Lisboa, 2. april 1979
  16. ^ a b «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 2012-03-24. Besøkt 10. august 2012. 
  17. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  18. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  19. ^ a b Christian Masson. «1979 – Jerusalem». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012. 
  20. ^ «Η Μακώ Γεωργιάδου και η EUROVISION (1970–1986)». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  21. ^ Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)
  22. ^ «Eurovision Song Contest 1979». Ecgermany.de. Besøkt 10. august 2012. 
  23. ^ Fra den hebraiske rulleteksten på den originale israelske sendingen.
  24. ^ «פורום אירוויזיון». Sf.tapuz.co.il. 13. september 1999. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 10. august 2012. 
  25. ^ Adriaens, Manu & Loeckx-Van Cauwenberge, Joken. Blijven kiken!. Lannoo, Belgia. 2003 ISBN 90-209-5274-9
  26. ^ «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 10. august 2012. 
  27. ^ "Hallelujah: het goede liedje op de goede plaats op de goede tijd, Leidse Courant, 2. april 1979
  28. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  29. ^ «Grand Final: 1979, 1979, Eurovision Song Contest». 
  30. ^ «Unterhaltungssendungen im Fernsehen Max Schautzer – Die offizielle Homepage». Max-schautzer.de. 22. februar 1999. Besøkt 10. august 2012. 
  31. ^ «FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema – Uribarri comentarista Eurovision 2010». Eurosongcontest.phpbb3.es. Arkivert fra originalen 2012-03-17. Besøkt 10. august 2012.