La, la, la

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«La, la, la»
singel med Massiel
«La, la, la»
B-side «Pensamientos, sentimiéntos»
Format 7″ vinyl
Artist, band Massiel
Utgitt 1968
Innspilt 1968
Sjanger pop
Lengde 02:33
Plateselskap Novola[1]
Låtskriver(e) Manuel de la Calva
Ramón Arcusa
Plassering(er)
Nummer 5 på VG-lista[2]
Vinner av Eurovision Song Contest 1968[3]
Plass i kronologi
«La moza de los ojos tristes»
(1967)
«La, la, la»
(1968)
«Deja la flor»
(1968)

«La, la, la» er en spansk sang som vant Eurovision Song Contest 1968 for Spania. Sangen ble framført av sangeren Massiel, mens Ramón Arcusa og Manuel de la Calva – kjent som sangduoen Dúo Dínamico – hadde skrevet tekst og melodi. Egentlig skulle artisten Juan Manuel Serrat synge «La, la, la», men han ble erstattet med Massiel kort tid før den internasjonale finalen. Årsaken var at Serrat krevde å få synge sangen på katalansk, noe Franco-regjeringen nektet å godta. Sangen vant Eurovision Song Contest med knapp margin, bare ett poeng foran Storbritannias Cliff Richard med «Congratulations». I sangen synges ordet la hele 138 ganger.[4]

Eurovision Song Contest[rediger | rediger kilde]

Massiels støttevokalister, som bar korte teal-fargede kjoler, var María Jesús Aguirre, María Dolores Arenal og Mercedes Valimaña Macaria.[5]

«La, la, la» slo favoritten, Storbritannias bidrag «Congratulations», med ett poeng. Siden 1968 har sangen av noen kritikere blitt holdt som Eurovision Song Contest på sitt verste.[6]

I 2008 hevdet en spansk dokumentarfilm at general Franco hadde rigget avstemningen i Eurovision Song Contest. Dokumentaren hevdet at det spanske regimet hadde kjøpt stemmene til flere av dommerne ute i Europa. På denne tiden hadde hvert land en nasjonal jury med ti medlemmer, som hver ga ett poeng til sin favorittsang. En seier skulle bedre det internasjonale omdømmet til Spania.[7][8][9]

Massiel ble rasende over påstandene og sa at hun vant fordi hun hadde en bedre sang. Hun mente også at påstandene var drevet fram av hard konkurranse mellom spanske tv-kanaler, og at dokumentaren skulle trekke seere.[10] José María Íñigo, mannen som først kom med påstandene i dokumentaren, trakk senere sine uttalelser. I stedet sa han: «Om det hadde vært en slik manipulering, hadde det nok skjedd med en annen artist, tettere knyttet til regimet.»[11]

Tekst og andre versjoner[rediger | rediger kilde]

Tekstmessig er sangen positiv. Massiel synger om de tingene sangens jeg-person er takknemlig for, slik som å ha blitt gitt liv og for å spasere gjennom verden. I teksten gjentas ordet la intet mindre enn 138 ganger – mer enn noen annen Eurovision Song Contest-vinner.[4]

Den ble senere fremført i coverversjon av den italienske sangeren Mina i Radiotelevisione Italianas varietéserie Canzonissima i 1968 samt av Carola Häggkvist.

Bandet Saint Etienne spilte inn en annen coverversjon, som var med på albumet A Song for Eurotrash (1998) med en engelsk tekst som skilte seg fra originalen. Denne teksten refererer til mannen hun dater, og ikke de tingene hun er takknemlig for.

Den mestselgende innspillingen av sangen var en coverversjon, fremført på spansk, av den portugisiske fadostjernen Amália Rodrigues.

Juan Manuel Serrat var den artisten som opprinnelig var valgt ut til å fremføre «La, la, la». Han krevde å få synge den på katalansk, noe Franco-regjeringen ikke ville tillate. Han ble derfor erstattet av Massiel like før finalen.

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «La, la, la».

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Med Massiel:

Liste (1968) Høyeste

plassering

Antall

uker

Debutdato
Belgia Belgia, Vallonia (Ultratop 50)[13] 15 8 11. mai 1968
Nederland Nederland (Singles Top 100)[14] 18 1 11. mai 1968
Norge Norge (VG-lista) [15]  5 4 Uke 18, 1968
Spania Spania (SER)[16] 1 15 24. april 1968
Storbritannia Storbritannia (Official Charts)[17] 35 4 30. april 1968
Sveits Sveits (Schweizer Hitparade)[18] 8 6 30. april 1968
Vest-Tyskland Vest-Tyskland (GfK Entertainment Charts)[19] 12 5 15. mai 1968
Østerrike Østerrike (Ö3 Austria Top 40)[20] 8 8 15. mai 1968

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ . 45cat.com http://www.45cat.com/record/nox65. Besøkt 8. februar 2017. 
  2. ^ «VG-lista for 'La, la, la'». VG Nett. Besøkt 8. februar 2017. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 1968». eurovision.tv. Besøkt 8. februar 2017. 
  4. ^ a b «La, la, la by Massiel». Songfacts. Besøkt 9. februar 2017. 
  5. ^ Informasjon om «La, la, la» fra Diggiloo Thrush
  6. ^ Nul Points...?! BBC Television 1992
  7. ^ «Franco stole Cliff Richard's 1968 Eurovision glory by fixing vote». Chinapost.com.tw. 7. mai 2008. Besøkt 24. juni 2010. 
  8. ^ «Congratulations... 40 years late». BBC News. 5. mai 2008. Besøkt 7. mai 2010. 
  9. ^ Govan, Fiona (4. mai 2008). «How Franco cheated Cliff out of Eurovision title». The Daily Telegraph. London. Besøkt 7. mai 2010. 
  10. ^ «La prensa británica se escandaliza con el tongo de Massiel». elConfidencial.com. Besøkt 24. juni 2010. 
  11. ^ «Massiel e Iñigo acusan a La Sexta de 'urdir todo para favorecer a Chikilicuatre'». elmundo.es. Besøkt 6. juni 2014. 
  12. ^ Se plateetiketten
  13. ^ «'La, la, la' på vallonsk singelliste». ultratop.be. Besøkt 17. mars 2017. 
  14. ^ «'La, la, la' på nederlandsk singelliste». dutchcharts.nl. Besøkt 17. mars 2017. 
  15. ^ «'La, la, la' på VG-lista». VG Nett. Besøkt 17. mars 2017. 
  16. ^ «Listas de superventas: 1968». Listas de superventas. 12. februar 2010. Besøkt 17. mars 2017. 
  17. ^ «Massiel på britisk singelliste». The Official Charts Company. Besøkt 17. mars 2017. 
  18. ^ «'La, la, la' på sveitsisk singelliste». hitparade.ch. Besøkt 17. mars 2017. 
  19. ^ «'La, la, la' på tysk singelliste (skriv 'Massiel' i søkefeltet)». Offizielle Deutsche Charts. Besøkt 17. mars 2017. 
  20. ^ «'La, la, la' på østerriksk singelliste». austriancharts.at. Besøkt 17. mars 2017. 
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
«Puppet on a String» med Sandie Shaw


Vinner av Eurovision Song Contest
1968
Etterfølger :
«Vivo cantando» med Salomé
«Boom Bang-a-Bang» med Lulu
«De troubadour» med Lenny Kuhr
«Un jour, un enfant» med Frida Boccara