Wikipedia:Tinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Archive
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

2015

Uke 1 2015
Uke 2 2015
Uke 3 2015
Uke 4 2015
Uke 5 2015
Uke 7 2015
Uke 8 2015
Uke 9 2015
Uke 10 2015
Uke 11 2015
Uke 12 2015

Tinget.png
Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt

Tinget er vår felles talerstol. Her kan du diskutere forslag og tanker om Wikipedia med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider. Husk å signere innleggene dine ved å skrive ~~~~ på slutten!

Skriv nytt innleggOppdater

Se også:   E-postlistenHjelpSletting av siderTorgetAmbassade/EmbassyCommons:Tinget

Er du på rett sted?

Om du vil… Gå til…
Få hjelp til noe på Wikipedia, eller delta i mer uformell/sosial prosjektrelatert prat Wikipedia:Torget
Få hjelp til interwiki-lenker eller Wikidata Wikidata:Wikidata:Diskusjon
Stille spørsmål om viten Wikipedia:Orakelet
Kontakte Wikipedia Wikipedia:Kontakt
Kontakte en bestemt bruker Brukerens diskusjonsside
Diskutere en bestemt artikkel Artikkelens diskusjonsside
Lese svar på vanlige spørsmål Wikipedia:OSS
Lære hvordan man bruker Wikipedia Hjelp:Portal
Rapportere tekniske feil Helst direkte i Bugzilla
Foreslå en artikkel for sletting Wikipedia:Sletting


SUL finalization update[rediger | rediger kilde]

Hi all,apologies for writing in English, please read this page for important information and an update involving SUL finalization, scheduled to take place in one month. Thanks. Keegan (WMF) (talk) 13. mar. 2015 kl. 20:45 (CET)

Notis om kandidatartikkel: Generator[rediger | rediger kilde]

Artikkelen Generator er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Generator.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. mar. 2015 kl. 11:57 (CET)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia, ikke et diskusjonsinnlegg i seg selv.

Fjerning av innlegg på artikkeldiskusjonssider[rediger | rediger kilde]

Flyttet til Administratorenes oppslagstavle. Grrahnbahr (diskusjon) 16. mar. 2015 kl. 14:24 (CET)

Innspill til WIkimedia Norges arbeidsplan 2015[rediger | rediger kilde]

Styret i Wikimedia Norge vil i løpet av inneværende uke legge hovedføringer for arbeidsplanen 2015 (-2016), i forbindelse med at søknadsfristen om støtte fra Wikimedia Foundation går ut 1.april, samt at styret skal utforme arbeidsplan til årsmøtet. Grunnet påskeferien ber vi derfor om dine innspill til hva vi bør satse på, innen torsdag 26. mars klokken 16:00.

Wikimedia Norge har siste 1,5 år hatt driftsmidler fra Wikimedia Foundation, og har i den anledning kunne ansette prosjektmedarbeidere i engasjementer. Mange av dere har sikkert merket at dette har gitt økt tilbud om kurs, wiki-verksted og andre samlinger for frivillige. Men er satsingen og temaene som tas opp, de rette? Bør det satses på nye temaer, andre temaer, eller nye typer arrangementer og tilbud til de frivillige? Eller ønsker du mer av det samme? Alle innspill er velkomne og settes stor pris på av styret.

Innspill kan postes nedenfor her, eller sendes på e-post til Astrid eller Erlend. Med vennlig hilsen styret i Wikimedia Norge. Bjoertvedt (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 22:18 (CET)

For meg virker det som de aktiviteter de ansatte har dratt i gang i hovedsak har vært de rette. Det tar imidlertid tid før en ser hva som fungerer. Gitt at ingen av de lokale støtteorganisasjonene har «funnet koden» for hvordan en sterkt øker tilsiget av frivillige og bidrar til å beholde de, så bør de ansatte få vidt spillerom til å prøve og feile.
For egen del ville det vært bra med endel grunnleggende stoff. Hvordan fungerer f.eks biblioteksystemet? Hvordan kan en få tilgang og bruke eksterne databaser for å sjekke/underbygge artikler med referanser? Jeg vet at det er noe som heter Wikilibrary (eller noe slikt), men det har ingen hensikt å søke å få tilgang til et verktøy jeg ikke vet hvordan jeg skal bruke. Selv om vi frivillige er og forblir grunnmuren og vel så det i Wikipedia så er det svært mye som kan gjøres fra fast ansatte for å støtte oss i kunnskapsdugnaden. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2015 kl. 11:23 (CET)
Det er neppe Wikimedia Norges oppgave, men det hadde vært veldig bra med en opprydding og forenkling og samkjøring i/av div. hjelpesider og manualer. Flott med kurs & workshops! Man skulle ha bodd i hovedstaden … (ja, jeg vet det har foregått ting i Tr.heim også) Kjersti L. (diskusjon) 25. mar. 2015 kl. 12:13 (CET)
Hadde gjerne sett at det ble laget en oversikt til WMF og årsmøtet som på et klarere vis gir et bilde av hva som er aktiviteter WMNO selv driver og hva som er aktiviteter hvor WMNO kun er deltaker i andres aktiviteter. Fjorårets presentasjoner gav inntrykk av at WMNO selv drev aktiviteter hvor andre hadde ansvaret, og til og med for aktiviteter hvor WMNO ikke selv bar risiko overhodet. Hva er de faktiske aktiviteter, hvordan blir de målt, og hva er de faktisk målte resultater. — Jeblad 25. mar. 2015 kl. 16:19 (CET)
Jeg støtter Ulflarsens poeng om å fokusere på kildetilgang; og gjerne etter modell av/i samarbeid med Wikilibrary som jeg synes er det mest positive tiltak for brukerne som er satt i gang i den tida jeg har vært på Wikipedia. Jstor er helt uvurderlig og også andre baser som Questia er veldig nyttige. For Norges del er vi jo veldig heldig som har de digitaliserte utgavene på Nasjonalbiblioteket fritt tilgjengelig og også SNL (selv om andre er mer kritisk enn meg til å bruke sistnevnte). Det jeg savner er mulighet for tilgang til Idunn, som er blir noe av det samme som Jstor, men da norske kilder. Hvis det er umulig å få Idunn til å gå med på en eller annen løsning med gratisabonnement til utvalgte Wikipedianere som har nytte av disse kildene, bør det etter min mening vurderes å betale for et fellesabonnement etter avt. med Idunn hvor brukerne kan få enten gratis eller billig tilgang til stoffet. (Og da evt. jobbe overfor WMF for å få tilskudd til en slik løsning). Til å være et leksikon så er det nok en tendens til at vi per i dag har litt for lite bruk av akademiske kilder og litt for mye bruk av tilfeldige avisartikler. Så gjelder det selvfølgelig også å bruke kildene som vi har tilgjengelig, som mest må være en opppgave for den enkelte, men WMN kan jo som Ulflarsen holde kurs om potensialet i de forskjellige kunnskapsbasene for å stimulere til bruk. Ellers synes jeg alle typer opplærings-og stimuleringstiltak for de har utvist en begynnende interesse for Wikipedia virker verdifulle. Iselilja (diskusjon) 25. mar. 2015 kl. 17:25 (CET)

Selv om frist for å komme med innspill har utgått er det en sak som WMNO etterhvert bør engasjere seg i. Hvordan lage et bedre nettsted. Kjersti L. nevnte hjelpesider som utvilsomt trenger oppgradering og samkjøring, men tilsvarende kan helt sikkert gjennomføres med artikler. Hva fungerer for brukerne? Når jeg skriver en artikkel med referanser, blir de brukt av brukerne, forstår de hensikten? Hva med sitater? Er det for mye bilder, eller for lite? Er avsnittene for lange - eller for korte?

Det er en type overordnet oppgave som passer dårlig for oss som enkeltstående bidragsytere og svært godt for WMNO. En helt sentral sak da er at de ikke spør brukerne (Dagens Næringsliv har en god artikkel om hvorfor utvikling av datasystemer går galt). Hva som må gjøres er å observere brukere, systematisere og formidle hvordan våre nettsider blir brukt. Hva som fungerer, hva som går dårlig og hva som ikke blir sett.

Wikipedia i dag er stort sett slik det så ut da jeg begynte å bidra i 2004, så noe bra må det være med hvordan vi presenterer innholdet. Mitt poeng er altså ikke å rope om revolusjonære endringer, mer i retning av det konservative slagord forandre for å bevare. At WMNO må gripe an et slikt prosjekt med klar forståelse av at selv gode endringsforslag må aksepteres og gjennomføres av de mange frivillige sier seg selv. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. apr. 2015 kl. 14:04 (CEST)

Noe slikt ville medføre at WMNO får en redaktørrolle. Det vil dels bryte med Wikipedias prinsipper, og dels medføre at WMNO får et ansvar på et nettsted hvor de ikke har eierskap eller rettigheter. Jeg kan ikke se hvordan de kan ta en slik rolle, og er imot at at de skal prøve overhodet. En annen sak er at jeg tviler på om WMF ønsker å gi inntrykk av at de har gitt noen en redaktørrolle, da noe slikt vil gjøre det mulig å angripe deres rolle som ren tjenesteyter ovenfor nettsamfunnet. — Jeblad 1. apr. 2015 kl. 23:47 (CEST)
Så det betyr at om WMNO organiserer en studie av brukere om hvordan de benytter Wikipedia og f.eks finner ut at sitater som jeg har benyttet i en del artikler så gir det WMNO en redaktørrolle? Eller at om de undersøker hvordan brukere leser artikkelen og finner at avsnitt lenger enn fem linjer gjør at de faller av, så gir det WMNO en redaktørrolle om de formidler slik informasjon til oss bidragsytere? For ordens skyld gjentar og understreker jeg hva jeg skrev over - «At WMNO må gripe an et slikt prosjekt med klar forståelse av at selv gode endringsforslag må aksepteres og gjennomføres av de mange frivillige sier seg selv».
Om jeg har forstått en redaktør rett så er det en som bestemmer innholdet i en publikasjon. WMNO har ingen slik mulighet, heller ikke med forslaget jeg har lagt frem. Samtidig vil et slikt løse utfordringer som vi selv ikke kan gripe an. Selv om jeg har en grei økonomi er det over min betalingsevne å finansiere en slik studie. Følgelig gjenstår synsing. Jeg tror leserne vil like å se direkte sitater i en artikkel, men jeg vet ikke. Jeg tror at store avsnitt hindrer tilgjengeligheten, men igjen er det kun gjetting. Vi er blant de ti mest brukte nettsted i Norge og det vil ikke forundre meg om vi er alene på listen over de 100 mest brukte om å ikke forsøke å arbeide systematisk med å forbedre lesbarhet og tilgjengelighet for våre brukere. Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2015 kl. 00:21 (CEST)
Nå skriver Ulf Larsen om noe helt annet enn i i innlegget fra 1. apr. 2015 kl. 14:04 (CEST). I det innlegget var det såvidt jeg kan se et uttrykt ønske om å koble resultater med innhold på hjelpesider. Da har en inntatt en redaktørrolle. Hvis en kun vil gjøre en studie av hva som fungerer så er det noe enhver kan gjøre med nokså liten innsats, eller om man vil kan det settes ut til noen som driver med slikt. Uansett; i det første tilfellet forsøker en å innta en redaktørrolle, i det andre tilfellet en forskerrolle. Den første rollen tror jeg en får vanskeligheter med å gjennomføre uten å endre grunnleggende trekk ved Wikipedia, mens den andre savner en reelle forskningsressurser til å gjennomføre. Men nok fra meg om dette, jeg tror det er et blindspor. — Jeblad 2. apr. 2015 kl. 00:37 (CEST)
Hvis jeg forstår deg rett, Ulf, så foreslår du at WMNO gjennomfører en bruker-undersøkelse? Altså brukere i betydning lesere - ikke bidragsytere? Det kunne vært nyttig å få tilbakemeldinger fra lesere om hva som fungerer og hva som er vanskelig tilgjengelig/uforståelig, så en slik undersøkelse kunne absolutt hatt noe for seg. Hva vi (bidragsyterne) velger å gjøre - OM vi velger å gjøre noe - basert på en slik undersøkelse, er selvsagt opp til oss, så WMNO vil ikke kunne beskyldes for å ha tatt på seg en redaktør-rolle (med mindre de blander seg inn og prøver å definere mål for hva Wikipedia skal "oppnå"). --- Aldebaran (diskusjon) 2. apr. 2015 kl. 00:42 (CEST)
Siden vi nå er inne på det: Der er flere undersøkelser som godt kan sees på, og som trenger ressurser hinsides hva en som enkeltbruker har sjans til å få til. Her vil jeg bare nevne:
  1. Hvordan opplevde absolutte nybegynnere sin WP-debut? Butter noe imot som vi kan gjøre noe med?
  2. Har vi noen muligheter for å spore opp en del av to-til 5-bidragsyterne med henblikk på å finne ut hvorfor det stoppet opp der. (Jeg ser bort fra one-subject-editors med for opplagt agenda.)
  3. Er der noen som bruker og forstår veiledningene våre - og har de noen tanker om hvordan gjøre dem bedre.
Andre spørsmål kan dukke opp underveis. Så lenge vi bare stiller spørsmål og legger sammen svar, tror jeg ikke det er noe annet redaktøransvar her enn den som står for undersøkelsen får for den. --Bjørn som tegner (diskusjon) 2. apr. 2015 kl. 00:55 (CEST)

Virkemidler for konflikthåndtering[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn
På noWP forsøker vi å løse konflikter hovedsakelig via dialog. Dersom det feiler er de neste virkemidlene låsing av enkeltsider eller en total blokkering av involverte brukere for kortere eller lengre tid. Evt. kan brukere utestenges for godt ved konsensus (eller ved en beslutning av Wikimedia Foundations styre eller Jimbo Wales). Dette beskrives i retningslinjer for blokkering.

Låsing av enkeltsider kan være effektivt mot en redigeringskrig, men hindrer også uskyldig tredjepart fra å redigere siden. Blokkering er et drastisk virkemiddel, og jeg har noen ganger lurt på om andre virkemidler for redigeringsrestriksjoner kunne bidratt til å hindre at konflikter eskalerer slik at en blokkering blir nødvendig.

På f.eks. enWP kan man ilegge redigeringsrestriksjoner slik som article/page ban (artikkel-/siderestriksjon), topic ban (emnerestriksjon) og interaction ban (interaksjons-/samhandlingsrestriksjon) for kortere eller lengre tid. Førstnevnte er en redigeringsrestriksjon for en eller flere navngitte sider, evt. inkludert tilhørende diskusjonssider. Dette kan være et godt virkemiddel for å stoppe en redigeringskrig, eller hindre overdrevent eierskap til en artikkel. Emnerestriksjon er tilsvarende, men da nektes en bruker å redigere alle sider som er relatert til et emne. Det kan være et virkemiddel f.eks. mot brukere som har en tydelig slagside i et emne. Interaksjonsrestriksjon er restriksjon mot direkte samhandling med en eller flere navngitte brukere. Det inkluderer at man ikke skal poste på brukerdiskusjonsiden til vedkommende, svare på innlegg fra vedkommende eller nevne/referere til vedkommende. Disse beskrives mer detaljert på Banning policy og Editing restrictions. Brukere som ilegges en redigeringsrestriksjon informeres om dette vha. en mal på brukerdiskusjonssiden. I tillegg vedlikeholdes en liste over aktive restriksjoner. Redigeringer som foretas til tross for en redigeringsrestriksjon kan uten videre bli tilbakestilt, og kan medføre blokkering.

Forslag
Jeg foreslår at vi innfører mulighet til å ilegge redigeringsrestriksjonene «siderestriksjon», «emnerestriksjon» og «interaksjonsrestriksjon» tilsvarende de engelske virkemidlene. Rent praktisk ser jeg for meg at det skjer ved en utvidelse av WP:Retningslinjer for blokkering. Dersom en bruker ilegges en redigeringsrestriksjon skal denne informeres på brukerdiskusjonssiden (f.eks. vha en mal). I tillegg vil vi trenge en oversikt over WP:Aktive redigeringsrestriksjoner.

På enWP ilegges slike restriksjoner enten ved konsensus eller av en Arbitration Committee (voldgiftsnemnd). Jeg foreslår ikke at vi oppretter et nytt utvalg, men at restriksjonene kan ilegges og oppheves av administratorer på samme måte som ved blokkering. Dette er både fordi jeg ser på disse restriksjonene som mindre inngripende enn en total blokkering, og for å unngå byråkratisering. Dersom man er uenig i en beslutning om en redigeringsrestriksjon kan dette tas opp på f.eks. brukerdiskusjonssiden eller administratorenes oppslagstavle.

Jeg håper på en ryddig og saklig debatt om emnet. Avhengig av hva som kommer frem i diskusjonen gjør jeg regning med at det blir nødvendig med en avstemning etterhvert. –Chameleon (diskusjon) 29. mar. 2015 kl. 15:10 (CEST)

Jeg er skeptisk til at enkelt-administratorer skal få makt til å avgjøre hvilke bidragsytere som ikke er "verdige" til å redigere spesifikke artikler/emner. Det er vel derfor en slik definisjonsmakt ikke blir gitt til enkeltpersoner på engelsk wiki. Jeg mener: Hvorfor skal en administrator ha makt til å definere hvem som har "slagside" i de ulike sakene? Hva om det er administratoren selv som har slagside (ingen er vel helt fri for slagside)? Vil ikke vedkommende da lett definere meningsmotstandere som partiske/POV/plagsomme meningspushere osv, for på den måten å rettferdiggjøre en utestengelse av de/den som forsøker å endre en artikkel i (det som blir oppfattet som) "feil" retning. Jeg liker ikke at enkeltpersoner skal få fullmakt til å definere hva/hvem som er uønsket. Siden forslaget innebærer at inngrepet i bidragsyterens redigeringsfrihet er mindre enn ved full blokkering, vil det sannsynligvis være lettere å bruke (og færre vil bry seg om å undersøke om tema-blokkeringen er rettferdig/saklig). Jeg tror det er best at flere får si sin mening - også andre enn våre tillitsvalgte (admins). Hvis ikke må det ihvertfall opprettes en apell-mulighet som er kjemisk fri for bidragsytere som har makt til å utføre en slik "blokkering light". Siden redigeringer som oppfattes som OK av noen kan oppfattes som tendesiøse og ikke-nøytrale av andre, vil håndhevelsen nødvendigvis innebære en veldig stor porsjon skjønn - i motsetning til ved blokkering der vi har klarere regler. Jeg tror ikke ytterligere maktkonsentrasjon vil løse problemene med samarbeidsklimaet her inne. Skal vi innføre dette, vil jeg stemme for at en uavhengig gruppe blir satt til å forvalte denne definisjonsmakten (på hvem som er kverulanter og hvem som er i besittelse av Sannheten). --- Aldebaran (diskusjon) 29. mar. 2015 kl. 15:54 (CEST)
Det finnes flere tidligere diskusjoner over dette temaet og de sentrerer hovedsakelig rundt to spørsmål; hvem som har definisjonsmakten og hvordan blokkeringene skal følges opp. Hvem som har definisjonsmakten har lett for å føre til en byråkratisering, tydeligst vist ved ArbCom på enwiki. Et forslag for å forenkle går på at noen skal ha rollen som dommere, men hvem har lyst til å dømme i saker hvor begge parter har litt rett og den som klager ofte er den mest kranglevorne? Når en så skal følge opp blokkeringer har det en lei tendens til å utløse hyppig og vedvarende bruk av CU på ilagte topicban. Det har blitt drodlet på flere tekniske løsninger, men i praksis fungerer ingen på dette problemet. Dvs en fungerer halvveis men den krever at alle logger inn for å redigere på aktuell topic. — Jeblad 29. mar. 2015 kl. 19:22 (CEST)

En målsetning må være i første omgang å få konflikter innholdsorientert, og ikke personorientert, og i neste omgang hente syn fra tredjepersoner på innhold, og gjerne noen som er åpne i forhold til kildebruk og ikke står med ett ben i samme interessefeltet. Konflikter som går på innhold, kan være sunne, i enkelte tilfeller til og med nødvendige for balansering av innhold, mens konflikter som går på person er de vi må til livs. En utfordring med Chameleon222's forslag, er i tillegg til det opplagte Aldebaran trekker fram, at det skal vedlikeholdes. Hvem avgjør om et interaksjonsforbud brytes? En mulig løsning i forhold til Chameleon222's forslag, er konsensusstyrte løsninger, men i et såpass begrenset miljø som no:wiki utgjør, kan en konflikt under behandling raskt gå mot en form for gapestokklignende greie. Grrahnbahr (diskusjon) 29. mar. 2015 kl. 21:08 (CEST)

Slik forslaget er satt fram, så innebærer det jo kun noen mindre inngripende reaksjoner enn full blokkering, som jo administratorene nå avgjør (eller iverksetter etter anmodning), hvis jeg ikke har misforstått. Argumentet Innvendingen til at en enkelt administrator nå alene skal avgjøre, er derfor etter mitt syn ikke relevant, fordi det ikke er prinsipielt annerledes enn det som allerede gjelder. Riktignok kan det se ut til at med de mildere reaksjonene kanskje også tenkes en noe lavere terskel for å reagere, og det kan jo bli følsomt for den som rammes. Men det er vel ikke uoverkommelig å lage håndterbare kriterier, antar jeg. Og til Jeblads innvendinger, så synes jeg en løsning som krever innlogging for å redigere, må være helt ok. Hvis man ikke vil bruke sin påloggede id for å redigere på tema som er blitt kontroversielle, så synes jeg man kan la være. Hebue (diskusjon) 30. mar. 2015 kl. 01:12 (CEST)
I prinsippet synes jeg det er en god ide. Jeg mener behovet er der, og jeg har ønsket meg et sånt virkemiddel noen ganger. Men i praksis er jeg også redd for at det kan bli vanskelig å bruke dette på en rettferdig og konfliktdempende måte. Jeg har ikke bestemt meg 100 %, men ville nok stemt imot hvis det var avstemning om saken i dag. Blue Elf (diskusjon) 30. mar. 2015 kl. 10:43 (CEST)


Blir et fellessvar til flere her: Jeg er mindre opptatt av hvem som skal kunne ilegge slike restriksjoner enn om de kan ilegges. Jeg foreslo admins som en ubyråkratisk løsning, men andre muligheter finnes (f.eks. et utvalg som på enWP, eller krav om at x antall admins står bak et vedtak). Også Aldebarans idé om et uavhengig ankeutvalg er en av dem. Misbruk av restriksjonene (f.eks. egen POV pushing) bør kunne reduseres ved krav om begrunnelse av bruk, kriterier for bruk og det at bruken av virkemiddelet er synlig. I tillegg må vi ha en reell mulighet for overprøving av ileggelse. Og de(n) som bruker slike virkemidler bør ha ganske liten egeninteresse i emnet/artikkelen det gjelder.
Det er ikke alltid det er den som skriker høyest som har mest innsikt i et emne, eller er den som er best egnet til å utarbeide en artikkel om emnet. Idag er det enkelte sider/emner der man mer eller mindre må forvente bråk dersom man skulle driste seg til å redigere dem. Og det gjør at bidragsytere som ikke ønsker å involvere seg i konflikten holder seg unna eller skremmes vekk. Det at vi har saklige diskusjoner og kan være faglig uenige er både greit og ønskelig. Det er ikke slike uenigheter jeg vil til livs. Men jeg ønsker flere virkemidler der en bruker gjentatte ganger kommer i alvorlig konflikt (slik som redigeringskrig med påfølgende betente diskusjoner) med andre brukere om en artikkel eller et emne. Egentlig en måte å si "finn deg noe annet å skrive om, overlat dette emnet til andre". Og da hovedsakelig for å slippe andre bidragsytere til, ikke å nekte noen å skrive om noe (selv om det opplagt er en sideeffekt).
Evt. brudd på slike restriksjoner mener jeg i første omgang bør tilbakestilles og påtales på brukerdiskusjonsside. Blokkering ser jeg på som et alternativ dersom det blir ganske klart at man ikke godtar en ilagt restriksjon. –Chameleon (diskusjon) 30. mar. 2015 kl. 11:10 (CEST)
Ved en redigeringskrig kunne vel begge/alle de "stridende" få beskjed om å "finne seg noe annet å skrive om for en stund"? Hvis bare den ene parten får "skriveforbud" har man jo i praksis valgt side i en konflikt (ved personangrep/trakassering bør "offeret" slippe skriveforbud - med mindre "offeret" aktivt har "fyrt opp" trakassøren). En tanke: Siden en slik "blokkering light" ikke krever admin-knapper, kunne vel (en fast/løs gruppe) patruljører få ha et ord med i laget (hvis noen av dem har tid, da). De har vel like bred erfaring fra "frontlinjen" som noen andre, og har antagelig lettere for å oppdage en gryende konflikt. Idéen om å dempe konfliktnivået før diskusjonene sklir ut i usakligheter og personangrep, er god. Jeg tror at uansett om det er enkeltpersoner eller en gruppe som skal kunne ilegge slike restriksjoner, bør vi ha noen retningslinjer for bruk. Hvis ikke kan det gjøre en betent situasjon verre. --- Aldebaran (diskusjon) 30. mar. 2015 kl. 21:55 (CEST)
Det er alltid en fordel å ha flere grader av straffereaksjoner å ty til. Å gi kamphaner en «time-out» eller «topic ban» gir hvem som nå enn måtte administrere dette flere verktøy i kassa. Målet må jo være å kunne håndtere konflikter på en effektiv måte uten å kaste ut bidragsytere. Petter Bøckman (diskusjon) 31. mar. 2015 kl. 10:58 (CEST)

jeg mener at man allerede har gode virkemidler for konflikhåndtering. det man bør fokusere på er våre retningslinjer for redigering. brukere som anvender gode kilder, især fagfellevurderte, skal ha forrang. brukere som fjerner godt referert materiale eller legger til tekst uten gode kilder skal finne seg i at deres materiale vil bli fjernet. skulle det føre til redigeringskrig så skal administratorene ta side med den parten som faktisk følger retningslinjene for troverdige kilder.--NordboerBonde (diskusjon) 31. mar. 2015 kl. 17:32 (CEST)

Det er ikke administrators rolle å avgjøre en innholdskonflikt. En administrator kan ha sin mening i rollen som bruker, men skal ikke bruke adminverktøy for å tvinge gjennom en side, ut over det som være opplagt hærverk og trolling. Administrator kan bruke verktøy dersom denne ikke er involvert i konflikten, for å stoppe en redigeringskrig eller låse en artikkel, men skal ikke dømme i en konflikt mellom to brukere som går på innhold. Å fjerne godt referansebelagt innhold uten begrunnelse, går nok under hærverk, men kan være greit å reversere første gang, og be om forklaring på hvorfor endring i artikkelen ønskes. Kanskje er innholdet feil eller utdatert? Grrahnbahr (diskusjon) 31. mar. 2015 kl. 19:42 (CEST)
alle konflikter dreier seg om innhold, og hva er poenget med retningslinjer hvis de ikke håndheves? manglende oppfølging fra administratorer virker avskrekkende for seriøse bidragsytere. prosessen med å leite opp gode kilder, lese dem, prosessere informasjonen, og gjengi innholdet på leksikalt vis er utfordrende og tidsskrevende nok. det siste man trenger er administratorer som ikke tør å ta side med de seriøse brukerne som strengt følger retningslinjene, og som bruker store deler av sin fritid for å skrive en god og etterrettelig leksikon. retningslinjene fordrer at administratorer stiller krav til bidragsyterne, og det skjer ikke uten at de også vurderer innhold utifra de samme retningslinjene. å unnlate å ta side er useriøst og bidrar ikke til en positiv utvikling.--NordboerBonde (diskusjon) 31. mar. 2015 kl. 20:09 (CEST)
Komm: Denne diskusjonen begynner å havne på feil spor. Blokkering er ikke ment som straff fra de som satte opp systemet opprinnelig - det var ment som en innholdsbeskyttelse for de som ønsker å jobbe seriøst. Bråkebøtter holder vi helst på utsiden.
Det samme kan sies om å låse sider, mens en lar være å blokkere. Der må partene bli enige om hva som skal bli innhold før en får noe levert.
De som uten begrunnelse - eller med svak begrunnelse fjerner og erstatter innhold med ikke-referansebelagte meningsytringer eller med tydelig bias/henvisning til at «Jeg må da vite dette, fordi - -» bør ikke være så vanskelige å justere.
Jeg har ikke helt sjelden følt at her kunne et TopicBan være noe nyttig. Ved nærmere ettertanke ser jeg dette som en god ide med så mange uønskelige bivirkninger, at jeg ikke ser oss tjent med å prøve. Vi risikerer bl.a. å bli sittende med et byråkrati som kan beskyldes for å utgjøre en redaksjon. Da er vi på ville veier. Nå er hver og en av oss (vi over kriminell lavalder) ansvarlig for egne handlinger, slik det var ment å være. --Bjørn som tegner (diskusjon) 31. mar. 2015 kl. 20:34 (CEST)