Wikipedia:Tinget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt.

Tinget er Wikipedias felles talerstol. Her kan man diskutere forslag og tanker med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider.
Husk å signere innleggene dine med ~~~~ på slutten!

Arkiv
Tidligere arkiv Før 2007, 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020, 2021, 2022, 2023, 2024, 2025 2026 januar, februar, mars, april mai, juni, juli, august september

Gode artikler ett år!

Det gleder meg å se at noen i en tråd ovenfor, tar til orde for å bruke prøveprosjektet Gode artikler til noe mer enn det det har vært. Prosjektet begynte egentlig for nå 12 år siden. Det skulle være en kvalitetsklasse som sto lavere enn AA. Saken ble side diskutert mange ganger og det ble holdt en avstemning i 2017, men det lyktes ikke. Så ble det fremmet et forslag for ett år siden, og da lyktes det. På denne dato for ett år side ble vedtaket gjort. Vi er altså halvveis i en prøveperiode på to år.

Prosjektet Gode artikler dreier seg om å markere at en artikkel tilfredsstiller bestemte kriterier, de fleste objektive. I hovedsak dreier det seg om å sjekke kilder til en artikkel, og sette inn referanser senest i hvert avsnitt. Ett skjønnsmessig kriterium er at artikkelen må antas å dekke det antatt viktigste om emnet. Det siste innebærer blant annet at dersom artikkelen dreier seg om et tema som er lite beskrevet i kildene, vil artikkelen likevel få GA status. Men, den dristige som velger et mere omtalt tema, vil selvsagt måtte bruke mer tid til å tilfredsstille dette kravet.

Poenget er at dette først og fremst er et vedlikeholdsprosjekt, ikke et kvalitetsprosjekt som AA og UA. Vi prøver å gjøre vedlikeholdet moro gjennom samarbeid og ved å gi anerkjennelse for det. Kjernen i arbeidet er at vi gjennomfører en faktasjekk, og markerer det. Kanskje har du skrevet lenge på en større artikkel, men ikke ønsker å legge de inn for en AA-vurdering. Da er GA en sjekk av at alt er verifisert – for hvert enkelt avsnitt. Fordelen er at dette kan alle gjøre, bare de er tre bidragsytere, Minst en av de medvirkerne som ikke er forslagsstiller, må være en etablert bruker. Kanskje burde prosjektet hatt et annet navn, som bedre gjenspeilte at det dreier seg om faktakontrollerte. Men, navnet skjemmer ingen.

Det er ikke lov å stemme imot at artikkelen skal være GA, men det er selvsagt lov til ikke å stemme! Dersom man har noe å klage over, må man derfor medvirke. Noen ganger i løpet av dette året har det kommet innvendinger som at, men dette kan da ikke være nok! Her må det da være mer å skrive! Svaret blir da hver gang: Vær så god å bidra! Til de som har bidratt: Gratulerer med dagen og takk for samarbeidet så langt! Trygve Nodeland (diskusjon) 20. sep. 2026 kl. 17:08 (CEST)

Gratulerer! Flott arbeidsform hvor artikkelskribenten kan få hjelp, men også anerkjennelse for det gode arbeidet som er gjort i utgangspunktet. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 24. sep. 2026 kl. 11:13 (CEST)

Sant. Kan også anbefales for mer ferske bidragsytere. Hilsen Erik d.y. 24. sep. 2026 kl. 19:18 (CEST)

«Kanskje burde prosjektet hatt et annet navn, som bedre gjenspeilte at det dreier seg om faktakontrollerte.»

Innspill: Hva med at GA står for «Godkjent artikkel», alternativt «God(kjent) artikkel»? Det ville tydeliggjort at dette prosjektet er litt annerledes enn AA og UA.

En måtte selvsagt på prosjektsiden forklare hva som menes med «Godkjent»/«God(kjent)», da man som alle erfarne brukere vet ikke trenger noen godkjenning for å publisere, og at en artikkel absolutt kan ha både relevans og livets rett uten GA-merking.

Jeg tenkte ikke over akkurat dette momentet ifm. innføringen av GA, men i retrospekt er jo symbolbruken for kvalitetsnivåene i grunnen beskrivende:

• UA – denne artikkelen er stjernemerket. Den er en stjerne!
• AA – denne artikkelen er plussmerket. Den har noe mer ved seg, et pluss!
• GA – denne artikkelen er merket med et check mark, som brukes når noe er kontrollert og funnet i orden. Den er god(kjent)!

Som vanlig liker jeg å «sparre» litt med tanker og idéer, og kaster det derfor ut uten at jeg har grublet lenge og vel eller veid veldig mye for eller mot. Her og nå synes jeg i hvert fall at «Godkjent/God(kjent) artikkel» i større grad enn «God artikkel» forteller at artikkelen er kontrollert og verifisert – som jo er det GA betyr. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 25. sep. 2026 kl. 17:32 (CEST)

God refleksjon, men som du er inne på kan "godkjent" misforstås for det er jo noe langt mer enn feks "patruljert". Dersom vi legger det på forsiden som en kort melding (bare med tittel) kan vi kanskje kalle det "kvalitetskontrollerte artikler". Hilsen Erik d.y. 25. sep. 2026 kl. 17:36 (CEST)

Det var mht. misforståelsen jeg tenkte «God(kjent)», for det sier på en måte både god og godkjent samt beholder GA-forkortelsen som flere har blitt vant til). Med den uortodokse tegnsettingen vil lesere kanskje gjøre et forsøk på å finne ut hva det egentlig betyr. Kanskje! Viktig å ha tro på menneskeheten. :-D En lenke nede i hjørnet tilsvarende den på nylig avdøde på forsiden kunne ledet til prosjektsiden. Eller at overskrift til den seksjonen på forsiden kan være en lenke.

Kvalitetskontrollerte artikler – KA, er også en god kandidat ved ny navngivelse! ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 25. sep. 2026 kl. 17:44 (CEST)

Jeg skjønner hva du mener, men jeg synes Gode artikler er en bedre betegnelse en Godkjente. Godkjente artikler kan lettere missforstås. F.eks. kan det tolkes som at de uten merke ikke er godkjente og lever på en slags nåde. I tillegg er godkjent en fellesbeskrivelse for alle disse nivåene. Både UA, AA og GA har gått igjennom en prosess der de har blitt nominert, evaluert og godkjent. Det er ikke snakk om at det bare er en eller annen administrator har satt et godkjent-stempel på dem, eller en slags patruljering. Gode artikler kommer i små og halvstore størrelser. De er rimelig gjennomarbeidet før de legges ute til nominasjon. Men de er selvsagt ikke så omfattende som en AA.

Betegnelsen Gode Artikler synes jeg er en grei betegnelse. Den kan muligens missforstås av noen, men slik vil det alltid være. Det er umulig å finne en treffende betegnelse som ikke kan missforstås av enkelte lesere. Lurer man så er det bare et tastetrykk unna å finne ut hva som skiller disse fra AA og UA. Aanbefalte artikler (AA) kan også missforstås. Blant annet kan det tolkes som noe dags- eller ukes-aktuelt som prosjektet ønsker å sette søkelyset på (det var iallefall det første jeg tenkte da jeg var ny). Ezzex (diskusjon) 25. sep. 2026 kl. 19:29 (CEST)

Nå var det ikke jeg som innledet med at prosjektet kanskje burde hatt et annet navn, jeg responderte på det, og som jeg skrev: «En måtte selvsagt på prosjektsiden forklare hva som menes med «Godkjent»/«God(kjent)», da man som alle erfarne brukere vet ikke trenger noen godkjenning for å publisere, og at en artikkel absolutt kan ha både relevans og livets rett uten GA-merking.»

«Lurer man så er det bare et tastetrykk unna å finne ut hva som skiller disse fra AA og UA.»

Det vil det være å finne ut hva som menes med «God(kjente)» også, eller hvilket som helst annet navn, så er det et klikk unna for å finne betydningen. Det samme med hva AA betyr, eller hva «God artikkel» betyr også, for den del! ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 25. sep. 2026 kl. 19:36 (CEST)

Ja, ok. Men godkjent synes jeg er en for bred betegnelse. UA og AA er jo også blitt godkjent. Ezzex (diskusjon) 25. sep. 2026 kl. 19:42 (CEST)

Hva med Grei artikkel? Hilsen GAD (diskusjon) 25. sep. 2026 kl. 21:20 (CEST)

Kanskje litt for kristiansandsk? Trygve Nodeland (diskusjon) 26. sep. 2026 kl. 09:22 (CEST)

Flott respons fra mange! Omdøping til KA som forkortelse for Kvalitetskontrollerte artikler har jeg sans for. Eller kanskje bare Kontrollerte artikler. Vi kontrollerer dem mot kriteriene. Noen foreslo Gjennomgått artikkel, men strøk det igjen. Jeg synes begrepet bør gå inn i diskusjonshistorikken. Poenget er at vi gjennomgår og sjekker de små, mellomlange og lange artikler mot de gitte kriteriene. Kriteriene forutsettes å gjenspeile Wikipedias grunnleggende krav. Vi kan vel la det synke, en tid. --Trygve Nodeland (diskusjon) 26. sep. 2026 kl. 10:22 (CEST)

Eller VA - Vedlikeholdt artikkel. Men nå skal jeg la dette ligge. --Trygve Nodeland (diskusjon) 26. sep. 2026 kl. 10:25 (CEST)

Kaster inn et forslag til jeg @Trygve, som du kan legge til folden: Verifisert artikkel. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 26. sep. 2026 kl. 14:26 (CEST)

I noen tilfeller er jeg enig i at spesifikke artikler er mer egnet for Kontrollerte artikler enn God artikkel. Men Kontrollerte artikler minner meg om en-wiki der de kontrolerer sideversjoner(?). Det er sånn... checkmark? (nå husker jeg ikke hva det heter igjen...).

Nå har jeg ikke helt fulgt med på denne diskusjonen så nøye, beklager for det! Men basert på det jeg ser nå, så blir det en liten endring? Patandor (diskusjon) 26. sep. 2026 kl. 10:37 (CEST)

Endring fra hva til hva? Trygve Nodeland (diskusjon) 26. sep. 2026 kl. 10:45 (CEST)

Når jeg leser «Omdøping til KA – Kontrollerte artikler» eller «VA – Vedlikeholdt artikkel. Men nå skal jeg la dette ligge.» så vil jeg tro at en liten endring vil skje, typ navnbytte? Eller er dette bare idémyldring? :-) Patandor (diskusjon) 26. sep. 2026 kl. 10:56 (CEST)

Jeg har ovenfor skrevet et innlegg til GAs fødselsdag, og lant sagt at «Kanskje burde prosjektet hatt et annet navn, som bedre gjenspeilte at det dreier seg om faktakontrollerte.» Det ble sitert, og deretter har det foregått det man gjerne kan kalle en idemyldring.

Poenget mitt har vært at ordet gode i Gode artikler, kanskje kan forlede noen til å tro at vi etterspør mer enn det som kreves av kriteriene. Man kan kanskje komme til å tenke at artiklene ikke bare skal være "kontrollerte, greie, vedlikeholdte", men bevege seg på et enda litt høyere (et skjønnsmessig godt) nivå, for eksempel faglig og språklig. Men slik er det ikke. GA leverer godt håndverk, men ikke utfyllende fagartikler i et feilfritt språk. Jeg tror det er nyttig, og i hvert fall moro!

Man må bare ikke innbille seg at en GA kommer gratis. Det krever ofte ganske mange timer å løfte en gammel artikkel uten referanser til en GA. Jeg tror jeg brukte tre fulle dager på Paul Löbe, som nå er til vurdering. Og jo større temaet i artikkelen er, desto mer krevende vil det være å oppfylle kriteriene i GA. Jeg vil ikke snakke om AA og UA-artikler som det kan ta måneder å skrive.

Jeg har luftet en tanke, men ikke fremsatt noe forslag. Dersom det skjer, vil jeg gjøre det helt tydelig. Trygve Nodeland (diskusjon) 26. sep. 2026 kl. 11:13 (CEST)

Gratulerer med GAs fødselsdag! Litt på etterskudd, men jaja...

Jeg er for øvrig enig i at prosjektet burde hatt et annet navn. Det har jeg sagt før og har vært ganske tydelig på hva jeg mener om dette over lang tid. Derfor er jeg automatisk enig på det punktet.

Jeg har jo selv brukt flere timer/dager da jeg først skrev om Sergio Mattarella. Det som startet som dette, utviklet seg senere til dette (fikk GA-merket) og deretter med de fine utmerkelsene som dette. Jeg vet derfor veldig godt hvor mange timer/dager slikt arbeid kan ta, så jeg skjønner veldig godt hva du mener Trygve. Du fortjener jo en klapp på skulderen! :-)

Jeg (og kanskje du også?) synes det er svært tilfredsstillende når andre er enige i at en artikkel fortjener GA-status. Det er derfor jeg synes GA-prosjektet er et fantastisk initiativ. Takk for at du nevnte Paul Löbe, skal se på det etterpå.

Til slutt vil jeg si at vi kan – som du sier – lufte denne litt og tenke litt mer på det, mulig få andre synspunkter o.l. :-) Patandor (diskusjon) 26. sep. 2026 kl. 11:35 (CEST)

Jeg er egentlig enig med Ezzex i at God artikkel er en grei betegnelse. Når en artikkel inneholder det antatt viktigste om et tema, den er greit skrevet og referansebelagt med troverdige kilder, da er det jo en god artikkel. Det reelle navneproblemet er etter mitt syn Anbefalt artikkel, som burde vært omdøpt til f.eks. Meget god artikkel. Dugnad 26. sep. 2026 kl. 20:48 (CEST)

Men kanskje har denne diskusjonen oppklart hvordan man arbeider med å finne ut om en artikkel er en "GA". Det er å bruke pekefingeren i kriteriene og huke av, hver gang kriteriet er oppfylt, ikke ved å starte med en språklig fortolkning av hva god egentlig betyr. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. sep. 2026 kl. 09:05 (CEST)

Man kan jo alltids vurdere å endre God artikkel til Bra artikkel (BA). Det vil neppe ha så mye å si, for god og bra er vel synonymer, men en slik endring vil kanskje redusere muligheten for at folk tror vår GA tilsvarer engelsk GA. Sistnevnte tilsvarer (slik jeg har skjønt det) vår AA. Dugnad 27. sep. 2026 kl. 17:46 (CEST)

Jeg er enig i at det ikke vil ha svært mye å si, fordi ordet bra forutsetter en vurdering med like sterkt subjektivt element som ordet god. Det er bare gradsforskjell i anerkjennelse. GA bygger etter formålet hovedsakelig på objektive kriterier. Det er bare mer arbeid å kontrollere en stor GA-kandidat, enn en liten. Vi gjør ikke ytterligere vurderinger av om den er utfyllende, har et feilfritt språk etc. En mer objektiv tittel som Vedlikeholdt artikkel hadde vært bedre, men jeg er ikke sikker det er verdt bryet. Det er kriteriene som skal styre vurderingene, ikke prosjektets navn. Man får ikke GA dersom et avsnitt mangler referanser, uansett hvor glitrende den er skrevet eller hvor innholdsrik den er, for det følger av reglene! Her er vi nådeløse byråkrater! Trygve Nodeland (diskusjon) 27. sep. 2026 kl. 18:10 (CEST)

Kanskje det ikke er verdt bryet å bytte navn, det vesentlig er vel at vi er kjent med og bevisste på kriteriene, og gjerne kommunisere tydelig iallefall dersom det legges på forsiden. Det blir litt som tysk vin der Qualitätswein egentlig er standard god vin som oppfyller visse kriterier (utgjør mesteparten av tysk vinproduksjon), mens Prädikat er den høyere kvalitetsklasse. Slik burde det være på WP også: De fleste artikler burde være standard gode ihht sentrale kriterier. Hilsen Erik d.y. 27. sep. 2026 kl. 19:09 (CEST)

Så er det greit å minne om GA, i likhet med AA og UA, er samarbeidstiltak. Avklaringer, diskusjoner og konstruktive endringer er arbeidsformen. Artikler på WP er kollektive produkter, selv om noen tar særlig ansvar for enkelte artikler. Hilsen Erik d.y. 27. sep. 2026 kl. 22:29 (CEST)

"Anbefalt artikkel" er kanskje ikke så informativ betegnelse i seg selv, men den er veletablert. Hilsen Erik d.y. 27. sep. 2026 kl. 22:26 (CEST)

Vi har to grupper av artikler som anbefales: AA og UA. Sistnevnte anbefales vel i enda større grad enn førstnevnte. Etter min mening har førstnevnte gruppe et ulogisk navn. Dugnad 28. sep. 2026 kl. 18:18 (CEST)

Nja, ikke nødvendigvis, UA har noen viktig tilleggskvaliteter for spesielt interesserte. Hilsen Erik d.y. 8. okt. 2026 kl. 20:30 (CEST)

Regelprosjektet: første runde – oppfordring til kommentarer

På wikitreff 6. august ble det orientert om prosjektet «Opprydding i retningslinjer og anbefalinger på bokmåls-Wikipedia».

Målet er at «nye og eksisterende frivillige lett finner informasjonen de trenger. Det vil bidra til konsistens og kvalitet i leksikonartiklene. Det er også en forutsetning for godt hjelpestoff og Wikimedia Norges opplæringstilbud. Det skal bli lettere å bli frivillig, og flere frivillige skal bli værende på sikt» (fra “Utkast til prosjektplan”).

Styret i Wikimedia Norge har vedtatt prosjektet og ansatt Synnøve Roaas på heltid fra juni 2026 til utgangen av august neste år. Etter wikitreffet meldte bidragsyterne Trygve Nodeland og Helge Høifødt seg til arbeidsgruppen, som nå altså består av disse tre.

Prosjektet ble diskutert på Torget og Tinget i to tråder, fra 26. juli - Opprydning i navnerommene Wikipedia: og Hjelp: og fra 7. august - Lansering av det nye prosjektet på Wikipedia og invitasjon til arbeidsgruppa, og vi har brukt momenter derfra.

Her legger arbeidsgruppen fram det vi har gjort til nå, til kommentar, og forhåpentlig tilslutning, på Tinget. Som del av behandlingen er det Wikitreff onsdag 7. oktober kl. 17.00. Vi vil da invitere dere til å komme med tilbakemeldinger på det vi nå legger ut. Møtet vil være hybrid, så det mulig å delta både digitalt og fysisk.

Dette er første gjennomgang av de dokumentene det gjelder, og er en del av prosessen for å gjennomføre endringene og oppnå målet med prosjektet. Dessuten orienterer vi om de andre bitene av prosjektet.

Retningslinjer, anbefalinger og hjelp-dokumenter: innholdstyper

Regnearket vi jobber med ble opprettet på admintreffet i 2025. Her ble retningslinjer og anbefalinger kartlagt med innholdstype (retningslinje, anbefaling eller hjelp). Trygve og Helge har gjort hver sin nye vurdering av alle dokumentene, og foreslått retningslinje, anbefaling eller hjelp.

Kan vi kalle retningslinjer for regler?

Oppklaring av hva regler og anbefalinger skal være, og nye bokser til toppen av hvert dokument, jobber gruppen med og kommer tilbake til om ikke lenge. Vi kommer til å foreslå at retningslinje blir omdøpt til regel, for å skille klarere det som er bindende fra anbefalinger. Nedenfor bruker vi regel.

Hva bør være regler?

Dere ser at Helge har landet på at det bør være mange som blir regel. En viktig kvalitet ved Wikipedia er at leksikonet er likt fra år til år og fra artikkel til artikkel hva gjelder utseende og funksjonalitet. Den enhetlige formen bør styres ved nedtegning av hvordan vi skal ha det. Gjennomgangen har vist at det er mange dokumenter med godt innhold, og dessuten ganske klar praksis, som ikke alltid samsvarer med dokumentene. En regel bør ikke gjelde absolutt, men et fravik skal være gjennomtenkt, skrevet om på diskusjonssiden og helst sett på av en erfaren bruker.

Trygve har færre regelkonklusjoner og har denne begrunnelsen:

“Det å skrive på Wikipedia er utøvelse av ytringsfriheten og en del av brobyggingen mellom demokratiene. Tilnærmet tvingende regler, vil etter formålet innebære en terskel for den som vil formidle etablert kunnskap. Slike terskler må bare tas i bruk der det er strengt nødvendig. Områder for retningslinjer vil kunne være verifiserbarhet, nøytralt ståsted, original forskning, kunstig intelligens og enkelte sentrale elementer av «wikiketten» som ikke allerede er dekket av Wikimedia Foundations universelle adferdskodeks. Utenfor dette området bør wikisamfunnet nøye seg med å gi anbefalinger.”

Anbefalinger og regler bør være enten vedtatt eller i aktiv prosess

I dag er et mindretall av dokumentene vedtatt. Boksen øverst i hvert dokument forteller at dette er utkast og hva det innebærer, og det kan være mer enn ti år siden diskusjonen om innholdet. Arbeidsgruppen mener at behandlingen av hvert dokument må ende i en beslutning/vedtak, som oppgis med dato på dokumentet. Når prosjektet er ferdig vil det da være bare dokumenter som er vedtatt og utkast som er i aktiv prosess for å bli vedtatt eller ikke.

Vi ser ingen gode grunner til å ta beslutninger om regler og anbefalinger på forskjellige måter, begge bør bli vedtatt når de skal begynne å gjelde.

Temakategorier

Gruppen har brukt temakategoriene Struktur på wikipedia (det som handler om forhold utenfor den enkelte artikkel), Innhold og form (den enkelte artikkel), Relevans (hvilke artikler skal wikipedia ha), Beslutninger og atferd (drift av wikisamfunnet) og Meta (overordnede dokumenter og restkategori).

Kategoriseringen har ikke direkte betydning for opprydningen, men er nyttig for å se hvilke klynger av dokumenter som bør gjennomgås i sammenheng, og for å gi bidragsyterne oversikt over dokumentmengden. Vi tar derfor gjerne synspunkter på dette også.

Vurderinger av hva vi skal beholde, flette eller sette inaktiv

Trygve vil deaktivere nokså mange dokumenter. Deaktivering skal etter hans oppfatning ikke medføre at dokumentet slettes. Det skal kun markeres som inaktivt, ved hjelp av en bestemt mal.

Hjelpesidene har vokst i antall i 25 år, uten plan. Mange av dem dreier seg om hvordan en artikkel disponeres. Disse bør samles i én artikkel, der hovedanbefalingene behandles først, og spesialtilfeller som det er aktuelt å behandle, i fortsettelsen. Trygve har kommet til at minst 28 slike hjelpesider kan slås sammen. En slik struktur vil være en fordel ved vedlikehold. Prosjektet med å lage en ny «hovedhjelpeside», for eksempel ved å omskrive wp:oppsettsveiledning, bør gjøres først, som et utkast. Hovedforfatterne av denne avgjør hvilke andre hjelpesider de samtidig foreslår deaktivert.

Det vil ikke komme et nytt Regelprosjekt med betalt prosjektleder på svært lenge, og det er viktig å gjøre bruk av det momentum dette medfører.

En forutsetning for deaktiveringen er i noen tilfeller at enkelte deler i hjelpesidene skilles ut og flettes med annet innhold. Det vil gjelde de hjelpesider som i tillegg til teknisk hjelp, også har innslag av relevanskriterier. Et eksempel er hjelp:bedrifter. Relevanskapitlene skal ikke deaktiveres, men skilles ut og tilføyes andre relevansdokumenter på en naturlig måte. De som melder seg for dette arbeidet, bør foreslå slik innplassering. Denne delen av prosjektet som gjelder tydeliggjøring av de tekniske hjelpesidene, skal ikke endre relevansbestemmelsene.

En annen sektor med gode muligheter for sammenslåing og tydeliggjøring, er slike som gjelder «folkeskikk» i vid forstand. Under overskriften wikikette har jeg kommet til at om lag 13 dokumenter kan slås sammen og tydeliggjøre hvilke forventninger wikisamfunnet har til den enkelte bidragsyter.

En tredje sektor gjelder kildebruk, eksklusive grunnregelen om verifiserbarhet. Her bør det være mulig å lage færre dokumenter og tydeliggjøre hva som anbefales. I noen tilfeller vil man måtte berøre materielle regler, se nedenfor.

Helge foreslår å beholde flere av anbefalingene og retningslinjene. Dokumenter som er godt tematisk avgrenset og lette å finne på søk og i hierarkiet kan godt beholdes, selv om de har et tema som ikke gir mange sidevisninger. Det som er skrevet ned er hjelpsomt og dessuten er det effektivt å kunne slå opp en norm med begrunnelse, når diskusjonene allerede er gjennomført ved en tidligere anledning. Dokumenter som ikke er vedtatt eller under behandling, for eksempel inaktivert, skal ikke ligge i wikipedia-navnerommet, for ikke å forstyrre ved søk og navigering.

Målgrupper og informasjonsarkitektur

Arbeidsgruppen mener dokumentene skal gis en så lett og tilgjengelig form at både nybegynnere og erfarne har nytte av dem. Det er viktig for begge grupper at tekstene er rett på sak og presise. Nybegynnere er svært forskjellige og vi vil ikke lage mye eget for dem, selv om et viktig formål med prosjektet er å gi så god hjelp at nybegynnerne blir værende på Wikipedia.

Arbeidsgruppen kommer tilbake til hvordan dokumentene skal grupperes og henge sammen ved lenking e.l. (informasjonsarkitektur). Det må være få nivåer i et dokumenthierarki og alle dokumentene må fanges opp der.

Redaksjonell rydding, men også materielle endringer? Hva skal gjøres med hvert dokument?

Målet for prosjektet er en rydding av dokumenter og bedre struktur på dokumentmengden og presentasjon av hvert enkelt dokument. Flere har advart mot å gå inn i det materielle (innholdet, substansen) samtidig. Arbeidsgruppen er enig i at det viktigste er å holde god fart med ryddingen, men ser at det ikke er riktig å trekke et skarpt skille mot det materielle.

Et eksempel: Bruk av kilder er det tema der dokumentene leses mest innenfor wp-navnerommet. Alle dokumenter som sier noe generelt om kildebruk bør i utgangspunktet flettes. Det er forskjeller dokumentene imellom og dessuten mellom dokumentene og praksis. Da må det skapes samsvar, og det gjøres ved å skrive sammen teksten fra ulike dokumenter, etter diskusjon med de som praktiserer retningslinjene. Det innebærer nødvendigvis å ta stilling til materielle spørsmål. For kildebruk gjelder det bl.a. disse:

Stilmanual -Bruk av referanser, Wikipedia:Bruk av kilder, Wikipedia:Bruk av kilder02, Gode kilder, Åpne kilder, Wikipedia:Veiledning/Sitere kilder, Wikipedia:Artikkelveiviser/Kilder, Wikipedia:Original forskning (utkast), Wikipedia:Nøyaktighet, Wikipedia:Verifiserbarhet, Wikipedia:Maler/Referanser og henvisninger, Wikipedia:Hvordan skrive bedre artikler

I tillegg kommer at KI som tema må omtales under kildebruk, der det hører hjemme (kanskje flere steder), og muligens klipp fra nettkilder, som er blitt mer aktuelt siden dokumentene ble oppdatert.

Noe av det samme kan gjelde andre temaer, f.eks. alle de dokumentene som forklarer at vi må oppføre oss ordentlig når vi deltar i wikisamfunnet, eller alle dokumentene som gir anbefaling om hvordan en artikkel bør bygges opp.

Brukerkunnskap

Synnøve holder på med en brukerundersøkelse med intervjuer, brukertester og spørreundersøkelse. Resultatet legges frem på Tinget når det er oppsummert.

Prosess

Et forslag til prosess som legges frem til diskusjon:

1. Regnearket med alle retningslinjer og anbefalinger, vedtatt eller ikke, er utgangspunktet for videre arbeid, og Trygves og Helges vurderinger kan være utgangspunkt for å begynne arbeidet med hvert enkelt. Arbeidsgruppen justerer for synspunktene fra Tinget, som vi oppsummerer etter ti dager.
2. Onsdag 7. oktober kl. 17.00 holdes det wikitreff om denne saken, på Sentralen og digitalt.
3. Når nye elementer i hvert dokument er klare, se pkt. 6, legges hvert dokument frem på Tinget (de som er merket Beholde, Flette, Usikker) eller Sletting (Slette, som i praksis er “Settes Inaktiv”). Når ny versjon er vedtatt, gjennomføres endringene i dokumentet. Grupper av dokumenter med et tema som behandles i flere dokumenter kan legges frem samlet.
4. Beslutning om hvert dokument og om generelle spørsmål fattes ved avstemning der det må være klart flertall for endringen. Hvis det er sterk uenighet om omskriving eller endring av det materielle i dokumenter, tas stridsspørsmålet ut for å gi mulighet til lengre behandling, mens de redaksjonelle endringene gjennomføres for ikke å tape tid. Møter, gjerne med både fysisk og digital deltakelse, brukes etter behov og initiativ fra arbeidsgruppen eller andre som deltar på Tinget.
5. Behandlingen på Tinget og slettesiden dokumenteres på prosjektets portal, eventuelt med lenker, sammen med annen prosjektdokumentasjon.
6. Arbeidsgruppen legger frem egne saker på Tinget senere om blant annet elementer som er ment for alle dokumentene (eks. forslag til ny tekst i boksene i toppen av anbefalinger og retningslinjer og hvordan boksene ser ut, og andre standardiserte elementer som kan øke brukervennligheten) opprydning i portaler, lister, oversiktsdokumenter og kategorier i navnerommene wp og hjelp, endringer i mobilvisning og generelt i VisualEditor.

Som dere ser, vil neste skritt være at noen felles elementer i hvert dokument som skal øke brukervennligheten, og forklare hva dokumentene er, legges frem på Tinget, og så kommer det et og et dokument til behandling.

Greier vi dette?

Brukerundersøkelser, tekniske endringer for å øke tilgjengeligheten, design og mye annet kan gjøres av Synnøve. Men omskriving og fletting av dokumentene kan bare bli bra med deltakelse av flere wikipedianere, særlig de som har mye erfaring med å praktisere de dokumentene som skal endres. Uten bredere deltakelse enn arbeidsgruppen oppnår vi ikke målene for prosjektet, men vi er ikke i tvil om at det vil komme bidrag fra flere.

Siden vi er frivillige kan vi ikke si sikkert at vi kommer i mål på et år. Men arbeidsgruppen mener de elementene som nå er inne i prosjektet er nødvendige, henger godt sammen og støtter hverandre, slik at vi ikke ønsker å kutte i omfanget. Vi kjører det året vi har en ansatt. Vi mener det heller ikke er viktig å avklare alle begreper helt ferdig før vi begynner på dokumentene. I denne typen prosjekter lærer vi av arbeidet og kan justere underveis.

For arbeidsgruppen: Helge Høifødt (diskusjon) 28. sep. 2026 kl. 09:45 (CEST)

For Mot Nøytral (Det er først og fremst kommentarer til notatet vi har gjort ovenfor, som vi er ute etter. Helge og Trygve har et noe ulikt syn på enkelte sider av det vi har drøftet, så vi kan se at bruk av stemmetegn kan bli vanskelig. Vi stryker derfor stemmetegnene i denne omgang og ber kun om kommentarer. Det er fint at de er begynt å komme).

Kommentarer

Bra at problemet angripes systematisk og helhetlig. Ovenfor er det lagt opp til en avstemning. Men hva skal vi ta stilling til? Hilsen Erik d.y. 28. sep. 2026 kl. 10:37 (CEST)

•  Kommentar Vi har endret dette, jf ovenfor. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. sep. 2026 kl. 13:09 (CEST)

Regler, retningslinjer, anbefalinger:

• Jeg støtter at bør være mest mulig klarhet i hva som gjelder, så opprydning og klare betegnelser er generelt bra. Regel er, slik jeg oppfatter det, strengt og utrykker konkret hva som er OK og ikke. Retningslinje antyder noe som er mer fleksibelt, men et hakk strengere enn anbefaling. I praksis er det ikke så lett å se forskjell på retningslinje og anbefaling, det taler for en tydeligere betegnelse eller i det minste presisering av hva retningslinje innebærer.
• Selv er jeg tilhenger av mer kodifisering. Nå er det for mye unødig diskusjon basert på vag praksis eller generelle prinsipper i tilfeller der en enkel kodifisering kunne avklart saken. Dette gjelder både materielt og prosess. Særlig når vi har en lang praksis der det etablert seg en nokså klar standard så kan vi like godt kodifisere i stedet for hver eneste gang diskutere eller undersøke hva som "egentlig gjelder".

--Hilsen Erik d.y. 28. sep. 2026 kl. 10:57 (CEST)

•  Kommentar Forslaget til endring fra retningslinje til regel er rent språklig, slik det tidvis har vært uttrykt ønske om. Vi har ikke foreslått endringer i definisjonen av retningslinjer og anbefalinger, men det er fint å få kommentarer, uansett. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. sep. 2026 kl. 13:09 (CEST)

I mine øyne er regler ting som har med styring av prosjektet å gjøre, f.eks. regler for administratornominasjoner/avstemming, sletting, de fem søylene, etc. Både ting vi har vedtatt selv her på no.wikipedia, og ting som kommer fra Foundation. Artikler bør ha retningslinjer som åpner for noe skjønn, selv om gjenkjennelseseffekten mellom artikler må være der. Muligens bør vi kanskje kutte ut forskjellen på anbefaling og retningslinjer, for jeg ser ikke at det egentlig er så stor forskjell på det (vedtatt ved avstemming kontra vedtatt ved konsensus i følge Wikipedia:Anbefalinger og retningslinjer), siden praksis er at begge deler blir brukt som argument for hvordan vi gjør ting her).

I all hovedsak er jeg enig med Trygve i vurderingen av å få vekk mye gammel historikk i Hjelperommet, men jeg tror det er bedre å lage artiklene til omdirigeringer (beholde historikken, men gjøre det tydelig at det er et nytt sted du finner informasjonen, for veldig mye av dette har mange internlenker i diskusjoner). Ting blir rett og slett ryddigere fremover av å ikke ha all den gamle informasjonen liggende. Lars Åge (diskusjon) 28. sep. 2026 kl. 13:56 (CEST)

Jeg støtter flytting, med omdirigering til stedet den gamle og (snart) inaktive teksten ligger. Øverst i den inaktive må en nødvendigvis orientere om at den er inaktiv og tatt vare på av historikkhensyn. Der kan man i tillegg lenke til den gjeldende teksten som best dekker det samme emnet. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. sep. 2026 kl. 17:20 (CEST)

Slik det har vært praktisert hos oss har en retningslinje vært ansett som en regel, jeg er for øvrig enig i at «regel» høres strengere ut.

Uansett hva en ender med å kalle det, så bør det åpnes for at dersom eksempelvis stilmanualen som helhet er en anbefaling (bør følges), så kan det være enkelte seksjoner/avsnitt/punkter som likevel er en retningslinje (skal følges med mindre svært gode grunner taler for noe annet).

Mulig mitt neste punkt foregriper begivenhetenes gang siden det dreier seg om konkret innhold, men problemstillingen med avgrensning mellom det ene og det andre kan gjelde flere emner: Blant oss som patruljerer mye er selvbiografier en gjentagende problemstilling, enten disse er på brukerside (strider mot WP:BS, akkurat den delen om at brukersider ikke skal fremstå som artikkel ble det vedtak/konsensus om for en tid tilbake) eller i hovedrom (strider mot selvbiografi, WP:SB). Forutsatt at teksten om selvbiografi fortsatt blir på «frarådes på det sterkeste»-nivå og ikke «forbudt», så hadde jeg ønsket meg en tydelig klargjøring mellom interessekonflikt (WP:IK) og det som omfattes av selvbiografi (seg selv, familien, eget firma o.l.). Er man ansatt et sted kan man ha «bare» en interessekonflikt, om det er brukerens eget firma har man passert dette, mener jeg. Uansett om det er det ene eller det andre kan det selvsagt rammes av WP:REKLAME.

Til sist i denne omgang: KI må vi få et vedtak om (tydeligere enn HS-begrunnelse #23 som de verste kverulantene ikke ser på som en tydelig regel), jo før jo heller, gjerne uavhengig av regelprosjektets progresjon, så får en plassere en slik regel der det passer, «further down the road».

PS! Veldig bra at prosjektet er i gang, og det ser ut til å være i gode hender når det gjelder styringsgruppe! Jeg har ingen spesielle kommentarer eller innvendinger til prosessen slik den er skissert. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. sep. 2026 kl. 17:45 (CEST)

Analogi til trafikkreglene: En viktig regel er i Norge høyrekjøring, dette er ikke en anbefaling, og vagt å kalle det en retningslinje. Høyrekjøring er en skarp regel, unntakene fra regelen er også ganske klare. Med hovedregelen §3 har mer preg av prinsipp eller retningslinje: "Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret." Hilsen Erik d.y. 28. sep. 2026 kl. 18:19 (CEST)

Det 1000mm skriver om KI her, er jeg 100% enig i. Jeg (og flere?) ønsker en tydelig KI regel, etter denne diskusjonen, motiverte det meg enda mer å skrive på Tinget. Jeg har i det siste skrevet en liten tekst, men er redd for at presentasjonen kommer til å møte både motstand og at det ikke gjøres noe med eller avgjøres en konklusjon uten mening. Jeg og Trygve har jo tatt opp dette utrolig mange ganger og jeg håper ila denne høsten, at vi kan få på plass en bedre/tydligere regel som gjelder KI (helst totalforbud hvis du spør meg... Men det er en diskusjon for en annen dag.). Jeg kan gjerne dele det jeg skrev, men jeg vil heller vente til denne diskusjonen er så-og-si ferdigstilt slik at vi kan ha bedre fokus med KI. :-) Patandor (diskusjon) 30. sep. 2026 kl. 22:15 (CEST)

Det er behov for å utvikle reglene om bruk av KI på Wikipedia. Vi skal videreføre diskusjonene som er igangsatt og komme til omforente regler. Jeg har bare selv ikke hatt kapasitet til annet enn Regelprosjektet siden august. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. okt. 2026 kl. 08:48 (CEST)

Kom på ett moment, etter jeg leste Ulfs kommentar nedenfor om at regler og retningslinjer bør beskyttes når de er vedtatt.

Det er kanskje en selvfølge, men sider i Hjelp-rommet bør ikke beskyttes, de bør kunne endres i takt med nye funksjoner i det bakenforliggende, når noen kommer på en virkelig smart måte å kode noe på osv. Det stoffet, altså Hjelpe-stoffet, er heller ikke naturlig at er vedtatt på samme måte som regler, retningslinjer og anbefalinger som ligger i WP-rommet. Man må gjerne komme til enighet om innholdet, og kanskje t.o.m. votere over enkelte elementer i en hjelpeside (f.eks. stilmanualen), men generelt bør Hjelp-rommet kunne redigeres relativt fritt. Større endringer av innhold må selvsagt diskuteres.

Beklager om jeg slår inn åpne dører med denne kommentaren, men bedre at det faktisk blir nevnt – og evt. diskutert, enn at man i verste fall ender med en løsning som blir for byråkratisk i fortsettelsen (etter prosjektet) på enkelte av sidene vi skal bli enige om. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. sep. 2026 kl. 22:52 (CEST)

Når jeg skrev låse, så tenker jeg at en enkelt person, som meg, ikke uten videre kan gå inn og endre noe, etter denne oppryddingen er ferdig.

Når det gjelder Retningslinjer (som jeg så langt anser som det øverste nivået) så bør de låses av administratorer, og endringer kun fases inn etter diskusjon, enten på Tinget eller diskusjonssiden.

Når det gjelder annet, som Anbefalinger, så bør det kunne løses ved at en bidragsyter legger inn et konkret forslag på diskusjonssiden (også med en meningsfylt redigeringsforklaring). Etter en standard frist, f.eks to uker, kan teksten så endres, om ingen har innsigelser til det.

Vedrørende hjelpesidene så bør de skilles ut fra Retningslinjer og anbefalinger, og kunne redigeres kontinuerlig, av dem som mener å ha noe fornuftig å bidra med. Ulflarsen (diskusjon) 30. sep. 2026 kl. 21:11 (CEST)

Veldig enig. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 30. sep. 2026 kl. 21:16 (CEST)

Se innholdsfortegnelsen på denne siden. Hvis det ikke er meningen at man skal kommentere ved hvert enkelt punkt, så bør rediger-lenkene fjernes. Hvis det er meningen at man skal kommentere ved hvert enkelt punkt, så bør Helge Høifødt signere etter hvert punkt. Dugnad 28. sep. 2026 kl. 18:54 (CEST)

Vi skal kommentere her, under Kommentarer, noe som er temmelig innlysende, og helt likt med alle slike prosesser, det være seg adminvalg eller annet. Rediger-lenker ved avsnittsoverskrift genereres automatisk ved avsnittsinndeling. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. sep. 2026 kl. 19:01 (CEST)

Det er mulig du syns det er innlysende at rediger-lenker ikke skal benyttes. Det er selvsagt fullt mulig å ha avsnittsinndeling uten rediger-lenker. Jeg mener det vil være langt bedre om man kommenterer ved hvert enkelt punkt – et samlet kommentarfelt vil bli uoversiktlig. Dugnad 28. sep. 2026 kl. 19:16 (CEST)

Jeg kan selvsagt snakke bare for meg selv, slik det er for alle – i alle diskusjoner, men dette oppsettet er altså akkurat som ved adminvalg og andre tråder hvor man ber om kommentarer og/eller votering. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. sep. 2026 kl. 21:04 (CEST)

Nei, det er hverken normalt eller korrekt å ha avsnittsoverskrifter med rediger-lenker i et signert innlegg, med mindre hvert avsnitt er signert. Oppsettet ved adminvalg starter ikke med et signert innlegg, og det er fullt tillatt å redigere teksten i alle seksjonene på valgsiden. Oppsettet på denne siden har avsnitt/seksjoner som ikke skal redigeres, ifølge Trygve Nodelands innlegg nedenfor. Da burde avsnittene heller ikke ha rediger-lenker. Alle momentene Helge Høifødt tar opp, skal altså diskuteres på samme sted (under overskriften "Kommentarer"). Det tror jeg kommer til å bli en svært uoversiktlig diskusjon. Dugnad 29. sep. 2026 kl. 01:22 (CEST)

Jeg støtter prosjektet, utkast til prosess og vil stille fysisk på møtet onsdag 7. oktober (bør også annonseres på Wikitreff). Jeg håper at det siktes mot å få sanert alt vi har av regler og retningslinjer innen prosjektet avsluttes. Vedtatte regler og retningslinjer bør låses i etterkant, så de kun revideres etter en prosess (alle endringer må dokumenteres på diskusjonsside og ved redigeringsforklaring). Det bør være et fåtall regler - helst rundt fem, og ikke flere enn ti - resten bør være retningslinjer, og regler/retningslinjer som fases ut bør ikke slettes, men låses, merket som inaktive. Ulflarsen (diskusjon) 28. sep. 2026 kl. 19:44 (CEST)

•  Kommentar Helges notat er ment å skulle leses i sammenheng. Vennligst kommenter her, under Kommentarer, ikke under hver enkelt rediger-lenke. Vi kommer til å lese hver enkelt kommentar meget nøye. Men det er selvsagt fint om kommentarene knytter tydelig an til en bestemt problemstilling.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. sep. 2026 kl. 22:27 (CEST)

Wikipedia har ikke permanente regler ut over 5 søyler, men «regler» som kan fravikes i spesielle tilfeller, og diskuteres ved behov, er ikke permanente. Både bokmålsordboka og NAOB inkluderer «retningslinje» eller «rettesnor» i betydningen av «regel». Det vises dessuten til opphavet: regula, «linjal». En god linjal gjør det lettere å tegne rette linjer. – Mvh. Wkee4ager 👨🏼‍💻 💬 29. sep. 2026 kl. 15:50 (CEST)

Har du noen mening om en språklig endring, fra retningslinje til regel? Er det hensiktsmessig? Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2026 kl. 16:25 (CEST)

Kommer ikke til å motsette meg en endring, men synes vi bør være forsiktig med å legge noe annet i «regel» enn i alternativene. – Mvh. Wkee4ager 👨🏼‍💻 💬 29. sep. 2026 kl. 17:59 (CEST)

Det er da ingen som har hevdet at vi skal lage uforanderlige og ufravikelige regler/retningslinjer. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 29. sep. 2026 kl. 18:08 (CEST)

Endringsforslaget er språklig, ikke materielt. Selv oppfatter jeg retningslinje som litt mindre styrende enn regel, - inntil jeg leser for eksempel NAOB. Da er de to begrepene omtrent like.

Formålet fra min side og jeg tror de andres, har derfor vært å tydeliggjøre en forskjell mellom A (retningslinje) og B (anbefaling), ikke å øke denne forskjellen. Vi har ikke foreslått noen endring av definisjonen. Erfaringen er at folk leser bare overskriften, ikke det som følger nedenfor.

- Retningslinjer eller anbefalinger, det er vel omtrent det samme? Hadde vært noe annet om det hadde hett Regler, da hadde vi sett forskjellen!

Vel, da kaller vi det for regler, men beholder definisjonene. Slik har vi tenkt. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2026 kl. 18:42 (CEST)

•  Kommentar Ad «Hjelp-rommet»: 1000mm har ovenfor blant annet hevdet at Hjelp-rommet ikke bør beskyttes, men bør kunne endres i takt med innføring av nye funksjoner. Umiddelbart vil kanskje mange kunne si seg enig i det. Men det finnes idag «hjelp-sider» som ikke bare gir anbefalinger om disponering av en artikkel, men også hvilke artikler som det er relevant å skrive om. Jeg antar det ikke er slike artikler man har tenkt på i denne sammenhengen. Men, det aktualiserer spørsmålet om hva som er en «egentlig» hjelpeside Kan vi begynne med å gi et eksempel? Og et skritt videre: hvordan definerer man dem, og avgrenser mot anbefalinger/retningslinjer. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2026 kl. 16:37 (CEST)

  Min oppfatning:

  Det som beskriver noe om hvordan ting skal være befinner seg i WP-rommet. Eksempelvis ligger stilmanualen der. Om man lurer på hvordan man skal kode en tabell, så er Hjelp:Tabeller i hjelperommet. Tilsvarende så finner man relevanskriteriene på WP:R, mens utdypende forklaringer for enkelte emner har prefikset Hjelp, så som Hjelp:Politikere, Hjelp:Fotballspillere m.v.

  En må ikke støte på en byråkratisk prosess for å oppdatere en hjelpeside, synes jeg. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 29. sep. 2026 kl. 17:26 (CEST)

  Hjelp:Politikere inneholder relevanskriterier (regler/retningslinjer) som muligens primært burde ligge i WP:R. Hilsen Erik d.y. 29. sep. 2026 kl. 18:17 (CEST)

  I stedet for å låse et helt rom (område), så kan vel den håndfull sider som ansees som regler låses av administratorer.

  Samtidig bør vi ha en generell bestemmelse at uansett om det er en regel eller en retningslinje, så må endringer diskuteres, og dokumenteres, sistnevnte både i redigeringsforklaringen og på regelen/retningslinjens diskusjonsside. Ulflarsen (diskusjon) 29. sep. 2026 kl. 18:25 (CEST)

Det vi kanskje kan si er at

Hjelp:Tabeller er en «ekte» hjelpeside. Den kjennetegnes ved at den inneholder «teknisk» eller klinisk informasjon om hvordan man utfører en redigering.

Men går man videre i «hjelp-rommet» blir det vanskeligere:

Hjelp:Politikere inneholder både

«tips og forklaringer på hva en artikkel om politikere bør inneholde», men som påpekt av [Bruker:Erik den yngre|Erik d.y.]] også

verdibaserte anbefalinger om hva Wikipedia bør inneholde (relevans).

Hjelp:Kunstnere sier innledningsvis at «Formålet med denne manualen er å gi en konsistent form på artikler om kunstnere på wikipedia», men går så raskt over til å si at «Forutsetning for en oppføring er at kunstneren har minst ...»

I Helges innledning er det nevnt hvor mange hjelpesider jeg mener det går an å slå sammen, forutsatt at det som ikke er «teknisk hjelp», for eksempel relevanskriterier skilles ut og legges inn andre steder. Kanskje er wp:r, det rette sted. For meg er dette en del av en ryddejobb. Vi skal ved deling av slike dokumenter, hverken slette eller sanksjonere det som står. Vedtaksproseser må vi sette i gang etter at ryddejobben er ferdig. Det er bare å glede/grue seg!

Så til saksbehandlingen ved endringer av «ekte» hjelpsider:

At det endringer av «ekte» hjelpesider, jf ovenfor, saksbehandles på en annen og mer summarisk måte enn andre sider, har åpenbart gode grunner for seg. Men dagens hjelp-sider inneholder kreti og pleti. Derfor ønsket jeg meg en definisjon som kunne vise hvilken skuff vi skal legge Hjelp:Tabeller i. Jeg synes det er et verdifullt innspill, og vi setter det på listen!

Så er jeg kanskje ikke kommet dit at jeg vil mene noe om hvem som skal kunne gjøre dette. Administratorer er bra folk, men vi har hatt ikke-administratorer som har vært minst like gode malsnekkere som noen av dem. Vi bør av hensyn til rekrutteringen til administratorrollen kanskje heller ikke forutsette at samtlige er fullbefarne malsnekkere. Kanskje bør det derfor vurderes å gi fullmakter til slike endringer til en såkalt erfaren bruker, men med plikt til å notifisere Tinget i en kort melding. Det er bare en tanke. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2026 kl. 22:00 (CEST)

•  Kommentar Ad bruk av kilder-dokumenter. Det fremgår av notatet ovenfor blant annet at «Bruk av kilder er det tema der dokumentene leses mest innenfor wp-navnerommet. (...)» Det hadde vært nyttig å få synspunkter på om det som følger av dette avsnittet. For eksempel: hvilket av dokumentene er det vi bør samle oss om, dersom vi skal gjøre det? --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. sep. 2026 kl. 09:51 (CEST)

  Jeg er ikke sikker på hva som er best organisering av dokumenter (sider) om kilder. Vesentlige hensyn er såvidt jeg forstår ordne sidene på en oversiktlig og pedagogisk måte? Overordnet handler kilder om verifiserbarhet og OR (som er to sider av samme sak), så vi trenger iallefall disse to overordnete sidene. Men fordi det er minst to viktige sider som begge relaterer seg til kildebruk og typer kilder, er det kanskje OK med 1 samleside om kilder? Eller max 2? Feks:

  1. Prinsippielt om kilder: Hva er kilder, ulike typer, ulik kvalitet (gode kilder), forskjell på fakta og vurdering etc
  2. Teknisk hjelpeside (med element av stilmanual): Maler, hvordan formatere, hvordan lage henvisning i wiki-kode vs visual editor, hvordan lage en mest mulig spesifikk henvisning der det er mulig/nødvendig, hvor ref plasseres etc

  Noe slikt? Hilsen Erik d.y. 30. sep. 2026 kl. 11:34 (CEST)

  Den tekniske hjelpesiden bør også inneholde hvordan man skal sitere fra Nasjonalbiblioteket: Ikke kopier URL fra adressefelt og bruk automatikk, fordi det er ønskelig å bruke det som NB kaller varig lenke, samt at automatikken ikke gir korrekt metadata (heller ikke med varig lenke inn i automatikken), men sier bare «Nasjonalbiblioteket».

  Jeg har laget en punktvis fremgangsmåte som jeg fra tid til annen tipser nye brukere om, sammen med en forklaring på hvorfor.

  Så er det selvsagt mulig å gjøre metadata enda bedre enn hva NB sin autogenererte sitér-kildekode gir, særlig når det kommer til artikler i aviser og tidsskrift, men det er en mer manuell jobb som man ikke trenger å bry nybegynnere med. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 30. sep. 2026 kl. 13:41 (CEST)

  Godt poeng! Fint å samle oversikt over referanse-triks for NB.no, Google Scholar, Google Books, vitenskapelige tidsskrifter etc. Hilsen Erik d.y. 30. sep. 2026 kl. 21:27 (CEST)

«Ikke kopier URL fra adressefelt», står det. Neivel, men det er jo mulig, og enkelt! Kan vi her legge i en reaksjon i VE, som sier: «mener du egentlig at det du nå gjør, er dette det du ønsker?» Kanskje noe Synnøve kan klø seg i hodet og finne opp noen triks? --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. okt. 2026 kl. 10:09 (CEST)

Dersom den automagiske siteringsfunksjonen kunne kommet opp med en «advarsel» dersom URL-en begynner med https://www.nb.no/ eller https://urn.nb.no/ hadde det vært supert.

Gjerne da med en lenke til den kommende hjelpesiden om referanser, samt at det bør antagelig være en knapp som sier noe sånt som «Sett inn likevel (anbefales ikke)». ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 1. okt. 2026 kl. 13:54 (CEST)

Under overskriften «Hva bør være regler?» står det at Trygve Nodeland mener: «Det å skrive på Wikipedia er utøvelse av ytringsfriheten […]». Se gjerne også dette og dette innlegget. Min oppfatning er at man ikke har ytringsfrihet på Wikipedia, hverken i artikler eller på diskusjonssider, jf. w:Wikipedia:What Wikipedia is not#Wikipedia is not an anarchy or a forum for free speech og w:Wikipedia:Free speech. Dugnad 30. sep. 2026 kl. 19:26 (CEST)

Nå er det no-Wiki sine regler, retningslinjer, anbefalinger og hjelpesider vi skal rydde opp i. Ditto på en-Wiki gjelder der. Det er de fem søylene, code of conduct o.l. globale retningslinjer som er det eneste som kommer «utenfra» vi forholder oss til.

For øvrig vil jeg oppfordre alle – ikke bare deg Dugnad, selv om det ligger i svar til deg – til å se fremover, i stedet for hva som tidligere måtte være skrevet i helt andre diskusjoner, samt være pragmatiske og løsningsorienterte. Det tror jeg er en forutsetning for at vi skal ha noen som helst sjanse til å komme i mål med dette prosjektet. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 30. sep. 2026 kl. 19:50 (CEST)

Signerer bruker:1000mm. Ulflarsen (diskusjon) 30. sep. 2026 kl. 20:10 (CEST)

Trygve Nodeland bruker ytringsfrihet som et argument for at vi bør ha få regler. Da må det være lov å si seg uenig i at vi har ytringsfrihet på Wikipedia. Ulflarsen vil også ha få regler, mens Helge Høifødt vil ha mange. Jeg er nok mest enig med sistnevnte. Som jeg har sagt før: Min erfaring er at dersom man ikke følger en anbefaling (f.eks. Stilmanualen), så vil teksten sannsynligvis (etter relativt kort tid) bli endret av noen andre slik at den samsvarer med anbefalingen. Da kan anbefalingen like gjerne være en regel. Dugnad 30. sep. 2026 kl. 21:02 (CEST)

Dugnad har rett i at han har lov til å si seg uenig i at vi har ytringsfrihet på Wikipedia. Men dermed viser han også at påstanden om den ikke-eksisterende ytringsfriheten, er uriktig. Ingen stryker Dugnads meningsytring eller blokkerer ham og hindrer ham i ytterligere ytringer. Han har rett og frihet til å ytre seg.

Men ytringsfriheten på Wikipedia er som i alle andre samfunn, ikke absolutt. (Speakers’ Corner unntatt? Skrekkelig mangelfull artikkel, by the way.) Også de reglene Dugnad viser til er nyanserte. «Wikipedia is not an unregulated forum for free speech», står det, og det er jeg enig i. Kursiveringen er tilføyd. Vi er blant annet bundet av en lisens utstedt av WMF, og den inneholder grenser.

I Helges notat er det gjengitt ulike synspunkter på bruk av de mest restriktive normene, de såkalte retningslinjer/regler. Som et resultat av dette fikk vi saklige og gjennomtenkte meningsytringer i en diskusjon om de samme avveiningene. Nå står vi dermed alle bedre rustet når det kommer til konkrete diskusjoner og regler eller ikke regler. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. okt. 2026 kl. 09:45 (CEST)

Det er rett og slett ikke seriøst å hevde at det at mitt forrige innlegg ikke ble strøket, viser at vi har ytringsfrihet på Wikipedia. Både jeg og utallige andre brukere har opplevd å få innlegg tilbakestilt. Det skal ikke mer til for å bli sensurert, enn at en admin mener det man har skrevet er lite konstruktivt. Uansett om man foretrekker anbefalinger eller regler, bør man bruke redelige argumenter. Jeg mener det ikke er redelig å hevde at vi ikke kan ha regler fordi det strider mot ytringsfriheten. Nettsamfunnet er i sin fulle rett til å bestemme hvordan artikler skal skrives og utformes. Det er for øvrig bare å ta en titt på denne diskusjonssiden og denne blokkeringsloggen for å se hvordan det går når en bidragsyter insisterer på å skrive artikler på sin egen måte. Dugnad 1. okt. 2026 kl. 17:12 (CEST)

Mot slutten av desember 2024 ble det, foranlediget av den saken som nevnes, gjort et vedtak på Tinget. Deretter ble Hjelp:Biografier tilføyd dette. Siden har det vært fred om saken. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. okt. 2026 kl. 20:22 (CEST)

Uten å ha studert forslaget nøye og absolutt uten å ha finlest det store regnearket med dagens situasjon, virker det som jeg står nærmere Trygve enn Helge, og kanskje enda nærmere Ulf. Jeg tenker grovt sett at om vi vedtar noe som vi kaller regler eller retningslinjer eller noe liknende, så bør vi samtidig forutsette at dette er ting som skal følges. Og en videre konsekvens er kanskje at (gjentatte) brudd bør (kunne) ha konsekvenser for den som bryter. Altså alvorlige ting. Alt annet bør puttes i en boks vi kaller «gode råd» (til nød «beste praksis»). Tanken bak Wikipedia er at alle kan bidra, og da er det ikke greit å lage for mange bastante bestemmelser. Utforming av bokreferanser kan skje på ulike vis – hovedsaken er at referansene finnes, er forståelige og bidrar til å gjenfinne den aktuelle opplysninga. Det er ikke vesentlig hva som kommer først av de ulike seksjonene på slutten. Det er heller ikke av avgjørende betydning hvordan fødselsdato og dødsdato opplyses. Det er ikke nødvendig å regelfeste om en roman skal omtales i egen artikkel eller som ledd i forfatteromtalen. Men det kan være gunstig å komme med gode råd om slikt som dette. Ikke skremme folk bort, er nå mi mening. Hilsen GAD (diskusjon) 1. okt. 2026 kl. 14:38 (CEST)

•  Kommentar Ad oversettelser og tilhørende regelverk. Under arbeidsgruppens gjennomgåelse av retningslinjer og anbefalinger, er det oppdaget tre sider/dokumenter knyttet til denne materien. Det er wp:retningslinjer for oversettelse, Wikipedia:Innholdsoversettelse og Wikipedia:Oversettelse. I arbeidsgruppen har vi omtrent den samme innstilling med hensyn til rasjonalisering i regelverket. De oversatte artiklene gjenkjennes gjerne med at det står «skapt ved» i redigeringsforklaringen. Under et wikitreff i går, fremkom en opplysning om at svært få av artiklene som tilsynelatende er oversatt blir merket på annen måte. Spørsmålet vi stilte oss var om vi med den mangelfulle merkingen bryter med lisensen. Dette er et isolert spørsmål som er velegnet for en interessert bidragsyter å ta fatt i, som en del av Regelprosjektet. Den som har kunnskap om dette, ønsker å flagge interesse for dette, eventuelt sammen med andre, kan gjerne melde seg for Synnøve. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. okt. 2026 kl. 10:17 (CEST)

  Wikipedia:Retningslinjer for oversettelse synes å dekke det meste, og de to andre sidene bør fases inn der, og deretter låses og merkes inaktive.

  I tillegg anser jeg at siden bør endres fra retningslinje til anbefaling. Vedrørende WMFs lisenser og god skikk og bruk, så anser jeg at oversettelser er godt innenfor, hele hensikten med Wikipedia er gjenbruk. Ulflarsen (diskusjon) 2. okt. 2026 kl. 13:10 (CEST)

  «Spørsmålet vi stilte oss var om vi med den mangelfulle merkingen bryter med lisensen.»

  Jeg synes vi bør kreve at {{oversatt}} (med alle parametre angitt) settes inn på artikkeldiskusjonssiden etter publisering. En slik bruk vil angi dato og lenke til den versjonen av kildeartikkelen som er benyttet som grunnlag. Den vil alltid stå der og være like synlig for «evig tid». En redigeringskommentar, enten automatisk satt inn via oversettelsesverktøyene eller manuelt skrevet inn om oversettelsen skjer uten de innebygde verktøyene, vil forsvinne langt bakover i artikkelhistorikken. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 2. okt. 2026 kl. 13:49 (CEST)

Svært få oversatte artikler får denne malen. Spørsmålet er dessuten om det er nok, med en slik mal. På den engelske malen står det blant annet:

«Placing this template on the Talk page of an article is not sufficient to satisfy licensing requirements. To do so, a note identifying the Wikimedia source (such as an interlanguage link) and the page name must be provided in an edit summary in the translated page. (See here for rationale.)»

Kreves edit summary, og lager vi det? Følgende har stått i vår mal siden 2008, og som bør ajourføres:

«Hvilket språk artikkelen er oversatt fra. Denne er ikke lenger nødvendig, men det er fortsatt mulig å bruke den. (kursiveringen er tilføyd)»

Og hva kreves for at det skal anses som en oversettelse? Er det nok at vår egen oversettelsesmaskin blir brukt, eller må en viss del av artikkelen oversettes? Hvem er malens tekst rettet mot? Hele teksten bør gjennomgås. --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. okt. 2026 kl. 09:29 (CEST)

Malen for oversettelse bør brukes, og jeg har benyttet den i over ti år, senest i artikkel om Diskusjon:Omer Bartov. Samtidig mener jeg vi må se dette i lys av prosjektets overordnede mål, å gjøre så mye kunnskap som mulig tilgjengelig for flest mulig.

Dersom vi konstruerer en smal og skarp fortolkning av lisensen, med sikte på å sørge for at de som har bidratt til den opprinnelige artikkelen på et annet språk krediteres, mener jeg vi risikerer å skyte oss selv i benet, fordi det blir for omstendelig. Det blir enda en regel å følge, enda et hinder for å bidra på Wikipedia.

For å snu posisjonen: hva er jeg, og prosjektet, mest interessert i, at artikkelen jeg stort sett har skrevet, om Bodøsaken, spres til så mange språkversjoner som mulig, eller at de som tenker på en oversettelse svært korrekt krediterer meg for mitt bidrag.

For å runde av slik jeg begynte: malen for oversettelse bør brukes, men bør ikke lage noen hard regel på dette, det bør være én av mange veiledninger, ikke noe som i verste fall bidrar til å skremme eller jage vekk bidragsytere. Ulflarsen (diskusjon) 3. okt. 2026 kl. 10:16 (CEST)

Jeg trodde at dette var et juridisk spørsmål, og at det blir regulert i den lisensen Wikipedia på bokmål har fra WMF. Dersom det er riktig, må vi undersøke hva reglene går ut på og forholde oss til dem. Om nødvendig må vi spørre WMF, hva de mener. Det beste var om vi i så fall fant et automatisk måte tydelig og fyllestgjørende å markere hva som er oversatt.

Dersom dette kun er en regel om skikk og bruk overfor de som har skrevet på det fremmede språket, blir det jo et spørsmål om vi trenger å bruke malen i det hele tatt. Da kan vi kanskje nøye oss med skapt ved.

Dagens praksis er uansett langt fra konsekvent, og det er i seg selv utilfredsstillende. Trygve Nodeland (diskusjon) 3. okt. 2026 kl. 11:06 (CEST)

Jeg oppfatter det som et juridisk spørsmål ja, i form av å overholde Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår.

Det har vært syndet over en lav sko mot dette, også blant svært erfarne og produktive brukere som har vært med i et par tiår. Dette kan «avsløres» ved at man ser cite-maler fra andre språkversjoner som er bare limt inn i kildekoden på artikler. Da er det helt åpenbart at i hvert fall deler av artikkelen er oversatt.

Ang. det du siterer Trygve – «To do so, a note identifying the Wikimedia source (such as an interlanguage link) and the page name must be provided in an edit summary in the translated page» – dersom det med «edit summary» menes redigeringsforklaring, så er det altså en "bedre" løsning enn malen, i følge hjelpeteksten på en-Wiki.

Kanskje er det ikke redigeringsforklaring som ligger i det begrepet, men en notis nederst i artikkelen, slik bl.a. nn-Wiki og sv-Wiki gjør. Se f.eks. nn:Tropisk lauvfellande skog. Så skal det for ordens skyld legges til at jeg ikke synes nn-Wiki på generelt grunnlag er et godt eksempel vedrørende kildeangivelse. Der benyttes svært ofte den praksisen vi for lengst har gått bort fra, med overskriften «Kjelder» og hvor kildene bare er ramset opp, uten å angi hvilke utsagn de forskjellige kildene støtter, slik vi gjør med inline referanser. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 3. okt. 2026 kl. 13:33 (CEST)

Det er nok redigeringsforklaring som menes med «edit summary», jf. w:Wikipedia:Copying within Wikipedia#Translating from other language Wikimedia projects. Dugnad 3. okt. 2026 kl. 16:32 (CEST)

Det virker som du har rett, så takk for tipset! I den videre hjelpeteksten sies det at "Where applicable, the template {{Translated page}} may also be added to the talk page to supplement copyright attribution." Jeg merker meg ordet may som ikke indikerer en streng rettslig forpliktelse med hensyn til akkurat den malen. Dersom vi legger for mye i malen, bør vi slutte med det. Dersom den må være der, bør vi tenke på en måte å automatisere den på.

@Ulflarsen viser til "Wikimedia Foundation Terms of Use", men ikke til hvilken bestemmelse han tenker på. Jeg finner pkt 7. Licensing of Content relevant. Der tales det innledningsvis om at den opprinnelige tekst skal bli "properly attributed". En rettslig standard, altså.

Som nevnt ovenfor finner jeg det utilfredsstillende at praksis er så inkonsekvent, og det bør føre til noe.

Det jeg tenker er at Tinget ikke er det rette sted for å rydde i disse tre sidene og innholdet i dem, men nå har vi reist problemstillingen. Et reparasjonsverksted bør opprettes, kanskje på den mest relevante sidens diskusjonsside. Det bør være en person som fungerer som "saksordfører" i et slikt arbeid.

Den selvoppnevnte prosjektgruppa, som egentlig ikke består av andre enn de som satt igjen da alle andre var gått, har ikke kapasitet til et dypdykk i jus, praksis og tekstutforming, også i denne materien. Men det er lov til å gi @Synnøve Roaas (WMNO) tips underhånden, om seg selv eller andre! Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2026 kl. 12:03 (CEST)

Vedrørende oversettelse og kreditering av bidrag, se igjen malen for oversatt, som på diskusjonsside for artikkel om Diskusjon:Omer Bartov. Det oppgis at den er helt eller delvis oversatt fra artikkelen på engelskspråklig Wikipedia, og det lenkes både til artikkelen og dens historikk for å gi informasjon om opprinnelige bidragsytere. For meg, slik jeg leser "Wikimedia Foundation Terms of Use", synes dette å i store trekk være på linje med hva som kreves.

Dersom vi blir pålagt å vise dette i selve artikkelen, så kan det neppe være tilfredsstillende å legge det på bunnen, da må vi ha en slik mal som innleder enhver oversatt artikkel. Hvis vi i tillegg skal forstå kreditering av bidragsytere strengt, så forstår jeg det slik at vi også bør liste alle bidragsytere, unntatt de ubetydeligste.

Jeg anser fremdeles at vi bør slå sammen disse tre sidene til én, og ha den siden som en veiledning, ikke en absolutt regel. Utover det mener jeg vi bør ta en eventuell sak rundt forståelsen av dette når det eventuelt kommer. I verste fall er dette en type sak som kan bidra til å suge mye tid ut av dette arbeidet, uten at det har noen praktisk betydning for hvordan de mange frivillige arbeider. Ulflarsen (diskusjon) 3. okt. 2026 kl. 14:11 (CEST)

Ja enda en tidstyv (ved siden av wikidata) som ikke tilfører selve artikkelen noen ting. Ezzex (diskusjon) 3. okt. 2026 kl. 14:32 (CEST)

Å sette inn {{oversatt}} eller en lignende relativt enkel måte å opplyse om oversettelse handler ikke om å tilføre artikkelen noe, men å overholde det juridiske rundt opphavsrett og gjenbruk.

På hvilken måte tilfører ikke Wikidata noen ting til en artikkel? Er ikke infobokser, eksterne lenker, autoritetsdata og for stedsartikler også folketall i brødtekst «noen ting»? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 3. okt. 2026 kl. 14:39 (CEST)

Såvidt jeg forstår handler dette prosjektet først og fremst om å skape orden og oversikt. Fra mitt perspektiv er et hovedproblem å finne frem og forså "hva som gjelder". Jeg bruker gjerne trafikkregler som analogi: Dersom det er vanskelig i forstå hva som gjelder ute i gatene er det skummelt å bevege seg. Hilsen Erik d.y. 2. okt. 2026 kl. 10:21 (CEST)

Slik har også jeg oppfattet kravet fra folkedypet. Her har vi altså tre uvedtatte sider som kanskje er i hvert fall to for mye, og en praksis vi ikke er sikre på om er i samsvar med WMFs lisenser og god skikk og bruk. Et yndig lite loft å rydde i, men svært praktisk og viktig. Nå er uoversiktlig og virker fali'! Trygve Nodeland (diskusjon) 2. okt. 2026 kl. 10:56 (CEST)

•  Kommentar Vi mangler en prinsipiell diskusjon og avklaring om forskjellene på en retningslinje og en anbefaling. Innlegget fra arbeidsgruppa og etterfølgende kommentarer viser stort sprik i oppfatningen av de to begrepene. Et forslag om navneskifte har liten hensikt og blir en avsporing, uten en slik avklaring. Det samme gjelder for en vurdering av enkeltsider i regnearket.

Ingen eksisterende artikkel, inkludert Wikipedia:Anbefalinger og retningslinjer gjør forsøk på å forklare forskjeller.

Jeg merket meg med glede at arbeidsgruppa innledningsvis skriver «Oppklaring av hva regler og anbefalinger skal være, ..., jobber gruppen med og kommer tilbake til om ikke lenge.» I videre skisse til arbeidsprosess ser dessverre dette viktige punktet ut til å være glemt. Veldig bra dersom arbeidsgruppa kan bidra til denne avklaringen, og diskusjonen må involvere alle. Dette er et så viktig punkt at det må komme først, før en eventuell begrepsomdøping, før vurdering av enkeltsider, før diskusjon om sammenslåing av sider.

Det synes å være utbredt en allmenn oppfatning av at forskjellen mellom de to begrepene ligger i strenghet og forpliktelse; Retningslinjer skal være noe mer forpliktende enn anbefalinger. Som eneste kriterium for å skille er dette problematisk: Hvor skal grensen gå? Har brudd på en retningslinje eller en anbefaling ulike konsekvenser? Hva med grunnlegger Larry Sangers utsagn om «"If a rule prevents you from improving or maintaining Wikipedia, ignore it»? (en:Ignore all rules).

Jeg skulle ønske at vi på norsk wp ville lene oss mer i retning av engelsk wp. De engelske begrepene policy og guideline (som begge kan oversettes med retningslinje...) reflekterer en innholdsforskjell, ikke primært en forskjell i strenghet: «Policies express the fundamental principles of Wikipedia in more detail, and guidelines advise how to apply policies and how to provide general consistency across articles.» (en:Help:Introduction to policies and guidelines/1) En retningslinje bør altså være en overordnet målsetning, nært knyttet til Wikipedia:Fem søyler. En anbefaling er ofte en konkretisering av en retningslinje for et spesialtilfelle. De engelske policy-kategoriene er for meg klargjørende, en retningslinje skal kategoriseres som oppførsel, artikkel-innhold, sletting, håndheving, arbeidsprosess, lov og jus (en:Template:Policy). Så ja, det er til dels forskjeller i strenghet, men dette bør være en konsekvens av definisjonen, ikke definisjonen i seg seg selv.

Så skal det ikke ignoreres at en også på engelsk finner diskusjonen: «The difference between policies, guidelines, and essays is thin and obscure.» (en:Wikipedia:Policy writing is hard). Se gjerne også en:Wikipedia:Policies and guidelines og en:Wikipedia:The difference between policies, guidelines, and essays.

La oss ta den tiden det trenger og tørre å ta diskusjonen. La oss gjøre et forsøk på å formulere forskjellen på en anbefaling og en retningslinje, kanskje gjennom et essay med drøfting av alternativ? En mål bør være å kunne oppdatere siden Wikipedia:Anbefalinger og retningslinjer. Jeg forstår at arbeidsgruppa kjenner på et tidspress, og nettopp da er det viktig å ta ting i rett rekkefølge. Toba (diskusjon) 4. okt. 2026 kl. 11:11 (CEST)

Sett fra arbeidsgruppa som skal ta dette videre når tidagershøringen er ute på fredag, er denne diskusjonen et veldig bra utgangspunkt. Det er temaet regel/retningslinje, anbefaling og hjelpdokumenter, knyttet til hva oppryddingen skal være, som har dominert. Det trengs, for her er det gode argumenter som trekker i ulike retninger. Vi kommer altså til Tinget med en sak om det. Mer på den positive siden: Det ser ut til å være oppslutning om at vi går videre med bare gjeldende dokumenter, og at prosessen før dokumentet kan leses et annet sted. Og at prosessen i prosjektet foregår omtrent som vi har foreslått, slik at vi avklarer generelle spørsmål så fort som mulig, men kan jobbe med å skrive om dokumenter parallelt. På wikitreffet i morgen, onsdag kl. 17.00, har ikke arbeidsgruppa noe program, det er wikipedianerne som skal snakke til oss og hverandre. Og så blir det muligheter til å melde seg til tjeneste, her er det mange oppgaver, selv om noe kan se enkelt ut å rydde i. Helge Høifødt (diskusjon) 6. okt. 2026 kl. 16:38 (CEST)

Inspirert av et konstruktivt wikitreff har jeg skrevet et essay Wikipedia:Anbefalinger og retningslinjer (Essay) som forsøker å drøfte forskjeller mellom anbefalinger og retningslinjer. (Jeg skulle selvsagt nevnt dette i går, men da var ikke tanken der.] Dette er ment som en høringsinnspill. Jeg har forsøkt å unngå å være bastant, og det primære håpet er at det kan hjelpe videre i en nødvendig diskusjon. Toba (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 14:35 (CEST)

Diskusjonssider og InternetArchiveBot

Den hjelpsomme boten @InternetArchiveBot sørger for at lenker og referanser blir arkivert, men til min store frustrasjon så fyller den diskusjonssider med oppsummering av arbeidet sitt («Endret eksterne lenker»).

Jeg lurer på om det er mulig å få disse arkivert og bort fra diskusjonssidene på et vis?

Setkey (diskusjon) 2. okt. 2026 kl. 09:58 (CEST)

Rent personlig synes jeg de meldingene på diskusjonssiden er overflødige. Det fremgår av botens redigeringsforklaring at det er foretatt en slik endring. (For mer erfarne brukere vil selv den være «overflødig», slike endringer er tross alt det eneste denne boten gjør, men at redigeringsforklaring benyttes er helt greit altså.)

Jeg har i noen svært få tilfeller fjernet slike meldinger på artikkeldiskusjonssider når det har blitt veldig mange av de og meldingene var flere år gamle. Jeg har også sett at andre brukere har gjort det samme i tilsvarende få tilfeller. Om dette egentlig er «innafor» vet jeg ikke.

Ang. arkivering så tror jeg ikke det er mulig å skille mellom meldinger fra boten og andre diskusjonstråder, dersom man skal ha ArkivBot til å gjøre jobben, men det er selvsagt mulig å arkivere manuelt med klipp og lim: Opprette Diskusjon:Artikkelnavn/arkiv, flytte botens meldinger dit og sette inn malen {{Arkivskap}} på diskusjonssiden. En kan t.o.m. lage en egen arkivside som gjelder bare botens meldinger, dersom det er veldig mange, og det også er en god del vanlige diskusjonstråder som ogwå er arkivert. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 2. okt. 2026 kl. 14:03 (CEST)

Personlig er jeg enig med 1000mm at redigeringsforklaring er godt nok og at meldingene på diskusjonssiden er overflødige. Hvis det ikke er innenfor at slikt fjernes fra diskusjonssiden, så kan en alternativ løsning være at boten samler alt i én diskusjonstråd, slik at det fremdeles er enkelt å navigere gjennom innholdsfortegnelsen, uten at noe innhold forsvinner. 12u (diskusjon) 2. okt. 2026 kl. 14:21 (CEST)

Signerer 1000mm. Patandor (diskusjon) 2. okt. 2026 kl. 15:55 (CEST)

Tanke: Dersom det ikke går an å få boten til å droppe innlegg på diskusjonssider, kanskje det går an å få boten til å plassere disse på Duskusjon:Artikkelnavn/InternetArchiveBot? Og at det er én tråd med ett innlegg og lenke til denne undersiden på hoveddiskusjonssiden? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 4. okt. 2026 kl. 13:55 (CEST)

Jeg ser at det er et par brukere, @Cyberpower678 og @Harej, som administrerer boten. Antar at man må få kontaktet en av de for å få løst problemet. Jeg er ikke kjent med hvordan man bør gå frem for å få kontakt og avklart løsning. Noen mer erfaren som kan bistå?

Er vel og greit å få en konsensus på hvordan man vil ha det først. Setkey (diskusjon) 5. okt. 2026 kl. 00:50 (CEST)

• Det ser ikke ut til at boten skriver på diskusjonssider på enwiki, jf. bidragslogg.
• Det ser ut til at adminer på nowiki kan endre bot-innstillingene, jf. teksten under «Configuring the bot» på Bruker:InternetArchiveBot.
• Man kan stille spørsmål på m:User talk:InternetArchiveBot.

Dugnad 6. okt. 2026 kl. 17:20 (CEST)

Jeg har skrudd endret konfigurasjonen av boten slik at nå skal den ikke skrive til diskusjonssider lengre. Tholme (diskusjon) 7. okt. 2026 kl. 12:50 (CEST)

Flott, da må det vel være greit at vi også fjerner eksisterende bot-kommentarer fra diskusjonssider. Dugnad 7. okt. 2026 kl. 14:15 (CEST)

Jeg ser i hvert fall ingen grunn til at man ikke skal kunne gjøre det. Det er ikke noen som har argumentert for at disse «må» vi ha. Diskusjonssider som kun inneholder botinnhold kan HS-merkes. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. okt. 2026 kl. 14:19 (CEST)

Hva er HS-merke? Setkey (diskusjon) 7. okt. 2026 kl. 18:31 (CEST)

Hurtigslett. Settes inn med {{hs}}, så dukker de automatisk opp i Kategori:Sider som er foreslått raskt slettet. Via en tilleggsfunksjon (som mang av administratorene har aktivert) får man varsel på skjermen så snart det ligger noen artikler i den kategorien.

Merk: Det er kun artikler og sider som tilfredsstiller kravene til hurtigsletting som skal merkes med den malen. Det er ikke en måte å omgå vanlig slettediskusjon på. :-) ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. okt. 2026 kl. 18:46 (CEST)

PS! Bidragsytere må selvsagt gjøre det de selv ønsker, men det er ikke ment som en oppfordring om å lete etter slike diskusjonssider og fjerne innlegg / HS-merke. Gjør det når man kommer over det, akkurat som alt annet løpende og langt på vei evigvarende vedlikeholdsarbeid. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. okt. 2026 kl. 19:13 (CEST)

PPS! For de som vil «jakte» på slike, så finner dere liste over alle sider som pga. signaturen lenker til bot-brukersiden her: Spesial:Lenker hit/Bruker:InternetArchiveBot – velg navnerom Diskusjon.

Boten har for øvrig foretatt 818 534 redigeringer! Selv om mange allerede er slettet, av forskjellige årsaker, så blir vi ikke arbeidløse med det første … ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 00:55 (CEST)

Heheh ja, det er nok arbeid for oss alle. Helt seriøst så er vel dette et godt arbeid for en bot. Det enkleste ville kanskje vært å lage en bot som tar utgangspunkt i listen du lenket, sett hva InternetArchiveBot har redigert, forså søke og slette samsvarende tekst. Er det noen programmeringskyndige som følger denne tråden? Setkey (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 19:53 (CEST)

Kan ikke @Jon Harald Søby gjøre noe lignende med hans sletting av brukerdiskusjoner med IP-er? Å slette alle diskusjoner som InternetArchiveBot har kun opprettet vil jo gjøre en stor forskjell, vil det ikke det? Patandor (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 20:24 (CEST)

Der slo du meg på målstreken @Patandor, bare fordi jeg skulle være morsom og sitere og lenke til Lillelien. ^-^ ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 20:26 (CEST)

Hvis en bot kan gjøre jobben – for all del!

Jon Harald Søby har et skript som sletter brukerdiskusjonssidene til gamle IP-adressebrukere dersom disse består av bare standardmeldinger/-maler, som Velkommen, Advarsel, Blokkering o.l. Den kunne sikkert gått gjennom artikkeldiskusjonssidene også, og slettet alle de som består av bare InternetArchiveBot-meldinger. Det ville i hvert fall redusert noe. For å parafrasere Bjørge Lillelien: «@Jon Harald, can you hear me?» ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 20:25 (CEST)

Fantastisk. Takk både til den som tok opp dette og den som løste det! ~2026-49225-84 (diskusjon) 7. okt. 2026 kl. 19:15 (CEST)

Hei @Setkey mfl: når dere fjerner disse engros er det fint om endringene merkes som små (mindre endringer) slik at de kan filtreres ut. Hilsen Erik d.y. 7. okt. 2026 kl. 22:40 (CEST)

Notert. Setkey (diskusjon) 7. okt. 2026 kl. 23:00 (CEST)

Forslag om forbud mot generativ KI på norsk Wikipedia

Etter denne og denne diskusjonen ønsker jeg å starte en prosess for å vurdere et tydeligere forbud mot bruk av generativ KI på norsk Wikipedia. Generelt ønsker jeg et forbud mot bruk av generative KI-verktøy til å opprette, omskrive eller utvide innhold på norsk Wikipedia.

Per i dag har vi HS-punkt 23. Flere administratorer opplever sikkert en stor økning i KI-genererte tekster og artikler. De siste månedene har det blitt slettet flere artikler som helt eller delvis er opprettet ved hjelp av KI-verktøy som ChatGPT, Copilot, Claude eller lignende verktøy. På bakgrunn av disse erfaringene mener jeg at tiden er inne for å diskutere om regelverket bør tydeliggjøres og/eller skjerpes. Det kan også være grunn til å diskutere om et eventuelt forbud på sandkasser og andre brukersider i tillegg.

Dette handler ikke bare om kvalitetssikring, men også om hva slags prosjekt Wikipedia skal være i fremtiden. Wikipedia er bygget opp gjennom flere tiår av frivillige bidragsytere som har brukt tid, kunnskap og kildekritisk vurdering for å skape innhold. Dersom KI-generert innhold får dominere, risikerer vi å svekke den menneskelige innsatsen som har vært selve grunnlaget for prosjektets suksess. I tillegg har erfaringene vist at mange KI-genererte artikler inneholder feil, mangler eller opplysninger som krever omfattende etterarbeid. Ett av eksemplene skrev jeg i mai, ang. Sanae Takaichi.

Vi har hatt flere diskusjoner om dette temaet – vi ble vel først(?) kjent med dette etter en diskusjon på Tinget i februar 2026. Senere så har vi blant annet hatt om diverse temaer som hurtigsletting i mars og hva jeg skrev på Tinget i mai 2026. Vi hadde også en liten diskusjon på Tinget i mai/juni 2026.

Det vil nok være noen som ønsker å protestere mot dette, blant annet ved å vise til at det ennå ikke er globale retningslinjer og at det ikke er trukket noen endelig konklusjon på WP:KI. Samtidig er det verdt å understreke at lokale regler eksisterer av en grunn. Det gir mulighet til å håndtere problemstillinger ut ifra lokale behov og erfaringer. Se for eksempel lokale brukernavn-regler. Dersom noen ønsker å ta dette heller på WP:KI, gjerne flytt denne over til WP:KI.

Den tyskspråklige Wikipedia innførte i februar 2026 et forbud mot KI-genererte artikler. Jeg har diskutert med en erfaren bruker, som mener forbudet har gjort det enklere å håndtere KI-generert innhold og såkalt KI-skvip. Av hensyn til både kvaliteten på leksikonet og fellesskapet som vi vedlikeholder, mener jeg derfor at en full stans er den riktige løsningen.

TL;DR

På bakgrunn av erfaringene med økende mengder KI-generert innhold ønsker jeg å innføre en full stans i bruk av generative KI-verktøy på norsk Wikipedia, samt tydeliggjøre et forbud mot KI-generert innhold, tilsvarende løsningen som er valgt på tysk Wikipedia. Patandor (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 21:02 (CEST)

For

• For ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 21:07 (CEST)
• For forbud mot KI-generert innhold. --Hilsen Erik d.y. 8. okt. 2026 kl. 21:30 (CEST)
• For Znuddel (diskusjon) 9. okt. 2026 kl. 15:01 (CEST)

Kommentarer

• Et klart og tydelig totalforbud mot generativ KI ønskes hjertelig velkommen. PS! Det er mulig noen kommer til å etterlyse den konkrete teksten som skal tjene som vedtatt retningslinje, men det er fullt mulig å bli enig om et forbud og deretter oppnå konsensus om ordlyd. Dessuten vil et totalforbud, slik de-Wiki har og slik SNL har, ikke kunne formuleres på så fryktelig mange måter. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 21:07 (CEST)

  Enig i intensjonen. Forbud mot KI generert innhold, inkludert tekst og bilder. For bilder bør nok ordlyden være presis jfr tidligere diskusjon (som jeg ikke finner i farten), der det vesentlige er at vi ikke kan godt bilder som kan forveksles som "reelle". Hilsen Erik d.y. 8. okt. 2026 kl. 21:34 (CEST)

Er det noen innvendinger til den diskusjonen som er innledet på Wikipedia:Kunstig intelligens/forbudsbestemmelse? Vil det ikke være hensiktsmessig å fortsette den diskusjonen som er kommet godt igang der. Selv har jeg hatt som intensjon å gå videre med den, men den siste måneden vært opptatt med wp:regelprosjektet. I løpet av et par uker har kan jeg antakelig frigjøre kapasitet til det. Men dere er selvsagt ikke avhengige av meg. Det finnes gode forslag til formuleringer på den nevnte siden allerede. De har flere av oss bidratt til. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 21:50 (CEST)

Jeg savner en regel-tekst. Hva er generativ KI? Hvor kan man fortsatt bruke det? Er det kun generering av tekst eller er oversetting OK? (det er det bl.a. på enWP). En ting er jo KI-skvip, for det har vi jo allerede regler på, men hvordan oppdager man generell bruk av KI? Hvem har for eksempel "bevisbyrden". Jeg er ikke negativ til å fastslå regler på dette, men savner en lovtekst. --- Løken (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 21:51 (CEST)

Du finner et forslag her: Wikipedia:Kunstig intelligens/forbudsbestemmelse#Ny skisse til retningslinje. Vi har et eget program for maskinoversetting. Det er selvsagt intet i veien for å bruke det, men resultatet av det må bearbeides. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 21:59 (CEST)

Ja, men det forslaget der er ikke nevnt i forslaget til Patandor. Så hva er det vi egentlig stemmer over? --- Løken (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 22:04 (CEST)

Det krever kanskje litt mer bearbeidelse, før det er modent for avstemning. Jeg foreslår at diskusjonen fortsetter på wp:ki, og at det som ikke er kommentert der, kommenteres nå. Jeg skal også bidra der - snart! Trygve Nodeland (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 22:30 (CEST)

Når jeg for eksempel sletter åpenbart KI-generert innhold, møtes jeg ofte med argumenter om at det ikke finnes noen regel mot dette, eller at HS-punkt 23 ikke sier at slikt innhold faktisk ikke er tillatt (se de to diskusjonene over). Det skaper unødvendige diskusjoner og det er nettopp dette jeg ønsker å få ryddet opp i. Å få en klarhet på at KI-produsert innhold ikke er tilatt, er mitt ønske.

For min del er det først og fremst generering av nytt innhold ved hjelp av KI som bør forbys. Oversettelse fra andre språkversjoner av Wikipedia er jo lov og dette er allerede en etablert arbeidsmåte på Wikipedia. Men spørsmålet her er om vi skal tillate at generative KI-verktøy oppretter, omskriver eller utvider innhold i hovednavnerommet, noe jeg er sterkt imot.

Pkt 23 per nå synes jeg er ikke sterk/tydelig nok IMHO. Dette er noe jeg kommer på i farten, men en presisering av HS-punkt 23, kunne vært:

23. Artikkelen er tydelig opprettet med generativ kunstig intelligens (KI). KI-generert innhold er ikke tillatt på norsk Wikipedia og kan hurtigslettes.

Hvis vi ser på Kjennetegn på en KI-produsert artikkel er jo bare ett eksempel på hvordan man kan se at en artikkel er skapt med KI. Jeg har også sett flere artikeler i det siste med {{referanser}}... Si ifra hvis noe er uklart :-) Patandor (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 22:30 (CEST)

Bestemmelsen om at man kan hurtigslette dersom "Artikkelen er overveiende sannsynlig produsert ved hjelp av store språkmodeller og tilsvarende KI-verktøy, og ikke tilstrekkelig bearbeidet og kvalitetskontrollert språklig og faktamessig" forutsetter at det finnes et forbud mot slike artikler. Det eksisterer altså et uskrevet forbud. Dersom du blir møtt med motargumenter kan du stå på det jeg nå har sagt! Ditt forslag blir derfor, spøkefullt bemerket å sparke inn en åpen dør. Vi må formulere et forbud, og mitt mønster til nå på wp:ki, har vært den regelen på tysk. Men, det er faktisk også, slik utviklingen har gått, oppstått et behov for å konkretisere grensene for hva KI kan brukes til. Oversettelse er nevnt som ett eksempel, varsler mot blomsterspråk er et annet. I det siste tilfellet oppstår spørsmålet om vi bør stoppe før KI foreslår en tekst? Jeg mener at det bør være forbudt. Og så har vi hvor "KI-grensen" går mht bilder. Det må formuleres, generelt og konkret, før vi legger noe frem på Tinget. Mitt råd er å lese igjennom alle diskusjonene på wp:ki på nytt, for deretter å gjøre et innlegg der. Men pust gjennom nesen, for vi har forbudet på plass allerede, det er bare litt unyansert (og vanskelig å få øye på)! Trygve Nodeland (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 22:41 (CEST)

Grunnen til at vi er utålmodige er at vi om ikke daglig, så i hvert fall ukentlig eller flere ganger per uke møter det som Patandor skriver. Folk nekter på at det er KI eller KI-oversatt, eller de innrømmer indirekte at de har brukt KI, men påstår at de har bearbeidet teksten.

Wikipedia består av frivillige, det gjelder også oss som er administratorer, og vi begynner nå å bli mektig lei av KI-bruken, og at vi ikke har en klar og tydelig regel som uttrykker totalforbud å «slå i bordet» med når vi møter diskusjoner som nevnt over.

Dersom det er behov for finpussing og juridiske spissfindigheter, ja så tar vi jobben med å utarbeide de, og justerer/legger til regelen når disse er klare. Vi trenger først og fremst et forbud nå! Aller helst burde vi hatt det for lenge siden, da det nå er 16 måneder siden en enkeltbrukers mange KI-bidrag ble masseslettet etter vedtak. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 22:55 (CEST)

Ikke gyldig avstemning

Denne avstemningen oppgir ikke når avstemningen begynner, hvem som har stemmerett, og hvor lenge den pågår før den lukkes. Det er minimumskrav for hvordan vi gjennomfører avstemninger, følgelig er denne avstemningen ikke gyldig.

Dersom man ønsker en avstemning om et emne, så har vi presendens på at emnet først diskuteres på Tinget, med sikte på en viss enighet om hva det skal stemmes over, og hvordan avstemningen gjennomføres. Ulflarsen (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 23:42 (CEST)

Tar dette til etterretning. Det er litt synd, men jeg skal ha for forsøket, tenker jeg. 😅 Patandor (diskusjon) 8. okt. 2026 kl. 23:55 (CEST)

Det er veldig synd! Ja, det er riktig det at formalkravene for avstemning ikke var oppfylt.

Ang. å diskutere først – hvor mange ganger skal vi diskutere det? Det er diskutert et utall antall ganger de siste par årene, resultatet så langt: en prosjektside om KI, det er foretatt massesletting av KI-bidrag fra en enkeltbruker – basert på enighet for 16 måneder siden, og vi har fått HS-regel #23, men den er for vag.

Det er de som patruljerer, og de som sletter KI-bidrag som står i dette - statistikk for begge deler er et par museklikk unna - og må ta klaging og diskusjoner med brukerne som får KI-innhold slettet. Hva skjer hvis disse frivillige, som bruker av sin fritid på det, går så lei at de ikke gidder mer, fordi no-Wiki-samfunnet bruker flere år på å komme til enighet om hva som er greit og ikke greit av KI-bruk?

Eller er det noen av de som er mest tålmodige og som skal bruke utrolig lang tid på å få ferdigstilt dette som melder seg frivillig til å stå i førstelinje for klaging og diskusjoner?

Jeg sier allerede nå god helg. For her ligger det an for en Wiki-pause, i hvert fall resten av uka. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. okt. 2026 kl. 00:07 (CEST)

Hovedproblemet er jo at man ikke skjønner hva man stemmer over. Er det ALL bruk av generativ KI, eller hva er begrensningene? Det er hundrevis av måter å bruke KI i arbeidet på noWP, så akkurat hvilken bruk er det som skal forbys? --- Løken (diskusjon) 9. okt. 2026 kl. 12:04 (CEST)

Jeg forstår heller ikke denne avstemningen, og vet ikke helt hva et totalforbud mot KI betyr. Et forbud mot å la KI skrive/generere artikler i Wikipedia er jeg veldig for, bl.a. fordi KI-modellene som bruker Wikipedia til trening blir ødelagt av slike feedback-looper. Det å bruke KI til å sjekke kilder eller for å sjekke innholdet i artikler er jeg likevel for, og jeg har oppdaget at å trykke på kildelenker i Chat-GPT overraskende nok gir meg tilgang til artikler bak betalingsmurer, så hvis jeg oppgir artikkelen som kilde uten chat-gpt suffikset kan jeg selv ikke lese den. Oversettelser via KI antar jeg er minst like gode som menneskelige oversettelser, og enkle illustrasjoner eller diagrammer laget av KI kan være veldig nyttige, så å "forby all KI" i Wikipedia tror jeg er uklokt - mens å forby at artikler skrives/genereres av KI, i den grad det er mulig, er jeg for. Markuswestermoen (diskusjon) 9. okt. 2026 kl. 13:15 (CEST)

Akkurat. Jeg har også brukt KI til å hjelpe meg med maler og moduler, og å sette opp rødlenkelister. Hvis man er utålmodig bør man kanskje heller se akkurat på teksten i hurtigslettsregel 23, som godt kan revideres. --- Løken (diskusjon) 9. okt. 2026 kl. 15:03 (CEST)

Kommentar vedrørende tidligere vedtak

KI brukes av etablerte brukere på Wikipedia, både til reserach og til å forme språket. Jeg tror de fleste vil være være enig med meg i at det vil være å gå langt å forby alt dette. Det vil heller ikke være mulig, og dels heller ikke ønskelig. Jeg var igår på et seminar i Fritt Ord om journalisters bruk av KI. (For ordens skyld bemerkes at dette var bruk av min korte tid her på jorden som skjedde av hensyn til Wikipedia, ikke bare egen samfunnsinteresse. Vi er altså flere som engasjerer oss i materien). En konservativ journalist som Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten, ga under møtet uttrykk for at han dagen før, hadde hatt i bruk en KI-agent i 16 timer til et oppdrag. Men han ga også klart uttrykk for at når det gjaldt det som sto i avisen, var det han selv som valgte hvert ord.

Hovedsiktemålet med et KI-forbud vil være å stanse tekster som kan bryte mot våre regler for nøytralitet, verifiserbarhet og originalforskning (kjerneverdiene). Selvsagt må vi heller ikke bryte lovens krav mot brudd på opphavsretten. I tillegg til dette, kan vi gjerne, slik journalistene fremhever, holde klart for oss honnørord som kvalitet, menneskelig kuratering og tillit. Jeg mener at bruk av ChatGPT o.l., til å forme tekster som postes på Wikipedia, innebærer risiko for tap av tillit. Det blir vanskeligere og vanskeligere å oppdage om teksten er formet av et menneske eller en maskin. (Jeg kan ikke forstå at noen synes det er moro å skrive artikler ved stedfortrederhjelp. Da begår du jo ingen feil, og lærer derfor heller ikke noe. Å skrive er å tenke, og det er med jevne mellomrom ganske trivelig.)

For meg er det innlysende at det på Wikipedia på bokmål allerede eksisterer et forbud mot posting av KI-generert materiale . Dette vises ved vi har vedtatt en hjemmel til å hurtigslette slike artikler. Vedtaket var et av de første i verden, så vi er ikke så treige! En sanksjon som hurtigsletting må ha et normativt, kall det gjerne rettslig grunnlag. Det er ikke noe vi gjør ut fra et fritt skjønn, Det gir seg selv at det eneste rettslige grunnlaget er et forbud.

Altså: Det underliggende forbudet er en nødvendig forutsetning for den sanksjonsregel som er vedtatt. Det finnes et forbud mot KI-genererte artikler på Wikipedia på bokmål.

Diskusjonen om dette har vi altså tatt én gang, og den er vi dermed ferdig med. Jeg ser ovenfor uttrykk for den misforståelse at vi trenger å gjenta denne diskusjonen, og vedta selve forbudet én gang til. Det er heldigvis ikke nødvendig.

Wikipedia på svensk er nevnt et sted ovenfor. Har de gjort et vedtak? Jeg har ikke sett det, men er takknemlig for å bli tipset om det. Det jeg vet om KI, eller AI som de kaller det, finner jeg på siden sv:Wikipedia:Artificiell intelligens. Her finnes intet vedtak, bare noe som er skrevet inn. Vårt forbud har derfor større legitimitet, og jeg skryter av det når jeg kan. Det er til og med referert i Morgenbladet (i en artikkel om et wikitreff. Men artikkelen kom bare på nett, så det var ingen som leste den. Kanskje like bra.).

Det ovenstående førte for meg til at jeg rolig kunne foreslå at vi skulle ta «sommerferie» fra diskusjonen på wp:ki. Det viktigste var i havn allerede. Jeg angrer ikke på det. Så, gå bare igang med sletting av KI-generert stoff, med den største trygghet.

Jeg har ellers selv foreslått for sletting en rekke artikler som jeg har mistenkt for å være KI-generert stoff, og man har vært enig med meg. At jeg har foreslått sletting, har synliggjort at problemet er stort. Jeg har derfor også bidratt på den måten. Nok selvskryt.

Det som er viktig for meg er at vi nå får en ny retningslinje om kunstig intelligens. Den bør vedtas med størst mulig flertall, for ikke å si konsensus. På Wikipedia på tysk la de riktignok opp til en avstemning med krav om alminnelig flertall, men flertallet ble mye større.

Helt til slutt: Jeg har også nominert for sletting artikler som jeg har mistenkt som KI-generert, men der jeg tilsynelatende har tatt feil. Av denne grunn har jeg foreslått en «innbakt» og tydelig klagemulighet for hovedforfatteren som ønsker å protestere, og oppklare sin sak. Der har jeg møtt motstand, men jeg vil nok overveie å foreslå det igjen. Vi må ta oss råd og tid til å oppklare misforståelser, ikke minst av hensyn til nye brukere.

Men i første omgang ønsker jeg å oppnå enighet om en tekst som nyanserer, videreutvikler og trygger det forbudet som er vedtatt. Det er veldig fint dersom også andre medvirker til det. Dersom noen som en start kunne skaffe en lenke til eventuelle forarbeider, notater og vedtak for den KI-forbudet som var oppe på Universitetet i Bergen forlede, ville det vært en fin start på denne runden. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. okt. 2026 kl. 10:23 (CEST)

Trygve Nodeland har et innlegg om KI som jeg støtter, men jeg anser at det er feil plassert. Under denne underoverskriften bør det kun være innlegg knyttet til det formelle ved min avvisning av avstemningen som gyldig. Jeg er ikke mot at Wikipedia på norsk bokmål er svært restriktiv vedrørende KI, men når vi begrenser eller struper bruken av dette verktøyet, må vi følge de helt sentrale reglene vi har. Dette må skje, enten vi liker, misliker eller er nøytrale overfor et innspill om å gjøre et eller flere vedtak. Ulflarsen (diskusjon) 9. okt. 2026 kl. 11:33 (CEST)

Kjernen i mitt innlegg er at man ønsker å vedta noe som allerede er vedtatt, et slags "dobbelt ære være". Men det må gjerne flyttes, eller få en ny overskrift. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. okt. 2026 kl. 11:40 (CEST)

Da har jeg satt en ny overskrift, men det må gjerne flyttes om det er nødvendig. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. okt. 2026 kl. 11:43 (CEST)

Kommentar fra Patandor

Ok, jeg har lest gjennom alle tilbakemeldingene. Først og fremst takk til alle som har tatt seg tid til å kommentere.

Jeg ser nå at formuleringen min om «forbud mot KI» ble veldig/for unyansert. Det tar jeg selvkritikk for. Intensjonen min var ikke å forby all bruk av kunstig intelligens på Wikipedia, men å ha en diskusjon om generativ KI og innholdsproduksjon og tydeliggjøre HS-pkt 23.

Jeg er fortsatt svært skeptisk til at generativ KI skal få en sentral rolle i opprettelse og utvidelse av artikler, da mener jeg LLM som ChatGPT, Copilot o.l. Etter min mening er det viktig å bevare Wikipedia som et prosjekt bygget på menneskelig kunnskap, kildekritikk arbeid. Samtidig ser jeg at flere sier at et totalforbud mot enhver form for KI-bruk både kan være både uklokt og vanskelig... og jeg forstår dere godt.

Bakgrunnen for initiativet mitt er først og fremst erfaringene med HS-punkt 23. Jeg/vi som patruljerer, kvalitetskontrollerer og sletter artikler daglig møter jevnlig KI-generert innhold som skaper ekstraarbeid og diskusjoner. Brukere som meg, 1000mm, Znuddel og Candyman777 er blant dem som patruljerer mest og vi ser derfor svært mye av innholdet som opprettes. Jeg opplever at regelverket kunne ha vært tydeligere om hva som er tillatt og ikke. Jeg kunne også tenkt meg en tydeligere formulering av HS-punkt 23, slik jeg nevnte. Flere av oss som patruljerer og administrerer er lei av å ha diskusjoner som dette og dette, fordi vi har ingen grunnlag for å forsvare med at KI ikke er tillatt – selv om Trygve sier at det er, men bare veldig unyansert. Det bør kanskje fikses på?

Jeg ønsker å vise dere hvor andre ligger med KI-innhold og KI-regler: https://meta.wikimedia.org/wiki/Artificial_intelligence/Policies_by_project

Etter å ha lest innspillene her, tenker jeg at en mer konstruktiv vei videre kan være å arbeide for tydeligere avgrensninger, for eksempel:

• KI-generert innhold, både LLM og bilder er generelt ikke tillatt.
• Enkel KI-hjelp til stavefeil og tegnsetting er tillatt, men skal kvalitetssikres før publisering. (Som en-Wiki)
• KI-assistert oversetting er tillatt (vårt innebygde verktøy er jo en form for KI det også), men ren maskinoversettelse uten korrekturlesing og kvalitetssikring er ikke tillatt.
• KI-hjelp til wikikode, formatering, sideoppsett, layout er ikke tillatt, da LLM ikke klarer å overholde stilmanualen.

Men dette ^^ kan vi ta på WP:KI...

Jeg har også sett at flere mener at dette hører hjemme på WP:KI og at det finnes allerede forslag til formuleringer der. Det virker derfor mest hensiktsmessig at den videre diskusjonen fortsetter på den siden.

Uansett så beklager jeg på det sterkeste hvis innlegget mitt fremsto som et forsøk på å presse fram en avstemning uten tilstrekkelig avklaring. Jeg var heller ikke klar over at det var regler for avstemning... Det var ikke hensikten.. Jeg kommer til å ta noen dager av no-wiki for å reflektere.

Takk for nå. Patandor (diskusjon) 9. okt. 2026 kl. 14:57 (CEST)

Vil bare si at det ikke var meningen å være negativ, og jeg er absolutt for regler for bruk av KI. Men KI er såpass stort, og har så utrolig mange muligheter at et generelt forbud kanskje ikke er helt veien å gå. Hvis man skal diskutere noe før jul, bør det kanskje være å revidere teksten i #23. --- Løken (diskusjon) 9. okt. 2026 kl. 15:05 (CEST)

Diskusjonen her er svært vanskelig å følge, når det tilsynelatende foregår en parallell diskusjon på Wikipedia:Kunstig intelligens/forbudsbestemmelse. Jeg argumenterer der mot et generelt KI-forbud, som jeg oppfatter som i strid med Wikipedia:Fem søyler, alt for bastant og umulig å håndheve. Det er negative effekter av KI-bruk en må fokusere på, ikke KI-bruken i seg selv. I regel nummer 23 i Wikipedia:Retningslinjer for sletting oppfatter jeg det som at den viktige tekstdelen er «ikke tilstrekkelig bearbeidet og kvalitetskontrollert språklig og faktamessig», et uønsket resultat av KI-bruk. Avskrift, udokumenterte fakta, brudd på copyright-regler osv er ikke ønskelig, uansett hvordan teksten er laget. Toba (diskusjon) 9. okt. 2026 kl. 15:44 (CEST)

Vi må følge patruljørenes reelle behov, som er i samsvar med alt vi står og faller ved. Jeg har bare ikke oppfattet at det hastet slik. Det må bli en ordning på dette. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. okt. 2026 kl. 19:44 (CEST)

Til Patandor: ikke noe behov for å beklage - for min del - vi gjør alle feil, og generelt er jeg som tidligere nevnt både for en restriktiv linje overfor KI og støtter hva vi har vedtatt så langt. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 9. okt. 2026 kl. 20:05 (CEST)

Nok prat!

Jeg ønsker å fremsette forslag om en retningslinje for redigering av tekster på Wikipedia på bokmål, men velger å ta en oppsummerende diskusjon her på tinget først.

Bakgrunn

Wikipedia vedtok i februar 2026 adgang til å hurtigslette artikler som «overveiende sannsynlig er produsert ved hjelp av store språkmodeller og tilsvarende KI-verktøy, og ikke tilstrekkelig bearbeidet og kvalitetskontrollert språklig og faktamessig». Vedtaket er formet som beskrivelsen av en sanksjon. En sanksjon kan selvsagt bare iverksettes mot noe som er forbudt. Hurtigslettebestemmelsen ble vedtatt først, fordi det var nødvendig å kunne møte den økende mengde av KI-generert tekst. Det var og er samtidig ønskelig at den underliggende norm, altså forbudet ble nærmere presisert i en retningslinje. Denne diskusjonen er ment for dette formålet, og jeg håper vi kan få en avstemning om en ukes tid.

Vi er ikke de eneste som tenker slik: Universitetet i Bergen behandlet nylig dette forslaget til retningslinjer: «KI skal være et verktøy for menneskelig virksomhet — ikke en erstatning for menneskets ansvar, kritiske og uavhengige tenkning, dømmekraft og akademiske frihet». Store norske leksikon har følgende regel som grunnlag for sin virksomhet: «Det skal ikke under noen omstendighet publiseres tekst eller bilder som er generert av kunstig intelligens i leksikonet. Dersom en fagansvarlig eller forfatter publiserer KI-genererte tekster i leksikonet, vil vi si opp avtalen med denne personen umiddelbart og tekstene vil slettes».

Diskusjonene om hva slags KI-bruk som skal være tillatt og hva som skal være forbudt, har pågått februar. Det har vært på Tinget, men kanskje særlig på den særskilt opprettede siden for informasjon om og diskusjon av kunstig intelligens, se wp:ki, særlig på denne siden. De fleste argumentene synes nå å være løftet opp, og jeg mener derfor at tiden er moden for behandle et konkret forslag om retningslinje. Nettsamfunnet bør som helhet bør få anlednng til å konkludere. Tradisjonen tilsier at man da gjør det på Tinget.

Min argumentasjon

Wikipedias kjerneverdier: LLM-generert tekst bryter ikke sjelden med flere av det jeg vil kalle Wikipedias kjerneverdier, eller åpner en høy risiko for å bryte med disse reglene. Det gjelder forbudet mot originalforskning og kravene til verifiserbarhet og nøytralt ståsted. Ved bruk av LLM risikerer man også å krenker andres opphavsrett.

Det er idag (2026) enkelt å produsere mange og store tekster ved hjelp av kunstig intelligens. Arbeidsbyrden og problemene for patruljører er derfor radikalt endret sammenliknet med før KI-verktøy ble vanlig. Dette fører til at patruljører må kunne sanksjonere mot antatt KI-produsert tekst med grunnlag i en relativt lav sannsynlighet. Det er i hurtigslettreglene valgt overveiende sannsynlig. Det tar tid å gjendrive feilinformasjon, jf Brandolinis lov. På ett eller annet tidspunkt vipper bevisbyrden over på bidragsyteren med hensyn til om dette er maskinskapt eller menneskeskapt tekst.

Bruken av ordet forbud: Posting av KI-generert tekst uten nødvendig bearbeidelse vil som oftest bli utført av nye bidragsytere. Disse bidragsyterne er jevnlig ikke godt orientert om Wikipedias kjerneverdier nevnt ovenfor. De handler ikke nødvendigvis i ond hensikt, men ser en mulighet til å produsere en stor tekst for publisering til et stort publikum. Ikke sjelden betrakter de Wikipedia mer som en blogg enn som en dugnad. Det medfører samtidig at det kan ta svært lang tid å lære opp nye bidragytere i Wikipedias retningslinjer og anbefalinger.

Kombinasjonen av problemets viktighet og volum, fører for meg til den tvingende konklusjon at patruljørene må ha hjemmelsbestemmelser som bruker et klart og tydelig språk. På de store språkområdene, herunder engelsk og tysk, brukes ord som forbud. Se engelsk versjon (strictly prohibited) og tysk versjon (Ausdrücklich verboten=uttrykkelig forbudt). Jeg foreslår at Wikipedia på bokmål tar i bruk den samme, klare tale.

Sammenhengen i normsystemet. Wikimedia Norge har fortjenstfullt funnet finansiering til en midlertidig stilling som prosjektleder for det såkalte Regelprosjektet for rydding i retningslinjer og anbefalinger på Wikipedia på bokmål. Slike regler vil gjelde til man finner at de ikke bør gjelde, jf søyle fem. Selv mener jeg at den enkelte wikipedianer bør ha stor frihet til å bestemme hvordan hen vil skrive uten at hen blir møtt med sanksjoner. At artikkelen senere blir endret, er det ikke mulig å verge seg mot! Men for bruk av KI på Wikipedia, kan det av hensyn til konsekvensene, ikke komme på tale å tillate.

Det pågående arbeidet med å rydde i retningslinjer og anbefalinger som skal hjelpe bidragsyteren med veiledninger og eksempler, harmonerer godt med at det samtidig opprettes strenge regler for å verne mot bruk av teknologi som ødelegger for hele prosjektet.

Forbudet retter seg mot misbruk. Det er idag utjenlig å lage regler som forbyr å bruke det som noen kaller verktøyet kunstig intelligens. KI er blitt en del av dagliglivet, og inngår som en naturlig del av menneskenes tenkesett. Det er imidlertid helt avgjørende for Wikipedias eksistens at man lar den menneskelige innsats være det som avgjør hva som skal stå i artiklene og alle andre sider vi bruker på Wikipeda. Forbudet må rette seg mot misbruk av teknologien, ikke mot teknologien selv. Det er dessuten vedtatt som en del av Wikimedia Foundations strategi, se Wikimedia Foundation: Our new AI strategy puts Wikipedia’s humans first.

Sanksjoner: Forslaget nevner sanksjoner som står i forhold til den skade som et misbruk av KI-genererte tekster kan påføre Wikipedias funksjon i korrekt kunnskapsformidling og dermed også renommé. Slike sanksjoner må imidlertid brukes med forstand og forsiktighet. Ved tvil må man forklare, heller enn å blokkere, men dette har administratorene lang øvelse i.

Endringer: Det ligger i sakens natur at en retningslinje som dette, kan bli gjenstand for hyppige endringer. Den nye spredning av kunstig intelligens er beskrevet som en ny industriell revolusjon, og kanskje har vi derfor p.t. kun sett en ny versjon av Spinning Jenny. Vi bør derfor være forberedt på å justere, utvide og innskrenke reglenes innhold og rekkevidde. Et tema jeg ikke har behandlet er blant annet overføring og bruk av KI-genererte formuleringsforslag. Slike er uttrykkelig forbudt på tysk, men jeg ser ikke slike som aktuelle for bokmålsversjonen. Det kan selvsagt endre seg.

Retningslinje for KI på Wikipedia på bokmål (utkast)

Wikipedia på bokmål har i samsvar med Wikimedia Foundations retningslinjer om å sette mennesket først, oppnådd konsensus om at Wikipedia skal skrives av mennesker for mennesker. I dette ligger at ethvert ledd i artikkelskrivingen skal være under kontroll av et menneske.

Dersom artikkelproduksjonen overlates til kunstig intelligens, risikerer vi at teksten bryter mot Wikipedias egne regler for originalforskning, verifiserbarhet og nøytralt ståsted (kjerneverdier). I tillegg oppstår risiko for at artiklene krenke andres opphavsrett. Det er derfor i utgangspunktet ikke ønskelig å ta i bruk kunstig intelligens (KI) i artikkelproduksjonen. Denne hovedregelen gjelder med noen få, men viktige unntak som vil bli behandlet nedenfor.

Nærmere regler

Det er forbudt å publisere artikler, eller deler av artikler, med tekster som har blitt generert eller sammenstilt ved hjelp av store språkmodeller (LLM), uten at teksten er tilstrekkelig bearbeidet. De som ønsker å bidra til Wikipedia, må selv bearbeide de tekstene de poster som artikler, eller som deler av dem.

Bruken av kunstig intelligens er etter dette bare tillatt i følgende unntakstilfeller:

• Brukerne kan bruke stor språkmodell (LLM) til kontroll av staving, tegnsetting, versaler, grammatikk og retting av andre enkle feil. Bidragsyterne må forsikre seg om at enhver tekst som er rettet på denne måten, fremdeles har dekning i de kilder som det er referert til.

• Maskinoversettelser ved bruk av Wikipedias eget oversettelsesverktøy for oversettelse fra andre språkversjoner. Slike oversettelser må imidlertid alltid gjennomgås, både med hensyn til innhold og språk, i tillegg til samtlige referanser som overtas fra et annet språk.
• Bruk av KI-verktøy til å oppdage feil .

Reglene ovenfor gjelder også for artiklenes diskusjonssider, brukernes egne kladdesider, nettstedets hjelpesider i vid forstand, eller andre, tilsvarende sider.

Kilder

Tekster som tydelig er generert av en stor språkmodell (LLM) og som finnes i andre publikasjoner, f.eks. på eksterne nettsteder, er ikke egnet som kilde for artikler på Wikipedia.

Sanksjoner

Bidragsytere som gjentatte ganger kan knyttes til bruken av KI-genererte tekster, kan bli blokkert for kortere eller lengre tid. Avgjørelsen om blokkering tas av administratorene etter alminnelige regler.

Avgrensning

Denne retningslinjen gjelder tekster. Den er derfor avgrenset mot bruk av bilder, inntil bestemmelser om det eventuelt blir tilføyd.

Kommentarer til utkastet og den videre prosess

Stemmerett: Jeg vil foreslå at man ved en avstemning om forslaget legge til grunn samme regler for stemmerett som ved utnevnelse av administratorer.

Flertallskrav: Saken gjelder oppfølging av et allerede innført forbud. Hovedspørsmålet er altså avgjort. Forbudet er praktisert i åtte måneder uten at noen har foreslått noen endring i det. Forslaget er derfor prinsipielt ikke inngripende. De forslagene som har kommet, har dreid seg om å formulere hjemmelseteksten. Jeg vil på denne bakgrunn foreslå at retningslinjen kan vedtas med alminnelig flertall.

Diskusjonens varighet: Jeg foreslår at diskusjonen begrenses til en uke fra idag, og at den således avsluttes ved midnatt 17. oktober 2026.

Trygve Nodeland (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 15:11 (CEST)

I hovedsak støtter jeg hva Bruker:Trygve W Nodeland har lagt frem. Detaljene jeg anfører er at selve forslaget må skilles klart ut, så det står for seg selv, slik det blir om det gjennomføres (i stedet for "Mitt forslag... - bør det stå f.eks Retningslinje for KI på Wikipedia på bokmål). Jeg er også usikker på om det er nødvendig å forby KI på artiklenes diskusjonssider, brukernes egne kladdesider, nettstedets hjelpesider i vid forstand, eller andre, tilsvarende sider, særlig hjelpesider tenker jeg muligens kan være nyttig å forsøke å forbedre ved KI.

Til sist: diskusjonen bør gå så lenge noen anser at de har noe å komme med, så en frist bør ikke settes.

Når det er skrevet, så gjentar jeg at jeg støtter forslaget, og anser at det er i tråd med både hva Wikimedia Foundation og andre av våre samarbeidende prosjekter står for, og hva som er gjengs holdning blant bidragsyterne her. Ulflarsen (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 20:08 (CEST)

Enig med Ulf: Forbudet bør kanskje ikke gjelde brukernes egne sider (kladdesider og brukerdiskusjoner). Jeg vil si at det er dårlig skikk å bruke i KI i diskusjoner på egen brukerside, men mulig at forbud er unødvendig der. Hilsen Erik d.y. 10. okt. 2026 kl. 20:20 (CEST)

Hei @Trygve W Nodeland. En liten praktisk ting: Bruken av headinger ovenfor er litt forvirrende. Kan du justere litt slik at vi ser hvor vi er? Hilsen Erik d.y. 10. okt. 2026 kl. 20:15 (CEST)

Jeg kan forstå det. Den øvre del fra Nok prat! er min begrunnelse. Det som følger ettet Min tekst til retningslinje, er det jeg tenker kan stå i et slikt dokument. Det er selve forslaget som dere først og fremst bes om å vurdere. Fra og med "Min prosess ..." er det bare praktiske ting rundt akkurat denne diskusjonen på Tinget. Om du har forslag til rettinger er det helt i orden. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 22:08 (CEST)

 Kommentar til forslaget. Nevner bare tekst, ikke annet artikkel-innhold som bilder. Hilsen Erik d.y. 10. okt. 2026 kl. 20:17 (CEST)

Det stemmer, og jeg har uttrykkelig avgrenset mot det. Jeg tar med det jeg synes jeg kan mene noe om, så langt. Bilder er også viktig, men så mener jeg at vi kan ta det senere. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 21:59 (CEST)

Greit å få avklart tekst først. Det er vel god konsensus for at iallefall KI-bilder som etterligner real-bilder eller som er OR ikke er OK. Hilsen Erik d.y. 11. okt. 2026 kl. 11:25 (CEST)

 Kommentar Er det sånn å forstå at vi skal være strengere enn engelsk wikipedia og ikke godta oversettelse av artikler fra andre språk ved hjelp av LLM? Flere LLMer vil være mye bedre verktøy til oversettelse enn Spesial:Innholdsoversettelse, så akkurat den delen av forslaget skjønner jeg ikke helt. --- Løken (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 20:50 (CEST)

Såvidt jeg forstår forslaget er KI-oversettelse OK forutsatt at resultatet gjennomgås av menneske. Men enig i at unntak ikke bør begrenses til "bruk av Wikipedias eget oversettelsesverktøy". Hilsen Erik d.y. 10. okt. 2026 kl. 21:00 (CEST)

Jeg har etterhvert blitt mer skeptisk til bruk av LLM til oversettelse. Grunnen er at LLM lærer ut fra tekster de finner bl.a. på internett. De vil dermed også lære av opphavsbeskyttet materiale og vi risikerer at oversettelsen inneholder formuleringer som er kopier fra andre publiserte tekster. Det er potensielt et opphavsrettslig område jeg tror det er bedre å gå rundt enn å håpe et det er ok. Det er ikke så farlig hvid det er til en tale du skal holde i et privat selskap, men som tekst vi sier er opphavsrettslig fri og gjennbrukbar bør vi være svært forsiktige etter min mening. Haros (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 21:25 (CEST)

Forstår, men er det problem ved oversettelse av en WP-artikkel der det primært er den fremmedspråklige teksten som er styrende? Hilsen Erik d.y. 10. okt. 2026 kl. 21:33 (CEST)

Jeg vet ikke, men jeg synes vi skal minimalisere risikoen for det. Jeg tror ikke den vil være null. Haros (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 21:46 (CEST)

@Løken: og øvrige (jeg foretrekker stort sett å fortsette nederst i den interne diskusjonen). Forslaget er riktig forstått, det er begrenset til Wikipedias eget oversettelsesverktøy. Jeg er ikk KI-tekniker, bare KI-skeptiker! Forslaget er konservativt, det er vel den «forklaringen» jeg kan gi. Det har oppnådd en «halv» tilslutning! Dersom vi skal bevege oss utenfor Wikipedias eget oversettelsesverktøy tror jeg vi må skjerpe undersøkelsesplikten til de programmer som brukes. Det er bare fint å kommentere det videre, fra begge sider. Gå gjerne mer i dybden, deskriptivt knyttet til LLM'ere og normativt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 10:00 (CEST)

Mulig at vi bør anlegge en forsiktig linje. Selv masse-oversetter jeg som hovedregel ikke artikler, hovedsakelig fordi det ikke er særlig praktisk og fordi jeg uansett sjekker kildene. Jeg kikker av og til over gjerdet til ENWIKI etc på jakt etter gode kilder og for å sjekke om viktige poeng er oversett. Når jeg av og til står fast på en formulering, så ber jeg feks Google Translate om forslag på norsk - dette mener jeg ikke bør rammes av et forbud. Forbudet bør gjelde omfattende oversettelse, ikke hjelp til å oversette ord eller halve setninger. Hilsen Erik d.y. 11. okt. 2026 kl. 11:31 (CEST)

 Kommentar Om prosessen: Jeg må gjenta at diskusjonen er vanskelig å følge når den tilsynelatende er splittet mellom to steder og ingen forsøker å sammenstille. Et forslag til retningslinje bør skilles ut som egen utkast-artikkel, med diskusjon på diskusjonssiden og mulighet for flere til å bidra. Jeg forstår at noen er utålmodige, men en god retningslinje må få den tiden det tar, og motforestillinger må også tas hensyn til. Til innholdet i forslaget: Innledningen er god, med fokus på grunnverdiene. Som alle ingresser bør den oppsummere innholdet i resten av artikkelen, og det er dessverre ikke tilfelle her. At bruken av et verktøy i seg selv skal være generelt «forbudt» finner jeg problematisk - dette kan bare begrunnes ut fra hvorvidt resultatet bryter med Wikipedia:Fem søyler. Og reglene er da de samme uansett verktøy en har brukt. Forsøk på å liste unntak blir for restriktivt og kan oppfattes som å mangle digital forestillingsevne: «evnen til å forestille seg hvordan digitale teknologier kan brukes på nye måter i arbeid, tjenester og samfunn». Fokuset bør også i brødteksten være på kvaliteter en mister ved KI-bruk og bør ellers si minst mulig om «lovlig» og «ulovlig» bruk. Denne angrepsvinkelen har jeg forsøkt å bruke i et eget forslag i Wikipedia:Kunstig intelligens/forbudsbestemmelse#En tredje skisse til retningslinje, skrevet før jeg så forslaget her. Vi trenger altså en prosess der vi kan vurdere alle alternativ og kanskje arbeide sammen mot et felles godt sluttresultat. Toba (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 22:45 (CEST)

@Toba:Diskusjonen har foregått siden nyttår. KI var hovedtemaet under jubileumsdagene på Litteraturhuset. På Wikipedia på bokmål har diskusjonene deretter hovedsakelig blitt konsentrert til temasiden wp:kunstig intelligens. Temasiden er opprettet på mitt initiativ. Jeg har jevnlig vist til siden ved å poste «teasere» på Torget, og vi har hatt fremme flere alternativer. Du kommer inn i diskusjonen på et relativt sent tidspunkt. Det er min vurdering at tiden nå er kommet til at noen av trådene, konkret en retningslinje for tekstene, samles til Tinget. Synspunktene repeteres og det er på tide å komme seg videre. Det er allerede gjort ett helhjertet forsøk på det, jf ovenfor, men som strandet av formelle grunner. Takk for forsøket, nå prøver vi igjen. Dine synspunkter vil leserne av Tinget nå overveie og kunne kommentere ved vurderingen av mitt forslag. Jeg vil selv overveie noen kommentarer, men kan stort sett vise til mine innledende bemerkninger til forslaget. Dersom du vil ha et tredje forslag tatt opp til debatt og diskusjon på Tinget, må du opprette en ny tråd. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 09:11 (CEST)

@Trygve W Nodeland: En på mange måter merkelig kommentar som viser manglende vilje til ryddig prosess. Du har lagt fram et forslag, men vi aner ikke hva du har tenkt å gjøre med dette, hvordan du har tenkt å ta hensyn til kommentarer. Skal vurderingen av kommentarene være en énmannsprosess? Du ønsker tilsynelatende ikke å åpne opp for felles arbeid med et forslag (ut over kommentering), du har til nå ikke tatt hensyn til noen motforestillinger, og du ønsker ikke å sidestille alternativ.

Etter min oppfatning er forslaget ikke modent for Tinget (feil angrepsvinkel, for bastant, mangler indre sammenheng). Prosessen må (igjen) ha et minimum av formalitet: Utkast kan ikke i detalj diskuteres på Tinget, her mister vi helt oversikt over hva som til en hver tid er gjeldende forslag. Mulighet for å redigere forslaget kan ikke være begrenset til én person, selv om hen «tillater» kommentering. Motforestillinger (både her og på Wikipedia:Kunstig intelligens/forbudsbestemmelse) må seriøst vurderes (av flere!) og ikke bare feies under teppet. Dersom vi ikke greier å samles om et felles forlag til Tinget, så må alternative forslag behandles likt. Vi kan ikke lage nok en tråd for å diskutere emnet og for å sette fram forslag. Er det ikke reell vilje på Tinget til en åpen prosess, så har jeg annet å gjøre. Toba (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 19:55 (CEST)

•  Kommentar Kladdesider og andre sider. @Ulflarsen, Erik den yngre: Jeg tar opp dette temaet her, for å lette oversikten. Teksten i forslaget er hentet fra Wikipedia på tysk («Der Einsatz von KI für Beiträge außerhalb des Artikelnamensraums, insbesondere auf Diskussionsseiten, ist ebenfalls untersagt.» Se de:Wikipedia:Meinungsbilder/KI-Verbot) Det møtte litt motbør (bruk gjerne søkeordet Diskussionsseiten), men ble altså vedtatt. Mens reglene på tysk er konsentrert til en meget oversiktlig side (de:Wikipedia:Künstliche Intelligenz) har reglene på engelsk eksplodert i antall siden nyttår. Jeg er ikke i stand til å finne noe om diskusjonssidene, men kanskje kan noen hjelpe. Det er sikkert like foran nesen! Det finnes argumenter for og i mot.

På den ene side:

1. Man må vel kreve mer enn bekvemmelighetshensyn for å gjøre unntak for diskusjonssidene, fra et KI-forbud i hovedrommet. Det er ikke nok at det er enkelt for etablerte brukere å anvende dette. Man bør vurdere om og hvilken «smitteeffekt» det kan ha, dersom det blir liggende igjen på diskusjonssidene.
2. Videre, hva vil det bety for omfanget av bruken av KI-generert materiale på Wikipedia, dersom vi tillater at våre egne diskusjonssider tillates brukt som laboratorium for KI-generert stoffinnsamling?
3. Blir det i praksis lettere å få KI-generert tekst igjennom dersom vi tillater å poste slikt materiale på diskusjonssiden?
4. Vil kanskje et forbud også på diskusjonssidene gjøre det enklere å ta åpenbare forsøk på å lure inn forbudt tekst, og kanskje se gjennom fingrene med en seriøs brukers arbeid i grenseland?

På den annen side:

1. Man vil selvsagt komme i et dilemma når det av og til foreslås å flytte en KI-generert side til en brukerside. Den muligheten vil være mer eller mindre stengt. Spørsmålet er hvor stort behovet er, og hvor stort tapet vil være.

Foreløpig synes jeg at mine argumenter for forslaget er bedre enn mine argumenter imot! Trygve Nodeland (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 11:00 (CEST)

Enig i at forbud bør gjelde diskusjonssider generelt, blant annet fordi vi ønsker å diskutere med en virkelig bruker og ikke en KI-chat. For brukersider (kladder og brukerens diskusjonssider) tillater vi allerede ganske mye (med unntak for bl.a. sjikane og reklame). På kladder kan brukerne lagre diverse feks slikt som ikke er klargjort til publisering eller "rester" etter bearbeiding av artikler. Kladder kan inneholde mye som ikke er (foreløpig) egnet til publisering i hovedrommet, i mitt hode er det naturlig at dette også gjelder stoff fra research støttet av KI. Det er jo helt OK å gjøre research med KI, så lenge utskriving av innholdet og kildesjekkes av et menneske. Stoff fra research kan jo lagres på egen maskin, men samtidig praktisk å ha et slikt lager (stort sett skjult for offentligheten) inne i WP-maskinen. Hilsen Erik d.y. 11. okt. 2026 kl. 11:49 (CEST)

Når jeg leser på «Nærmere regler», så er jeg enig i utkastet/forslaget til Trygve. For øvrig er jeg også enig i alle punktene. Men jeg mener også et forbud skal også være for sandkasser, bare se på denne og denne.

Trygve, takk for at du nå ser alvoret i det jeg/vi har forsøkt å formidle over lengre tid. Du ser hvilke utfordringer oss patruljører og administratorer har stått i, når vi jevnlig må håndtere KI-generert innhold og lange brukerdiskusjoner om hva som faktisk er tillatt eller ikke. Nå ser det heldigvis ut til at vi er på vei mot en tydeligere retningslinje/regel. Jeg mener det er viktig at vi får tydeliggjort grensene for bruk av KI, både av hensyn til kvaliteten på Wikipedia, for oss som patruljerer, og for å sikre at Wikipedia fortsatt er et prosjekt bygget på menneskelig innsats og vurdering. Jeg vet ikke om Spesial:Innholdsoversettelse bruker KI / LLM, men det er en vanlig praksis på Wikipedia å oversette. Bare se her.

Patruljørenes reelle behov

Vi må følge patruljørenes reelle behov når statistikken viser hvem som faktisk møter denne problematikken i det daglige. Jeg tror de som patruljerer og administrerer jevnlig har et annet perspektiv på dette enn brukere som i liten grad arbeider med patruljering. Bare for å sette dette i perspektiv: Meg, 1000mm, Znuddel og Candyman777 har stått for 42 625 av 55 023 patruljeringer siste 365 dager. Det er ca. 77 %. (Data tatt ifra 11. okt 2026).

Etter noen dager «off-wiki» har jeg fulgt med på siste endringer og samlet noen eksempler som viser hva som kan skje når flere av de mest aktive bidragsyterne og patruljørene er mindre aktive i noen dager:

• Wielki Krzek – satt ute i hovedrommet i 7 timer og 16 minutter! – Hvis én av oss som patruljerer mest, hadde vært til stede, ville artikkelen blitt slettet innen ett minutt.
• Randi Bergundhaugen – Gikk bort 9. okt, etter at en ureg og en erfaren bidragsyter oppdaterte innholdet, mangler det fortsatt flere ting. Blant annet så har den ikke Nylig avdød-malen, diskusjonssiden står fortsatt med BLP og vedkommende er ikke oppført på Dødsfall i 2026.
• Per nå så har ikke Nylig avdøde blitt oppdatert på flere dager! Siste oppdatering var 2026-10-09 10:25...
• Hildringen destilleri – Rent KI-generert artikkel, men artikkelen er fortsatt ikke slettet. Her er et skjermbilde for dem som ikke har tilgang til å se slettede bidrag.

Selv om dette kan virke som små detaljer, har det en stor betydning for no-wiki.

Jeg håper derfor at forslaget blir vedtatt og takk @Trygve W Nodeland for at du tok tak i dette etter mitt innlegg. Vi ligger allerede langt bak flere andre wikier på dette området. Engelsk Wikipedia og flere andre store wikier har innført begrensninger på KI-bruk, og SNL har innført et absolutt forbud. Wikimedia Foundation arbeider dessuten med globale retningslinjer, men det vil ta litt tid før disse er på plass. Vi bør ta ansvar for vår egen wiki og få på plass tydelige regler allerede nå. Patandor (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 22:02 (CEST)

Jeg foreslår følgende endring i forslaget, fra dette:

Bidragsytere som gjentatte ganger kan knyttes til bruken av KI-genererte tekster, kan bli blokkert for kortere eller lengre tid.

-til dette:

Bidragsytere som kan knyttes til bruken av KI-genererte tekster, kan bli blokkert for kortere eller lengre tid.

-hvor gjentatte ganger er fjernet. Grunnlaget for det er at administratorene og patruljørene bør ha vide fullmakter og mulighet til å varsle/sperre en konto, selv om det kun er ett forsøk, dersom det er opplagt eller grovt. Slik teksten står nå, synes det å kreve bevis for gjentatt virksomhet for å blokkere, og det kan lede til at man unnlater å gjøre noe, selv om det opplagt bruk av KI. Ulflarsen (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 13:15 (CEST)

•  Kommentar Jeg er enig i manges skepsis til kunstig intelligens. Jeg er likevel uenig i Trygves forslag. På den ene sida har jeg vanskelig for å skjønne at det lar seg gjøre å følge opp i vesentlig grad. Skulle det likevel skje at forbudet følges opp, er jeg redd for at vi er den siste generasjon wikipedianere. Bruk av KI til å skive tekst er nå en svært etablert praksis. Det undervises i og det oppfordres til bruk både her og der. De fleste steder med sterk oppfordring til kritisk bruk. Det er jo det samme vi ønsker oss (og vil påby). Hva er «tilstrekkelig bearbeidet»? Dersom jeg skriver en «perfekt» liten artikkel om en kommune i India, og så ber en KI-variant skrive tilsvarende artikler om ti andre kommuner, er det utenkelig at det da kommer ut et «perfekt» resultat? Jeg må naturligvis sjekke, men hva om det ikke er noe å bearbeide? Det er sikkert et slit for patruljører (ære være dem), men de kontrollerer ikke mine bidrag uansett (hittil ikke vært i nærheta av KI, men hvem veit hvor haren hopper?). Jeg har også en del detaljkommentarer til forslaget, men ser ingen grunn til å sette dem på papiret foreløpig. Sorry. Hilsen GAD (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 18:15 (CEST)

  Så implikasjonen er at vi ikke skal han noen regler om KI? Det er korrekt at mange forbud er vanskelig å håndheve 100 % eller 50 %: 99 % av fartsoverskrivedelser på norsk veier blir ikke registrert av politiet, likevel har vi fartsgrenser og reaksjoner ved overtredelser. Et regel virker normdannende og pedagogisk. Hilsen Erik d.y. 11. okt. 2026 kl. 19:31 (CEST)

  @Erik den yngre: Som jeg skrev i diskusjonen på Wikipedia:Kunstig intelligens/forbudsbestemmelse, støtter jeg synsvinkelen til GAD. Dette medfører imidlertid ikke at vi ikke skal ha retningslinjer, det betyr an en må vinkle retningslinjen annerledes enn i forslaget fra Tryggve. I stedet for en blank avvisning av et verktøy, må vi fokusere på negative effekter av bruken. Her har vi alt gode retningslinjer, men vi kan sette disse inn i KI-sammenheng. Det er det jeg har forsøkt å gjøre i et eget utkast, Wikipedia:Kunstig intelligens/forbudsbestemmelse#En tredje skisse til retningslinje. For å få en ryddig prosess burde vi kanskje trekke de to alternativene ut i separate utkast-artikler. Så kan alle få lov til å redigere disse - og diskutere på diskusjonssidene. Da blir det klart i hvert tilfelle hva som er gjeldende tekst, noe jeg har gitt opp å forstå i tråden her. Når alternativene er tilstrekkelig modnet kan vi ta avgjørelsen til Tinget. Toba (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 20:06 (CEST)

  Takk @Toba Vinklingen er mer pedagogisk, forklarer hva som er problemet og knytter det til prinsipper (som uansett gjelder), men den praktiske konsekvensen (håndheving) vil trolig ikke være så ulik. Hilsen Erik d.y. 11. okt. 2026 kl. 20:38 (CEST)

  Ok, men det er ikke bare Wikipedia eller det politiske miljøet som er meget skeptisk til KI. Der er også kommet flere advarsler fra tec-industrien selv - nå sist fra Bill Gates . Ezzex (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 23:31 (CEST)

Et problem med en bestemmelse om blokkering ved førstegangsforseelse, er at et brudd på et slikt forbud, ikke nødvendigvis skyldes ond vilje. Slik flere har nevnt ovenfor er KI iferd med å innta samfunnet og menneskenes tenkesett fullt og helt. KI blir brukt slik den skal, daglig, også av Wikipedia. Det er ikke teknologien det internasjonale wikisamfunnet er ute etter, men bruken av det i tekstproduksjonen. Slik tenker også SNL, redaksjonene og universitetene, slik jeg har eksemplifisert ovenfor. I retningslinjen på tysk, maner man til varsomhet med hensyn til sanksjoner mot bidragsyteren. De bør kun iverksettes i helt klare tilfeller. Jeg synes vi også skal vise slik varsomhet.

Men, med hensyn til å stanse en uønsket tekstproduksjon, må vi ha en klar hjemmel som kan brukes effektivt. Vi må sikre at Wikipedia inneholder tekst som ikke postet uten menneskelig kontroll, og patruljørene må ha en klar hjemmel til å utføre sitt arbeid. Hva de også har forstått på engelsk og tysk, er at teksten i forbudet, må ha et uttrykk som den som poster et uønsket KI-produkt kan forstå, og det er ordet forbudt. Dette som apropos til @Erik den yngres riktige påpekning av en effektiv pedagogikk. Klar hjemmel og tydelig språk er god pedagogikk.

Det gjelder forsåvidt også et poeng å vise en klar holdning for publikum. Det er ikke slik at SNL behøver å skrive sin forbudsbestemmelse på sin hjemmeside, for å informere sine egne skribenter. Professorene kan like godt bli informert per e-post. Det jeg har sitert ovenfor er for å vise oss, leserne at de tar sin oppgave seriøst. Vi bør også tenke slik.

Jeg tror ellers at jeg har nevnt dette tidligere en gang, men jeg synes at den som i en slags villfarelse, poster en uønsket artikkel og får den hurtigslettet, burde kunne bli underrettet om årsaken. Gjerne omtrent på samme måte som vi underretter forfattere av artikler vi sletter i vanlige saker. Jeg vet ikke om dette er teknisk mulig, men jeg skulle gjerne ønske se at det kunne skje.

Dersom KI forsøpler Wikipedia, vil Wikipedia ikke lengre være egnet som marked for KI'en, og det vil være skadelig for hele samfunnet. En god kollega forteller meg at produsentene av KI-agentene kjøper inn gamle bøker for heller å skanne dem enn "KI-forurensede" Wikipedia-artikler. Det bør ikke skje, ettersom en god og "ren" Wikipedia-artikkel fra 2026, er mye bedre enn en bok fra før 2000! Gitt gode Wikipedia-artikler blir den KI-dritten som dukker opp på mobben din også korrekt. Helst burde de lese Wikipedia gjennom vår app, men inntil dess er dette det beste alternativet.

Våre ivrigste patruljører kjemper mot dette daglig. De er mer forsiktige enn jeg har vært! De spør og er forsiktige. Det er ikke lenge siden jeg så at den som fikk sin artikkel slettet, lovet å komme tilbake med et nytt utkast. Men de må ha en klar hjemmel i ryggen. Det er svært viktig.

Vil vi miste bidragsytere ved å stanse KI-generert materiale i porten? Kanskje en og annen, men jeg kan ikke forstå at det vil gjelde flertallet. Når de blir forklart hva dette dreier seg om, vil de forstandige blant dem komme tilbake med artikkelen, korrigert. Vi må ha tro på det vi gjør, også vi på Wikipedia på bokmål. Det har nemlig resten av wikiverdenen. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 21:40 (CEST)

Prosessforslag

De foreligger nå (minst) to forslag til KI-retningslinjer. Jeg må innrømme at jeg har mistet oversikt i hva som gjelder i Trygves forslag. Mitt forslag, på Wikipedia:Kunstig intelligens/forbudsbestemmelse#En tredje skisse til retningslinje er ikke gjennomarbeidet, og kommentarer er så langt ikke tatt hensyn til. Forskjellen mellom de to alternativene ligger i angrepsvinkel og hvorvidt et generelt KI-forbud er uttrykt. Skal vi kunne ha en åpen prosess, der vi til en hver tid ser hva forslagene går ut på, der vi alle på lik linje kan redigere og kommentere og der alternativene til slutt blir sidestilte, vil jeg forslå følgende:

• De to forslagene gjentas i hver sin artikkel i Wikipedia-navnerommet, merket som utkast. Trygves kan f.eks ha tittelen KI-retningslinjer (utkast 1), og mitt tilsvarende med (utkast 2).
• Alle er velkomne til å redigere de to prosjektsidene og til å diskutere/kommentere på de tilhørende diskusjonssidene.
• Vi enes om en tidsfrist, si to uker, og etter dette gir Trygve og jeg en kort begrunnelse for hvert vårt forslag på Tinget og hva vi oppfatter som viktige forskjeller mellom de to. Så gjør vi et vedtak.

Kanskje har vi da kikket så mye på hverandres forslag og diskusjoner at vi kan enes?

Lister over gårder (og lignende lister)

En slik "naken" liste (dvs ingen annen info enn rødlenke navn på gården) ble nylig slettet med merknad fra @Annelingua om at det finnes en god del tilsvarende lister Wikipedia:Sletting/Matrikkelgårder i Ørsta kommune. Jeg slettenominerte en til (Wikipedia:Sletting/Liste over gårder i Gjøvik) basert på gryende konsensus om at slike lister ikke passer som egne artikler. Gårder er naturligvis viktige i landets geografi og historie og er samlet sett et viktig tema (det betyr ikke nødvendigvis at enhver gård er relevant), men slike opplistinger uten nærmere info og kontekst har liten informasjonsverdi. Så generelt lurer jeg på:

1. Lister bør primært omhandle elementer som er omtalt i egne artikler, dvs elementer som i seg selv er relevante tema
2. Listeartikler bør være mer enn opplisting av elementer (dupliserer kategori), det bør gi tilleggsinfo som gir interessant oversikt.

Punkt 1 ser ikke ut til å være sagt eksplisitt i Wikipedia:Lister. Hilsen Erik d.y. 11. okt. 2026 kl. 21:55 (CEST)

Er dette et prinsipielt spørsmål? I så fall bør det behandles her. Hvis ikke bør det flyttes til Torget. Ulflarsen (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 22:05 (CEST)

Ja prinsippielt. Er det OK listeartikler om ting vi ikke har artikler om (og vil få pga lav relevans)? Samtidig: Med eksempelet gårder: Det er et annet spørsmål om gårder kan omtales/nevnes i en artikkel om en bygd (OK etter mitt syn dersom det inngår naturlig i en beskrivelse av geografi/bosetning etc). Hilsen Erik d.y. 11. okt. 2026 kl. 22:41 (CEST)