Wikipedia:Tinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Archive
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

2015

Uke 1 2015
Uke 2 2015
Uke 3 2015
Uke 4 2015
Uke 5 2015
Uke 7 2015
Uke 8 2015
Uke 9 2015
Uke 10 2015
Uke 11 2015
Uke 12 2015
Uke 14 2015
Uke 15 2015
Uke 16 2015
Uke 17 2015

Tinget.png
Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt

Tinget er vår felles talerstol. Her kan du diskutere forslag og tanker om Wikipedia med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider. Husk å signere innleggene dine ved å skrive ~~~~ på slutten!

Skriv nytt innleggOppdater

Se også:   E-postlistenHjelpSletting av siderTorgetAmbassade/EmbassyCommons:Tinget

Er du på rett sted?

Om du vil… Gå til…
Få hjelp til noe på Wikipedia, eller delta i mer uformell/sosial prosjektrelatert prat Wikipedia:Torget
Få hjelp til interwiki-lenker eller Wikidata Wikidata:Wikidata:Diskusjon
Stille spørsmål om viten Wikipedia:Orakelet
Kontakte Wikipedia Wikipedia:Kontakt
Kontakte en bestemt bruker Brukerens diskusjonsside
Diskutere en bestemt artikkel Artikkelens diskusjonsside
Lese svar på vanlige spørsmål Wikipedia:OSS
Lære hvordan man bruker Wikipedia Hjelp:Portal
Rapportere tekniske feil Helst direkte i Bugzilla
Foreslå en artikkel for sletting Wikipedia:Sletting


Nominations are being accepted for 2015 Wikimedia Foundation elections[rediger | rediger kilde]

This is a message from the 2015 Wikimedia Foundation Elections Committee. Translations are available.

Wmf logo vert pms.svg

Greetings,

I am pleased to announce that nominations are now being accepted for the 2015 Wikimedia Foundation Elections. This year the Board and the FDC Staff are looking for a diverse set of candidates from regions and projects that are traditionally under-represented on the board and in the movement as well as candidates with experience in technology, product or finance. To this end they have published letters describing what they think is needed and, recognizing that those who know the community the best are the community themselves, the election committee is accepting nominations for community members you think should run and will reach out to those nominated to provide them with information about the job and the election process.

This year, elections are being held for the following roles:

Board of Trustees
The Board of Trustees is the decision-making body that is ultimately responsible for the long term sustainability of the Foundation, so we value wide input into its selection. There are three positions being filled. More information about this role can be found at the board elections page.

Funds Dissemination Committee (FDC)
The Funds Dissemination Committee (FDC) makes recommendations about how to allocate Wikimedia movement funds to eligible entities. There are five positions being filled. More information about this role can be found at the FDC elections page.

Funds Dissemination Committee (FDC) Ombud
The FDC Ombud receives complaints and feedback about the FDC process, investigates complaints at the request of the Board of Trustees, and summarizes the investigations and feedback for the Board of Trustees on an annual basis. One position is being filled. More information about this role can be found at the FDC Ombudsperson elections page.

The candidacy submission phase lasts from 00:00 UTC April 20 to 23:59 UTC May 5 for the Board and from 00:00 UTCApril 20 to 23:59 UTC April 30 for the FDC and FDC Ombudsperson. This year, we are accepting both self-nominations and nominations of others. More information on this election and the nomination process can be found on the 2015 Wikimedia elections page on Meta-Wiki.

Please feel free to post a note about the election on your project's village pump. Any questions related to the election can be posted on the talk page on Meta, or sent to the election committee's mailing list, board-elections -at- wikimedia.org

On behalf of the Elections Committee,
-Gregory Varnum (User:Varnent)
Coordinator, 2015 Wikimedia Foundation Elections Committee

Posted by the MediaWiki message delivery on behalf of the 2015 Wikimedia Foundation Elections Committee, 05:03, 21 April 2015 (UTC) • TranslateGet help

Gadget[rediger | rediger kilde]

Jeg foreslår følgende gadget for å fjerne logoen i Vector så flere av lenkene i menyen er synlige helt fra man går inn på en side.

div#p-logo, a.mw-wiki-logo { display: none !important; }
div#p-navigation, div#mw-panel { top: 0 !important; }

Iceblock (diskusjon) 25. apr. 2015 kl. 08:15 (CEST)

Dette vil i tilfelle være å fjerne identifiserende kjennetegn ved merkevaren. At vi kan gjøre det er greit nok, og at noen gjør det i egen CSS, men bør vi gjøre det til en offisiell løsning? Jeg tviler på at det, men jeg tror vi i alle fall bør klarere det med WMF. — Jeblad 25. apr. 2015 kl. 14:05 (CEST)
Nei, det bør vi ikke. Med så mange speilsider og Wikipedia-kopier det fins rundt om på nettet, er det viktig at de besøkende ser klart og tydelig at de er på Wikipedia. Haakon K (diskusjon) 27. apr. 2015 kl. 00:11 (CEST)
Takk for svar, Bruker:Jeblad og Bruker:Haakon K! Iceblock (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 21:47 (CEST)

Språkform[rediger | rediger kilde]

Idag har en bruker vært inne på artikkelen om Barcelona og ryddet vekk endel radikalt bokmål. Jeg har lært og forstått at slike rettelser skal gjøre med stor forsiktighet, så jeg har nå sjekket grundig i historikken.

Artikkelen oppsto som en stubb i mai 2004. Språkformen var nøytral/bokmål. Så kom bruker Haakon K på banen fra 3. mai 2006, og utvidet artikkelen betraktelig, slik at han etterhvert framsto som "hovedforfatter", og i hans revisjoner fra 16. sep. 2009 kom det meste av de radikale formene på plass, de som nå er tilbakestilt av Bruker:Kanri55666777.

Ergo blir spørsmålet: Skal vi gå ut fra språkformen i de aller første revisjonene og beholde rettelsene til Kanri55666777, eller skal vi la formen som Haakon K benyttet bli utslagsgivende? TorSch (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 18:38 (CEST)

Funksjonen «Bidragsytere» viser dette resultatet:
«Dette er en forenklet beregning av de enkelte brukeres andel av den totale tekstmassen. Det er brukt 499 revisjoner i analysen av de totalt 654 som ble lastet. Det er påvist 94 identiske revisjoner, muligens reverteringer, og søkt 11 ganger etter forutgående lignende revisjoner på grunn av store endringer.
  • Haakon K (diskusjon | bidrag) har bearbeidet 71% av artikkelen
  • 129.240.119.176 (diskusjon | bidrag) har bearbeidet 8.2% av artikkelen
  • Addbot (diskusjon | bidrag) har bearbeidet 3.6% av artikkelen
  • Janas (diskusjon | bidrag) har bearbeidet 2.7% av artikkelen
  • Ksan (diskusjon | bidrag) har bearbeidet 1.2% av artikkelen
  • Vikingstad (diskusjon | bidrag) har bearbeidet 0.5% av artikkelen og er artikkeloppretter
  • Andre bidragsytere har bearbeidet 13% av artikkelen
Jeg synes det taler for at Haakons valg bør beholdes. Hilsen GAD (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 19:24 (CEST)
Ifølge Wikipedia:Språkform så «Det er i utgangspunktet opp til førsteforfatter å velge skriveform. Det er derfor normalt ikke tillatt å endre på språket i artikler, f.eks. fra moderat til radikalt bokmål og vice versa, men med de unntakene som fremgår av det følgende: … Nyskrivning av artikler: Ved betraktelige utvidelser kan hovedforfatter velge form. …». Dvs. det blir eventuelt en diskusjon om dette er en nyskrivning der det har skjedd betraktelige utvidelser. Jeg har ingen formening om det i dette tilfellet da jeg ikke har sjekket artikkelens historikk. Nsaa (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 21:57 (CEST)
Vel, men det er dette JEG har gjort og så stilt spørsmål; og det er også det samme GAD i enda større grad har gjort, og gitt sitt synspunkt. TorSch (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 22:10 (CEST)
Ikke bruk denne tilleggsfunksjonen for annet enn anslag på hvem som har endret mest i artikkelen. Det er flere feilkilder og hvem som redigerer «mest» er et nokså vanskelig regnestykke. Hvis du for eksempel fjerner en bokstav som har gjort at en artikkel har en skrivefeil, men etterpå er korrekt, har du da gjort et positivt bidrag? Tekstmengden har faktisk sunket. Uansett så tror jeg det er klart at Haakon K har bidratt mest i dette tilfellet. — Jeblad 29. apr. 2015 kl. 12:08 (CEST)
Ut fra oversikt over redigeringer har bidragsyter Haakon K gjort 34 % av redigeringene og tilført hele 82 % av tekstmassen, med det mener jeg det bør ansees som en betraktelig utvidelse og Haakon Ks språkform bør følges.
Slike diskusjoner bør også nevnes overfor de de angår, jeg kan ikke se noe om det på brukernes diskusjonssider, ei heller finnes det noen diskusjonsside for artikkelen om Barcelona. Jeg skal poste en kort melding der som viser til denne tråden. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 23:28 (CEST)

Da jeg begynte å redigere den artikkelen for mange år siden, var den bare en liten stubb, og jeg tror ikke det er en eneste setning igjen av den fra den gangen. Haakon K (diskusjon) 29. apr. 2015 kl. 03:53 (CEST)

Det er en grunn til at retningslinjene sier at «Ved betraktelige utvidelser kan hovedforfatter velge form». På samme måte kan en skribent som foretrekker riksmål, utvide korte artikler som opprinnelig er skrevet med a-endelser. Hadde ikke jeg fått lov til å bruke mine foretrukne former i Barcelona-artikelen, hadde jeg ikke giddet å utvide den såpass mye, og hadde vel egentlig stort sett holdt meg unna Wikipedia i det hele tatt. Haakon K (diskusjon) 29. apr. 2015 kl. 04:06 (CEST)

Jeg skulle tro det ikke var tvil om at Haakon K er artikkelens hovedforfatter, og at det er hans sprogform (altså radikalt bokmål, om jeg har forstått det rett) som skal følges. Ofte er det jo også slik at en ny artikkel er for kort til å «signalisere» hvilken målform den opprinnelige forfatteren har brukt, men i dette tilfellet tør regelverket uansett være ganske klart med hensyn til at Haakon Ks valg må være rettledende. Asav (diskusjon) 29. apr. 2015 kl. 06:30 (CEST)

Bruker:Kanri55666777: Jeg aksepterer selfølgelig dette , men jeg visste ikke at vi måtte følge "språkformen" til hovedforfatteren, bare endre på Skrivefeil(a) eller ord som slutter på -a for.eks: navna og endre artikkelen helt? Jeg synes endinger på -a for eks: katta er ord jeg bruker mye I dagligtale, men jeg syntes det høres litt "feil" ut i en wikipedia-artikkel. Haakon K får helt klart lov av meg til å beholde sin språkform og selvfølgelig endre artikkelen tilbake, Og dette er mine egne meninger. Jeg er en nybegynner på wikipedia og jeg vet ikke alt om språkformer og slike greier 🐼. Jeg beklager så mye og mente ikke å skape så mye bry. Jeg beklager også for å nesten ha ødelagt wikipedia-livet til Bruker:Haakon K. Jeg er forresten en kvinne ikke en mann.

Jeg takker for gode råd, og har tilbakestilt de språklige rettelsene Bruker:Kanri55666777 hadde gjort. Jeg har videre lagt en forklaring på hennes brukerdiskusjonsside. TorSch (diskusjon) 29. apr. 2015 kl. 07:41 (CEST)

Relevanskriterier for utøvere av smale musikksjangre[rediger | rediger kilde]

Det har i det siste vært noen slettediskusjoner om musikere som ikke tilhører den typiske populærmusikken. Jeg har ingen sterk mening om relevans eller ikke for dem, men jeg begynner å lure på om kriteriene for folk innen sjangre som f.eks. klassisk musikk eller jazz bør være de samme som kriteriene for utøvere av pop, rock, visesang osv. Etablert praksis er vel at musikere / sangere må ha utgitt minst ett album eller ha fått mye omtale i riksdekkende medier. De kriteriene ser ut til å fungere i de fleste tilfeller, men bør det lempes noe på kravene for folk innen visse sjangre?

Interessant nok finner jeg knapt noen nedskrevne relevanskriterier for musikere. Det eneste som står i oversikten over det jeg går ut fra er vedtatte kriterier er:

Følgende er ikke tilstrekkelig for omtale:
  • spillejobber i lokale musikkarrangement
  • spillejobber på båter

Hvor mener vi lista bør ligge? Blue Elf (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 14:21 (CEST)

Det har i flere år vært gjort forsøk på å etablere faste kriterier for musikere/band, men alle bestrebelsene i så måte er strandet. Jeg tror det er klokt først å etablere slike kriterier. Innenfor dem kan man da eventuelt spesifisere sub«genre», slik som folkemusikk, klassisk o.l. Jeg har selv jobbet med pressarbeide/PR/«samfunnskontakt» for opera og endel med moderne musikk, både avant garde og kommers, og det er ikke a priori noen grunn til å trekke så voldsomme skiller her. Besøkstall og «plate»salg tyder på at alle disse formene er i beste velgående, og utviklingen synes å være den samme bl.a. med hensyn til indie-labels, distribusjonskanaler m.m.
Men først må man vel etablere konsensus for hvorvidt det er ønske om faste musikkriterier i det hele tatt?
PS.: Jeg minner om at dette er den norske utgaven av Wikipedia, og ikke et norsk leksikon. Inklusjonskriteriene må i prinsippet kunne anvendes på enhver musiker fra ethvert sted i verden. Asav (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 15:19 (CEST)
Nå brukes omtale av «album» som inngangsbillett til omtale av utøverne, det skaper nokså mange problemer. Begrepet «album» bør ikke brukes som relevanskriterium, det er iferd med å forsvinne. Det som er vanlig nå er at enkeltproduksjoner blir sluppet separat, noen ganger omtalt som «singler», men når de kun er tilgjengelig strømmet så blir det merkelig å omtale dem som singler. En mulig løsning er å sette krav til antall visninger («høringer») eller lignende før en musikers produksjon blir relevant, og tilsvarende for verket før det blir relevant for egen omtale. Vi kan også ha omtale for samleverk utfra tilsvarende kriterier. For å gjøre det enkelt kan vi definere at listeplasseringer på gitte lister er tilstrekkelig. Listeføring av et enkelt verk vil da utløse relevans, og album med verket vil også være relevant, samme med skaperen av verket. Vi får da et problem med utøvende kunstnere (dvs musikere og «band») for de er ikke skapere av verket, de fremfører verket. Vi har aldri definert separate relevanskriterier for utøvende kunstnere såvidt jeg vet. Hva skal i tilfelle være kriteriet, antall sceneopptredner? Hvordan skal vi telle det? Det er heller ikke gitt at samme krav skal gjelde for alle lister over relevante utgivelser/produksjoner, slik at vi for eksempel kan definere støtte fra/via Kulturrådet som egen liste. Album i ordinært salg mener jeg er relevant, men det er ikke gitt at vi skal skrive om alt. Noen utgivelser er imidlertid såvidt sentrale at vi bør omtale dem selv om opplaget er lite. Det er et ørlite tankekors at vi ikke har omtale av Dans med oss, Gud. Utgivelsen er trukket fra Kirkelig kulturverksteds katalog, utgivelsen skapte en livlig diskusjon på tidlig 80-tall. I dette tilfelle var ingen av de involverte utøverne skapere av verkene såvidt jeg husker, men de ble i aller høyeste grad assosiert med verket. — Jeblad 3. mai 2015 kl. 15:24 (CEST)
Sjangren klassisk musikk er vel ikke helt smal, vil jeg tro. Der har vi anerkjente undergrener som vel dekker det meste mht. musikk.
Jeg vil tro at der for utøvere kan ligge noe, men kanskje ikke alt i:
  • Utdannelse (noen skoler er mere selektive for inntak).
  • Videreføring av utdannelse hos notable utøvere.
  • Selvstendig opptreden for betalende publikum, evt i ensemble sammen med notable. (Spillejobber kan dreie seg om å overleve, enten det er i bryllup eller gravferder. Konserter blir liksom noe litt forskjellig.)
  • Fylkesmusikere, Kulturell skolesekk mm?
  • Omtale av anerkjente musikkkritikere, helst landsdekkende eller større distriktsavis.
  • Plateutgivelser (Forlaget må være seriøst i forhold til sjangren - eller viral spredning (hva vi nå kan definere det som).
  • Sikkert noe uteglemt.
Dette var bare noen spredte momenter som jeg overlater til andre å vurdere og bearbeide.
Jeg ser ikke noe som er i konflikt med internasjonalitet, og finner det interessant at blåalven fant svært lite konkret. Det sier vel noe om at vi er avhengig av skjønn med rotfeste i etablert konsensus. Den har vi sånn noenlunde, så hvorfor ikke befeste det med forbehold om at «dette er veiledende bud og ikke steintavler». Da vet vi i hvertfall hvor vi evt gjør unntak fra--Bjørn som tegner (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 15:34 (CEST)
Både Bjørn som tegner og Jeblad er inne på noen viktige momenter her såvidt jeg skjønner. Wikipedia blir jo (spesielt i slettediskusjoner) iblant beskyldt for å «ikke følge med i tiden» på disse områdene, hva som stort sett egentlig ikke er tilfelle. Det er imidlertid ingen tvil om at mediabildet har forandret seg sien 1990-tallet i kjølvannet av «Web 2.0» og at metodene for produksjon og distribusjon av media er blitt adskillig mer alminneliggjort, det vil si billigere og mer tilgjengelige for både profesjonister og amatører.
Ikke desto mindre er det fortsatt en viss struktur i det hele. Blant annet deler jeg ikke uforbeholdent Jeblads tanker om at «albumet» er iferd med å forsvinne; det langt overveiende flertall av utgivelser er fortsatt strukturert i form av «album», «EP» og «single/demo». Fremveksten av indie-labels har gjort lite med å endre på dette.
I denne sammenhengen er det kanskje også verd å påpeke at utviklingen mot mer indie-produsert musikk ikke er begrenset til enkelte genre, for eksempel har jo (de veivisende) berliner-filharmonikerne sitt eget indie-label.
Med hensyn til streaming oppstår det imidlertid nye problemstillinger. Denne type kulturkonsum er selvsagt blitt svært vanlig (jvfr. Spotify, Youtube, Facebook m.m.), men den er (og dette kan ikke ropes høyt nok!) både sårbar og utsatt for manipulasjon. Det er mulig å kjøpe «Likes» på Facebook i titusenvis, likesom det er mulig å manipulere streamingtall på ymse måter. Her spiller også døgnflue-fenomenet inn. Tall som kanskje på papiret (dvs. skjermen) virker imponerende idag, vil neppe føre til hevede øyenbryn om et par-tre år.
Til sist kommer aspektet med artister som i all hovedsak eller utelukkende opptrer live inn. I kvantitet er det overveiende deejays, mens klassiske utøvere helst driver vekselbruk mellom opptredender og utgivelser. Det er de nødt til, for med svært få unntak er lønnsnivået for utøvende kunstnere av klassisk musikk ganske lavt, selv om publikumstilstrømningen til fremføringer av klassisk/modernistisk musikk egentlig er svært god, gjerne like høy eller høyere enn til de fleste idrettsarrangementer, f.eks.
I konklusjon mener jeg fortsatt at det bør opprettes faste inklusjonskriterier («hugget i sten») for musikkutøvere uansett formidlings-/distribusjonsform. Betydelig mediaomtale og antall utgivelser bør være de to viktigste. Hva angår antall utgivelser, bør det dreie seg om etablerte labels eller dokumentert, høyt salg for å luke ut rene egenutgivelser eller dem fra «vanity»-utgivere. Det finnes selvsagt indie-labels som må regnes som etablerte selv om de utelukkende utgir én artist (Berlin-filharmonien, Jim Stärk med platina-salg, Rolling Stones). Jeg er svært bekymret for tanken om at man ikke skal være «for stringent» mht. disse kriteriene. Det fører til en «tåler du den, tåler du denne også»-tendens i argumentasjonen (en:wp:Other Stuff exists). Derfor mener jeg at man bare i helt ekstraordinære tilfeller – som lar seg dokumentere helt tydelig – bør gjøre unntak fra inklusjonskriteriene. Asav (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 18:17 (CEST)
Vil påpeke at vi aldri har hatt antall utgivelser som kriterium, og at utgivelser på etablert label har vært omdiskutert (for å si det veldig forsiktig). Derimot har vi brukt utgitt album som kriterium. Muligens er det lurt å se på hva andre gjør. Norsk kulturråd bruker for publiseringsstøtte [1] formuleringen «Utgivelser i albumformatet, her forstått som utgivelser med varighet på minimum 25 minutter og med cover (fysisk og/eller digitalt).» for å definere omfang og form. Legg merke til «varighet på minimum 25 minutter og med cover», men deretter legger de til «fysisk og/eller digitalt» så det formatet kan være heldigitalt. Det kommer de tilbake til i formuleringen «Utgivelsen må være publisert og finnes alminnelig tilgjengelig, primært nettdistribuert (f.eks. i Wimp, Spotify, Beat, Musikkonline, iTunes etc.), eller eventuelt på fysisk format.» Med andre ord er det primære en nettdistribusjon på en strømmetjeneste og fysiske formatet er sekundært. Det er også verd å merke seg at allerede i 2011 gikk strømming forbi det fysiske salget, og i 2013 var salgsandelen strømmet musikk 78%. [2] Vi kan godt bruke tall for fysisk salg som en av flere indikatorer, men å utelukkende se på det som saliggjørende tror jeg er kontraproduktivt. — Jeblad 3. mai 2015 kl. 18:53 (CEST)
Ja, det var slik ment fra mine side. Beklager at jeg var uklar. Asav (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 19:13 (CEST)
Her er noen tanker fra meg om klassiske musikere
  • Å være tatt opp ved musikkhøgskolen el.l. er ikke tilstrekkelig. Det er heller ikke tilstrekkelig å være ansatt som fulltidsmusiker i et orkester, eller som fylkesmusiker, distriktsmusiker, organist. Å være en del av elitesatsinger som Ungdomssymfonikerne er IMHO heller ikke tilstrekkelig. Å medvirke på plateinnspillinger er i seg selv ikke meritterende, heller ikke for pianister som akkompagnerer en annen solist. Oppdrag for DKS eller «brød-oppdrag» som begravelsessanger og kafepianist er ikke meritterende.
  • Å ha hatt offentlig debutkonsert (i Aulaen, Losjen el.l.) er meritterende - og kan sammenlignes med Høstutstillingen for billedkunstnere. Å være solist med profesjonelle orkester er også meritterende. (Men merk at et semiprofesjonelt orkesters praksis med roterende solister av pedagogiske hensyn her) Hovedroller i musikal og opera er meritterende, antagelig også når det er snakk om oppsetninger med blanding av amatører og profesjonelle. Antagelig er det meritterende å være tatt opp til «Master Class» med særlig navngjetne lærere/utøvere; men hvilke? Plateutgivelser hvor man er solist er meritterende, såfremt det ikke er snakk om privatutgivelser.
  • Noen stipendier og priser er meritterende, men det er vanskelig å lage en uttømmende liste. Kommunale kulturpriser er ikke meritterende, og Drømmestipendiet er antagelig i et grenseland. Prinsesse Astrids musikkpris er et eksempel på en pris som antagelig bør være meritterende.
Disse tanker er dels basert på erfaringer fra slettediskusjonene her, og dels på observasjoner fra jobben i fylkeskommunal kulturetat, hvor jeg omgås både fylkesmusikere, DKS-folk og jurymedlemmer til fylkeskulturprisen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 21:17 (CEST)

Det er mange former for musikk som er vanskelige. Punkband kan godt finne på å ikke utgi noe som helst på det vi vil anerkjenne som seriøse plateselskap, og de kan være totalt ignorert av hovedtyngden av media, med unntak av sjangerblekker for punk/hardcore o.l. Til tross for dette kan de være store og viktige innen sjangeren. De som sysler med elektrisk musikk gir gjerne ikke ut plater. Kygo har kun gitt ut singler, noe som gjør at han «faller ut», og det er ikke lenge siden han spilte sin første(!) konsert, om jeg husker et intervju rett. Heldigvis hadde han mange avspillinger på Youtube, for fyren er en verdensstjerne, men før norske media begynte å skrive om han er jeg redd for at det kunne blitt en heller uklar slettediskusjon. Det er sikkert mange andre eksempler også. Poenget mitt er at våre kriterier er «fra en annen tid» som Jeblad er inne på. De er i tillegg tilpasset en form for musikk og en kultur (platebasert «mainstream»). Jeg tror det skal bli vanskelig å spikre kriterier. På dette området tror jeg skjønn og slettediskusjoner nok er vanskelig å unngå, selv om det fort blir litt tilfeldig. Mvh 3s (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 21:47 (CEST)

Kan vel nevne at club-music ofte utgis på vinyl av obscure selskap, og rippes så mye og remixes slik at det er vanskelig å få reelle tall på omsetningen. En annen sak er at når Kulturrådet oppgir 25min spilletid så tilsvarer det en EP, ikke en LP (dvs det er ikke et «album»). — Jeblad 3. mai 2015 kl. 21:59 (CEST)

Høydepunkter fra Wikimedia, februar 2015[rediger | rediger kilde]

Her er høydepunktene fra Wikimedia bloggen i februar 2015. De dekker utvalgte aktiviteter og hendelser hos WMF og andre av WMs undergrupper.
Wikimedia Foundation RGB logo with text.svg
Help is welcome for translating the March 2015 Wikimedia Highlights, too.
About · Subscribe · Distributed via MassMessage (wrong page? Correct it here), 4. mai 2015 kl. 03:50 (CEST)

Wikimedia Foundation Funds Dissemination Committee elections 2015[rediger | rediger kilde]

Wikimedia Foundation RGB logo with text.svg

This is a message from the 2015 Wikimedia Foundation Elections Committee. Translations are available.

Voting has begun for eligible voters in the 2015 elections for the Funds Dissemination Committee (FDC) and FDC Ombudsperson. Questions and discussion with the candidates for the Funds Dissemination Committee (FDC) and FDC Ombudsperson will continue during the voting. Nominations for the Board of Trustees will be accepted until 23:59 UTC May 5.

The Funds Dissemination Committee (FDC) makes recommendations about how to allocate Wikimedia movement funds to eligible entities. There are five positions on the committee being filled.

The FDC Ombudsperson receives complaints and feedback about the FDC process, investigates complaints at the request of the Board of Trustees, and summarizes the investigations and feedback for the Board of Trustees on an annual basis. One position is being filled.

The voting phase lasts from 00:00 UTC May 3 to 23:59 UTC May 10. Click here to vote. Questions and discussion with the candidates will continue during that time. Click here to ask the FDC candidates a question. Click here to ask the FDC Ombudsperson candidates a question. More information on the candidates and the elections can be found on the 2015 FDC election page, the 2015 FDC Ombudsperson election page, and the 2015 Board election page on Meta-Wiki.

On behalf of the Elections Committee,
-Gregory Varnum (User:Varnent)
Volunteer Coordinator, 2015 Wikimedia Foundation Elections Committee

Posted by the MediaWiki message delivery 03:45, 4 May 2015 (UTC) • TranslateGet help

Prosjektportal[rediger | rediger kilde]

Jeg foreslår at "Skribentportal" i sidebaren endres til "Prosjektportal". Den het "Prosjektportal" før, det er også det som står på selve prosjektportalen, og for å si det på engelsk, consistency never hurts. Hvis man lenker til [[Project:Portal]], kommer man til Wikipedia:Portal. Iceblock (diskusjon) 5. mai 2015 kl. 00:02 (CEST)

Jeg skulle inn og se hvem som hadde oppretta MediaWiki-meldingen… og så var det jo meg i fjor sommer :D Jeg husker overhodet ikke omstendighetene, men ser at den opprinnelig ble endret ett år tidligere av Profoss, så det er mulig vi har diskutert dette. Hvis vi ser bort fra konsistens-argumentet (vi kan jo endre navnet på prosjektsiden også), synes du fremdeles at den bør endres tilbake? Jeg synes Prosjektportal sier veldig lite (prosjekt?) og egentlig høres ut som et byråkratiskadministrativt system man for all del vil holde seg unna :) – Danmichaelo (δ) 5. mai 2015 kl. 23:04 (CEST)

New Wikipedia Library Accounts Available Now (May 2015)[rediger | rediger kilde]

Apologies for writing in English, please help translate this into your local language. Hello Wikimedians!

The TWL OWL says sign up today!

Today The Wikipedia Library announces signups for more free, full-access accounts to published research as part of our Publisher Donation Program. You can sign up for new accounts and research materials from:

  • MIT Press Journals — scholarly journals in the humanities, sciences, and social sciences (200 accounts)
  • Loeb Classical Library — Harvard University Press versions of Classical Greek and Latin literature with commentary and annotation (25 accounts)
  • RIPM — music periodicals published between 1760 and 1966 (20 accounts)
  • Sage Stats — social science data for geographies within the United States (10 accounts)
  • HeinOnline — an extensive legal research database, including 2000 law-related journals as well as international legal history materials (25 accounts)

Many other partnerships with accounts available are listed on our partners page, including Project MUSE, JSTOR, DeGruyter, Newspapers.com and British Newspaper Archive. Do better research and help expand the use of high quality references across Wikipedia projects: sign up today!
--The Wikipedia Library Team 5. mai 2015 kl. 00:12 (CEST)

We need your help! Help coordinate Wikipedia Library's account distribution and global development! Please join our team at Global our new coordinator signup.
This message was delivered via the Mass Message tool to The Wikipedia Library Global Delivery List

Statistikk[rediger | rediger kilde]

I rapporten til FDC skal Wikimedia Noreg også gje ein statistikk over nowiki[3]. Den ser ikkje lysteleg ut. Særleg alvorleg er nedgangen i lesarar. Kan nokon hjelpe meg å verifisere desse tala:

  • Wikipedia Bokmaal:
    • 1,584 - 1,586 monthly total editors (>0 edits), against 1,579 - 1,766 the year before.
    • 789 active editors (> 5 edits) combined in Jan-Feb, against 930 the year before. (March number was not provided by May 5th 2015 [4] )
    • 136 new editors in Jan-Feb, against 175 the year before.
    • 138 "heavy" editors (> 100 edits), against 150 the year before.
    • 34-36 mio page views/month, against 58-65 mio the year before. [5]

Legg også merke til Edit trends på -41 %. Det er nedgang på fleire andre språkversjonar men få så mykje som på bokmål. Engelsk var ned 14 %, Nynorsk ned 18 %, Svensk ned 18 %, mens kinesisk er opp 20 %.

Et tala å stole på? Kva har skjedd?

Wikipedia.org fall for øvrig frå 6. til 7. plass på rangeringa til Alexa over mest vitja nettsider i verda. Hogne (diskusjon) 5. mai 2015 kl. 20:39 (CEST)