Eurovision Song Contest 1989

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1989
Dato: 6. mai 1989
Sted: Sveits Palais de Beaulieu, Lausanne, Sveits
Programledere: Jacques Deshenaux og Lolita Morena
Kringkaster: Sveits SRG SSR
Deltakere: 22
Vinner: Jugoslavia Jugoslavia
«Rock Me»
Riva
Deltakelse
Tilbake: Republikken Kypros Kypros
Eurovision Song Contest
◄1988    EuroNoruega.svg    1990►

Eurovision Song Contest 1989 var den 34. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert av den sveitsiske kringkasteren SRG SSR lørdag 6. mai 1989. Finalen fant sted i Palais de Beaulieu i Lausanne i Sveits etter at Celine Dion hadde vunnet i 1988 med sangen «Ne partez pas sans moi». Programledere var Jacques Deshenaux og Lolita Morena. Kypros var tilbake etter fraværet året før, og 22 land deltok. Jugoslavia vant sin første og eneste seier med rockegruppa Riva og sangen «Rock Me». Storbritannia ble nummer to for tolvte gang, mens Danmark ble nummer tre og Sverige nummer fire. Norge var representert av Britt-Synnøve Johansen og sangen «Venners nærhet». Det norske bidraget ble nummer 17 av 22 med 30 poeng.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Palais de Beaulieu i Lausanne.

Etter seieren året før var det Sveits som sto vertskap for konkurransen. Dette var andre gang Sveits arrangerte Eurovision Song Contest, første gang var den aller første utgaven av konkurransen, i 1956. Den sveitsiske allmennkringkasteren SRG SSR la finalen til byen Lausanne og kongressenteret Palais de Beaulieu.

Kypros kom tilbake etter å ha stått over konkurransen året, og deltakerantallet steg fra 21 i 1988 til 22 dette året. Dermed tangerte en deltakerrekorden fra 1987.

På grunn av den svært jevne avstemningen året før, der Sveits vant med ett poeng, innførte EBU en ny regel for å hindre en deling av seieren. Dersom to eller flere land endte på førsteplass med like mange poeng, skulle landet med flest 12-poengere utropes til vinner.[1] Dersom landene hadde fått like mange tolvere, talte man i stedet tierne, og eventuelt åtterne og så videre ned til man kunne skille landene fra hverandre. Den nye regelen skulle komme til anvendelse bare to år senere.

Etter konkurransen dette året innførte EBU ytterligere en ny regel – en 16-års aldersgrense for artistene. To av deltakerne i 1989, franske Nathalie Pâque og israelske Gili Natanael, var henholdsvis 11 og 12 år gamle da de deltok i Lausanne. Tre år tidligere hadde også 13 år gamle Sandra Kim vunnet konkurransen for Belgia. Det økende antallet barn blant deltakerne, førte til diskusjon innad i EBU som til slutt innførte en 16-års aldergrense gjeldende fra 1990.[1][2]

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Sendingen åpnet med bilder fra Sveits, før fjorårets vinner, Céline Dion, entret scenen med vinnersangen fra året før. Deretter mimet hun til sangen «Where Does My Heart Beat Now», en sang som senere skulle komme inn på topp ti i USA og bidra til å lansere Dions internasjonale artistkarriere.

Konkurransen ble overraskende vunnet av bandet Riva fra Jugoslavia. Sangen deres, «Rock Me», fikk 137 poeng i avstemningen. Dette var den eneste gang Jugoslavia vant konkurransen. Etter oppløsningen har Serbia vunnet konkurransen én gang – i 2007.

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Det norske bidraget, Britt-Synnøve Johansen og «Venners nærhet», ble til slutt nummer 17 av 22.

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en jury med 16 lekfolk mellom 16 og 60 år, som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Frank Naef fra EBU. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. 

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk Artist Sang Bokmålsoversettelse Plass Poeng
1 Italia Italia Italiensk Anna Oxa og Fausto Leali «Avrei voluto» Jeg ville ha ønsket 9 56
2 Israel Israel Hebraisk Gili og Galit «Derekh hamelekh» (דרך המלך) Kongeveien 12 50
3 Irland Irland Engelsk Kiev Connolly og
The Missing Passengers
«The Real Me» Den virkelige meg 18 21
4 Nederland Nederland Nederlandsk Justine Pelmelay «Blijf zoals je bent» Forbli som du er 15 45
5 Tyrkia Tyrkia Tyrkisk Pan «Bana Bana» Mot meg, mot meg 21 5
6 Belgia Belgia Nederlandsk Ingeborg Sergeant «Door de wind» Gjennom vinden 19 13
7 Storbritannia Storbritannia Engelsk Live Report «Why Do I Always Get it Wrong?» Hvorfor blir det alltid feil for meg? 2 130
8 Norge Norge Norsk Britt-Synnøve Johansen «Venners nærhet» 17 30
9 Portugal Portugal Portugisisk Da Vinci «Conquistador» Erobrer 16 39
10 Sverige Sverige Svensk Tommy Nilsson «En dag» 4 110
11 Luxembourg Luxembourg Fransk Park Café «Monsieur» Herremann 20 8
12 Danmark Danmark Dansk Birthe Kjær «Vi maler byen rød» 3 111
13 Østerrike Østerrike Tysk Thomas Forstner «Nur ein Lied» Bare en sang 5 97
14 Finland Finland Finsk Anneli Saaristo «La dolce vita» Det søte liv 7 76
15 Frankrike Frankrike Fransk Nathalie Pâque «J'ai volé la vie» Jeg stjal livet 8 60
16 Spania Spania Spansk Nina «Nacida para amar» Født til å elske 6 88
17 Republikken Kypros Kypros Gresk Jánnis Savidákis og
Faní Polyméri
«Apópse as vrethúme»
(Απόψε ας βρεθούμε)
La oss møtes i kveld 11 51
18 Sveits Sveits Retoromansk Furbaz «Viver senza tei» Å leve uten deg 13 47
19 Hellas Hellas Gresk Mariánna Evstratíou «To dikó sou astéri»
(Το δικό σου αστέρι)
Din egen stjerne 9 56
20 Island Island Islandsk Daníel Ágúst «Það sem enginn sér» Det som ingen ser 22 0
21 Tyskland Tyskland Tysk Nino de Angelo «Flieger» Flygere 14 46
22 Jugoslavia Jugoslavia Kroatisk Riva «Rock Me» Rock meg 1 137

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavla er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[3]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Italia Israel Irland Nederland Tyrkia Belgia Storbritannia Norge Portugal Sverige Luxembourg Danmark Østerrike Finland Frankrike Spania Republikken Kypros Sveits Hellas Island Tyskland Jugoslavia
Italia Italia 7 10 12 6 2 4 7 8 56 9
Israel Israel 1 7 3 2 5 5 5 7 5 3 7 50 12
Irland Irland 7 3 3 2 4 2 21 18
Nederland Nederland 10 3 3 1 4 4 7 6 1 6 45 15
Tyrkia Tyrkia 1 4 5 21
Belgia Belgia 5 5 2 1 13 19
Storbritannia Storbritannia 6 7 4 7 1 12 12 10 12 1 8 6 12 10 2 2 12 6 130 2
Norge Norge 2 2 5 8 2 6 4 1 30 17
Portugal Portugal 4 2 1 3 7 6 2 8 6 39 16
Sverige Sverige 6 6 4 8 8 6 12 12 2 5 8 3 8 2 8 12 110 4
Luxembourg Luxembourg 5 3 8 20
Danmark Danmark 5 1 10 12 6 4 10 10 2 12 3 7 12 6 10 1 111 3
Østerrike Østerrike 12 8 3 12 7 4 1 2 10 8 12 8 5 5 97 5
Finland Finland 10 8 6 10 1 4 4 3 10 7 3 10 76 7
Frankrike Frankrike 3 5 6 4 5 1 8 3 5 3 7 5 2 3 60 8
Spania Spania 8 2 7 7 4 10 8 8 4 10 10 10 88 6
Republikken Kypros Kypros 2 3 1 6 6 8 2 4 7 12 51 11
Sveits Sveits 4 4 10 8 8 3 2 1 7 47 13
Hellas Hellas 1 1 5 6 10 1 4 12 12 4 56 9
Island Island 0 22
Tyskland Tyskland 7 2 5 1 5 6 7 1 6 3 3 46 14
Jugoslavia Jugoslavia 12 12 8 12 10 12 7 4 8 5 10 10 7 3 5 5 6 1 137 1

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
5 Storbritannia Storbritannia Frankrike, Luxembourg, Norge, Portugal, Tyskland
4 Jugoslavia Jugoslavia Irland, Israel, Storbritannia, Tyrkia
3 Østerrike Østerrike Belgia, Hellas, Italia
Danmark Danmark Finland, Nederland, Sverige
Sverige Sverige Danmark, Jugoslavia, Østerrike
2 Hellas Hellas Kypros, Sveits
1 Republikken Kypros Kypros Island
Italia Italia Spania

Kommentatorer, dirigenter og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Hvert deltakerland hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. John Andreassen var norsk kommentator for NRK Fjernsynet og NRK P2. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1989:[4]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser Dirigent[5]
Italia Italia RAI Gabriella Carlucci (Rai Uno)[6] Peppi Franzelin Mario Natale
Israel Israel IBA Ingen kommentator Yitzhak Shim'oni[7] Shaike Paikov
Irland Irland RTÉ Ronan Collins og Michelle Rocca (RTÉ 1), Larry Gogan (RTÉ Radio 1) Eileen Dunne Noel Kelehan
Nederland Nederland Nederland 3 Willem van Beusekom[8] Joop van Os Harry van Hoof
Tyrkia Tyrkia TRT Bülend Özveren (TV1) Canan Kumbasar Timur Selçuk
Belgia Belgia RTBF og BRT Luc Appermont (BRT TV1),[9] Jacques Mercier (RTBF La Une)[10] Anne Ploegaerts Freddy Sunder
Storbritannia Storbritannia BBC Terry Wogan (BBC 1)[11], Ken Bruce (BBC Radio 2) Colin Berry Ronnie Hazlehurst
Norge Norge NRK John Andreassen (NRK Fjernsynet og NRK P2)[12] Sverre Christophersen Pete Knutsen
Portugal Portugal RTP Ana Zanatti (RTP1)[13] Margarida Andrade Luís Duarte
Sverige Sverige Sveriges Television Jacob Dahlin (Kanal1)[14] Agneta Bolme Börjefors Anders Berglund
Luxembourg Luxembourg RTL Télévision Valérie Sarn[15] Jean-Luc Bertrand Benoît Kaufman
Danmark Danmark Danmarks Radio Jørgen de Mylius (DR TV)[16] Bent Henius Henrik Krogsgård,
Benoît Kaufman
Østerrike Østerrike ORF Ernst Grissemann (FS1)[17] Tilia Herold Ingen dirigent
Finland Finland YLE Heikki Harma (YLE TV1)[18] Solveig Herlin[18] Ossi Runne
Frankrike Frankrike Antenne 2 Patrick Simpson-Jones[15] Marie-Ange Nardi[19] Guy Matteoni
Spania Spania TVE Tomás Fernando Flores (TVE2)[20] Ukjent Juan Carlos Calderón
Republikken Kypros Kypros CyBC Neofytos Taliotis (RIK)[21] Anna Partelidou Kharis Andreadis
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Bernard Thurnheer (DRS), Thierry Masselot (SSR), Ezio Guidi (TSI) Michel Stocker[22] Benoît Kaufman
Hellas Hellas ERT Dafni Bokota (ET1)[23] Fotini Giannoulatou[24] Jorgos Niarkhos
Island Island RÚV Arthúr Björgvin Bollason (Sjónvarpið)[25] Erla Björk Skúladóttir Ingen dirigent
Tyskland Tyskland ARD Thomas Gottschalk (Erstes Deutsches Fernsehen)[26] Kerstin Schweighöfer Ingen dirigent
Jugoslavia Jugoslavia JRT Oliver Mlakar (TVZ 1 og TVB2), Marjeta Keršič Svetel (TVLJ1) Dijana Čulić Nikica Kalogjera

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Eurovision Song Contest Lausanne 1989». eurovision.tv. 2017. Besøkt 11. august 2017. 
  2. ^ «Grand Final: 1989, 1989, Eurovision Song Contest». BBC. Besøkt 11. august 2017. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 1989 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 11. august 2017. 
  4. ^ «Eurovision Song Contest 1989 – full cast». imdb.com. Besøkt 13. august 2017. 
  5. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  6. ^ «Anna Oxa e Fausto Leali Avrei voluto Eurofestival 1989». YouTube. Besøkt 10. august 2012. 
  7. ^ «פורום אירוויזיון». Sf.tapuz.co.il. 13. september 1999. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 10. august 2012. 
  8. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 10. august 2012. 
  9. ^ Adriaens, Manu & Loeckx-Van Cauwenberge, Joken. Blijven kiken!. Lannoo, Belgium. 2003 ISBN 90-209-5274-9
  10. ^ «La Yougoslavie Decroche L'Eurovision». Archives.lesoir.be. Besøkt 10. august 2012. 
  11. ^ «Eurovision Song Contest 1987 BBC Archives». BBC. Besøkt 19. november 2014. 
  12. ^ «NRK P2 1989.05.06 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket og NRK. 6. mai 1989. Besøkt 13. august 2017. 
  13. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  14. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  15. ^ a b Christian Masson. «1989 - Lausanne». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012. 
  16. ^ «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 2012-03-24. Besøkt 10. august 2012. 
  17. ^ «Grissemann». scheibmaier.at. Arkivert fra originalen 2012-01-20. Besøkt 10. august 2017.  Både |arkivurl= og |arkiv-url= er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp)
  18. ^ a b «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  19. ^ «Concours Eurovision de la Chanson • Consulter le sujet - Porte-paroles des jurys des pays francophones». Eurovision.vosforums.com. Besøkt 10. august 2012. 
  20. ^ «FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema - Uribarri comentarista Eurovision 2010». Eurosongcontest.phpbb3.es. Arkivert fra originalen 2012-03-17. Besøkt 10. august 2012. 
  21. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  22. ^ Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)
  23. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  24. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION - Page 3». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  25. ^ «Söngvakeppnin: Fjórir valdir til að syngja bakraddir». Mbl.is. Besøkt 10. august 2012. 
  26. ^ «Eurovision Song Contest 1989». Ecgermany.de. Besøkt 10. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]