Danmark i Eurovision Song Contest
Danmark i Eurovision Song Contest | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Kringkaster | Danmarks Radio (DR) | ||||
Nasjonal finale | Dansk Melodi Grand Prix | ||||
Deltakelse | |||||
Deltatt | 48 ganger (44 finaler) | ||||
Første år | 1957 | ||||
Beste resultat | Førsteplass (1963, 2000, 2013) | ||||
Dårligste resultat | Finale: Sisteplass (2002) Slått ut i semifinale (2004, 2007, 2015, 2016) | ||||
Eksterne lenker | |||||
DRs hjemmeside | |||||
Danmarks side på eurovision.tv |
Danmark debuterte i Eurovision Song Contest i 1957 som det første nordiske landet. Danmark ble også det første nordiske vinnerlandet da Grethe og Jørgen Ingmann vant med «Dansevise» i 1963. I årene 1967 til 1977 holdt Danmark seg borte fra konkurransen, og landet måtte stå over Eurovision Song Contest i 1994, 1996, 1998 og 2003 på grunn av dårlige plasseringer årene før. Like fullt er Danmark et av de mest suksessrike landene i konkurransen med tre seire, én andreplass og tre tredjeplasser. Danmark har kommet sist én gang, i 2002.[1] Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Danmark kvalifisert seg til finalen ved 12 av 16 anledninger.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Det er Danmarks Radio (DR) som har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Danmark. Allerede i den første utgaven av Eurovision Song Contest i 1956 hadde Danmark planer om å delta, men DR rakk ikke påmeldingsfristen. Det samme skjedde Storbritannia og Østerrike, og bare syv land deltok i den første utgaven av konkurransen.[2]
Landets debut kom dermed i 1957, som det første av de nordiske landene. Birthe Wilke og Gustav Winckler sang Danmark inn til en tredjeplass med «Skibet skal sejle i nat». Duoen avsluttet fremføringen med et langt og inderlig kyss som har blitt et minneverdig øyeblikk i konkurransens historie.[3]
Nordens første seier[rediger | rediger kilde]
Danmark hadde en god start med topp ti-plasseringer hvert eneste år frem til 1966. I 1963 kom landets, og Nordens, første seier med Grethe og Jørgen Ingmanns «Dansevise». Seieren fikk imidlertid en trang fødsel. Den norske juryen var nemlig ikke klar med poengene sine da Norge ble kalt opp under avstemningen. I kaoset leste derfor Roald Øyen opp feil poeng og måtte be programlederen om å få komme tilbake senere i avstemningen. På slutten av avstemningen ledet Sveits, med Danmark på andreplass. Da de korrekte norske poengene ble lest opp, byttet imidlertid Sveits og Danmark plass, slik at Danmark vant konkurransen to poeng foran Sveits.[4]
Den norske juryen ble senere anklaget for å ha hjulpet et naboland til seier, og Sveits protesterte mot resultatet. NRK avviste imidlertid anklagene og understreket at den norske juryen hadde gitt riktige poeng. Årsaken til kaoset var at det norske telleapparatet rett og slett ikke var ferdige med å telle opp stemmene da Norge ble kalt opp. Ikke bare var stemmene feil, men en stresset Øyen leste også opp poengene på feil måte. Da Norge ble kalt opp igjen på slutten av avstemningen, var resultatene fra den norske juryen klare og korrekte. «Vi har god samvittighet med hensyn til resultatet. De 20 jurymedlemmenes stemmesedler ligger i fjernsynet til kontroll om nødvendig», bedyret NRKs Odd Grythe.[5][6]
Økende misnøye[rediger | rediger kilde]
Utover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i deler av Danmarks kultur- og musikkliv. Også i DR var skepsisen stor, og flere ganger i 1960-årene vurderte kanalen å trekke seg fra konkurransen.[7] I 1966 ble Danmark bare nummer 14 av 18 med «Stop – mens legen er go'». Ironisk nok ble denne sangen også den siste danske deltakerlåten på elleve år. DRs nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi», og Danmark trakk seg fra konkurransen i 1967.[8] Først elleve år senere, i 1978, kom Danmark tilbake igjen.
En lignende misnøye mot Eurovision Song Contest fantes også i Norge, og denne misnøyen nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Bråket som fulgte, og den økende misnøyen mot konkurransens form, var trolig en medvirkende årsak til at NRK trakk seg fra Eurovision Song Contest i 1970. Norge var imidlertid tilbake igjen i 1971.
Utdypende artikler: Melodi Grand Prix 1969 og Melodi Grand Prix 1970
Oppturer og nedturer[rediger | rediger kilde]
I 1980-årene ble Danmark igjen et av de beste landene i konkurransen, med fire topp fem-plasseringer i perioden 1984 til 1989. I 1990-årene ble resultatene dårligere, og Danmark måtte stå over i 1994 etter en dårlig plassering året før. I 1996 ble landet slått ut i EBUs forhåndskvalifisering, og i 1998 måtte Danmark stå over nok en gang på grunn av de dårlige plasseringene årene før.
I 1999 snudde imidlertid resultatene, og i 2000 vant Danmark sin første seier på 37 år med Olsen Brothers og «Fly on the Wings of Love». På hjemmebane i 2001 fikk Danmark en sterk andreplass, men året etter kom Danmark på sisteplass for første gang. Dermed måtte Danmark stå over konkurransen igjen i 2003.
I 2010 gikk Danmark inn i en ny sterk periode og fikk sin tredje seier i 2013 med Emmelie de Forest og «Only Teardrops». I 2015 ble Danmark slått ut i semifinalen for første gang på åtte år, og det samme skjedde i 2016. I 2017 klarte Danmark så vidt å kvalifisere seg til finalen for første gang på tre år, men endte som nummer 20 av 26 i finalen. I 2018 snudde imidlertid resultatene, da Rasmussen ble nummer 9 i finalen – Danmarks beste resultat på fire år.
Deltakere[rediger | rediger kilde]
År | Artist | Tittel | Norsk oversettelse | Finale | Poeng | Semi | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1957 | Birthe Wilke og Gustav Winckler | «Skibet skal sejle i nat» | Skipet seiler i natt | 3 | 10 | Ingen semifinaler | |
1958 | Raquel Rastenni | «Jeg rev et blad ud af min dagbog» | Jeg rev en side ut av dagboken min | 8 | 3 | ||
1959 | Birthe Wilke | «Uh, jeg ville ønske jeg var dig» | Åh, jeg skulle ønske jeg var deg | 5 | 12 | ||
1960 | Katy Bødtger | «Det var en yndig tid» | Det var en vidunderlig tid | 10 | 4 | ||
1961 | Dario Campeotto | «Angelique» | – | 5 | 12 | ||
1962 | Ellen Winther | «Vuggevise» | – | 10 | 2 | ||
1963 | Grethe og Jørgen Ingmann | «Dansevise» | – | 1 | 42 | ||
1964 | Bjørn Tidmand | «Sangen om dig» | Sangen om deg | 9 | 4 | ||
1965 | Birgit Brüel | «For din skyld» | – | 7 | 10 | ||
1966 | Ulla Pia | «Stop – mens legen er go'» | Stopp – mens leken er god | 14 | 4 | ||
Deltok ikke 1967–1977 | |||||||
1978 | Mabel | «Boom Boom» | – | 16 | 13 | ||
1979 | Tommy Seebach | «Disco tango» | – | 6 | 76 | ||
1980 | Bamses Venner | «Tænker altid på dig» | Tenker alltid på deg | 14 | 25 | ||
1981 | Tommy Seebach og Debbie Cameron | «Krøller eller ej» | Krøller eller ikke | 11 | 41 | ||
1982 | Brixx | «Video, video» | – | 17 | 5 | ||
1983 | Gry Johansen | «Kloden drejer» | Kloden dreier | 17 | 16 | ||
1984 | Hot Eyes | «Det' lige det» | Det er akkurat det | 4 | 101 | ||
1985 | Hot Eyes | «Sku' du spørg' fra no'en?» | Skulle du spørre fra noen? | 11 | 41 | ||
1986 | Lise Haavik | «Du er fuld af løgn» | Du er full av løgn | 6 | 77 | ||
1987 | Anne-Cathrine Herdorf og Bandjo | «En lille melodi» | En liten melodi | 5 | 83 | ||
1988 | Hot Eyes | «Ka' du se hva' jeg sa'?» | Hva var det jeg sa? | 3 | 92 | ||
1989 | Birthe Kjær | «Vi maler byen rød» | – | 3 | 111 | ||
1990 | Lonnie Devantier | «Hallo hallo» | – | 8 | 64 | ||
1991 | Anders Frandsen | «Lige der hvor hjertet slår» | Akkurat der hvor hjertet slår | 19 | 8 | ||
1992 | Lotte Nilsson og Kenny Lübcke | «Alt det som ingen ser» | – | 12 | 47 | ||
1993 | Tommy Seebach Band | «Under stjernerne på himlen» | Under stjernene på himmelen | 22 | 9 | Kvalifikacija za Millstreet | |
1994 | Deltok ikke | Ingen semifinaler | |||||
1995 | Aud Wilken | «Fra Mols til Skagen» | – | 5 | 92 | ||
1996 | Martin Loft og Dorte Andersen | «Kun med dig» | Bare med deg | Ikke kvalifisert | 25 | 22 | |
1997 | Kølig Kaj | «Stemmen i mit liv» | Stemmen i mitt liv | 16 | 25 | Ingen semifinaler | |
1998 | Deltok ikke | ||||||
1999 | Michael Teschl og Trine Jepsen | «This Time I Mean It» | Denne gangen mener jeg det | 8 | 71 | ||
2000 | Olsen Brothers | «Fly on the Wings of Love» | Fly på kjærlighetens vinger | 1 | 195 | ||
2001 | Rollo & King | «Never Ever Let You Go» | Lar deg aldri noensinne gå | 2 | 177 | ||
2002 | Malene Mortensen | «Tell Me Who You Are» | Si meg hvem du er | 24 | 7 | ||
2003 | Deltok ikke | ||||||
2004 | Tomas Thordarson | «Shame on You» | Skam deg | Ikke kvalifisert | 13 | 56 | |
2005 | Jakob Sveistrup | «Talking to You» | Snakker til deg | 9 | 125 | 3 | 185 |
2006 | Sidsel Ben Semmane | «Twist of Love» | Twist av kjærlighet | 18 | 26 | Direktekvalifisert | |
2007 | DQ | «Drama Queen» | Dramadronning | Ikke kvalifisert | 19 | 45 | |
2008 | Simon Mathew | «All Night Long» | Hele natten lang | 15 | 60 | 3 | 112 |
2009 | Niels Brinck | «Believe Again» | Tro igjen | 13 | 74 | 8 | 69 |
2010 | Chanée og N'evergreen | «In a Moment Like This» | I et øyeblikk som dette | 4 | 149 | 5 | 101 |
2011 | A Friend in London | «New Tomorrow» | Ny morgendag | 5 | 134 | 2 | 135 |
2012 | Soluna Samay | «Should've Known Better» | Burde ha visst bedre | 23 | 21 | 9 | 63 |
2013 | Emmelie de Forest | «Only Teardrops» | Bare tårer | 1 | 281 | 1 | 167 |
2014 | Basim | «Cliché Love Song» | Klisjéfylt kjærlighetssang | 9 | 74 | Direktekvalifisert | |
2015 | Anti Social Media | «The Way You Are» | Den måten du er på | Ikke kvalifisert | 13 | 33 | |
2016 | Lighthouse X | «Soldiers of Love» | Kjærlighetens soldater | 17 | 34 | ||
2017 | Anja Nissen | «Where I Am» | Hvor jeg er | 20 | 77 | 10 | 101 |
2018 | Rasmussen | «Higher Ground» | Høyere grunn | 9 | 226 | 5 | 204 |
2019 | Leonora | «Love Is Forever» | Kjærligheten er for alltid | 12 | 120 | 10 | 94 |
2020 | Ben & Tan | «Yes» | Ja | Konkurransen avlyst | |||
2021 |
Stemmehistorikk[rediger | rediger kilde]
Tabellene under omfatter danske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Danmarks debut i 1957 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1978, da Danmark begynte å delta igjen etter at det nåværende poengsystemet ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1999, da Danmark tok i bruk telefonavstemning for første gang. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury- og telefonavstemning ble innført. Tallene er hentet fra poengdatabasen ESC Database.[9]
Poeng fra Danmark[rediger | rediger kilde]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Poeng til Danmark[rediger | rediger kilde]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på finalene. Stemmer i semifinalene er ikke tatt med.
Galleri[rediger | rediger kilde]
Birthe Wilke og Gustav Winckler, Danmarks første representanter i 1957
Grethe og Jørgen Ingmann, Danmarks første vinnere i 1963
Eurovision Song Contest i Danmark[rediger | rediger kilde]
År | Sted | Arena | Programleder |
---|---|---|---|
1964 | ![]() |
Tivolis Koncertsal | Lotte Wæver |
2001 | ![]() |
Parken Stadion | Natasja Crone og Søren Pilmark |
2014 | ![]() |
B&W Hallerne | Lise Rønne, Nikolaj Koppel og Pilou Asbæk |
Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest
År | Sted | Arena | Programledere |
---|---|---|---|
2005 | København | Forum Copenhagen | Katrina Leskanich og Renārs Kaupers |
Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]
År | Kommentator | Poengoppleser |
---|---|---|
1956 | Jens Fr. Lawaetz[10] | Danmark deltok ikke |
1957 | Gunnar «Nu» Hansen | Svend Pedersen |
1958 | ||
1959 | Sejr Volmer-Sørensen | |
1960 | ||
1961 | Ole Mortensen | |
1962 | Skat Nørrevig | |
1963 | Ole Mortensen | Ikke kjent |
1964 | Ingen kommentar | Pedro Biker |
1965 | Skat Nørrevig | Claus Toksvig |
1966 | ||
1967 | Ikke sendt | Danmark deltok ikke |
1968 | ||
1969 | ||
1970 | ||
1971 | ||
1972 | ||
1973 | ||
1974 | Claus Toksvig | |
1975 | ||
1976 | ||
1977 | ||
1978 | Jørgen de Mylius[11] | Bent Henius |
1979 | ||
1980 | ||
1981 | ||
1982 | Hans Otto Bisgaard | |
1983 | Bent Henius | |
1984 | ||
1985 | ||
1986 | ||
1987 | ||
1988 | ||
1989 | ||
1990 | ||
1991 | Camilla Miehe-Renard [12] | |
1992 | Jørgen de Mylius[11] | |
1993 | ||
1994 | Danmark deltok ikke | |
1995 | Bent Henius | |
1996 | Danmark deltok ikke | |
1997 | Hans Otto Bisgaard | Bent Henius |
1998 | Keld Heick[13] | Danmark deltok ikke |
1999 | Kirsten Siggaard | |
2000 | Michael Teschl | |
2001 | Hans Otto Bisgaard [14] og Hilda Heick | Gry Johansen |
2002 | Keld Heick[13] | Signe Svendsen |
2003 | Jørgen de Mylius[11] | Danmark deltok ikke |
2004 | Camilla Ottesen | |
2005 | Gry Johansen | |
2006 | Mads Vangsø og Adam Duvå Hall | Jørgen de Mylius |
2007 | Søren Nystrøm Rasted og Adam Duvå Hall | Susanne Georgi |
2008 | Nicolaj Molbech | Maria Montell |
2009 | Felix Smith | |
2010 | Bryan Rice | |
2011 | Ole Tøpholm | Lise Rønne |
2012 | Louise Wolff | |
2013 | Sofie Lassen-Kahlke | |
2014 | ||
2015 | Basim | |
2016 | Ulla Essendrop[15] | |
2017 | ||
2018 | ||
2019 | Rasmussen |
Se også[rediger | rediger kilde]
- Dansk Melodi Grand Prix
- Danmark i Junior Eurovision Song Contest
- Danmark i Eurovision Choir of the Year
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Denmark – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 6. desember 2016.
- ^ «Eurovision Song Contest 1956». eurovision.tv. Besøkt 6. desember 2016.
- ^ Gert (19. mars 2016). «Det forbudte kys». Berlingske. Besøkt 6. desember 2016.
- ^ «Eurovision Song Contest 1963». eurovision.tv. Besøkt 6. desember 2016.
- ^ «Sveitsisk TV protesterer». Verdens Gang. 26. mars 1963. s. 1.
- ^ Eriksen, Espen (25. mars 1963). «Norsk Grand Prix-bommert sendte Danmark til topps». Verdens Gang. s. 22.
- ^ «Årets Melodie Grand Prix – den siste? Danmark sier stopp – følger Norge med?». Verdens Gang. 4. mars 1964. s. 23.
- ^ Merete Harding. «Niels-Jørgen Kaiser i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg». Gyldendal 1979-84. Besøkt 6. desember 2016.
- ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. Besøkt 15. juni 2019.
- ^ «60 years ago today: Eurovision began». Eurovisionworld (engelsk). 24. mai 2016. Besøkt 21. juli 2018.
- ^ a b c «Jørgen de Mylius». Filmography. Internet Movie Database. Besøkt 15. juli 2013.
- ^ Eurovision Song Contest 1991. Internet Movie Database. Retrieved 27 July 2013.
- ^ a b «Keld Heick». Filmography. Internet Movie Database. Besøkt 15. juli 2013.
- ^ «Hans Otto Bisgaard». Filmography. Internet Movie Database. Besøkt 15. juli 2013.
- ^ «Hun skal uddele Danmarks Grand Prix-point foran hele verden». DR (dansk). Besøkt 9. mai 2017.