Danmark i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Danmark
i Eurovision Song Contest
Danmark i Eurovision Song Contest
KringkasterDanmarks Radio (DR)
Nasjonal finaleDansk Melodi Grand Prix
Deltakelse
Deltatt49 ganger (44 finaler)
Første år1957
Beste resultatFørsteplass (1963, 2000, 2013)
Dårligste resultatFinale: Sisteplass (2002)
Semifinale: 17. (2007)
Eksterne lenker
DRs hjemmeside
Danmarks side på eurovision.tv

Danmark debuterte i Eurovision Song Contest i 1957 som det første nordiske landet. Danmark ble også det første nordiske vinnerlandet da Grethe og Jørgen Ingmann vant med «Dansevise» i 1963. I årene 1967 til 1977 holdt Danmark seg borte fra konkurransen, og landet måtte stå over Eurovision Song Contest i 1994, 1996, 1998 og 2003 på grunn av dårlige plasseringer årene før. Like fullt er Danmark et av de mest suksessrike landene i konkurransen med tre seire, én andreplass og tre tredjeplasser. Danmark har kommet sist én gang, i 2002.[1] Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Danmark kvalifisert seg til finalen ved 12 av 17 anledninger.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det er Danmarks Radio (DR) som har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Danmark. Allerede i den første utgaven av Eurovision Song Contest i 1956 hadde Danmark planer om å delta, men DR rakk ikke påmeldingsfristen. Det samme skjedde Storbritannia og Østerrike, og bare syv land deltok i den første utgaven av konkurransen.[2]

Birthe Wilke og Gustav Winckler avsluttet fremføringen med et langt kyss i 1957.

Landets debut kom dermed i 1957, som det første av de nordiske landene. Birthe Wilke og Gustav Winckler sang Danmark inn til en tredjeplass med «Skibet skal sejle i nat». Duoen avsluttet fremføringen med et langt og inderlig kyss som har blitt et minneverdig øyeblikk i konkurransens historie.[3]

Nordens første seier[rediger | rediger kilde]

Danmark hadde en god start med topp ti-plasseringer hvert eneste år frem til 1966. I 1963 kom landets, og Nordens, første seier med Grethe og Jørgen Ingmanns «Dansevise». Seieren fikk imidlertid en trang fødsel. Den norske juryen var nemlig ikke klar med poengene sine da Norge ble kalt opp under avstemningen. I kaoset leste derfor Roald Øyen opp feil poeng og måtte be programlederen om å få komme tilbake senere i avstemningen. På slutten av avstemningen ledet Sveits, med Danmark på andreplass. Da de korrekte norske poengene ble lest opp, byttet imidlertid Sveits og Danmark plass, slik at Danmark vant konkurransen to poeng foran Sveits.[4]

Den norske juryen ble senere anklaget for å ha hjulpet et naboland til seier, og Sveits protesterte mot resultatet. NRK avviste imidlertid anklagene og understreket at den norske juryen hadde gitt riktige poeng. Årsaken til kaoset var at det norske telleapparatet rett og slett ikke var ferdige med å telle opp stemmene da Norge ble kalt opp. Ikke bare var stemmene feil, men en stresset Øyen leste også opp poengene på feil måte. Da Norge ble kalt opp igjen på slutten av avstemningen, var resultatene fra den norske juryen klare og korrekte. «Vi har god samvittighet med hensyn til resultatet. De 20 jurymedlemmenes stemmesedler ligger i fjernsynet til kontroll om nødvendig», bedyret NRKs Odd Grythe.[5][6]

Økende misnøye[rediger | rediger kilde]

Utover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i deler av Danmarks kultur- og musikkliv. Også i DR var skepsisen stor, og flere ganger i 1960-årene vurderte kanalen å trekke seg fra konkurransen.[7] I 1966 ble Danmark bare nummer 14 av 18 med «Stop – mens legen er go'». Ironisk nok ble denne sangen også den siste danske deltakerlåten på elleve år. DRs nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi», og Danmark trakk seg fra konkurransen i 1967.[8] Først elleve år senere, i 1978, kom Danmark tilbake igjen.

En lignende misnøye mot Eurovision Song Contest fantes også i Norge, og denne misnøyen nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Bråket som fulgte, og den økende misnøyen mot konkurransens form, var trolig en medvirkende årsak til at NRK trakk seg fra Eurovision Song Contest i 1970. Norge var imidlertid tilbake igjen i 1971.

Utdypende artikler: Melodi Grand Prix 1969 og Melodi Grand Prix 1970

Oppturer og nedturer[rediger | rediger kilde]

Emmelie de Forest er en av tre danske Eurovision-vinnere.

I 1980-årene ble Danmark igjen et av de beste landene i konkurransen, med fire topp fem-plasseringer i perioden 1984 til 1989. I 1990-årene ble resultatene dårligere, og Danmark måtte stå over i 1994 etter en dårlig plassering året før. I 1996 ble landet slått ut i EBUs forhåndskvalifisering, og i 1998 måtte Danmark stå over nok en gang på grunn av de dårlige plasseringene årene før.

I 1999 snudde imidlertid resultatene, og i 2000 vant Danmark sin første seier på 37 år med Olsen Brothers og «Fly on the Wings of Love». På hjemmebane i 2001 fikk Danmark en sterk andreplass, men året etter kom Danmark på sisteplass for første gang. Dermed måtte Danmark stå over konkurransen igjen i 2003.

I 2010 gikk Danmark inn i en ny sterk periode og fikk sin tredje seier i 2013 med Emmelie de Forest og «Only Teardrops». I 2015 ble Danmark slått ut i semifinalen for første gang på åtte år, og det samme skjedde i 2016. I 2017 klarte Danmark så vidt å kvalifisere seg til finalen for første gang på tre år, men endte som nummer 20 av 26 i finalen. I 2018 snudde imidlertid resultatene, da Rasmussen ble nummer 9 i finalen – Danmarks beste resultat på fire år.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Under er en liste over Danmarks deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1957.[9]

██ Vinner

██ Andreplass

██ Tredjeplass

██ Sisteplass

År Artist Tittel Norsk oversettelse Finale Poeng Semi Poeng
1957 Birthe Wilke og Gustav Winckler «Skibet skal sejle i nat» Skipet seiler i natt 3 10 Ingen semifinaler
1958 Raquel Rastenni «Jeg rev et blad ud af min dagbog» Jeg rev en side ut av dagboken min 8 3
1959 Birthe Wilke «Uh, jeg ville ønske jeg var dig» Åh, jeg skulle ønske jeg var deg 5 12
1960 Katy Bødtger «Det var en yndig tid» Det var en vidunderlig tid 10 4
1961 Dario Campeotto «Angelique» – 5 12
1962 Ellen Winther «Vuggevise» – 10 2
1963 Grethe og Jørgen Ingmann «Dansevise» – 1 42
1964 Bjørn Tidmand «Sangen om dig» Sangen om deg 9 4
1965 Birgit Brüel «For din skyld» – 7 10
1966 Ulla Pia «Stop – mens legen er go'» Stopp – mens leken er god 14 4
Deltok ikke 1967–1977
1978 Mabel «Boom Boom» – 16 13
1979 Tommy Seebach «Disco tango» – 6 76
1980 Bamses Venner «Tænker altid på dig» Tenker alltid på deg 14 25
1981 Tommy Seebach og Debbie Cameron «Krøller eller ej» Krøller eller ikke 11 41
1982 Brixx «Video, video» – 17 5
1983 Gry Johansen «Kloden drejer» Kloden dreier 17 16
1984 Hot Eyes «Det' lige det» Det er akkurat det 4 101
1985 Hot Eyes «Sku' du spørg' fra no'en?» Skulle du spørre fra noen? 11 41
1986 Lise Haavik «Du er fuld af løgn» Du er full av løgn 6 77
1987 Anne-Cathrine Herdorf og Bandjo «En lille melodi» En liten melodi 5 83
1988 Hot Eyes «Ka' du se hva' jeg sa'?» Hva var det jeg sa? 3 92
1989 Birthe Kjær «Vi maler byen rød» – 3 111
1990 Lonnie Devantier «Hallo hallo» – 8 64
1991 Anders Frandsen «Lige der hvor hjertet slår» Akkurat der hvor hjertet slår 19 8
1992 Lotte Nilsson og Kenny Lübcke «Alt det som ingen ser» – 12 47
1993 Tommy Seebach Band «Under stjernerne på himlen» Under stjernene på himmelen 22 9 Kvalifikacija za Millstreet
1994 Deltok ikke Ingen semifinaler
1995 Aud Wilken «Fra Mols til Skagen» – 5 92
1996 Martin Loft og Dorte Andersen «Kun med dig» Bare med deg Ikke kvalifisert 25 22
1997 Kølig Kaj «Stemmen i mit liv» Stemmen i mitt liv 16 25 Ingen semifinaler
1998 Deltok ikke
1999 Michael Teschl og Trine Jepsen «This Time I Mean It» Denne gangen mener jeg det 8 71
2000 Olsen Brothers «Fly on the Wings of Love» Fly på kjærlighetens vinger 1 195
2001 Rollo & King «Never Ever Let You Go» Lar deg aldri noensinne gå 2 177
2002 Malene Mortensen «Tell Me Who You Are» Si meg hvem du er 24 7
2003 Deltok ikke
2004 Tomas Thordarson «Shame on You» Skam deg Ikke kvalifisert 13 56
2005 Jakob Sveistrup «Talking to You» Snakker til deg 9 125
2006 Sidsel Ben Semmane «Twist of Love» Twist av kjærlighet 18 26 Direktekvalifisert
2007 DQ «Drama Queen» Dramadronning Ikke kvalifisert 19 45
2008 Simon Mathew «All Night Long» Hele natten lang 15 60 3 112
2009 Niels Brinck «Believe Again» Tro igjen 13 74 8 69
2010 Chanée og N'evergreen «In a Moment Like This» I et øyeblikk som dette 4 149 5 101
2011 A Friend in London «New Tomorrow» Ny morgendag 5 134 2 135
2012 Soluna Samay «Should've Known Better» Burde ha visst bedre 23 21 9 63
2013 Emmelie de Forest «Only Teardrops» Bare tårer 1 281 1 167
2014 Basim «Cliché Love Song» Klisjéfylt kjærlighetssang 9 74 Direktekvalifisert
2015 Anti Social Media «The Way You Are» Den måten du er på Ikke kvalifisert 13 33
2016 Lighthouse X «Soldiers of Love» Kjærlighetens soldater 17 34
2017 Anja Nissen «Where I Am» Hvor jeg er 20 77 10 101
2018 Rasmussen «Higher Ground» Høyere grunn 9 226 5 204
2019 Leonora «Love Is Forever» Kjærligheten er for alltid 12 120 10 94
2020 Ben & Tan «Yes» Ja Konkurransen avlyst
2021 Fyr & Flamme «Øve os på hinanden» Øve oss på hverandre Ikke kvalifisert 11 89

Stemmehistorikk[rediger | rediger kilde]

Tabellene under omfatter danske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Danmarks debut i 1957 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1978, da Danmark begynte å delta igjen etter at det nåværende poengsystemet ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1999, da Danmark tok i bruk telefonavstemning for første gang. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury- og telefonavstemning ble innført.

Poeng fra Danmark[rediger | rediger kilde]

Tabellene under omfatter svenske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Tallene er hentet fra poengdatabasen ESC Database.[10] Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.

Poeng fra Danmark 1957–2021
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 361
2 Tyskland Tyskland 193
3 Norge Norge 181
4 Storbritannia Storbritannia 153
5 Irland Irland 136
6 Island Island 128
7 Sveits Sveits 116
8 Nederland Nederland 96
9 Østerrike Østerrike 93
10 Frankrike Frankrike 92
Poeng fra Danmark 1978–2021
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 349
2 Tyskland Tyskland 191
3 Norge Norge 173
4 Storbritannia Storbritannia 141
5 Irland Irland 136
6 Island Island 128
7 Sveits Sveits 108
8 Nederland Nederland 92
9 Østerrike Østerrike 90
10 Belgia Belgia 78
Poeng fra Danmark 1999–2021
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 232
2 Norge Norge 123
3 Island Island 97
4 Tyskland Tyskland 88
5 Nederland Nederland 66
6 Estland Estland 54
7 Australia Australia 52
8 Tyrkia Tyrkia 50
9 Belgia Belgia 50
10 Malta Malta 48
Poeng fra Danmark 2009–2021
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 143
2 Norge Norge 87
3 Tyskland Tyskland 69
4 Nederland Nederland 59
5 Island Island 57
6 Australia Australia 52
7 Belgia Belgia 46
8 Østerrike Østerrike 35
9 Russland Russland 32
10 Sveits Sveits 30

Poeng til Danmark[rediger | rediger kilde]

Poeng til Danmark 1957–2021
Nr. Land Poeng
1 Norge Norge 221
2 Sverige Sverige 214
3 Island Island 198
4 Nederland Nederland 142
5 Storbritannia Storbritannia 135
6 Irland Irland 127
7 Tyskland Tyskland 119
8 Frankrike Frankrike 111
9 Israel Israel 109
10 Finland Finland 97
Poeng til Danmark 1978–2021
Nr. Land Poeng
1 Norge Norge 205
2 Island Island 198
3 Sverige Sverige 196
4 Nederland Nederland 129
5 Irland Irland 127
6 Storbritannia Storbritannia 127
7 Tyskland Tyskland 117
8 Frankrike Frankrike 110
9 Israel Israel 109
10 Finland Finland 88
Poeng til Danmark 1999–2021
Nr. Land Poeng
1 Island Island 138
2 Sverige Sverige 113
3 Norge Norge 112
4 Irland Irland 81
4 Nederland Nederland 81
6 Estland Estland 81
7 Storbritannia Storbritannia 77
8 Slovenia Slovenia 75
9 Latvia Latvia 70
10 Tyskland Tyskland 67
Poeng til Danmark 2009–2021
Nr. Land Poeng
1 Island Island 72
2 Norge Norge 60
2 Slovenia Slovenia 60
2 Sverige Sverige 60
5 Nederland Nederland 53
6 Ungarn Ungarn 48
7 Estland Estland 46
8 Italia Italia 42
9 Irland Irland 42
10 Polen Polen 39

Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på finalene. Stemmer i semifinalene er ikke tatt med. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eurovision Song Contest i Danmark[rediger | rediger kilde]

Programlederne for Eurovision Song Contest 2014: Nikolaj Koppel, Lise Rønne og Pilou Asbæk
År Sted Arena Programleder
1964 København Tivolis Koncertsal Lotte Wæver
2001 København Parken Stadion Natasja Crone og Søren Pilmark
2014 København B&W Hallerne Lise Rønne, Nikolaj Koppel og Pilou Asbæk

Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest

År Sted Arena Programledere
2005 København Forum Copenhagen Katrina Leskanich og Renārs Kaupers

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

År Kommentator Poengoppleser
1956 Jens Fr. Lawaetz[11] Danmark deltok ikke
1957 Gunnar «Nu» Hansen Svend Pedersen
1958
1959 Sejr Volmer-Sørensen
1960
1961 Ole Mortensen
1962 Skat Nørrevig
1963 Ole Mortensen Ikke kjent
1964 Ingen kommentar Pedro Biker
1965 Skat Nørrevig Claus Toksvig
1966
1967–1973 Ikke sendt Danmark deltok ikke
1974 Claus Toksvig
1975
1976
1977
1978 Jørgen de Mylius[12] Bent Henius
1979
1980
1981
1982 Hans Otto Bisgaard
1983 Bent Henius
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991 Camilla Miehe-Renard [13]
1992 Jørgen de Mylius[12]
1993
1994 Danmark deltok ikke
1995 Bent Henius
1996 Danmark deltok ikke
1997 Hans Otto Bisgaard Bent Henius
1998 Keld Heick[14] Danmark deltok ikke
1999 Kirsten Siggaard
2000 Michael Teschl
2001 Hans Otto Bisgaard [15] og Hilda Heick Gry Johansen
2002 Keld Heick[14] Signe Svendsen
2003 Jørgen de Mylius[12] Danmark deltok ikke
2004 Camilla Ottesen
2005 Gry Johansen
2006 Mads Vangsø og Adam Duvå Hall Jørgen de Mylius
2007 Søren Nystrøm Rasted og Adam Duvå Hall Susanne Georgi
2008 Nicolaj Molbech Maria Montell
2009 Felix Smith
2010 Bryan Rice
2011 Ole Tøpholm Lise Rønne
2012 Louise Wolff
2013 Sofie Lassen-Kahlke
2014
2015 Basim
2016 Ulla Essendrop[16]
2017
2018
2019 Rasmussen
2021 Henrik Milling og Nicolai Molbech[17] Tina Müller[18]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Denmark – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 6. desember 2016. 
  2. ^ «Eurovision Song Contest 1956». eurovision.tv. Besøkt 6. desember 2016. 
  3. ^ Gert (19. mars 2016). «Det forbudte kys». Berlingske. Besøkt 6. desember 2016. 
  4. ^ «Eurovision Song Contest 1963». eurovision.tv. Besøkt 6. desember 2016. 
  5. ^ «Sveitsisk TV protesterer». Verdens Gang. 26. mars 1963. s. 1. 
  6. ^ Eriksen, Espen (25. mars 1963). «Norsk Grand Prix-bommert sendte Danmark til topps». Verdens Gang. s. 22. 
  7. ^ «Årets Melodie Grand Prix – den siste? Danmark sier stopp – følger Norge med?». Verdens Gang. 4. mars 1964. s. 23. 
  8. ^ Merete Harding. «Niels-Jørgen Kaiser i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg». Gyldendal 1979-84. Besøkt 6. desember 2016. 
  9. ^ «Denmark – Eurovision Song Contest». EBU. Besøkt 6. juni 2021. 
  10. ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. juni 2021. Besøkt 4. juni 2021.  Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Denmark» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
  11. ^ «60 years ago today: Eurovision began». Eurovisionworld (engelsk). 24. mai 2016. Besøkt 21. juli 2018. 
  12. ^ a b c «Jørgen de Mylius». Filmography. Internet Movie Database. Besøkt 15. juli 2013. 
  13. ^ Eurovision Song Contest 1991. Internet Movie Database. Retrieved 27 July 2013.
  14. ^ a b «Keld Heick». Filmography. Internet Movie Database. Besøkt 15. juli 2013. 
  15. ^ «Hans Otto Bisgaard». Filmography. Internet Movie Database. Besøkt 15. juli 2013. 
  16. ^ «Hun skal uddele Danmarks Grand Prix-point foran hele verden». DR (dansk). Besøkt 9. mai 2017. 
  17. ^ «'Vi glæder os helt sindssygt!': Her er Danmarks nye Grand Prix-kommentatorer». DR (dansk). 8. april 2021. Besøkt 21. mai 2021. 
  18. ^ Granger, Anthony (9. april 2021). «🇩🇰 Denmark: Tina Müller Named as Spokesperson for Eurovision 2021». Eurovoix (engelsk). Besøkt 21. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Danmark_i_Eurovision_Song_Contest&oldid=21764856»