Hopp til innhold

Danmark i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Danmark
i Eurovision Song Contest
KringkasterDanmarks Radio (DR)
Nasjonal finaleDansk Melodi Grand Prix
Deltakelse
Deltatt52 ganger (44 finaler) per 2024
Første år1957
Beste resultatFørsteplass (1963, 2000, 2013)
Dårligste resultatFinale: Sisteplass (2002)
Semifinale: 17. (2007)
Eksterne lenker
DRs hjemmeside
Danmarks side på eurovision.tv

Danmark debuterte i Eurovision Song Contest i 1957 som det første nordiske landet. Danmark ble også det første nordiske vinnerlandet da Grethe og Jørgen Ingmann vant med «Dansevise» i 1963. I årene 1967 til 1977 holdt Danmark seg borte fra konkurransen, og landet måtte stå over Eurovision Song Contest i 1994, 1996, 1998 og 2003 på grunn av dårlige plasseringer årene før. Like fullt er Danmark et av de mest suksessrike landene i konkurransen med tre seire, én andreplass og tre tredjeplasser. Danmark har kommet sist én gang, i 2002.

Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Danmark kvalifisert seg til finalen ved 12 av 20 anledninger. Etter en sterk periode i begynnelsen av 2010-årene, har landet innledet en svakere periode etter 2014. De ni siste deltakelsene har landet blitt slått ut av semifinalen seks ganger – inkludert de siste tre årene. Danmark har pr. 2024 ikke vært i en finale siden 2019.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det er Danmarks Radio (DR) som har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Danmark. Allerede i den første utgaven av Eurovision Song Contest i 1956 hadde Danmark planer om å delta, men DR rakk ikke påmeldingsfristen.[1] Bare syv land deltok i den første utgaven av konkurransen.

Birthe Wilke og Gustav Winckler avsluttet fremføringen med et langt kyss i 1957.

Landets debut kom dermed i 1957, som det første av de nordiske landene. Birthe Wilke og Gustav Winckler sang Danmark inn til en tredjeplass med «Skibet skal sejle i nat».[2] Duoen avsluttet fremføringen med et langt og inderlig kyss som har blitt et minneverdig øyeblikk i konkurransens historie.[3]

Nordens første seier[rediger | rediger kilde]

Danmark hadde en god start med topp ti-plasseringer hvert eneste år frem til 1966.[2] I 1963 kom landets, og Nordens, første seier med Grethe og Jørgen Ingmanns «Dansevise». Seieren fikk imidlertid en trang fødsel. Den norske juryen var nemlig ikke klar med poengene sine da Norge ble kalt opp under avstemningen. I kaoset leste derfor Roald Øyen opp feil poeng og måtte be programlederen om å få komme tilbake senere i avstemningen. På slutten av avstemningen ledet Sveits, med Danmark på andreplass. Da de korrekte norske poengene ble lest opp, byttet imidlertid Sveits og Danmark plass, slik at Danmark vant konkurransen to poeng foran Sveits.[4]

Den norske juryen ble senere anklaget for å ha hjulpet et naboland til seier, og Sveits protesterte mot resultatet. NRK avviste imidlertid anklagene og understreket at den norske juryen hadde gitt riktige poeng. Årsaken til kaoset var at det norske telleapparatet rett og slett ikke var ferdige med å telle opp stemmene da Norge ble kalt opp. Ikke bare var stemmene feil, men en stresset Øyen leste også opp poengene på feil måte. Da Norge ble kalt opp igjen på slutten av avstemningen, var resultatene fra den norske juryen klare og korrekte. «Vi har god samvittighet med hensyn til resultatet. De 20 jurymedlemmenes stemmesedler ligger i fjernsynet til kontroll om nødvendig», bedyret NRKs Odd Grythe.[5][6]

Økende misnøye ga fravær i elleve år[rediger | rediger kilde]

Utover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i deler av Danmarks kultur- og musikkliv. Også i DR var skepsisen stor, og flere ganger i 1960-årene vurderte kanalen å trekke seg fra konkurransen.[7] I 1966 ble Danmark bare nummer 14 av 18 med «Stop – mens legen er go'». Ironisk nok ble denne sangen også den siste danske deltakerlåten på elleve år. DRs nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi», og DRs programutvalg besluttet i juni 1966 å trekke seg fra konkurransen fra og med 1967.[8][9][10] Først i 1978 kom Danmark tilbake igjen.[2]

En lignende misnøye mot Eurovision Song Contest fantes også i Norge, og denne misnøyen nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Bråket som fulgte, og den økende misnøyen mot konkurransens form, var trolig en medvirkende årsak til at NRK trakk seg fra Eurovision Song Contest i 1970. Norge var imidlertid tilbake igjen i 1971.

Oppturer og nedturer[rediger | rediger kilde]

Emmelie de Forest er en av tre danske Eurovision-vinnere.

I 1980-årene ble Danmark igjen et av de beste landene i konkurransen, med fire topp fem-plasseringer i perioden 1984 til 1989.[2] I 1990-årene ble resultatene dårligere, og Danmark måtte stå over i 1994 etter en dårlig plassering året før. I 1996 ble landet slått ut i EBUs forhåndskvalifisering, og i 1998 måtte Danmark stå over nok en gang på grunn av de dårlige plasseringene årene før.[2]

I 1999 snudde imidlertid resultatene, og i 2000 vant Danmark sin første seier på 37 år med Olsen Brothers og «Fly on the Wings of Love». På hjemmebane i 2001 fikk Danmark en sterk andreplass, men året etter kom Danmark på sisteplass for første gang. Dermed måtte Danmark stå over konkurransen igjen i 2003.[2]

I 2010 gikk Danmark inn i en ny sterk periode og fikk sin tredje seier i 2013 med Emmelie de Forest og «Only Teardrops», og en ny topp 10-plassering fulgte på hjemmebane i 2014.[2]

Fallet fra 2015[rediger | rediger kilde]

Fra 2015 gikk imidlertid landet inn i en langt svakere periode, med kun tre finaledeltakelser.[2]

I 2015 ble Danmark slått ut i semifinalen for første gang på åtte år, og det samme skjedde i 2016. I 2017 klarte Danmark så vidt å kvalifisere seg til finalen, men endte som nummer 20 av 26 i finalen. I 2018 snudde imidlertid resultatene, da Rasmussen ble nummer 9 i finalen – Danmarks beste resultat på fire år.[2]

I fire år på rad, 2021–2024, ble Danmark slått ut i semifinalen, som det eneste av de fem nordiske landene.[11][12] Nedturen ble hjemme i Danmark omtalt som en av «de største nedtursperioder i dansk grandprix-historie i Eurovision», og en «historisk nedsmeltning».[13][14] De dårlige resultatene ble møtt med stor kritikk, der flere danske musikere og eksperter mente DR hadde feil innstilling til konkurransen.[15][16] Mens DR mente Dansk Melodi Grand Prix var til for å velge Danmarks egen sang, mente Eurovision-ekspertene at konkurransen burde fokusere på å velge bidrag som kan gjøre det bra i et internasjonalt marked.[15][17][18][19] Også DRs nye kommentatorteam i 2022 fikk kritikk fra fans og seere for å være «dårlig forberedt og kunnskapsløse» om konkurransen.[20]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Under er en liste over Danmarks deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1957.[2]

  Vinner
  Andreplass
  Tredjeplass
  Sisteplass
År Artist Tittel Norsk oversettelse Finale Poeng Semi Poeng
1957 Birthe Wilke og Gustav Winckler «Skibet skal sejle i nat» Skipet seiler i natt 3 10 Ingen semifinaler
1958 Raquel Rastenni «Jeg rev et blad ud af min dagbog» Jeg rev en side ut av dagboken min 8 3
1959 Birthe Wilke «Uh, jeg ville ønske jeg var dig» Åh, jeg skulle ønske jeg var deg 5 12
1960 Katy Bødtger «Det var en yndig tid» Det var en vidunderlig tid 10 4
1961 Dario Campeotto «Angelique» 5 12
1962 Ellen Winther «Vuggevise» 10 2
1963 Grethe og Jørgen Ingmann «Dansevise» 1 42
1964 Bjørn Tidmand «Sangen om dig» Sangen om deg 9 4
1965 Birgit Brüel «For din skyld» 7 10
1966 Ulla Pia «Stop – mens legen er go'» Stopp – mens leken er god 14 4
Deltok ikke 19671977
1978 Mabel «Boom Boom» 16 13
1979 Tommy Seebach «Disco tango» 6 76
1980 Bamses Venner «Tænker altid på dig» Tenker alltid på deg 14 25
1981 Tommy Seebach og Debbie Cameron «Krøller eller ej» Krøller eller ikke 11 41
1982 Brixx «Video, video» 17 5
1983 Gry Johansen «Kloden drejer» Kloden dreier 17 16
1984 Hot Eyes «Det' lige det» Det er akkurat det 4 101
1985 Hot Eyes «Sku' du spørg' fra no'en?» Skulle du spørre fra noen? 11 41
1986 Lise Haavik «Du er fuld af løgn» Du er full av løgn 6 77
1987 Anne-Cathrine Herdorf og Bandjo «En lille melodi» En liten melodi 5 83
1988 Hot Eyes «Ka' du se hva' jeg sa'?» Hva var det jeg sa? 3 92
1989 Birthe Kjær «Vi maler byen rød» 3 111
1990 Lonnie Devantier «Hallo hallo» 8 64
1991 Anders Frandsen «Lige der hvor hjertet slår» Akkurat der hvor hjertet slår 19 8
1992 Lotte Nilsson og Kenny Lübcke «Alt det som ingen ser» 12 47
1993 Tommy Seebach Band «Under stjernerne på himlen» Under stjernene på himmelen 22 9 Direktekvalifisert
1994 Deltok ikke Ingen semifinaler
1995 Aud Wilken «Fra Mols til Skagen» 5 92
1996 Martin Loft og Dorte Andersen «Kun med dig» Bare med deg Ikke kvalifisert 25 22
1997 Kølig Kaj «Stemmen i mit liv» Stemmen i mitt liv 16 25 Ingen semifinaler
1998 Deltok ikke
1999 Michael Teschl og Trine Jepsen «This Time I Mean It» Denne gangen mener jeg det 8 71
2000 Olsen Brothers «Fly on the Wings of Love» Fly på kjærlighetens vinger 1 195
2001 Rollo & King «Never Ever Let You Go» Lar deg aldri noensinne gå 2 177
2002 Malene Mortensen «Tell Me Who You Are» Si meg hvem du er 24 7
2003 Deltok ikke
2004 Tomas Thordarson «Shame on You» Skam deg Ikke kvalifisert 13 56
2005 Jakob Sveistrup «Talking to You» Snakker til deg 9 125 3 185
2006 Sidsel Ben Semmane «Twist of Love» Twist av kjærlighet 18 26 Direktekvalifisert
2007 DQ «Drama Queen» Dramadronning Ikke kvalifisert 19 45
2008 Simon Mathew «All Night Long» Hele natten lang 15 60 3 112
2009 Niels Brinck «Believe Again» Tro igjen 13 74 8 69
2010 Chanée og N'evergreen «In a Moment Like This» I et øyeblikk som dette 4 149 5 101
2011 A Friend in London «New Tomorrow» Ny morgendag 5 134 2 135
2012 Soluna Samay «Should've Known Better» Burde ha visst bedre 23 21 9 63
2013 Emmelie de Forest «Only Teardrops» Bare tårer 1 281 1 167
2014 Basim «Cliché Love Song» Klisjéfylt kjærlighetssang 9 74 Direktekvalifisert
2015 Anti Social Media «The Way You Are» Den måten du er på Ikke kvalifisert 13 33
2016 Lighthouse X «Soldiers of Love» Kjærlighetens soldater 17 34
2017 Anja Nissen «Where I Am» Hvor jeg er 20 77 10 101
2018 Rasmussen «Higher Ground» Høyere grunn 9 226 5 204
2019 Leonora «Love Is Forever» Kjærligheten er for alltid 12 120 10 94
2020 Ben & Tan «Yes» Ja Konkurransen avlyst
2021 Fyr & Flamme «Øve os på hinanden» Øve oss på hverandre Ikke kvalifisert 11 89
2022 Reddi «The Show» Showet 13 55
2023 Reiley «Breaking My Heart» Knuser hjertet mitt 14 6
2024 Saba «Sand» 12 36

Stemmehistorikk[rediger | rediger kilde]

Tabellene under omfatter danske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Danmarks debut i 1957 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1978, da Danmark begynte å delta igjen etter at det nåværende poengsystemet ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1999, da Danmark tok i bruk telefonavstemning for første gang. Siste tabell omfatter alle år fra 2016, da dagens ordning med jury- og telefonavstemning ble innført.

Poeng fra Danmark[rediger | rediger kilde]

Tabellene under omfatter svenske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Tallene er hentet fra poengdatabasen ESC Database.[21] Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.

Poeng fra Danmark i finaler 1957–2023
Nr. Land Poeng
1 Sveriges flagg Sverige 398
2 Norges flagg Norge 209
3 Tysklands flagg Tyskland 193
4 Storbritannias flagg Storbritannia 166
5 Irlands flagg Irland 136
6 Islands flagg Island 131
7 Sveits’ flagg Sveits 122
8 Nederlands flagg Nederland 106
9 Østerrikes flagg Østerrike 100
10 Frankrikes flagg Frankrike 98
Poeng fra Danmark i finaler 1978–2023
Nr. Land Poeng
1 Sveriges flagg Sverige 386
2 Norges flagg Norge 201
3 Tysklands flagg Tyskland 191
4 Storbritannias flagg Storbritannia 154
5 Irlands flagg Irland 136
6 Islands flagg Island 131
7 Sveits’ flagg Sveits 114
8 Nederlands flagg Nederland 102
9 Østerrikes flagg Østerrike 97
10 Belgias flagg Belgia 87
Poeng fra Danmark i finaler 1999–2023
Nr. Land Poeng
1 Sveriges flagg Sverige 269
2 Norges flagg Norge 151
3 Islands flagg Island 100
4 Tysklands flagg Tyskland 88
5 Nederlands flagg Nederland 76
6 Finlands flagg Finland 65
7 Belgias flagg Belgia 59
8 Ukrainas flagg Ukraina 59
9 Estlands flagg Estland 57
10 Australias flagg Australia 54
Poeng fra Danmark i finaler 2016–2023
Nr. Land Poeng
1 Sveriges flagg Sverige 122
2 Norges flagg Norge 77
3 Nederlands flagg Nederland 49
4 Australias flagg Australia 46
5 Ukrainas flagg Ukraina 40
6 Sveits’ flagg Sveits 36
7 Finlands flagg Finland 35
8 Østerrikes flagg Østerrike 33
9 Belgias flagg Belgia 33
10 Tysklands flagg Tyskland 32

Poeng til Danmark[rediger | rediger kilde]

Poeng til Danmark i finaler 1957–2023
Nr. Land Poeng
1 Norges flagg Norge 221
2 Sveriges flagg Sverige 214
3 Islands flagg Island 198
4 Nederlands flagg Nederland 142
5 Storbritannias flagg Storbritannia 135
6 Irlands flagg Irland 127
7 Tysklands flagg Tyskland 119
8 Frankrikes flagg Frankrike 111
9 Israels flagg Israel 109
10 Finlands flagg Finland 97
Poeng til Danmark i finaler 1978–2023
Nr. Land Poeng
1 Norges flagg Norge 205
2 Islands flagg Island 198
3 Sveriges flagg Sverige 196
4 Nederlands flagg Nederland 129
5 Irlands flagg Irland 127
6 Storbritannias flagg Storbritannia 127
7 Tysklands flagg Tyskland 117
8 Frankrikes flagg Frankrike 110
9 Israels flagg Israel 109
10 Finlands flagg Finland 88
Poeng til Danmark i finaler 1999–2023
Nr. Land Poeng
1 Islands flagg Island 138
2 Sveriges flagg Sverige 113
3 Norges flagg Norge 112
4 Irlands flagg Irland 81
4 Nederlands flagg Nederland 81
6 Estlands flagg Estland 81
7 Storbritannias flagg Storbritannia 77
8 Slovenias flagg Slovenia 75
9 Latvias flagg Latvia 70
10 Tysklands flagg Tyskland 67
Poeng til Danmark i finaler 2016–2023
Nr. Land Poeng
1 Ungarns flagg Ungarn 35
2 Italias flagg Italia 28
2 Nederlands flagg Nederland 28
4 Norges flagg Norge 27
5 Sveriges flagg Sverige 24
6 Australias flagg Australia 23
7 Estlands flagg Estland 21
8 Islands flagg Island 19
9 Finlands flagg Finland 17
10 Slovenias flagg Slovenia 14

Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på finalene. Stemmer i semifinalene er ikke tatt med. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eurovision Song Contest i Danmark[rediger | rediger kilde]

Programlederne for Eurovision Song Contest 2014: Nikolaj Koppel, Lise Rønne og Pilou Asbæk.
År Sted Arena Programleder
1964 København Tivolis Koncertsal Lotte Wæver
2001 København Parken Stadion Natasja Crone og Søren Pilmark
2014 København B&W Hallerne Lise Rønne, Nikolaj Koppel og Pilou Asbæk

Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest

År Sted Arena Programledere
2005 København Forum Copenhagen Katrina Leskanich og Renārs Kaupers

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

År Kommentator Poengoppleser
1956 Jens Fr. Lawaetz[22] Danmark deltok ikke
1957 Gunnar «Nu» Hansen Svend Pedersen
1958
1959 Sejr Volmer-Sørensen
1960
1961 Ole Mortensen
1962 Skat Nørrevig
1963 Ole Mortensen Ikke kjent
1964 Ingen kommentar Pedro Biker
1965 Skat Nørrevig Claus Toksvig
1966
19671973 Ikke sendt Danmark deltok ikke
1974 Claus Toksvig
1975
1976
1977
1978 Jørgen de Mylius[23] Bent Henius
1979
1980
1981
1982 Hans Otto Bisgaard
1983 Bent Henius
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991 Camilla Miehe-Renard [24]
1992 Jørgen de Mylius[23]
1993
1994 Danmark deltok ikke
1995 Bent Henius
1996 Danmark deltok ikke
1997 Hans Otto Bisgaard Bent Henius
1998 Keld Heick[25] Danmark deltok ikke
1999 Kirsten Siggaard
2000 Michael Teschl
2001 Hans Otto Bisgaard [26] og Hilda Heick Gry Johansen
2002 Keld Heick[25] Signe Svendsen
2003 Jørgen de Mylius[23] Danmark deltok ikke
2004 Camilla Ottesen
2005 Gry Johansen
2006 Mads Vangsø og Adam Duvå Hall Jørgen de Mylius
2007 Søren Nystrøm Rasted og Adam Duvå Hall Susanne Georgi
2008 Nicolaj Molbech Maria Montell
2009 Felix Smith
2010 Bryan Rice
2011 Ole Tøpholm Lise Rønne
2012 Louise Wolff
2013 Sofie Lassen-Kahlke
2014
2015 Basim
2016 Ulla Essendrop[27]
2017
2018
2019 Rasmussen
2021 Henrik Milling og Nicolai Molbech[28] Tina Müller[29]
2022
2023 Nicolai Molbech[30]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Eurovision Song Contest 1956». Eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. mai 2023. 
  2. ^ a b c d e f g h i j «Denmark – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. mai 2023. 
  3. ^ Gert (19. mars 2016). «Det forbudte kys». Berlingske. Besøkt 6. desember 2016. 
  4. ^ «Eurovision Song Contest 1963». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. mai 2023. 
  5. ^ «Sveitsisk TV protesterer». Verdens Gang. 26. mars 1963. s. 1. 
  6. ^ Eriksen, Espen (25. mars 1963). «Norsk Grand Prix-bommert sendte Danmark til topps». Verdens Gang. s. 22. 
  7. ^ «Årets Melodie Grand Prix – den siste? Danmark sier stopp – følger Norge med?». Verdens Gang. 4. mars 1964. s. 23. 
  8. ^ Merete Harding (7. april 2014). «Niels-Jørgen Kaiser | lex.dk». Dansk Biografisk Leksikon (dansk) (3. utg.). Besøkt 29. mai 2023. 
  9. ^ NTB (22. juni 1966). «Danmark Radio trekker seg fra Melodi Grand Prix». Fremtiden. s. 1. «Den danske radios programutvalg vedtok tirsdag at Danmark ikke skal delta i det internasjonale Melodi Grand Prix-arrangementet neste år. Årsaken er at disse arrangementene er betydelig forringet kvalitetsmessig.» 
  10. ^ «Danmark sier nei til Grand Prix. NRK fortsatt med». Haugesunds Dagblad. – via Nasjonalbiblioteket. 24. juni 1966. s. 10. 
  11. ^ Kasper Madsbøll Christensen (13. mai 2022). «Det bliver (næsten) en nordisk fuldtræffer i Eurovision-finalen». DR (dansk). Besøkt 3. juni 2022. 
  12. ^ Kasper Madsbøll Christensen og Christian Ellegaard (10. mai 2022). «Så skete det igen: Danmark ude af Eurovision allerede før finalen». DR (dansk). Besøkt 3. juni 2022. 
  13. ^ Madsen, Maria Christine; Nygaard, Laura Rode; Torino, B. T. s hold i (11. mai 2022). «Efter endnu et semifinale-exit: 'Vi er i en af de største nedtursperioder'». www.bt.dk (dansk). Besøkt 3. juni 2022. 
  14. ^ «Eksperter om dansk Eurovision-flop: 'Det her er en historisk nedsmeltning'». DR (dansk). 12. mai 2023. Besøkt 12. mai 2023. 
  15. ^ a b Christian Ellegaard (11. mai 2022). «DR's Grand Prix-chef svarer på kritik efter dansk nederlag: 'Det er da skide ærgerligt, at vi ikke er med på lørdag'». DR (dansk). Besøkt 3. juni 2022. 
  16. ^ «DR-chef om dansk Eurovision-fiasko: 'Nej, vi har ikke mistet grebet'». DR (dansk). 12. mai 2023. Besøkt 12. mai 2023. 
  17. ^ Ritzau (11. mai 2022). «DR-chef sætter ord på Eurovision-fadæse - TV 2». nyheder.tv2.dk (dansk). Besøkt 3. juni 2022. 
  18. ^ «DR skal evaluere finalefadæse efter endnu et Eurovision-exit». www.bt.dk (dansk). 12. mai 2023. Besøkt 12. mai 2023. 
  19. ^ Thorsen, Rasmus (12. mai 2023). «Jørgen De Mylius om dansk Eurovision-flop: »Jeg har aldrig set det danske bidrag i år som en sang, der var oplagt i et MGP«». Jyllands-Posten (dansk). Besøkt 12. mai 2023. 
  20. ^ Nygaard, Laura Rode; Madsen, Maria Christine; Torino, B. T. s hold i (14. mai 2022). «DR-chef forsvarer kommentatorer efter kritik: 'De har ikke lavet andet end at forberede sig'». www.bt.dk (dansk). Besøkt 3. juni 2022. 
  21. ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. mai 2023. Besøkt 29. mai 2023.  Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Denmark» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
  22. ^ «60 years ago today: Eurovision began». Eurovisionworld (engelsk). 24. mai 2016. Besøkt 21. juli 2018. 
  23. ^ a b c «Jørgen de Mylius». Filmography. Internet Movie Database. Besøkt 15. juli 2013. 
  24. ^ Eurovision Song Contest 1991. Internet Movie Database. Retrieved 27 July 2013.
  25. ^ a b «Keld Heick». Filmography. Internet Movie Database. Besøkt 15. juli 2013. 
  26. ^ «Hans Otto Bisgaard». Filmography. Internet Movie Database. Besøkt 15. juli 2013. 
  27. ^ «Hun skal uddele Danmarks Grand Prix-point foran hele verden». DR (dansk). Besøkt 9. mai 2017. 
  28. ^ «'Vi glæder os helt sindssygt!': Her er Danmarks nye Grand Prix-kommentatorer». DR (dansk). 8. april 2021. Besøkt 21. mai 2021. 
  29. ^ Granger, Anthony (13. mai 2023). «🇩🇰 Denmark: Tina Müller Returns as Spokesperson for Third Eurovision in a Row». Eurovoix (engelsk). Besøkt 29. mai 2023. 
  30. ^ Grace, Emily (27. april 2023). «🇩🇰 Denmark: Nicolai Molbech To Commentate on Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 12. mai 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata