Australia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 25°S 134°Ø

Commonwealth of Australia
Australia

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
intet (tidligere «Advance Australia»)

Kart over Commonwealth of Australia

Innbyggernavn Australier, australsk
Hovedstad Canberra
Tidssone UTC+8 til +11
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 6
7 686 850[a] km²
1 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 54
21 515 754[b]
Bef.tetthet 2,8 innb./km²
HDI 0,929 (rangert som nr. 2)
Styreform Konstitusjonelt monarki
Dronning Elisabeth II
Generalguvernør:
Statsminister
Peter Cosgrove
Tony Abbott
Offisielt språk ingen (Engelsk de facto)
Uavhengighet fra Storbritannia
1. januar 1901
(Constitution Act)
11. desember 1931
(Statute of Westminster)
3. mars 1986
(Australia Act)
Valuta Australsk dollar (AUD)
Nasjonaldag 26. januar
Nasjonalsang «Advance Australia Fair»
ISO 3166-kode AU
Toppnivådomene .au
Kart over Australia
Kart over Australia

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Australia er et land i Oseania beliggende sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea. Det er verdens sjette største land regnet etter flateinnhold, og opptar mesteparten av den verdensdelen det er del av. På den østlige siden av landet ligger Stillehavet, på den vestlige Det indiske hav. Det bor i overkant av 21,3 millioner mennesker i Australia. Navnet «Australia» er avledet fra det latinske ordet Australis, som betyr «sydlig» eller «sørlandsk».

Sydney etter solnedgang
Ayers Rock
Koalabjørn

Geografi[rediger | rediger kilde]

Klimasoner i Australia

Australias 7 686 850 km² store landmasse ligger på den Indo-Australske plate, og er omgitt av det Indiske hav, Sørishavet og Stillehavet. Det er separert fra Asia av Arafurasjøen og Timorsjøen, har en kystlinje på 25 760 km, og gjør krav på en økonomisk sone på 8 148 250 km², ikke inkludert det australske antarktiske territoriet.

Verdens største korallrev, Great Barrier Reef, strekker seg 2 000 km langs den nordøstre kysten. Verdens største monolitt, Mount Augustus, ligger i Vest-Australia. Det høyeste punktet i Australia er Mount Kosciuszko på 2228 meter.

Australia er det tørreste bebodde kontinentet, det flateste, og har den eldste og minst fruktbare jorden. Kun det sørøstre hjørnet av kontinentet har et temperert klima, og mesteparten av befolkningen bor langs den tempererte og subtropiske kysten i sørøst. Den nordlige delen av landet har et tropisk klima, og vegetasjon som består av regnskog, skog, slettelandskap, mangrove sumper, og ørken. Klimaet er sterkt påvirket av havstrømmer, og spesielt El Niño-fenomenet som fører til periodisk tørke, og tropiske lavtrykkssystemer som lager sykloner i det nordlige Australia.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Landets befolkning på over 21 millioner er høyt i sydhavsmålestokk. De fleste i Australia er av europeisk herkomst, hele 92 prosent. 4 prosent er asiatiske, mens de opprinnelige aboriginale utgjør 1,5 prosent av befolkningen.

Urbanisering[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over byer i Australia

Australia er i dag et av de mest urbaniserte land i verden – omkring 75 prosent av befolkningen bor i urbane strøk.[1] Flesteparten av disse bor i de 8 største byene: Sydney, Melbourne, Brisbane, Perth, Adelaide, Gold Coast, Newcastle og Canberra.

Språk[rediger | rediger kilde]

Engelsk er de facto offisielt språk i Australia, men det snakkes også en rekke ulike aboriginske, europeiske, arabiske og asiatiske språk i landet.

Religion[rediger | rediger kilde]

Hermannsburg Lutheran Church, en luthersk kirke midt på kontinentet, i Nordterritoriet. Hermannsburg ble grunnlagt i 1877 av to lutherske misjonærer fra Tyskland som hadde reist fra Bethany i Sør-Australia. De ga den navnet til den tyske byen Hermannsburg. I 1891 forlot de to misjonærene settlementet. I 2006 var fortsatt settlementet dominert av aboriginer, men 85.1% av befolkningen var kristne i et område som tidligere var dominert av australsk mytologi.

Ifølge folketellingen i 2011 var rundt 61,1 % av befolkningen kristne. Av disse var 25,3 % katolikker og 17,1 % anglikanere. 22,3 % oppgav at de ikke tilhørte noen religion, mens 9,4 % ikke svarte på spørsmålet. Bare rundt 7,2 % tilhørte ikke-kristne trossamfunn.[2] Rundt 7,5 % av befolkningen går i kirken hver uke.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gammelt kart fra den svenske Nordisk familjebok (utgitt 1904-1926).
Australsk (og New zealandsk) dyreliv framstilt i Nordisk familjebok (utgitt 1904-1926).
Møtet mellom europeiske kolonister og den australske urbefolkningen, aboriginene, førte i mange tilfeller til konflikter og drap. Her sees de antatt fire siste aboriginene på øya Tasmania kledt i vestlige klær på 1870-tallet. Det er i dag rundt 460 000 aboriginer i hele Australia.

Utdypende artikkel: Australias historie

Det er antatt at de første innbyggerne i Australia kom fra Indonesia for mer enn 50 000 år siden, og spredde seg ut over hele kontinentet. Den første europeer til å utforske litt av Australia var nok den spanske kapteinen Luis Vaez de Torres som seilte gjennom stredet som ligger mellom Australia og Papua ny Guinea. Dette heter nå Torresstredet og har fått navn etter han. Deretter dukket nederlandske oppdagere og navigatører som Abel Janszoon Tasman opp og kartla nesten hele den lange nordkysten. Første engelskmann var eventyreren og piraten William Dampier som utforsket Australias kyster i 1699. 71 år etter kom James Cook som erklærte at det nye landet tilhørte England og at det skulle hete New South Wales.

Kolonisering[rediger | rediger kilde]

Den europeiske koloniseringen startet for fullt i 1787 da elleve skip fulle av fanger forlot England med kurs sydover. Det var en av deltagerne på James Cooks ekspedisjon som hadde foreslått at det nyoppdagete landet kunne bli et avlastingssted for de overfylte engelske fengslene. Etter den første tvungne koloniseringen kom det også flere og flere frie mennesker til Australia, men det var først etter det ble oppdaget gull i 1850 at strømmen av immigranter økte for alvor. Import av sauer fra England og Sør-Afrika la et mer solid grunnlag for den økonomiske utviklingen, og Australia utviklet seg til å bli en nasjon. Transport av fanger fra England sluttet i 1868, da hadde totalt mer enn 160 000 kriminelle funnet veien over havet til den andre siden av kloden.

Selvstyre[rediger | rediger kilde]

Siden Australia var så enormt stort og England lå så langt unna gikk det ikke så lang tid før immigrantene følte et behov for lokalt selvstyre. New South Wales var den første kolonien i Australia som fikk en viss grad av selvstyre i 1823 og laget i 1855 sin egen grunnlov. I 1859 hadde alle koloniene/områdene, bortsett fra Vest-Australia, selvstyre. Australia ble en nasjon 1. januar 1901, da alle koloniene slo seg sammen. Landet var fortsatt en del av det britiske samveldet, og beholdt mange kulturelle og legale band med England, men man var nå et selvstendig land med eget styre. Australia hadde da en befolkning på 1 795 873 mennesker.

Den voldsomme tilstrømming av folk til Australia, og behovet for jordbruksprodukter og mineraler i England gikk sterkt utover den opprinnelige aboriginale befolkningen, som ofte ble drept eller fortrengt fra sine boplasser og sitt land.

Verdenskrigene og etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Under både den første og den andre verdenskrig kjempet Australia sammen med de allierte, men det at USA beskyttet landet mot japansk invasjon under den siste krigen, kom til å bety at Australia endret politisk kurs og fulgte USA både i Koreakrigen og Vietnamkrigen. De to byene Darwin og Broome, nord i landet, var de eneste byene i Australia som ble bombet, henholdsvis av japanerne, under andre verdenskrig.

Immigrasjonen til landet etter verdenskrigene økte nesten proporsjonalt med behovet på verdensmarkedet etter råvarer. Etter andre verdenskrig ble det et emigrasjonsprogram etablert og administrert av den australske regjeringen. Programmet omfattet over en million britiske emigranter (kalt Ten Pound Poms) og var det siste store systematiske migrasjonsprogrammet fra Storbritannia til Australia. I 1980-årene opplevde man nesten en befolkningseksplosjon hvor man tok i mot store mengder flyktninger fra Asia, spesielt Vietnam. I dag er flyktningpolitikken lang mer restriktiv og det å søke lykken «down under» er ikke lenger lett.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Styresett[rediger | rediger kilde]

Lasseter Highway knytter Uluru til Stuart Highway som går tvers gjennom Australia fra Darwin i Nordterritoriet til Port Augusta i Sør-Australia.

Australia er et selvstendig land, som deler statsoverhode med en rekke andre såkalte samvelderiker, medlemsland i Samveldet av nasjoner som har felles statsoverhode med Storbritannia. Dronning Elisabeth II har tittelen dronning av Australia.

Landet er også delt inn i 6 stater og 2 territorier, som har sitt eget styre, flagg og emblem.

Australia har parlamentarisme, med «House of Representatives (Lower House)» og «Senate (Upper House)». Antall seter i «House of Representatives» er 148, og de er delt mellom statene etter befolkningstall:

Representantene velges (minst) hvert tredje år.

Monarkiet i Australia[rediger | rediger kilde]

Den 6. november 1999 gikk Australias 12,5 millioner stemmeberettigede til urnene i en folkeavstemning som i praksis ville avgjøre om landet skulle fortsette å være et monarki med Dronning Elisabeth 2 som overhode eller om det skulle bli en republikk. Opptellingene viste at 55% av velgerne stemte mot å endre statsformen til republikk.[3] Det ble flertall mot republikken i alle delstater og i Nordterritoriet, men flertall for å skifte statsform i Australian Capital Territory rundt hovedstaden Canberra.

Folkeavstemningen var en betydelig seier for daværende statsminister John Howard, som hadde engasjert seg sterkt på monarkistenes side. Republikanerne erklærte med en gang at de ville fortsette kampen og mente at de tapte på grunn av spørsmålsstillinga. Et klart flertall av befolkningen ønsket direkte valg på president, ikke at valget skulle foretas av nasjonalforsamlingen.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Australias stater og territorier
Australia er en forbundsstat som består av seks delstater og diverse territorier. Delstatene er New South Wales, Queensland, Sør-Australia, Tasmania, Vest-Australia og Victoria. De to største territoriene er Nordterritoriet og Australian Capital Territory.

Australia har også flere befolkede eksterne territorier (Norfolkøya, Christmasøya og Kokosøyene) og diverse ubebodde eksterne territorier (Coral Sea Islands Territory, Heard Island and McDonald Islands og Australian Antarctic Territory).

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Australia er et land som er ganske langt framme økonomisk sett, noe som mye skyldes at man har tilgang på store ressurser. Mineraler, petroleum, kull, og gull utgjør størstedelen av landets eksport, og man produserer 95 prosent av verdens opaler. Australia er også verdens største ullprodusent og verdens største eksportør av storfekjøtt. Landet har 140 millioner sauer og 24 millioner okser/kuer.

Den største handelspartneren er Japan. Landet har en frihandelsavtale med USA, AUSFTA.

I de senere årene er også turismen blitt en vesentlig inntektskilde.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 768,2 mrd USD 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 4,3 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon 4,6 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 1,9 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 7,01 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7. mai 2008 −10,3 % The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 4,2 % Sep 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd −13,6 mrd USD Q2 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd −47,1 mrd USD −5,7 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse 1,4 % 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp −1,03 mrd USD 2005, UNDP Database
BNP per innb 35 199 USD 2005, UNDP Database

Kultur[rediger | rediger kilde]

Hulemalerier som minst er 30 000 år gamle tyder på at aboriginene sto for verdens eldste sivilisasjon. Det er i dag kun 380 000 aboriginer og Torresstred-øyboere igjen, og selv om lovvedtaket av 1993, Native Title Act, ble vedtatt, kjemper Australias opprinnelige innbyggere i dag for sin identitet og sitt levebrød.

Den opprinnelige kulturen er så godt som død, på grunn av innflytelsen fra de europeiske immigrantene og engelsk styre, bare noen slangord og -vendinger har blitt overtatt.

Sport og utendørsaktiviteter er i dag veldig populært i Australia ved at man har et klima som gjør man kan ferdes ute året rundt. Videre gjenspeiler matkulturen det kulturelle mangfoldet landet har fått ved de ulike kulturene tatt med av immigranter fra ulike deler av verden.

Sport[rediger | rediger kilde]

Sport og utendørsaktiviteter er veldig populært i Australia ved at man har et klima som gjør man kan ferdes ute året rundt. Store sporter i Australia er hestekappløp, surfing, australsk fotball og rugby, hvor det australske landslaget er et av de mest fremgangsrike i verden. Også cricket og svømming er populære sporter. Siden 1996 har Formel 1-sesongen begynt i Australia, med unntak av i 2006, da den begynte i Bahrain.

Innen tennis holdes turneringen Australian Open i begynnelsen av hvert år i Melbourne.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Musikken i Australia er, med unntak for urbefolkningen, klassifisert som vestlig. Band og artister som AC/DC, Architecture in Helsinki, Cut Copy, INXS, Men at Work, John Farnham, Bee Gees, Nick Cave, S.P.K., Midnight Oil, Savage Garden, Wolfmother, Natalie Imbruglia og Kylie Minogue kommer fra Australia.

Australia har også en folkemusikkarv, med kjente sanger som «Waltzing Matilda» som til og med ble foreslått som nasjonalsang. Australias nasjonalsang er «Advance Australia Fair».

Verdensarven[rediger | rediger kilde]

Kakadu nasjonalpark

Tid[rediger | rediger kilde]

Australia har tre tidssoner: «Eastern Standard Time» er UTC pluss 10 timer, «Central Time» er UTC pluss 9,5 timer, og «Western Time» er UTC pluss 8 timer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]