Portugal i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Portugal
i Eurovision Song Contest
Portugali Eurovision Song Contest
Kringkaster Rádio e Televisão de Portugal (RTP)
Nasjonal finale Festival da Canção
Deltakelse
Deltatt 49 ganger (41 finaler)
Første år 1964
Beste resultat Førsteplass (2017)
Dårligste resultat Sisteplass (1964, 1974, 1997)
Null poeng: (1964,1997)

Portugal debuterte i Eurovision Song Contest i 1964 og har deltatt 49 ganger. Portugal var fra 2006 til 2017 det landet som hadde deltatt flest ganger uten å vinne, og fram til 2017 var Portugals beste plassering en sjetteplass. I 2017 lyktes det omsider landet å vinne sin første seier, da Salvador Sobral vant konkurransen med balladen «Amar pelos dois». Portugal skal dermed arrangere Eurovision Song Contest 2018. Portugal har kommet sist tre ganger: i debutåret 1964, i 1974 og i 1997. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Portugal kvalifisert seg til finalen fire av tolv ganger, sist i Kiev i 2017.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det er den portugisiske statskringkasteren RTP som sender Eurovision Song Contest i Portugal, og som velger landets artist og sang til konkurransen. Landets bidrag har alltid blitt valgt gjennom den årlige, portugisiske sangkonkurransen Festival da Canção – tilsvarende norske Melodi Grand Prix.

Portugals debut kom i København i 1964, men kom helt sist uten poeng. Også resten av 1960-tallet bød på lave plasseringer, og i 1970 valgte RTP å stå over konkurransen.

Lang vei til seier

De neste ti årene ble langt bedre resultatmessig, og fem ganger kom Portugal på topp ti. Sjuendeplassene i 1972 og 1980 Portugals beste plasseringer helt fram til 1996, da Lúcia Moniz sang landet inn til en sjetteplass med «O meu coração não tem cor». Sangen fikk 12 poeng blant annet fra den norske juryen, og dette var Portugals beste plassering i Eurovision Song Contest fram til 2017.[2] Suksessen banet vei for en videre sang- og skuespillerkarriere for Moniz, både i og utenfor Portugal. Blant annet spilte hun den portugisiske hushjelpen Aurélia i juleklassikeren Love Actually.[3]

Utover 2000-tallet har Portugal hatt liten suksess i konkurransen. I 2008 ble Vânia Fernandes nummer 13 av 25 i finalen, landets beste plassering på ti år. Siden EBU innførte semifinaler i Eurovision Song Contest i 2004, har Portugal bare kvalifisert seg til finalen fire av tolv ganger.[1] I 2017 kom omsider landets første seier – på sitt 49. forsøk – da Salvador Sobral vant med «Amar pelos dois».

Fravær

Siden debuten i 1964 har Portugal stått over konkurransen ved fem anledninger. Første gang var i 1970, da Portugal sammen med Norge, Sverige, Finland og Østerrike boikottet konkurransen i protest mot konkurransereglene og det faktum at fire land hadde delt seieren året før.[4]

Neste fravær kom i 2000, da Portugal måtte stå over konkurransen på grunn av dårlige plasseringer årene før. I 2002, 2013 og 2016 valgte RTP frivillig å stå utenfor konkurransen. Fraværet i 2002 ga plass til Latvia, som etter hvert endte opp med å vinne konkurransen dette året.[5][6]

Lúcia Moniz står bak Portugals nest beste plassering og spilte i filmen Love Actually.

Sangen som «veltet» et diktatur[rediger | rediger kilde]

Da Portugal debuterte i konkurransen, var landet fremdeles et autoritært regime under ledelse av landets diktatoriske statsminister António de Oliveira Salazar. Også nabolandet Spania var i praksis et diktatur, og flere reagerte på at de to landene fikk delta i konkurransen. Under finalen i 1964 var Portugal involvert i en scenestorming, da en mann klarte å ta seg opp på scenen med en plakat som protesterte mot Salazar og den spanske diktatoren Franco. Hendelsen påvirket imidlertid ikke framføringen av det portugisiske bidraget, siden den skjedde i pausen mellom det sveitsiske og belgiske bidraget.[7]

Ti år etter fikk Portugals Eurovision-bidrag igjen en politisk skygge over seg. Tross den delte sisteplassen ble sangen «E depois do adeus», sunget av Paulo de Carvalho, en viktig brikke i overgangen fra diktatur til demokrati i Portugal. «E depois do adeus» ble brukt som ett av to kallesignal for å sette i gang Nellikrevolusjonen i Portugal. Da sangen ble spilt på portugisisk radio klokka 22.55 om kvelden 24. april 1974, var dette et signal til opprørerne om å forberede kuppet for å velte det sittende regimet i Lisboa.[8][9]

Sangen «Grândola Vila Morena», spilt av den bannlyste folkemusikeren Zeca Afonso, ble spilt på radio halvannen time senere. Denne sangen var et signal om at kuppet var i gang, og at kuppmakerne hadde begynt å ta kontroll over strategiske institusjoner i landet. I løpet av et døgn lyktes det kuppmakerne å velte diktaturet, og Portugal kunne starte overgangen til demokrati. I boka Official History of The Eurovision Song Contest, kommenterer forfatter John Kennedy O'Connor at «E depois do adeus» er det eneste Eurovision-bidraget «som faktisk har startet en revolusjon».[10]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

År Artist Tittel Bokmålsoversettelse Finale Poeng Semi Poeng
1964 António Calvário «Oração» Bønn 13 0 Ingen semifinaler
1965 Simone de Oliveira «Sol de inverno» Vintersol 13 1
1966 Madalena Iglésias «Ele e ela» Han og hun 13 6
1967 Eduardo Nascimento «O vento mudou» Vinden har snudd 12 3
1968 Carlos Mendes «Verão» Sommer 11 5
1969 Simone de Oliveira «Desfolhada portuguesa» Portugisisk innhøsting 15 4
1970 Deltok ikke
1971 Tonicha «Menina do alto da serra» Jenta på toppen av fjellet 9 83
1972 Carlos Mendes «A festa da vida» Livets fest 7 90
1973 Fernando Tordo «Tourada» Azorisk tyrefekting 10 80
1974 Paulo de Carvalho «E depois do adeus» Og etter adjøet 14 3
1975 Duarte Mendes «Madrugada» Morgengry 16 16
1976 Carlos do Carmo «Uma flor de verde pinho» En blomst fra en grønn furu 12 24
1977 Os Amigos «Portugal no coração» Portugal i mitt hjerte 14 18
1978 Gemini «Dai li dou» 17 5
1979 Manuela Bravo «Sobe, sobe, balão sobe» Stig, stig, ballong – stig 9 64
1980 José Cid «Um grande, grande amor» En stor, stor kjærlighet 7 71
1981 Carlos Paião «Playback» 18 9
1982 Doce «Bem bom» Veldig bra 13 32
1983 Armando Gama «Esta balada que te dou» Denne balladen som jeg gir deg 13 33
1984 Maria Guinot «Silêncio e tanta gente» Stillhet og så mange folk 11 38
1985 Adelaide Ferreira «Penso em ti, eu sei» Tenker på deg, jeg vet 18 9
1986 Dora «Não sejas mau para mim» Ikke vær så sint på meg 14 28
1987 Nevada «Neste barco à vela» I denne seilbåten 18 15
1988 Dora «Voltarei» Jeg kommer igjen 18 5
1989 Da Vinci «Conquistador» Erobrer 16 39
1990 Nucha «Há sempre alguém» Det er alltid noen 20 9
1991 Dulce Pontes «Lusitana paixão» Lusitansk lidenskap 8 62
1992 Dina «Amor d'água fresca» Ferskvannskjærlighet 17 26
1993 Anabela «A cidade (até ser dia)» Byen (til daggry) 10 60 Kvalifikacija za Millstreet
1994 Sara Tavares «Chamar a música» Kall på musikken 8 73 Ingen semifinaler
1995 Tó Cruz «Baunilha e chocolate» Vanilje og sjokolade 21 5
1996 Lúcia Moniz «O meu coração não tem cor» Mitt hjerte har ingen farge 6 92 18 32
1997 Célia Lawson «Antes do adeus» Før adjøet 24 0 Ingen semifinaler
1998 Alma Lusa «Se eu te pudesse abraçar» Om jeg kunne omfavne deg 12 36
1999 Rui Bandeira «Como tudo começou» Hvordan alt begynte 21 12
2000 Deltok ikke
2001 MTM «Só sei ser feliz assim» Kan bare være lykkelig slik 17 18
2002 Deltok ikke
2003 Rita Guerra «Deixa-me sonhar (só mais uma vez)» La meg drømme (bare én gang til) 22 13
2004 Sofia Vitória «Foi magia» Det var magi Ikke kvalifisert 15 38
2005 2B «Amar» Å elske 17 51
2006 Nonstop «Coisas de nada (Gonna Make You Dance)» Meningsløse ting (Skal få deg til å danse) 19 26
2007 Sabrina «Dança comigo» Dans med meg 11 88
2008 Vânia Fernandes «Senhora do mar (Negras águas)» Havets kvinne (Svarte hav) 13 69 2 120
2009 Flor-de-Lis «Todas as ruas do amor» Alle kjærlighetens gater 15 57 8 70
2010 Filipa Azevedo «Há dias assim» Det er dager som disse 18 43 4 89
2011 Homens da Luta «A luta é alegria» Kampen er glede Ikke kvalifisert 18 22
2012 Filipa Sousa «Vida minha» Livet mitt 13 39
2013 Deltok ikke
2014 Suzy «Quero ser tua» Jeg vil være din Ikke kvalifisert 11 39
2015 Leonor Andrade «Há um mar que nos separa» Det er et hav som skiller oss 14 19
2016 Deltok ikke
2017 Salvador Sobral «Amar pelos dois» Elske for oss begge 1 758 1 370

Stemmehistorikk[rediger | rediger kilde]

Siden 1964 har Portugal gitt flest poeng til:

Nr Land Poeng
1 Spania Spania 190
2 Italia Italia 187
3 Tyskland Tyskland 177
4 Storbritannia Storbritannia 176
5 Irland Irland 128

Portugal har fått flest poeng fra:

Nr. Land Poeng
1 Frankrike Frankrike 156
2 Spania Spania 154
3 Sveits Sveits 85
4 Luxembourg Luxembourg 70
5 Nederland Nederland 67

Tabellene omfatter bare finaler. Poeng som Portugal har gitt og fått i semifinaler, er ikke tatt med.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

År Kommentator Poengoppleser
1964 Gomes Ferreira Maria Manuela Furtado
1965
1966 Henrique Mendes
1967
1968 Fialho Gouveia
1969 Henrique Mendes
1970 Portugal deltok ikke
1971 Ingen poengopplesere
1972
1973 Artur Agostinho
1974 Henrique Mendes
1975 Júlio Isidro Ana Zanatti
1976 Ana Zanatti
1977
1978 Eládio Clímaco
1979 Fialho Gouveia João Abel da Fonseca
1980 Eládio Clímaco Teresa Cruz
1981 Margarida Andrade
1982 Fialho Gouveia
1983 Eládio Clímaco João Abel Fonseca
1984 Fialho Gouveia Eládio Clímaco
1985 Eládio Clímaco Maria Margarida Gaspar
1986 Fialho Gouveia Margarida Andrade
1987 Maria Margarida Gaspar Ana Zanatti
1988 Margarida Andrade Maria Margarida Gaspar
1989 Ana Zanatti Margarida Andrade
1990 Ana do Carmo João Abel Fonseca
1991 Maria Margarida Gaspar
1992 Eládio Clímaco Ana Zanatti
1993 Isabel Bahia Margarida Mercês de Mello
1994 Eládio Clímaco Isabel Bahia
1995 Ana do Carmo Serenella Andrade
1996 Maria Margarida Gaspar Cristina Rocha
1997 Carlos Ribeiro
1998 Rui Unas Lúcia Moniz
1999 Manuel Luís Goucha
2000 Eládio Clímaco Portugal deltok ikke
2001 Margarida Mercês de Mello
2002 Portugal deltok ikke
2003 Margarida Mercês de Mello Helena Ramos
2004 Eládio Clímaco Isabel Angelino
2005
2006 Cristina Alves
2007 Jorge Gabriel Francisco Mendes
2008 Isabel Angelino Teresa Villa-Lobos
2009 Hélder Reis Helena Coelho
2010 Sérgio Mateus Ana Galvão
2011 Sílvia Alberto Joana Teles
2012 Pedro Granger
2013 Sílvia Alberto Portugal deltok ikke
2014 Joana Teles
2015 Hélder Reis Suzy
2016 Portugal deltok ikke
2017 José Carlos Malato og Nuno Galopim Filomena Cautela

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Portugal – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 23. desember 2016. 
  2. ^ «Eurovision Song Contest 1996 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 23. desember 2016. 
  3. ^ Dusty Baxter-Wright (16. desember 2016). «FYI, this Love Actually actress competed in Eurovision once». Cosmopolitan. Besøkt 23. desember 2016. 
  4. ^ «Eurovision Song Contest 1970». eurovision.tv. Besøkt 23. desember 2016. 
  5. ^ Giannis Argyriou (7. oktober 2015). «Portugal will not participate in Eurovision 2016». EuroVisionary.com. Besøkt 23. desember 2016. 
  6. ^ «Eurovision Song Contest 2002». eurovision.tv. Besøkt 23. desember 2016. 
  7. ^ «Eurovision Song Contest 1964». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. november 2016. 
  8. ^ Davison, Phil (25. april 1994). «Carnation Revolution withers: Phil Davison finds the new Portugal a let-down for the men who won it freedom 20 years ago». The Independent. 
  9. ^ «ESC History: How a Eurovision Song Started a Revolution». The Eurovision Times. 29. juni 2012. Besøkt 23. desember 2016. 
  10. ^ O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest - The Official History. Carlton Books, UK. 2007 ISBN 978-1-84442-994-3