Hopp til innhold

Slovenia

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republikken Slovenia
slovensk: Republika Slovenija

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Republikken Slovenia

Ligger vedAdriaterhavet
Middelhavet
InnbyggernavnSlovener, slovensk
Grunnlagt25. juni 1991
HovedstadLjubljana
TidssoneUTC+1
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 154
20 271 kvadratkilometer[1]
0,6 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 147
2 066 880[2] (2018)
Bef.tetthet101,96 innb./kvadratkilometer
HDI0,918 (2021)
StyreformDemokratisk republikk
PresidentNataša Pirc Musar
StatsministerRobert Golob
Offisielt språkSlovensk
Uavhengighet fraJugoslavia
25. juni 1991
ValutaEuro (EUR)
Nasjonaldag25. juni
NasjonalsangZdravljica
ISO 3166-kodeSI
Toppnivådomene.si
Landskode for telefon+386
Landskode for mobilnett293
Slovenia på Commons

Slovenia, offisielt Republikken Slovenia, er et land i det sørlige Sentral-Europa som grenser til Italia i vest, Adriaterhavet i sørvest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord. Landets hovedstad er Ljubljana. Slovenia har et innbyggertall på ca. 2 millioner, og dekker et areal på ca. 20 273 km².

Slovenia ble et selvstendig land i 1991 da det brøt ut av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia etter en kort krig. Siden den gang har landet hatt et stabilt, demokratisk politisk system og gjennomført en vellykket overgang til markedsøkonomi. I 2004 ble Slovenia som det første eks-jugoslaviske landet medlem av EU og NATO, og i 2007 ble landet også med i eurosonen.

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Slovenias geografi

Satellittbilde fra NASA

Slovenia ligger i Sentral-Europa og strekker seg fra Alpene i nord til Kroatia og Veneziabukten i sør.

Fire viktige europeiske geografiske regioner møtes i Slovenia: Alpene, De dinariske alper, Den pannoniske slette, Karst-regionen, og i tillegg Middelhavet. Slovenias høyeste fjell er Triglav (2 864 m), og landets gjennomsnittlige høyde over havet er 557 meter. Omtrent halvparten av landet (10 124 km²) er dekket av skog, som gjør Slovenia til Europas tredje mest skoglendte land etter Finland og Sverige. Gressletter utgjør 5 593 km² av landet, og marker og hager 2 471 km². I tillegg er det 363 km² med frukthager og 216 km² med vingårder.

I nord domineres landskapet av Alpene, blant annet fjellkjeden Karawanken langs grensen mot Østerrike, mens det på Den pannoniske slette mot grensen til Ungarn og Kroatia i nord-nordøst er stort sett flatt. Majoriteten av Slovenias landskap er likevel åslendt og fjellrikt, med rundt 90 % av arealet plassert over 200 meter over havet. Slovenias kystlinje mot Veneziabukten er rundt 47 km lang, fra Italia til Kroatia.

Begrepet Karst har sin opprinnelse i Karstplatået sørvest i Slovenia, en kalkstensregion med underjordiske elver, kløfter og grotter mellom Ljubljana og Veneziabukten.

Ved kysten er det middelhavsklima, i fjellene alpeklima, og innlandsklima med milde til varme somre og kalde vintre på viddene og i dalene i øst. Gjennomsnittstemperaturene er -2°C i januar og 21°C i juli. De gjennomsnittlige nedbørsmengdene er 1 000 mm ved kysten, opptil 3 500 mm i Alpene, 800 mm i sørøst, og 1 400 mm i det sentrale Slovenia.

Det høyeste fjellet i Slovenia er Triglav.

Klima

[rediger | rediger kilde]

Selv om Slovenia så vidt har grense mot Middelhavet, er klimaet i det meste av landet kontinentalt, som i Sentral-Europa. Karst-landskapet hindrer stort sett luften fra Middelhavet i å strømme inn i landet. Området har en god del sol, men det kan regne ganske kraftig om vinteren. Når den kontinentale luften strømmer innover landet, er det ofte i form av boravinden, som kan gi vindkast over 40 m/s. De høyereliggende områdene i nord og vest har milde forhold om sommeren, men kan ha ganske vinterlige forhold på vinterstid. Fra tidlig på sommeren begynner nærheten til Middelhavet å gjøre seg gjeldende i form av kraftige tordenbyger. Fra september er det derimot sjelden torden, men det kan fremdeles komme en regnbyge i ny og ne. Vintertemperaturene i østlige deler av Slovenia er omtrent som i Ungarn, men det er oftere mildere perioder her.

Snittemperaturen er -2°C i januar og 21°C i juli. Årlig nedbør er i snitt 1 000 mm på kysten, opp til 3 500 eller mer i Alpene, 800 mm i sørøst og 1 400 mm sentralt i Slovenia.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

De etniske gruppene i landet inkluderer slovenere (89 %), kroater, serbere, bosnjaker, andre nasjonaliteter gjenværende etter det gamle Jugoslavia (10 %), samt ungarske og italienske minoriteter.

Med 99 innbyggere pr. km² (fordelt på 20 273 km²) er Slovenia et forholdsvis tynt befolket land sammenlignet med Israel (20 770 km², 298 innb. pr. km²) og El Salvador (21 040 km², 313 innb. pr. km²). Omtrent halvparten av befolkningen bor i urbane områder, den andre i rurale områder.

Slovensk er offisielt språk på riksplan. I enkelte kommuner ved grensene til Italia og Ungarn er også italiensk og ungarsk offisielt språk. Det første fremmedspråket er engelsk blant de yngre og kroatisk/serbokroatisk blant de eldre.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Våpenet til Krain, et historisk land (Østerrike-Ungarn).

Man antar at de slaviske forfedrene til dagens slovenere slo seg ned i området i det 6. århundre. Det slaviske fyrstedømmet Karantania, den første slovenske staten og den første stabile slaviske, ble dannet i det 7. århundre. I 745 mistet Karantania sin uavhengighet da det kom under Det frankiske rike. Dette førte til at mange slavere ble omvendt til kristendom.

Freisingskriftene, de første kjente skriftene på slovensk, og også de første kjente slaviske tekstene skrevet med det latinske alfabet, ble skrevet rundt år 1000. I løpet av det 14. århundre kom mesteparten av området under habsburgerne hvis områder senere utgjorde Østerrike-Ungarn, med slovenere bosatt i mesteparten av provinsene Krain, Gorizia og Gradisca, og i deler av provinsene Istria og Steiermark.

Under de nasjonale opprørene i Østerrike-Ungarn mellom 1848–1849 ble idéer om et forent Slovenia lansert.

Etter Østerrike-Ungarns oppløsning i 1918 ble Slovenia en del av Serbernes, kroatenes og slovenernes kongedømme, som i 1929 tok navnet Jugoslavia. Under annen verdenskrig ble landet delt mellom Italia, Tyskland og Ungarn. Etter andre verdenskrig ble Slovenia en delrepublikk i Den sosialistiske forbundsrepublikken Jugoslavia som offisielt ble opprettet 29. november 1945.

I april 1990 ble det holdt frie valg, og kommunistpartiet måtte gi fra seg regjeringsmakten til den brede demokratiske bevegelsen DEMOS. Slovenias parlament erklærte landet for uavhengig sommeren 1991 og vedtok en ny grunnlov lillejulaften 1991. Nabolandet Østerrike ble en sterk støttespiller i løsrivelsesprosessen og for det uavhengige Slovenia. EF anerkjente Slovenia som en suveren stat i januar 1992, etter påtrykk fra østerrikerne, og stormakter som USA, Kina og Russland fulgte snart etter.[3]

Slovenia hadde en fin demokratisk og økonomisk utvikling etter uavhengigheten, men partipolitikken ble mer fragmentert. I april 1992 gikk DEMOS i oppløsning. Det kristendemokratiske partiet ledet av statsminister Lojze Peterle hadde vært det største partiet innen DEMOS. Ved valgene senere samme år ble Det liberal-demokratiske parti (LDS), ledet av Janez Drnovšek, største parti, mens kristendemokratene ble nest størst. Kommunistene var fortsatt en maktfaktor i parlamentet. Drnovšek ble statsminister, og Peterle ble utenriksminister i Drnovšeks regjering.[4]

Slovenia begynte søknadsprosessene om NATO- og EU-medlemskap i slutten av 1990-årene. I 2002 ble Slovenia tilbudt medlemskap i begge organisasjonene. Landet støttet USAs strategi i Irak-krigen fullt ut, i motsetning til Tyskland og Frankrike. Det var lenge større skepsis i den slovenske opinionen til NATO-medlemskap enn til EU-medlemskap. Slovenia var det eneste av de nye NATO-medlemslandene i Øst-Europa som avholdt folkeavstemning om NATO. Slovenia stemte med klart flertall for medlemskap i både EU og NATO og ble tatt opp som medlem i 2004. Slovenia ble en del av eurosonen i 2007.[4]

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Slovenias politiske system

Utøvende og dømmende makt

[rediger | rediger kilde]

Statsoverhodet i Slovenia er presidenten, som velges ved allmenne valg hvert femte år. Regjeringen ledes av statsministeren og statsrådene, som velges av parlamentet.

Det slovenske parlamentet består av to kammer: Nasjonalforsamlingen (Državni Zbor), og Nasjonalrådet (Državni svet).

Administrativ og statistisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Slovenias administrative funksjoner er fordelt mellom staten og kommunene. For øvrig finnes i landet ingen administrative, geografiske enheter. Etter 2015 er landet oppdelt i 212 kommuner (občine, i entall občina), hvorav 11 er bykommuner.[5]

Landet er også oppdelt i to samleregioner, Vestslovenia og Østslovenia. Disse rubriseres på nivå NUTS-2, etter EUs system. Videre finnes tolv regioner (NUTS-3) for statistiske formål:

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 37,3 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 3,87 % 2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat) 6,0 % 2007, Eurostat (europa.eu)
Industriproduksjon 7,1 % Q3 2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2004 3,8 % 2004, UNDP Database
Konsumpriser 2006 2,5 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet 6,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd 2006 3,58 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Handelsbalanse -0,20 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -0,68 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,00 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 17.302 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn

[rediger | rediger kilde]
Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Største byer

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over byer i Slovenia

Kultur

[rediger | rediger kilde]
France Prešeren, regnes som Slovenias nasjonaldikter. Teksten til landets nasjonalsang er hentet fra hans dikt Zdravljica

Mat og drikke

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Slovensk vin

Slovenernes foretrukne retter avslører at landets matkultur er blitt påvirket av de germanske landene rundt Slovenia. Takket være innflytelsen fra nabolandene, Italia, Østerrike og Kroatia, er slovensk matlaging en blanding av ulike tradisjoner; middelhavs, Alpe og Pannonia. Fra Italia har Slovenia fått ulike pasta- og ferske grønnsaksretter og fra Østerrike kommer brød og bakevarer, innflytelsen fra Pannonia har tilført en del krydder til maten. Sauerkraut, grillede pølser og eplekake står ofte på menykartet, men den mest kjente slovenske maten er imidlertid brødet som lages til spesielle anledninger, for eksempel flettet kringle. De vestlige og nordøstlige områdene av landet er dessuten kjent for deres hvitvin.

Vindyrking har eksistert i dette landet siden Celt- og Illyriansstammene, lenge før romerne ville innføre vindyrking til Frankrike, Spania og Tyskland. Dagens Slovenia har mer enn 40 000 vinprodusenter. 75 % av landets vinproduksjon er hvitvin. Nesten alt av vin er konsumert innenriks. Det blir solgt vin til USA, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Tyskland og Italia. Slovenia har tre prinsipielle vinregioner: Podravje, Posavje og Primorska.

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.stat.si/StatWeb/File/DocSysFile/10033/Spremembe_povrsine_Slovenije.pdf.
  2. ^ «Population, Slovenia, 1 January 2018». Slovenias statistikkbyrå. 25. april 2018. Besøkt 4. januar 2019. 
  3. ^ Djokić, Dejan (6. oktober 2021). «Ten Days that Ended Yugoslavia: The Forgotten War in Slovenia, 30 Years Later» (på engelsk). Centre for East European and International Studies (ZOiS). Besøkt 17. januar 2024. 
  4. ^ a b Mønnesland, Svein og Lurås, Gunhild (16. juni 2022). «Slovenias samtidshistorie». Store norske leksikon. Besøkt 17. januar 2024. 
  5. ^ «Territory and Climate/Data on territorial units according to the new situation of municipalities and regions.» (på engelsk). Statistical Office RS. Besøkt 11. august 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Commons På Commons finnes et atlas for Slovenia


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slovenia&oldid=24245029»