Eurovision Song Contest 1963

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1963
1963 logo.jpg
Dato: 23. mars 1963
Sted: Storbritannia BBC Television Centre,
London, Storbritannia
Programleder: Katie Boyle
Kringkaster: Storbritannia BBC
Deltakere: 16
Vinner: Danmark Danmark
«Dansevise»
Grethe og Jørgen Ingmann
Deltakelse
Eurovision Song Contest
◄1962    EuroNoruega.svg    1964►

Eurovision Song Contest 1963 var den åttende utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert lørdag 23. mars 1963 i BBC Television Centre i London i Storbritannia. Programleder var Katie Boyle. 16 land deltok, og Danmark vant sin første seier med «Dansevise», fremført av Grethe og Jørgen Ingmann. Dette var første gang et nordisk land vant konkurransen. Resten av Norden havnet imidlertid i andre enden av resultatlisten; både Norge, Sverige og Finland endte sist, uten poeng. Norge ble representert av Anita Thallaug og låten «Solhverv».

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vunnet konkurransen året før, var det egentlig Frankrike som skulle arrangere konkurransen. Men etter å ha arrangert både i 1959 og 1961, takket Frankrike nei til arrangørjobben. I stedet trådte Storbritannia inn som vert, slik de også hadde gjort i 1960.[1] Storbritannia gjorde det samme også i 1972 og 1974, da henholdsvis Monaco og Luxembourg egentlig skulle ha arrangert konkurransen. Som i 1960 var Katie Boyle programleder også i 1963. Showet fra London varte i 1 time og 35 minutter.[2]

BBC la konkurransen til tv-senteret i White City i London. Senteret åpnet i 1960 og hadde gode fasiliteter for store arrangementer som Eurovision Song Contest. Senteret var blant de største av sitt slag helt til det stengte i mars 2013.[3][4]

16 land deltok i konkurransen – de samme landene som de to foregående årene. Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning i november året før, og som i 1960 ble Storbritannia trukket til å starte showet, mens Luxembourg avsluttet.[4] Norge ble trukket til å starte som nummer fem. Blant artistene var kjente navn som Nana Mouskouri, Esther Ofarim, Monica Zetterlund og Françoise Hardy.

BBC gjorde dette året en vri på produksjonen og sendte parallelt fra to studioer. I det ene studioet var programleder Katie Boyle, publikum og poengtavlen. Orkesteret og artistene opptrådte i et nærliggende studio. I motsetning til årene før og etter, tok BBC i bruk mikrofoner på lange stativer av samme type som brukes i film- og serieproduksjoner.[4] Mikrofonene var derfor ikke synlige i tv-ruten, og for seerne kunne det derfor se ut som om artistene mimet vokalen. Dette var imidlertid ikke tilfelle, og alle artistene sang direkte.[1] BBC brukte også ulike bakgrunner og kulisser for å skape et nytt inntrykk og en ny ramme til hver sang. Norske Anita Thallaug gikk for eksempel opp en liten trapp og fremførte «Solhverv» på en liten plattform, omkranset av fire stolper.[5] Thallaug stilte i en kjole som var tegnet av designeren Per Lekang.[6]

BBC hadde også produsert egne «postkort», korte videosnutter, som var ment å vises mellom sangene, men droppet ideen kort tid før finalen.[4] Tradisjonen med postkort-filmer startet først i 1970.

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Anita Thallaug sang Norge inn til sin første sisteplass.

Norge deltok for fjerde gang i konkurransen. I den norske finalen 10. februar 1963 vant «Solhverv» en suveren seier. Sangen var skrevet av Dag Kristoffersen og ble fremført av Jan Høiland med lite orkester og Nora Brockstedt med Kringkastingsorkestret. Brockstedt kunne ikke reise til London, siden hun allerede hadde takket ja til en landsomfattende turné sammen med Jens Book-Jenssen.[7] Ryktene ville imidlertid ha det til at Brockstedt ikke likte låten og fryktet en dårlig plassering i London, og til slutt valgte NRK Anita Thallaug til å representere Norge.[8]

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1963

Norsk presse var negativ til kvaliteten på de norske låtene. Aftenposten kommenterte at den norske finalen hadde «et visst gammelmodig preg» og la til at «samtlige fem komposisjoner kunne like gjerne vært skrevet for tredve år siden».[9] VG var også lite imponert og konkluderte med at finalen «bragte fem melodier uten særlige vinnersjanser i den europeiske finale i London».[10]

Pressen skulle også få rett, for det norske bidraget imponerte ingen av de europeiske juryene. Da avstemningen var ferdig, sto Norge igjen uten poeng sammen med Finland, Sverige og Nederland. Dette var Norges første sisteplass i konkurransen. Nederland ble også det første landet til å få null poeng to år på rad.

Øivind Bergh dirigerte BBC-orkesteret under Norges fremføring, mens journalist Øivind Johnssen kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Roald Øyen leste de norske poengene fra NRK Marienlyst i Oslo.[6]

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Etter de 16 landene hadde fremført sangene sine, opptrådte den svenske sirkusduoen Ola & Barbro i pausen. Deretter kalte Katie Boyle opp de 16 juryene i tur og orden. Det var flere endringer i stemmesystemet dette året. For første gang avga landene poeng i samme rekkefølge som startrekkefølgen på scenen. Tidligere hadde man snudd startrekkefølgen ved avstemningen, slik at det landet som opptrådte sist, også var det første til å avgi sine stemmer.

Også stemmesystemet var endret. Hvert land hadde dette året en jury på 20 medlemmer. Medlemmene kunne stemme på sine favorittsanger, unntatt sangen fra sitt eget land. Det landet som fikk flest stemmer fra jurymedlemmene, fikk 5 poeng. Den som fikk nest flest stemmer, fikk 4 poeng, og så videre ned til 1 poeng. Hvert land ga dermed 1, 2, 3, 4 og 5 poeng til sine fem favorittbidrag. Avstemningen ble svært spennende, og en rekke land kjempet om seieren. Mot slutten lå Danmark og Sveits et lite hode foran de andre landene, og Danmark vant til slutt, bare to poeng foran Sveits.

Norsk jury-rot[rediger | rediger kilde]

Grethe og Jørgen Ingmann skaffet Danmark sin første seier. Her fra den danske finalen.

Om Norge ikke gjorde seg bemerket resultatmessig, skulle Norge likevel sette sitt preg på avstemningen. Sveits og Danmark tok raskt ledelsen i konkurransen, og da Norge skulle stemme som land nummer fem, oppsto det problemer. Det norske telleapparatet hadde nemlig ikke rukket å regne sammen jurymedlemmenes stemmer, og de norske poengene var dermed ikke klare. I forvirringen leste Roald Øyen opp et foreløpig resultat og måtte be Katie Boyle om å få komme tilbake senere i avstemningen.[1]

På slutten av avstemningen ledet Sveits, med Danmark to poeng bak. Da de korrekte norske poengene ble lest opp, byttet imidlertid Sveits og Danmark plass, slik at Danmark vant konkurransen to poeng foran Sveits.[11] Den norske juryen ble senere anklaget for å ha hjulpet et naboland til seier, og Sveits protesterte mot resultatet.[12] NRK avviste imidlertid anklagene og understreket at den norske juryen hadde gitt riktige poeng. Årsaken til kaoset var at det norske telleapparatet rett og slett ikke var ferdige med å telle opp stemmene da Norge ble kalt opp. Ikke bare var stemmene feil, men en stresset Øyen leste også opp poengene på feil måte. Da Norge ble kalt opp igjen på slutten av avstemningen, var resultatene fra den norske juryen klare og korrekte. «Vi har god samvittighet med hensyn til resultatet. De 20 jurymedlemmenes stemmesedler ligger i fjernsynet til kontroll om nødvendig», bedyret NRKs Odd Grythe.[13]

Skrev stemmene på tavle[rediger | rediger kilde]

Ett av de norske jurymedlemmene fra 1963, Olaf Kjell Wathne Gar, ble intervjuet av NRK P2 i 2017, og han fortalte om kaotiske tilstander på NRK Marienlyst under avstemningen.[14] Gar var student i 1963, og ifølge ham ble Gar og noen medstudenter hanket inn av NRK i hui og hast samme dag som finalen. De ble hentet i drosjer og kjørt til NRK Marienlyst. Der fikk de høre sangene to ganger via høyttalere i et knøttlite rom. Studentene hadde imidlertid bestemt seg på forhånd for å stemme på Danmark og et par andre land, fordi de «hadde mest sympati for Danmark».[14]

De 20 jurymedlemmene stemte deretter, og programsekretær Einar Johannessen summerte stemmene på en krittavle da London plutselig kalte. «Vi var jo knapt halvferdige, og i full fart improviserte han og skriblet ned noen tall», fortalte Gar og la til: «Det hele var så enkelt og primitivt at en neppe ville ha trodd det i dag». Jurymedlemmene fikk 150 kroner hver i honorar for å «kaste bort lørdagskvelden», som NRK, ifølge Gar, hadde kalt oppdraget.[14]

Første nordiske seier[rediger | rediger kilde]

Protestene fra Sveits ble avvist, og Danmark ble stående som vinner av Eurovision Song Contest med «Dansevise». Dette var Skandinavias og Nordens første seier, og «Dansevise» tok seg inn på singellistene i flere land. Blant annet nådde den en syvendeplass på norske VG-lista, og dette var første gang en Eurovision Song Contest-vinner endte opp på VG-lista. «Dansevise» nådde også nummer 49 i Tyskland og nummer 12 i belgiske Vallonia.[15] I Danmark fantes det i 1963 ingen offisiell singelliste, men radioprogrammet Top20Danmarks Radio hadde låten på sin toppliste i rundt ett år etter finalen.[16]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk[17] Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
1 Storbritannia Storbritannia Engelsk Ronnie Carroll «Say Wonderful Things» Si herlige ting 4 28
2 Nederland Nederland Nederlandsk Annie Palmen «Een speeldoos» En spilledåse 13 0
3 Tyskland Tyskland Tysk Heidi Brühl «Marcel» 9 5
4 Østerrike Østerrike Tysk Carmela Corren «Vielleicht geschieht ein Wunder» Kanskje skjer et under 7 16
5 Norge Norge Norsk Anita Thallaug «Solhverv» 13 0
6 Italia Italia Italiensk Emilio Pericoli «Uno per tutte» Én for alle 3 37
7 Finland Finland Finsk Laila Halme «Muistojeni laulu» Mine minners sang 13 0
8 Danmark Danmark Dansk Grethe og Jørgen Ingmann «Dansevise» 1 42
9 Jugoslavia Jugoslavia Kroatisk Vice Vukov «Brodovi» Skip 11 3
10 Sveits Sveits Fransk Esther Ofarim «T'en va pas» Ikke dra 2 40
11 Frankrike Frankrike Fransk Alain Barrière «Elle était si jolie» Hun var så vakker 5 25
12 Spania Spania Spansk José Guardiola «Algo prodigioso» Noe strålende 12 2
13 Sverige Sverige Svensk Monica Zetterlund «En gång i Stockholm» En gang i Stockholm 13 0
14 Belgia Belgia Nederlandsk Jacques Raymond «Waarom?» Hvorfor? 10 4
15 Monaco Monaco Fransk Françoise Hardy «L'amour s'en va» Kjærligheten forsvinner 5 25
16 Luxembourg Luxembourg Fransk Nana Mouskouri «À force de prier» I kraft av en bønn 8 13

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavlen er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i. Både Norge og Monaco måtte imidlertid avgi stemmene sine på nytt på slutten av avstemningen.[18]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Storbritannia Nederland Tyskland Østerrike Norge Italia Finland Danmark Jugoslavia Sveits Frankrike Spania Sverige Belgia Monaco Luxembourg
Storbritannia Storbritannia 3 5 3 3 3 3 5 2 1 28 4
Nederland Nederland 0 13
Tyskland Tyskland 2 3 5 9
Østerrike Østerrike 4 4 1 2 3 2 16 7
Norge Norge 0 13
Italia Italia 2 1 3 2 5 4 5 3 3 5 4 37 3
Finland Finland 0 13
Danmark Danmark 3 5 2 3 4 2 5 3 5 5 5 42 1
Jugoslavia Jugoslavia 1 2 3 11
Sveits Sveits 5 4 5 1 5 4 4 1 4 4 3 40 2
Frankrike Frankrike 4 1 2 4 5 4 1 1 2 1 25 5
Spania Spania 2 2 12
Sverige Sverige 0 13
Belgia Belgia 4 4 10
Monaco Monaco 1 2 5 1 3 1 1 5 4 2 25 5
Luxembourg Luxembourg 3 1 1 2 2 4 13 8

Toppoeng[rediger | rediger kilde]

Hver jury ga 1, 2, 3, 4 og 5 poeng til sine fem favorittsanger. Her er hvert lands 5-poenger:

Antall Deltakernasjon Toppoeng fra:
5 Danmark Belgia, Finland, Luxembourg, Nederland, Sverige
3 Italia Danmark, Monaco, Sveits
Sveits Østerrike, Italia, Storbritannia
2 Storbritannia Norge, Spania
Monaco Frankrike, Tyskland
1 Frankrike Jugoslavia

Kommentatorer og dirigenter[rediger | rediger kilde]

Alle 16 deltakerlandene, i tillegg til Portugal, kringkastet finalen.[4] Øivind Johnssen kommenterte finalen direkte fra London for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1963:[19][20]

Land Kringkaster Kommentator Dirigent[21] Poengoppleser 
Storbritannia Storbritannia BBC  David Jacobs (BBC TV), Michael Aspel (BBC Light Programme) Eric Robinson Nicholas Parsons
Nederland Nederland NTS Willem Duys Eric Robinson Pim Jacobs
Tyskland Tyskland ARD Deutsches Fernsehen Hanns Joachim Friedrichs Willy Berking Werner Veigel
Østerrike Østerrike ORF Hanns Joachim Friedrichs Erwin Halletz Emil Kollpacher
Norge Norge NRK Fjernsynet Øivind Johnssen Øivind Bergh Roald Øyen
Italia Italia Programma Nazionale Renato Tagliani Gigi Cicchellero Enzo Tortora
Finland Finland Suomen Televisio Aarno Walli  George de Godzinsky Poppe Berg
Danmark Danmark DR TV Ole Mortensen Kai Mortensen Ukjent
Jugoslavia Jugoslavia JRT Ljubomir Vukadinović (Televizija Beograd), Gordana Bonetti 

(Televizija Zagreb), Tomaž Terček (Televizija Ljubljana)

Miljenko Prohaska Miloje Orlović
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Theodor Haller (TV DRS), Georges Hardy (TSR), Renato Tagliani (TSI) Eric Robinson Alexandre Burger
Frankrike Frankrike RTF Pierre Tchernia Franck Pourcel Armand Lanoux
Spania Spania TVE Federico Gallo Rafael Ibarbia Julio Rico
Sverige Sverige Sveriges Radio-TV Jörgen Cederberg[22] William Lind Edvard Matz
Belgia Belgia BRT og RTB Pierre Delhasse (RTB), Herman Verelst og Denise Maes  (BRT) Francis Bay Ward Bogaert
Monaco Monaco Télé Monte Carlo Pierre Tchernia Raymond Lefèvre Ukjent
Luxembourg Luxembourg CLT Pierre Tchernia (Télé-Luxembourg) Eric Robinson Ukjent

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Eurovision Song Contest London 1963». Besøkt 21. juli 2017. 
  2. ^ «Eurovision Song Contest 1963 – full show». BBC/EBU via YouTube. 23. mars 1963. Besøkt 22. juli 2017. 
  3. ^ «Dyke accused of conflict of interest over £6m holding in rival TV firm». The Independent. London. 17. januar 2000. 
  4. ^ a b c d e «Recalling the 50th anniversary of the 1963 contest». eurovision.tv. 23. mars 1963. Besøkt 21. juli 2017. 
  5. ^ FAN (10. juni 2013). «05) NORWAY "Solhverv" Anita Thallaug [Eurovision 1963: Final]». Besøkt 21. juli 2017. 
  6. ^ a b «Årets Melodie Grand Prix». Verdens Gang. 20. mars 1963. s. 14. 
  7. ^ rik. (sign.) (11. februar 1963). «Dag Kristoffersen vant Fjernsynets Melodi Grand Prix». Arbeiderbladet. s. 1. 
  8. ^ Jostein Pedersen. «Absolutt Grand Prix, Volum I». 
  9. ^ Reff, Syver «Septim» (11. februar 1963). «'Solhverv' norsk finalist i Melodi Grand Prix». Aftenposten. s. 5. 
  10. ^ «– Første gang i mitt liv at jeg har skrevet en slager». Verdens Gang. 11. februar 1963. s. 22. 
  11. ^ «Eurovision Song Contest 1963». eurovision.tv. Besøkt 6. desember 2016. 
  12. ^ «Sveitsisk TV protesterer». Verdens Gang. 26. mars 1963. s. 1. 
  13. ^ Eriksen, Espen (25. mars 1963). «Norsk Grand Prix-bommert sendte Danmark til topps». Verdens Gang. s. 22. 
  14. ^ a b c «NRK Radio – Studio 2». NRK Radio (norsk). 9. mai 2017. Besøkt 21. juli 2017. 
  15. ^ «Grethe & Jørgen Ingmann – Dansevise». danishcharts.com. Besøkt 5. februar 2017. 
  16. ^ Sørensen, Dorte Hygum (26. januar 2013). «Danmarks måske bedste bidrag til Melodi Grand Prix er historien om op- og nedture». Politiken. 
  17. ^ «Eurovision Song Contest 1963». The Diggiloo Thrush. Besøkt 21. juli 2017. 
  18. ^ «Eurovision Song Contest 1963 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 21. juli 2017. 
  19. ^ Roxburgh, Gordon (2012). Songs For Europe The United Kingdom at The Eurovision Song Contest Volume One: The 1950s and 1960s. UK: Telos. s. 326. ISBN 978-1-84583-065-6. 
  20. ^ «The Eurovision Song Contest (1963)». Besøkt 21. juli 2017. 
  21. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  22. ^ Thorsson, Leif (2006). Melodifestivalen genom tiderna. Stockholm: Premium Publishing AB. s. 14. ISBN 91-89136-29-2. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]