Eurovision Song Contest 1984

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1984
Eurovision Song Contest 1984.svg
Dato: 5. mai 1984
Sted: Luxembourg Grand Théâtre,
Luxembourg by, Luxembourg
Programleder: Désirée Nosbusch
Kringkaster: Luxembourg RTL Télévision
Deltakere: 19
Vinner: Sverige Sverige
«Diggi-loo diggi-ley»
Herreys
Deltakelse
Tilbake: Irland Irland
Trakk seg: Hellas Hellas
Israel Israel
Eurovision Song Contest
◄1983    EuroNoruega.svg    1985►

Eurovision Song Contest 1984 var den 29. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert av den luxembourgske kringkasteren RTL Télévision lørdag 5. mai 1984 i Grand Théâtre de Luxembourg i Luxembourg by. Dette var fjerde gang Luxembourg arrangerte finalen, og andre gang konkurransen ble arrangert i Grand Théâtre. Programleder var Désirée Nosbusch, og 19 land deltok. Irland kom tilbake etter ett års fravær, mens Hellas og Israel ikke deltok. Sverige vant sin andre seier med brødrene Herreys og sangen «Diggi-loo diggi-ley». Dollie de Luxe, bestående av Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov, representerte Norge med «Lenge leve livet». Det norske bidraget fikk 29 poeng og ble nummer 17 av 19.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Grand Théâtre de Luxembourg.

Etter seieren med «Si la vie est cadeau» året før, var det Luxembourg som sto vertskap for konkurransen. Dette var fjerde gang landet arrangerte en finale, og den luxembourgske kringkasteren RTL Télévision la konkurransen til Grand Théâtre de Luxembourg. Teateret hadde også huset finalen i 1973, men da het arenaen Nouveau Théâtre. Programleder var 19 år gamle Désirée Nosbusch, som hadde ledet barneprogrammer helt siden hun var 12 år.

Irland var tilbake etter fraværet året før. Hellas trakk seg fra konkurransen, og det samme gjorde Israel, siden finalen falt på samme dato som Jom hazikaronIsraels minnedag for falne soldater og ofre for krig. Island hadde konkrete planer om å debutere i konkurransen, men måtte trekke seg på grunn av kringkasteren RÚVs svake økonomiske situasjon.[1] Til sammen stilte 19 land i konkurransen, ett land mindre enn året før. Konkurransen ble kringkastet til 30 land med et potensielt publikum på 500 millioner seere.[2]

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Finalen startet med en film med bilder fra Luxembourg, akkompagnert av Luxembourgs fem tidligere vinnermelodier i konkurransen. Deretter kom programleder Désirée Nosbusch på scenen. 19-åringen hadde en avslappet og tilbakelent stil, noe som var uvanlig på den tiden. Underveis ønsket hun velkommen på fem språk: fransk, tysk, italiensk, luxembourgsk og engelsk med amerikansk uttale.[2]

Startrekkefølgen var avgjort ved loddtrekning. Sverige startet, mens Portugal avsluttet. Norge hadde startnummer fem. Hvert land ble introdusert med en postkort-film med bilder og kjente elementer fra det aktuelle landet. Sendingen forløp uten problemer, men etter Storbritannias fremføring kunne en høre buing fra deler av publikum. Årsaken skal ha vært at engelske hooligans hadde skapt opptøyer og bråk i Luxembourg i november året før.[3][4]

Bandet Herreys ledet Sverige til sin andre seier med sangen «Diggi-loo diggi-ley». Svenskene vant med bare åtte poeng mer enn irske Linda Martin og sangen «Terminal 3», skrevet av Johnny Logan. Danmark fikk sin beste plassering siden seieren i 1963, da gruppen Hot Eyes ble nummer fire med «Det' lige det»

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Norge var representert av Dollie De Luxe, bestående av Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov. Duoen vant en knepen seier med «Lenge leve livet» i den norske finalen i april.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1984

I den internasjonale finalen var Norge det femte bidraget på scenen, og Dollie De Luxe fremførte «Lenge leve livet» med innlagt skiløper-koreografi. Med på scenen var Per Øystein SørensenKari GjærumHege Schøyen og Håkon Iversen som korister. Sigurd Jansen dirigerte for Norge for sjette og siste gang. Kommentator for NRK Fjernsynet var Roald Øyen, mens Erik Heyerdahl kommenterte for NRK P1 for ellevte året på rad. Egil Teige leste de norske stemmene fra NRK Marienlyst i Oslo.

I avstemningen fikk Norge 29 poeng og endte som nummer 17 av 19.

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en jury med elleve lekfolk mellom 16 og 60 år, som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Frank Naef fra EBU. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. 

Avstemningen ble jevn og spennende, og etter at fem land hadde stemt, lå Spania, Irland og Danmark i tet med 34 poeng hver. Bak fulgte Belgia med 29 og Sverige med 26. Da ti land hadde stemt, gikk Sverige opp i ledelsen med 76 poeng. Bak fulgte Danmark med 69, Irland med 67 og Spania med 61. I andre halvdel av avstemningen lå Sverige hele tiden et hode foran de andre, men Irland tok innpå. Da ett land sto igjen å stemme, ledet Sverige med 141 poeng, mens Irland hadde 135. Siste jury, Portugal, avgjorde den svenske seieren raskt, da de bare ga 2 poeng til Irland og 4 til Sverige. Dermed vant Sverige med 145 poeng – 8 poeng foran Irland.

Den svenske seieren kom overraskende på journalister og veddemålsbyråer som hadde Irland, Italia og Belgia som store favoritter. Til også med den svenske kommentatoren var overrasket, og utbrøt: «Dette er en førsteklasses overraskelse!» da seieren var klar.[2]

Norge fikk halvparten av sine poeng fra de to første juryene og lå på topp ti, men deretter dabbet poengstrømmen av. Til sammen fikk Norge bare 29 poeng og ble nummer 17 av 19. Men det var jevnt på midten av resultatlisten, og Norge var bare 10 poeng unna tiendeplassen.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
1 Sverige Sverige Svensk Herreys «Diggi-loo diggi-ley» 1 145
2 Luxembourg Luxembourg Fransk Sophie Carle «100% d'amour» Hundre prosent kjærlighet 10 39
3 Frankrike Frankrike Fransk Annick Thoumazeau «Autant d'amoureux que d'étoiles» Like mange elskere som stjerner 8 61
4 Spania Spania Spansk Bravo «Lady, Lady» Dame, dame 3 106
5 Norge Norge Norsk Dollie de Luxe «Lenge leve livet» 17 29
6 Storbritannia Storbritannia Engelsk Belle and the Devotions «Love Games» Kjærlighets-spill 7 63
7 Republikken Kypros Kypros Gresk Andy Paul «Anna Maria Lena» (Άννα Μαρία Λένα) 15 31
8 Belgia Belgia Nederlandsk Jacques Zegers «Avanti la vie» Gå videre i livet 5 70
9 Irland Irland Engelsk Linda Martin «Terminal 3» 2 137
10 Danmark Danmark Dansk Hot Eyes «Det' lige det» Det er akkurat det 4 101
11 Nederland Nederland Nederlandsk Maribelle «Ik hou van jou» Jeg elsker deg 13 34
12 Jugoslavia Jugoslavia Serbisk Vlado og Isolda «Ciao, amore» Farvel, elskede 18 26
13 Østerrike Østerrike Tysk Anita «Einfach weg» Ganske enkelt bort 19 5
14 Tyskland Tyskland Tysk Mary Roos «Aufrecht geh'n» Gå oppreist 13 34
15 Tyrkia Tyrkia Tyrkisk Beş yıl önce, on yıl sonra «Halay» Halay (tyrkisk dans) 12 37
16 Finland Finland Finsk Kirka «Hengaillaan» La oss henge sammen 9 46
17 Sveits Sveits Tysk Rainy Day «Welche Farbe hat der Sonnenschein?» Hvilken farge har solskinnet? 16 30
18 Italia Italia Italiensk Alice og Franco Battiato «I treni di Tozeur» Togene i Tozeur 5 70
19 Portugal Portugal Portugisisk Maria Guinot «Silêncio e tanta gente» Stillhet og så mange folk 11 38

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[5]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Sverige Luxembourg Frankrike Spania Norge Storbritannia Republikken Kypros Belgia Irland Danmark Nederland Jugoslavia Østerrike Tyskland Tyrkia Finland Sveits Italia Portugal
Sverige Sverige 6 6 4 10 7 12 7 12 12 10 4 12 12 3 8 10 6 4 145 1
Luxembourg Luxembourg 7 7 5 5 8 4 3 39 10
Frankrike Frankrike 2 2 6 3 10 12 8 4 7 7 61 8
Spania Spania 10 8 10 6 4 6 3 7 7 2 2 6 12 3 8 12 106 3
Norge Norge 8 7 1 3 2 6 2 29 17
Storbritannia Storbritannia 3 1 3 8 2 2 8 1 4 1 2 7 1 4 10 6 63 7
Republikken Kypros Kypros 4 1 4 10 12 31 15
Belgia Belgia 12 12 2 3 8 3 4 5 10 1 10 70 5
Irland Irland 12 5 3 10 4 8 10 12 3 7 10 10 10 7 12 12 2 137 2
Danmark Danmark 5 3 8 6 12 12 5 8 10 3 6 4 5 2 5 1 5 1 101 4
Nederland Nederland 2 7 8 1 6 5 5 34 13
Jugoslavia Jugoslavia 2 3 8 3 8 2 26 18
Østerrike Østerrike 1 4 5 19
Tyskland Tyskland 4 7 2 6 2 5 1 2 5 34 13
Tyrkia Tyrkia 6 5 4 2 1 10 3 6 37 12
Finland Finland 7 5 1 5 4 6 3 5 1 6 3 46 9
Sveits Sveits 1 10 1 5 8 1 4 30 16
Italia Italia 10 12 1 7 6 7 12 7 8 70 5
Portugal Portugal 4 5 6 7 8 8 38 11

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
5 Sverige Sverige Østerrike, Kypros, Danmark, Tyskland, Irland
4 Irland Irland Belgia, Italia, Sverige, Sveits
2 Belgia Belgia Frankrike, Luxembourg
Danmark Danmark Norge, Storbritannia
Italia Italia Spania, Finland
Spania Spania Portugal, Tyrkia
1 Republikken Kypros Kypros Jugoslavia
Frankrike Frankrike Nederland

Kommentatorer, dirigenter og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

30 land sendte finalen.Hvert deltakerland hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Roald Øyen var norsk kommentator for NRK Fjernsynet, mens Erik Heyerdahl kommenterte for NRK P1. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1984:[6]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser Dirigent[7]
Sverige Sverige Sveriges Television Fredrik Belfrage (SVT TV1)[8] Agneta Bolme Börjefors Curt-Eric Holmquist
Luxembourg Luxembourg RTL Télévision Valérie Sarn og Jacques Navadic  Jacques Harvey Pascal Stive
Frankrike Frankrike Antenne 2 Léon Zitrone Nicole André François Rauber
Spania Spania TVE José-Miguel Ullán (TVE2)[9] Ukjent Eddy Guerin
Norge Norge NRK Roald Øyen (NRK Fjernsynet), Erik Heyerdahl (NRK P1) Egil Teige Sigurd Jansen
Storbritannia Storbritannia BBC Terry Wogan (BBC1) Colin Berry John Coleman
Republikken Kypros Kypros RIK Pavlos Pavlou[10] Anna Partelidou Pierre Cao
Belgia Belgia RTBF og BRT Jacques Mercier (RTBF1), Luc Appermont (BRT TV1)[11] Jacques Olivier Jo Carlier
Irland Irland RTÉ Gay Byrne (RTÉ1), Larry Gogan (RTÉ Radio 1) John Skehan Noel Kelehan
Danmark Danmark Danmarks Radio Jørgen de Mylius (DR TV)[12] Bent Henius Henrik Krogsgaard
Nederland Nederland Nederland 1  Ivo Niehe Flip van der Schalie Rogier van Otterloo
Jugoslavia Jugoslavia JRT Mladen Popović (TVB2), Oliver Mlakar (TVZ 1),
Tomaž Terček (TVL1)
Snežana Lipkovska-Hadžinaumova Mato Dosen
Østerrike Østerrike ORF Ernst Grissemann (FS2) Tilia Herold Richard Österreicher
Tyskland Tyskland ARD Ado Schlier (ARD Deutsches Fernsehen) Kerstin Schweighöfer Pierre Cao
Tyrkia Tyrkia TRT Başak Doğru  Fatih Orbay Selçuk Basar
Finland Finland YLE Heikki Seppälä (YLE TV1)[13] Solveig Herlin Ossi Runne
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Bernard Thurnheer (TV DRS), Serge Moisson (TSR)
Ezio Guidi (TSI)
Michel Stocker[14] Mario Robbiani
Italia Italia RAI Antonio De Robertis (Rai Due) Mariolina Cannuli Giusto Pio
Portugal Portugal RTP Fialho Gouveia (RTP 1)[15] Eládio Clímaco Pedro Osório
Australia Australia Network 0–28 Terry Wogan Deltok ikke
Israel Israel IBA Ingen kommentator
Island Island RÚV Ukjent (Sjónvarpið)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Háskólabókasafn, Landsbókasafn Íslands (20. mars 1983). «Kominn tími til að sjónvarpið bjargi andlitinu». timarit.is (islandsk). Morgunblaðið. Besøkt 6. august 2017. 
  2. ^ a b c Lucas Hammar (8. august 2016). «Eurovision Song Contest 1984 [Swedish commentary]». RTL/EBU via YouTube. Besøkt 6. august 2017. 
  3. ^ O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest - The Official History. Carlton Books, UK. 2007 ISBN 978-1-84442-994-3
  4. ^ «BBC ON THIS DAY | 16 | 1983: England fans rampage in Luxembourg». news.bbc.co.uk. Besøkt 6. august 2017. 
  5. ^ «Eurovision Song Contest 1984 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 4. august 2017. 
  6. ^ «The Eurovision Song Contest (1984)». imdb.com. Besøkt 24. juli 2017. 
  7. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  8. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  9. ^ «FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema – Uribarri comentarista Eurovision 2010». Eurosongcontest.phpbb3.es. Arkivert fra originalen 2012-03-17. Besøkt 10. august 2012. 
  10. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  11. ^ Adriaens, Manu & Loeckx-Van Cauwenberge, Joken. Blijven kiken!. Lannoo, Belgia. 2003 ISBN 90-209-5274-9
  12. ^ «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 2012-03-24. Besøkt 10. august 2012. 
  13. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  14. ^ Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)
  15. ^ Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português Arkivert 21. april 2012 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]