Eurovision Song Contest 2015

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 2015
20150516 ESC 2015 Måns Zelmerlöw 9958.jpg
Datoer: Semifinale 1: 19. mai 2015
Semifinale 2: 21. mai 2015
Finale: 23. mai 2015
Sted: Østerrike Wiener Stadthalle i Wien, Østerrike
Programledere: Alice Tumler
Arabella Kiesbauer
Mirjam Weichselbraun
Kringkaster: Østerrike ORF
Deltakere: 40 (27 i finalen)
Vinner: Sverige Sverige
«Heroes»
Måns Zelmerlöw
Deltakelse
Debuterte: Australia Australia
Tilbake: Republikken Kypros Kypros
Serbia Serbia
Tsjekkia Tsjekkia
Trakk seg: Ukraina Ukraina
Eurovision Song Contest
◄2014    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2016►

Eurovision Song Contest 2015 var den 60. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i Wiener Stadthalle i Wien i Østerrike etter at Conchita Wurst vant Eurovision Song Contest 2014 med sangen «Rise Like a Phoenix». Dette var andre gang Østerrike arrangerte konkurransen, første gang var i 1967. Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 19. mai, en semifinale torsdag 21. mai og finalen lørdag 23. mai 2015. Alice Tumler, Arabella Kiesbauer og Mirjam Weichselbraun var programledere for alle tre sendingene, mens fjorårsvinner Conchita Wurst rapporterte fra artistenes green room underveis i sendingene.

40 land deltok i konkurransen, en økning fra 37 året før. Blant annet debuterte Australia etter å ha blitt spesialinvitert av EBU. Til sammen deltok 27 land i finalen, noe som fremdeles er rekord. Konkurransen ble vunnet av Sverige og sangen «Heroes», fremført av Måns Zelmerlöw. Dette var Sveriges sjette seier, forrige gang var i 2012 med Loreen. Etter denne seieren har Sverige bare én seier mindre enn Irland. Det russiske bidraget, «A Million Voices» av Polina Gagarina, ble det første ikke-vinnende bidraget som fikk over 300 poeng. Italia kom på tredjeplass.

Det norske bidraget var «A Monster Like Me», fremført av Mørland og Debrah Scarlett. Duoen deltok i den andre semifinalen og endte der på en fjerdeplass. Dermed kvalifiserte Norge seg til finalen, der «A Monster Like Me» endte på åttendeplass. Dette var Norges tredje topp ti-plassering på rad.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vunnet med «Rise Like a Phoenix» og Conchita Wurst i 2014, var det Østerrike og landets allmennkringkaster ORF som var arrangører for konkurransen. Dette var andre gang Østerrike hadde arrangørjobben – første gang var hele 48 år tidligere, i 1967 i festsalen i slottet Hofburg i Wien. Også denne gangen ble hovedstaden Wien valgt som vertsby etter en lengre søknadsprosess. Konkurransen ble lagt til byens største innendørsarena, Wiener Stadthalle med plass til litt over 11 000 publikummere.

Søknadsprosess[rediger | rediger kilde]

Wiener Stadthalle huset konkurransen.

Vertsbyen og arenaen ble valgt etter en omfattende søknadsprosess som startet like etter Østerrikes seier i 2014. 29. mai 2014 offentliggjorde ORF og EBU kravene til arenaer og potensielle arrangørbyer.[1][2] Den østerrikske kringkasteren ba interesserte om å melde seg innen 13. juni 2014.[3] Kravene må være tilgjengelig 6–7 uker før konkurransen og én uke etter konkurransen.

  • Arenaen må ha tak, være luftkjølt, ha plass til minst 10 000 tilskuere og en minimum takhøyde på 15 meter. Taket må også være sterkt nok til å kunne bære omfattende lyd- og lysutstyr.
  • Artistenes oppholdssted, green room, må være i arenaen og ha kapasitet til 300 personer.
  • Det må være ekstra 6000 kvadratmeter tilgjengelig i arenaen, eller like ved. Dette skal huse to cateringstander, ett visningsrom, sminkerom, garderober og plass til rundt 50 kommentatorer.
  • Det må også finnes kontorer som kan huse pressesenteret. Senteret holdt åpent fra 11. til 24. mai 2015, være på minst 4000 kvadratmeter og ha kapasitet til minst 1500 journalister.
Gatelysene som preget bybildet i Wien i ukene før konkurransen.

Etter tidsfristen 13. juni 2014 kunngjorde ORF at tolv arenaer som hadde søkt om å få arrangere konkurransen i 2015. En uke senere offentliggjorde ORF at tre byer, Wien, Innsbruck og Graz, var med i innspurten for å få arrangere konkurransen. 6. august 2014 kunngjorde kringkasteren at Wien og byens største arena, Wiener Stadthalle, skulle huse de to semifinalene og finalen i mai 2015.

Inkluderende trafikklys[rediger | rediger kilde]

For å markere arrangementet, innførte Wien kommune midlertidige trafikklys for fotgjengere i enkelte kryss. I stedet for den tradisjonelle grønne og røde mannen, var trafikklysene utrustet med grønne par, både heterofile og homofile. Dette skulle understreke byens og arrangementets toleranse og inkludering overfor alle mennesker og alle legninger.[4] Senere ble «Ampelpärchen» (trafikklys-par) også installert i byer som Salzburg og Linz.[5][6][7][8]

Format[rediger | rediger kilde]

Konkurransen besto av tre direktesendinger: to semifinaler og en finale. Eurovision Song Contest 2015 skulle opprinnelig holdes 12.–16. mai 2015, men ble senere forskjøvet én uke, til 19.–23. mai. Semifinale 1 ble arrangert tirsdag 19. mai fra klokken 21.00–23.00 sentraleuropeisk sommertid, mens semifinale 2 ble holdt torsdag 21. mai fra klokken 21.00–23.00. Finalen ble arrangert lørdag 23. mai fra klokken 21.00 til 01.00 sentraleuropeisk sommertid. Finalen var den lengste finalen i konkurransens historie, mye på grunn av et rekordhøyt deltakerantall på 27 land og konkurransens 60-årsjubileum.[9][10]

Vertene for Eurovision Song Contest 2015: Arabella Kiesbauer (t.v.) Mirjam Weichselbraun og Alice Tumler.

ORF presenterte i november 2014 slagordet og den visuelle profilen til konkurransen. Slagordet var «Building Bridges» (bygger broer) og skulle spille på at konkurransen skulle bygge broer mellom Europas land, folk og kulturer. Logoen besto av bølger og sirkler som skulle ha en gjenkjennende effekt og illustrere uendelige muligheter, individualisme og mangfold.[11]

I desember 2014 ble vertene offentliggjort: Mirjam Weichselbraun, Alice Tumler og Arabella Kiesbauer. Alle tre er kjente tv-personligheter i Østerrike og erfarne programledere. Dette var første gang tre kvinner var vertskap for konkurransen. Fjorårsvinner Conchita Wurst var programleder og reporter fra artistenes green room.[12][13][14]

Semifinaletrekning[rediger | rediger kilde]

40 land deltok, og syv av dem direktekvalifisert til finalen: «de fem store» (FrankrikeItaliaSpaniaStorbritannia og Tyskland), vertslandet Østerrike og spesialinviterte Australia. De øvrige 33 landene måtte delta i én av de to semifinalene: 16 land i semifinale 1, og 17 land i semifinale 2. Semifinalistene ble delt inn i fem grupper ut fra stemmemønsteret de siste ti årene. Blant annet var alle nordiske landene samlet i samme gruppe, og de eks-jugoslaviske landene samlet i en annen gruppe. Landene i hver stemmegruppe ble deretter fordelt på de to semifinalene. Dette gjøres for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene. Systemet ble innført i 2008.

De fem stemmegruppene

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5

Fordelingen av semifinalistene ble gjort gjennom en offisiell loddtrekning 26. januar 2015 i rådhuset i Wien. Deretter ble semifinalistene fordelt på de to semifinalene. Hver semifinalist ble også trukket til første eller andre halvdel av sin semifinale, og den endelige startrekkefølgen ble senere avgjort av ORFs Eurovision-produsenter og endelig godkjent av EBU. I trekningen ble det også avgjort hvilken av semifinalene de seks finalistene skulle stemme i; Australia fikk stemme i begge semifinalene.

De ti beste landene fra hver semifinale kvalifiserte seg til finalen lørdag 23. mai. Resultatet ble avgjort av seernes stemmer og hvert lands fagjury. Til sammen var det 27 land som deltok i finalen – det høyeste antallet land noen gang.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

40 land meldte seg på konkurransen, tre flere enn året i forveien. Blant annet kom Kypros og Serbia tilbake etter å ha stått over konkurransen året før. Også Tsjekkia kom tilbake etter fem års fravær. Den største overraskelsen kom imidlertid fra andre siden av jorden.

Australia debuterer[rediger | rediger kilde]

Konkurransen i Wien var den 60. utgaven av Eurovision Song Contest, og i forbindelse med jubileet spesialinviterte EBU Australia til å delta i konkurransen. Australia ligger naturlig nok utenfor Det europeiske kringkastingsområdet, og den australske kringkasteren SBS er heller ikke et aktivt medlem av EBU – begge er krav for å kunne delta i konkurransen. SBS har imidlertid sendt konkurransen i Australia siden 1983, og landet hadde årene i forveien fått en stadig tettere tilknytning til konkurransen. Dette var førte dermed til at EBU lot Australia få delta i finalen i Wien i 2015. Australia fikk også stemme i begge semifinalene og finalen. Deltakelsen var i utgangspunktet tenkt som en engangshendelse.[15] Nyheten vakte stor oppmerksomhet i Australia, og i mars 2015 valgte SSB landets første Idol-vinner Guy Sebastian til å representere landet.[16][17]

Ukraina trekker seg[rediger | rediger kilde]

Mens Australia debuterte, besluttet Ukraina å trekke seg fra konkurransen. 19. september 2014 kunngjorde den ukrainske kringkasteren NTU at Ukraina ikke kom til å delta i 2015. Bakgrunnen var krigshandlingene øst i landet, og kringkasteren ønsket å prioritere sine ressurser til å dekke konflikten i landet. Flere ukrainske artister signaliserte samtidig at «dette ikke var tidspunktet for moro og underholdning».[18] Ukraina debuterte i konkurransen i 2003, og konkurransen i 2015 er det eneste året siden at landet ikke har deltatt. Ukraina var tilbake igjen i 2016 og vant hele konkurransen med «1944» og artisten Jamala.

Sendingene[rediger | rediger kilde]

De tre finalesendingene startet klokken 21.00 sentraleuropeisk sommertid. Hver semifinale varte i 2 timer, mens finalen varte i 4 timer. Alle sendingene ble sendt direkte fra Wiener Stadthalle til rundt 40 land i Europa, Asia og Australia. I Norge ble sendingene vist direkte på NRK1 og NRK TV.

Første semifinale[rediger | rediger kilde]

Russiske Polina Gagarina var en av deltakerne i semifinale 1.

Den første semifinalen tirsdag 19. mai åpnet med bilder fra Conchita Wursts seier året før, før ORFs radiosymfoniorkester Wien spilte vinnersangen «Rise Like a Phoenix» fra scenen. Deretter kom Wurst på scenen og sang vinnersangen.[19] Artistene fra de 16 deltakerlandene ble deretter ropt opp og gikk på scenen der de ble møtt av de tre programlederne Mirjam Weichselbraun, Alice Tumler og Arabella Kiesbauer. Hvert land ble introdusert med en postkortfilm der landets artist deltok i en aktivitet et sted i vertslandet Østerrike.

Det var på forhånd usikkerhet om publikum ville bue på Russland og den russiske deltakeren, slik publikum hadde gjort mot Tolmatsjovy-søstrene året før. EBU ba publikum om ikke å bue mot landet, noe som publikum i stor grad etterfulgte.[20] EBU hadde også teknologi på plass som skulle overdøve eventuell buing fra publikum.[21] I pausen før resultatene ble artistene fra de direktekvalifiserte landene Australia, Frankrike og Spania intervjuet av programlederne, og det ble vist utdrag fra finalistenes sanger.

16 land deltok, og ti land kvalifiserte seg til finalen: Armenia, Belgia, Hellas, Estland, Serbia, Ungarn, Russland, Albania, Romania og Georgia.

Andre semifinale[rediger | rediger kilde]

Den andre semifinalen torsdag 21. mai ble åpnet med bilder fra den første semifinalen, før de tre programlederne Mirjam Weichselbraun, Alice Tumler og Arabella Kiesbauer dukket opp på scenen.[22] Artistene fra de 17 deltakerlandene ble deretter ropt opp og gikk på scenen, før konkurransen startet. Hvert land ble introdusert med en postkortfilm der landets artist deltok i en aktivitet et sted i vertslandet Østerrike. I pausen før resultatene ble det vist bilder fra tidligere finalere, blant annet minneverdige øyeblikk fra avstemningen opp gjennom årene.[22] Deretter ble artistene fra de direktekvalifiserte landene Italia, Tyskland og Østerrike intervjuet av programlederne, og det ble vist utdrag fra finalistenes sanger.

17 land deltok, og ti land kvalifiserte seg til finalen: Litauen, Polen, Slovenia, Sverige, Norge, Montenegro, Kypros, Aserbajdsjan, Latvia og Israel.

Finalen[rediger | rediger kilde]

Finalen lørdag 23. mai 2015 åpnet med bilder fra Schönbrunn-slottet der Wiener Philharmoniker spilte «Eurovisjonsfanfaren», etterfulgt av ouverturen fra Mozarts opera Figaros bryllup og «Europahymnen». Etter vignetten og bilder fra fjorårets finale, ble Østerrikes første Eurovision-vinner «Merci, Chérie» fra 1966 hyllet av ORFs radiosymfoniorkester og publikum i salen. Vinnersangen ble i sin tid sunget av Udo Jürgens som døde bare et halvt år før den internasjonale finalen i Wien i 2015. Deretter dukket fjorårsvinner Conchita Wurst opp blant publikum i Wiener Stadthalle og sang konkurransens temalåt «Building Bridges». Under sangen opptrådte også de tre programlederne, orkesteret, Wiens guttekor, det flernasjonale koret Suparar Choir og den østerrikske rapperen Left Boy.[23] Deretter ble de 27 deltakerlandene ropt opp, og artistene tok seg fra green rom til scenen. Etter dette ble det vist en kortfilm som viste fans og seere verden over som «bygde broer» på tvers av landegrenser og kulturer. Kortfilmen brukte Russlands bidrag fra 2013, «What If», som bakgrunnsmusikk. Det tok hele 20 minutter fra showet startet til Slovenia som første land sto på scenen.[24]

Deretter ble de 27 bidragene fremført, og hvert land ble introdusert med en postkortfilm der landets artist deltok i en aktivitet et sted i vertslandet Østerrike. Pausenummeret før avstemningen var en opptreden av den østerrikske perkusjonisten Martin Grubinger akkompagnert av musikere og dansere. I nummeret fremførte han sine versjoner av klassiske verker av østerrikske komponister og til moderne musikkarter som salsa og funk.[25] Deretter sang Conchita Wurst sin nyeste singel «You Are Unstoppable» før avstemningen startet.

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Mørland og Debrah Scarlett representerte Norge.

Norge var representert med låten «A Monster Like Me», komponert av Kjetil Mørland. Sangen ble fremført av Mørland selv, sammen med norsk-sveitsiske Debrah Scarlett. Duoen vant en knapp seier i den norske finalen i mars og ble dermed Norges representant til Eurovision Song Contest.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2015

I Wien deltok Norge i semifinale 2, og der var «A Monster Like Me» det sjette bidraget ut på scenen. Norge endte på en fjerdeplass med 123 poeng og kvalifiserte seg til finalen. I finalen var «A Monster Like Me» det niende bidraget ut på scenen. I avstemningen fikk det norske bidraget 102 poeng og endte på en åttendeplass, Norge tredje topp ti plassering på rad.

Olav Viksmo-Slettan kommenterte sendingene for NRK1, mens Per Sundnes og Mads Rogde kommenterte på P1.[26] P3morgen hadde også en alternativ finalesending på NRK3 med Ronny Brede Aase, Silje Nordnes og Markus Neby som programledere.[27] Margrethe Røed leste de norske poengene på direkten under finalen.[28]

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Den italienske trioen Il Volo vant telefonavstemningen, men endte på tredjeplass samlet.

Hvert land ga fra 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger, basert på 50 prosent jurystemmer og 50 prosent telefonstemmer fra seerne.[29] Hvert land hadde en nasjonal fagjury bestående av fem musikkfolk, der hvert jurymedlem rangerte alle sangene fra førsteplass til sisteplass, unntaket var sangen fra jurymedlemmenes eget land. De fem jurymedlemmenes rangeringer ble lagt sammen, til en samlet juryrangering av de andre sangene. Det samme ble gjort med telefonstemmene, slik at hvert land hadde to fulle rangeringer av sangene: én fra juryen, og én fra seerne. De to listene ble deretter lagt sammen, og det landet som ble rangert høyest, fikk 12 poeng. Andreplassen fikk 10 poeng, og tredje- til tiendeplassen fikk fra 8 til 1 poeng.[30] Dette var siste gang dette systemet ble brukt, for fra 2016 ga hvert land to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett fra fagjuryen og ett fra seerne. Showets ansvarlige produsent, Jon Ola Sand fra EBU, hadde ansvaret for avstemningen.

Den norske fagjuryen besto av artistene Alexander Stenerud og Margaret Berger, dj Marianne Jemtegård, bookingagent Anita Wisløff og Radio Norges musikksjef Sverre Vedal.[31] Både den norske juryen og norske seere hadde Sverige som favoritt.

På forhånd var Sverige, Italia og Russland de største favorittene til å vinne finalen, med Belgia og Australia like bak.[32][33][34] Spillselskapene skulle vise seg å få helt rett i sin topp fem. Under finaleavstemningen ledet Russland lenge, før Sverige gikk forbi midtveis i avstemningen – til stor jubel fra publikum i salen. Sverige beholdt ledelsen helt til slutt og vant klart med 365 poeng. Dette var Sveriges sjette seier, og den andre på bare tre år. Sveriges poengsum var den tredje høyeste til da, og Russlands andreplass ble den første andreplassen i konkurransens historie med over 300 poeng. Hverken Tyskland eller vertslandet Østerrike fikk poeng, og dette var første gang et vertsland ikke fikk poeng.[35][36]

Nærmere 200 millioner så Måns Zelmerlöw og Sverige vinne finalen.

Da EBU offentliggjorde de detaljerte poengene, viste det seg at Sverige vant takket være juryene. Seerne hadde nemlig Italia som sin store favoritt, med Russland på andreplass og Sverige på tredjeplass.[37] Juryene hadde Sverige som klar favoritt med Latvia og Russland på de neste plassene. Italia var bare nummer seks hos juryene, dermed gikk Sverige til topps da seerstemmene og jurystemmene ble slått sammen. Dette var første gang at vinnersangen ikke var favoritten til seerne.[38]

Jurystemmene til Montenegro og Makedonia ble også forkastet av det uavhengige selskapet PwC som overvåket og verifiserte alle jury- og telefonstemmene. Avgjørelsen ble ikke grunngitt, og kun telefonstemmene fra de to landene ble brukt i avstemningen.[39] Avgjørelsen vakte harme hos Montenegros kringkaster RTCG som truet med å trekke seg fra konkurransen. Landet valgte til slutt likevel å delta i 2016.[40]

Seertall[rediger | rediger kilde]

Det samlede seertallet for de tre direktesendte showene endte på 197 millioner seere i 40 land – en økning på to millioner fra året før.[41] Finalen hadde en gjennomsnittlig markedsandel på 39,6 prosent i de 40 landene, dobbelt så høyt for de aktuelle tv-kanalene sammenlignet med en ordinær lørdagskveld. Blant seere i den attraktive aldersgruppen 15–24 år, hadde finalen en markedsandel på 44,8 prosent – fire ganger høyere enn vanlig. I vertslandet Østerrike nådde seertallet 1,7 millioner, som var det høyeste seertallet det siste tiåret. De høyeste markedsandelene hadde Island med 95,5 prosent og vinnerlandet Sverige med 85,6 prosent.[41]

Også i Norge var seertallene høye. 1 681 000 seere fulgte finalen på NRK1, det høyeste tallet siden Norge arrangerte finalen i 2010.[42] I tillegg fulgte 74 000 sendingen den alternative tv-sendingen på NRK3. Finalen hadde i Norge en markedsandel på 82 prosent, og hele 91 prosent i aldersgruppen 12–19 år.[42]

Resultater[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 19. mai 2015. 16 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Australia, Frankrike, Spania og Østerrike stemte i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[43]

Nr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
1 Moldova Moldova Eduard Romanyuta «I Want Your Love» Jeg vil ha din kjærlighet Engelsk 11 41
2 Armenia Armenia Genealogy «Face the Shadow» Konfronter skyggen Engelsk 7 77
3 Belgia Belgia Loïc Nottet «Rhythm Inside» Rytmen på innsiden Engelsk 2 149
4 Nederland Nederland Trijntje Oosterhuis «Walk Along» Gå med Engelsk 14 33
5 Finland Finland Pertti Kurikan Nimipäivät «Aina mun pitää» Jeg må alltid Finsk 16 13
6 Hellas Hellas María Élena Kuriákou «One Last Breath» Et siste åndedrag Engelsk 6 81
7 Estland Estland Elina Born og Stig Rästa «Goodbye to Yesterday» Farvel til gårsdagen Engelsk 3 105
8 Republikken Makedonia Makedonia Daniel Kajmakoski «Autumn Leaves» Høstløv Engelsk 15 28
9 Serbia Serbia Bojana Stamenov «Beauty Never Lies» Skjønnheten lyver aldri Engelsk 9 63
10 Ungarn Ungarn Boggie «Wars for Nothing» Kriger for ingenting Engelsk 8 67
11 Hviterussland Hviterussland Uzari og Maimuna «Time» Tid Engelsk 12 39
12 Russland Russland Polina Gagarina «A Million Voices» En million stemmer Engelsk 1 182
13 Danmark Danmark Anti Social Media «The Way You Are» Den måten du er på Engelsk 13 33
14 Albania Albania Elhaida Dani «I'm Alive» Jeg er i live Engelsk 10 62
15 Romania Romania Voltaj «De la capăt» Begynn på nytt Rumensk, engelsk 5 89
16 Georgia Georgia Nina Sublatti «Warrior» Kriger Engelsk 4 98

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Den andre semifinalen ble arrangert torsdag 21. mai 2015. 17 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Australia, Italia, Storbritannia og Tyskland kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[44]

Nr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
1 Litauen Litauen Monika Linkytė og Vaidas Baumila «This Time» Denne gang Engelsk 7 67
2 Irland Irland Molly Sterling «Playing With Numbers» Leker med tall Engelsk 12 35
3 San Marino San Marino Michele Perniola og Anita Simoncini «Chain of Lights» Kjede av lys Engelsk 16 11
4 Montenegro Montenegro Knez «Adio» Adjø Montenegrinsk 9 57
5 Malta Malta Amber «Warrior» Kriger Engelsk 11 43
6 Norge Norge Mørland og Debrah Scarlett «A Monster Like Me» Et monster som meg Engelsk 4 123
7 Portugal Portugal Leonor Andrade «Há um mar que nos separa» Det er et hav som skiller oss Portugisisk 14 19
8 Tsjekkia Tsjekkia Marta Jandová og Václav Noid Bárta «Hope Never Dies» Håpet dør aldri Engelsk 13 33
9 Israel Israel Nadav Guedj «Golden Boy» Gullgutt Engelsk 3 151
10 Latvia Latvia Aminata «Love Injected» Kjærlighet injisert Engelsk 2 155
11 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Elnur Hüseynov «Hour of the Wolf» Ulvens time Engelsk 10 53
12 Island Island María Ólafsdóttir «Unbroken» Hel Engelsk 15 14
13 Sverige Sverige Måns Zelmerlöw «Heroes» Helter Engelsk 1 217
14 Sveits Sveits Mélanie René «Time to Shine» Tid for å skinne Engelsk 17 4
15 Republikken Kypros Kypros Jánnis Karajánnis «One Thing I Should Have Done» Én ting jeg skulle ha gjort Engelsk 6 87
16 Slovenia Slovenia Maraaya «Here for You» Her for deg Engelsk 5 92
17 Polen Polen Monika Kuszyńska «In the Name of Love» I kjærlighetens navn Engelsk 8 57

Finalen[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert lørdag 23. mai 2015. 27 land deltok: «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland), vertslandet Østerrike, spesialinviterte Australia og totalt 20 land fra de to semifinalene. Ifølge konkurransereglene skal det ikke være noen delte plasseringer. Både Østerrike og Tyskland fikk null poeng, men Østerrike ble plassert nest sist, siden de hadde et tidligere startnummer enn Tyskland. Under er det offisielle resultatet.[45]

Nr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
1 Slovenia Slovenia Maraaya «Here for You» Her for deg Engelsk 14 39
2 Frankrike Frankrike Lisa Angell «N'oubliez pas» Ikke glem Fransk 25 4
3 Israel Israel Nadav Guedj «Golden Boy» Gullgutt Engelsk 9 97
4 Estland Estland Elina Born og Stig Rästa «Goodbye to Yesterday» Farvel til gårsdagen Engelsk 7 106
5 Storbritannia Storbritannia Electro Velvet «Still in Love with You» Fremdeles forelsket i deg Engelsk 24 5
6 Armenia Armenia Genealogy «Face the Shadow» Konfronter skyggen Engelsk 16 34
7 Litauen Litauen Monika Linkytė og Vaidas Baumila «This Time» Denne gang Engelsk 18 30
8 Serbia Serbia Bojana Stamenov «Beauty Never Lies» Skjønnheten lyver aldri Engelsk 10 53
9 Norge Norge Mørland og Debrah Scarlett «A Monster Like Me» Et monster som meg Engelsk 8 102
10 Sverige Sverige Måns Zelmerlöw «Heroes» Helter Engelsk 1 365
11 Republikken Kypros Kypros Jánnis Karajánnis «One Thing I Should Have Done» Én ting jeg skulle ha gjort Engelsk 22 11
12 Australia Australia Guy Sebastian «Tonight Again» I kveld igjen Engelsk 5 196
13 Belgia Belgia Loïc Nottet «Rhythm Inside» Rytmen på innsiden Engelsk 4 217
14 Østerrike Østerrike The Makemakes «I Am Yours» Jeg er din Engelsk 26 0
15 Hellas Hellas María Élena Kuriákou «One Last Breath» Et siste åndedrag Engelsk 19 23
16 Montenegro Montenegro Knez «Adio» Adjø Montenegrinsk 13 44
17 Tyskland Tyskland Ann Sophie «Black Smoke» Svart røyk Engelsk 27 0
18 Polen Polen Monika Kuszyńska «In the Name of Love» I kjærlighetens navn Engelsk 23 10
19 Latvia Latvia Aminata «Love Injected» Kjærlighet injisert Engelsk 6 186
20 Romania Romania Voltaj «De la capăt» Begynn på nytt Rumensk, engelsk 15 35
21 Spania Spania Edurne «Amanecer» Daggry Spansk 21 15
22 Ungarn Ungarn Boggie «Wars for Nothing» Kriger for ingenting Engelsk 20 19
23 Georgia Georgia Nina Sublatti «Warrior» Kriger Engelsk 11 51
24 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Elnur Hüseynov «Hour of the Wolf» Ulvens time Engelsk 12 49
25 Russland Russland Polina Gagarina «A Million Voices» En million stemmer Engelsk 2 303
26 Albania Albania Elhaida Dani «I'm Alive» Jeg er i live Engelsk 17 34
27 Italia Italia Il Volo «Grande amore» Stor kjærlighet Italiensk 3 292

Poengtavler[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Alle land brukte en kombinasjon av telefonavstemning og fagjury. Unntaket var Georgia, som kun brukte fagjury.

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Moldova Armenia Belgia Nederland Finland Hellas Estland Republikken Makedonia Serbia Ungarn Hviterussland Russland Danmark Albania Romania Georgia Australia Østerrike Frankrike Spania
Moldova Moldova 6 5 5 5 2 8 10 41 11
Armenia Armenia 4 12 5 7 7 7 12 5 1 8 5 4 77 7
Belgia Belgia 5 1   12 12 6 10 6 7 10 6 8 12 6 7 5 8 6 12 10 149 2
Nederland Nederland   6 3 5 1 7 1 3 2 2 3 33 14
Finland Finland   4 4 2 1 2 13 16
Hellas Hellas 3 8 3 6 2 1 4 6 3 3 5 12 6 4 6 4 3 2 81 6
Estland Estland  2 4 5 8 8 4 2 2 8 8 10 8 2 3 5 10 4 12 105 3
Republikken Makedonia Makedonia 1 2 12 10 3 28 15
Serbia Serbia   5 7 4 2 12 4 4 4 1 12 7 1 63 9
Ungarn Ungarn   4 4 7 12 8 2 4 3 10 2 5 6 67 8
Hviterussland Hviterussland 8 7 3 6 3 12 39 12
Russland Russland 7 10 8 10 10 12 8 8 10 12 12 10 7 12 7 10 12 10 7 182 1
Danmark Danmark   2 1 3 1 1 7 7 5 4 1 1 33 13
Albania Albania  6 10 10 10 1 3 6 3 7 6 62 10
Romania Romania 12 3 7 2 6 5 3 3 5 2 1 6 8 1 1 8 8 8 89 5
Georgia Georgia 10 12 2 1 5 8 6 3 1 6 10 7 5 4 4 7 2 5 98 4

12 poeng i semfinale 1[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poengere som ble avgitt i semifinale 1:

Antall Deltakerland 12 poeng fra
5 Russland Russland Hellas, Hviterussland, Romania, Ungarn, Østerrike
4 Belgia Belgia Danmark, Finland, Frankrike, Nederland
2 Armenia Armenia Belgia, Russland
Serbia Serbia Australia, Makedonia
1 Estland Estland Spania
Georgia Georgia Armenia
Hellas Hellas Albania
Hviterussland Hviterussland Georgia
Republikken Makedonia Makedonia Serbia
Romania Romania Moldova
Ungarn Ungarn Estland



Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Alle land brukte en kombinasjon av telefonavstemning og fagjury. Unntakene var San Marino, Montenegro og Aserbajdsjan, som kun brukte fagjury.

Deltakerland Poenggivende land[47] Sum Plass
Litauen Irland San Marino Montenegro Malta Norge Portugal Tsjekkia Israel Latvia Aserbajdsjan Island Sverige Sveits Republikken Kypros Slovenia Polen Australia Tyskland Italia Storbritannia
Litauen Litauen 7 3 4 10 1 4 10 7 4 3 7 4 3 67 7
Irland Irland 2 5 2 5 4 2 3 1 1 2 8 35 12
San Marino San Marino   5 6   11 16
Montenegro Montenegro   3 5 6 7 2 10 7 1 2 10 4   57 9
Malta Malta   3 7 10 4 10 3 1 5 43 11
Norge Norge 8 4 8 6 5 8 7 1 7 10 12 10 6 6 6 8 7 2 2 123 4
Portugal Portugal   4 3 6 4 1 1 19 14
Tsjekkia Tsjekkia   1 4 1 1 1 8 1 1 3 8 4   33 13
Israel Israel  4 8 6 3 10 8 10 2 3 8 8 10 7 10 5 10 7 8 12 12 151 3
Latvia Latvia 12 12 10 7 7 7 8 2 6 7 8 8 8 8 7 10 10 8 10 155 2
Aserbajdsjan Aserbajdsjan 6 7 8 3 10 3 2 4 5 3 2   53 10
Island Island 1 2 2 5 2 2   14 15
Sverige Sverige 10 10 12 8 12 12 12 12 12 12 4 12 12 12 12 12 12 12 10 7 217 1
Sveits Sveits   1 1 1 1   4 17
Republikken Kypros Kypros 3 6 2 2 6 6 5 6 5 6 5 7 4 6 5 7 6 87 6
Slovenia Slovenia 7 1 12 3 4 4 3 6 8 12 6 4 3 5 5 6 3   92 5
Polen Polen 5 5 6 5 2 5 3 5 2 4 2 1 3 5 4 57 8

12 poeng i semfinale 2[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poengere som ble avgitt i semifinale 2:

Antall Deltakerland 12 poeng fra
14 Sverige Sverige Australia, Island, Israel, Kypros, Latvia, Malta, Norge, Polen, Portugal, San Marino, Slovenia, Sveits, Tsjekkia, Tyskland
2 Israel Israel Italia, Storbritannia
Latvia Latvia Irland, Litauen
Slovenia Slovenia Aserbajdsjan, Montenegro
1 Norge Norge Sverige



Finalen[rediger | rediger kilde]

For første gang siden innføringen av fagjuryer i 2009, ble ikke vinneren nummer én i telefonavstemningen. Italia var seernes klare favoritt, mens Sverige bare var nummer tre hos seerne. Sverige vant imidlertid klart hos juryene, mens Italia bare ble nummer seks. Dermed ble Sverige den samlede vinneren.[49] Kolonnen Poenggivende land i tabellen under, er organisert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.

Stemmemetode:

██ 50/50 jury og seerstemmer

██ Kun jury

██ Kun seerstemmer

Poenggivende land[50] Sum
Montenegro Malta Finland Greece Romania Belarus Albania Moldova Azerbaijan Latvia Serbia Denmark Switzerland Belgium France Armenia Ireland Sweden Germany Australia Czech Republic Spain Austria Macedonia Slovenia Hungary United Kingdom Lithuania Netherlands Poland Israel Russia San Marino Italy Iceland Cyprus Norway Portugal Estonia Georgia
Slovenia 4 1 3 3 5 1 8   4 1 6 2   1 39
Frankrike   3 1 4
Israel 3 5 3 1 2 5 7 1 6 3 4 5 2   1 2 5 5 4   2 8 5 6 4 7 1 97
Estland 1 3 10 7 4 4 6 2 6 2 3 2 3 3 6 2 7 8 4 2 3 7 2 1 2 3 1   2 106
Storbritannia   1 1   3 5
Armenia 1 4 3 3   2 3 6 12 34
Litauen   7 1 7 4   6 2 3 30
Serbia 12 2 5   5 3   3 10 6 1 1 2 3 53
Norge 2 4 6 2 3 10 4 7 4 4 2 4 4 4 5 3 3 6 5 10 6 4 102
Sverige  5 10 12 4 8 10 7 8 6 12 8 12 12 12 8 7 10 10 12 10 8 7 5 12 10 12 10 10 12 10 8 7 12 12 10 12 8 10 7 365
Kypros   10 1 11
Australia   6 5 5 2 6 3 4 5 3 8 8 4 2 1 5 12 7 7 12   2 8 10 3 8 8 7 4 8 6 8 4 10   5 196
Belgia   7 7 7 8 1 6 4 4 7 2 12 4 2 10 8 6 6 6 5 1 3 12 3 7 12 5 4 10 5 7 4 7 7 5 7 6 217
Østerrike   0
Hellas   10 5 8 23
Montenegro 6 2 12 8 2 4 10 44
Tyskland   0
Polen   4 3 2   1 10
Latvia   4 6 3 5 5 2 5 1 4 4 7 7 2 12 5 6 7 5 4 1 7 5 7 12 2 10 2 12 4 7 3 8 2 6 4 186
Romania   12 2 5 5 1 5 1 4 35
Spania 2 1 1 1 5 1 1 3 15
Ungarn   4 1 1 1 4 8 19
Georgia   2 3 5 10 1 10 1 4 3 6 5 1 51
Aserbajdsjan 8 8 3 3   12 2 3 10 49
Russland 7 7 8 8 10 12 8 10 12 10 10 10 7 10 10 12 8 6 12 10 8 10 8 6 5 6 6 6 6 8 10 3 5 2 10 12 5 303
Albania 10 6 6 12 34
Italia 6 12 2 12 12 1 12 7 8 8 7 5 6 8 6 6 6 8 3 8 7 12 10 7 8 2 8 1 7 7 12 12 10 6 12 5 12 3 8 292

12 poeng i finalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poengere som ble avgitt i finalen:



Antall Deltakerland 12 poeng fra
12 Sverige Sverige Australia, Belgia, Danmark, Finland, Island, Italia, Latvia, Norge, Polen, Slovenia, Storbritannia, Sveits
9 Italia Italia Albania, Hellas, Israel, Kypros, Malta, Portugal, Romania, Russland, Spania
5 Russland Russland Armenia, Aserbajdsjan, Estland, Hviterussland, Tyskland
3 Belgia Belgia Frankrike, Nederland, Ungarn
Latvia Latvia Irland, Litauen, San Marino
2 Australia Australia Sverige, Østerrike
1 Albania Albania Makedonia
Armenia Armenia Georgia
Aserbajdsjan Aserbajdsjan Tsjekkia
Montenegro Montenegro Serbia
Romania Romania Moldova
Serbia Serbia Montenegro

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Olav Viksmo-Slettan var norsk kommentator for NRK1. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2015:[52]

Land Kringkaster Kommentatorer Poengopplesere[53]
Albania Albania RTSH Andri Xhahu (TVSH) Andri Xhahu
Armenia Armenia ARMTV Semifinale 1: Aram Mp3 og Erik Antaranjan, semifinale 2: Vahe Khanamirjan og Hermine Stepanjan
Finalen: Avet Barseghjan og Arevik Udumjan (alle sendinger på 1TV)
Lilit Muradjan
Aserbajdsjan Aserbajdsjan İctimai Televiziya Kamran Guliyev (İTV) Tural Asadov
Australia Australia SBS Julia Zemiro og Sam Pang (SBS One) Lee Lin Chin
Belgia Belgia VRT og RTBF Peter Van de Veire og Eva Daeleman (Één),
Maureen Louys og Jean-Louis Lahaye (La Une)
Walid
Danmark Danmark DR Ole Tøpholm (DR1) Basim 
Estland Estland ERR Marko Reikop (ETV) Tanja 
Finland Finland Yle Finsk: Aino Töllinen og Cristal Snow (TV2)
Svensk: Eva Frantz og Johan Lindroos (Yle Fem)
Krista Siegfrids     
Frankrike Frankrike France Télévisions Semifinalene: Mareva Galanter og Jérémy Parayre (France Ô, semifinale 1)
Finalen: Stéphane Bern og Marianne James (France 2)
Virginie Guilhaume    
Georgia Georgia GPB Lado Tatisjvili og Tamuna Museridse (1TV) Natia Bunturi
Hellas Hellas NERIT Maria Kozakou og Jórgos Kapoutzidis (NERIT1 og NERIT HD) Elena Paparizou     
Hviterussland Hviterussland BTRK Jawhen Perlin (Belarus 1) Teo
Irland Irland RTÉ Marty Whelan (semfinalene på RTÉ Two og finalen på RTÉ One),
Shay Byrne og Zbyszek Zalinski (RTÉ Radio 1, sendte ikke semifinale 1)
Nicky Byrne
Island Island RÚV Felix Bergsson (Sjónvarpið) Sigríður Halldórsdóttir    
Israel Israel IBA Ingen kommentator, undertekster på hebraisk og arabisk (Kanal 1 og Kanal 33) Ofer Nachshon
Italia Italia Rai Semifinalene: Marco Ardemagni og Filippo Solibello (Rai 4)
Finalen: Federico Russo og Valentina Correani (Rai 2)
Federico Russo    
Republikken Kypros Kypros RIK Melína Karajeorjíou (RIK 1 og RIK SAT) Loukás Khamátsos
Latvia Latvia LTV Valters Frīdenbergs (alle sendinger) og Toms Grēviņš (finalen) (LTV1) Markus Riva    
Litauen Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT) Ugnė Galadauskaitė    
Republikken Makedonia Makedonia MRT Karolina Petkovska (MRT1) Marko Mark    
Malta Malta PBS Corazon Mizzi (TVM) Julie Zahra     
Moldova Moldova TRM Daniela Babici (M1) Olivia Furtună
Montenegro Montenegro RTCG Dražen Bauković og Tijana Mišković (TVCG1) Andrea Demirović     
Nederland Nederland AVROTROS Cornald Maas og Jan Smit (NPO 1 og BVN) Edsilia Rombley     
Norge Norge NRK Olav Viksmo-Slettan (NRK1), Ronny Brede Aase, Silje Nordnes og Markus Neby (NRK3, finalen)
Per Sundnes og Mads Rogde (NRK P1)
Margrethe Røed    
Polen Polen TVP Artur Orzech (TVP1) Ola Ciupa     
Portugal Portugal RTP Hélder Reis og Ramon Galarza (RTP1 og RTP Internacional) Suzy 
Romania Romania TVR Bogdan Stănescu (TVR1) Sonia Argint-Ionescu    
Russland Russland Pervyj kanal Jurij Aksiuta og Jana Tsjurikova (Pervyj kanal Dmitrij Sjepelev
San Marino San Marino SMRTV Lia Fiorio og Gigi Restivo (SMtv) Valentina Monetta 
Serbia Serbia RTS Duška Vučinić (RTS 1, semfinale 1 og finalen), Silvana Grujić (RTS 2, semifinale 2)  Maja Nikolić    
Slovenia Slovenia RTVSLO Andrej Hofer (semifinalene på SLO2, finalen på SLO1) Tinkara Kovač     
Spania Spania TVE José María Íñigo og Julia Varela (Semifinalene på La 2, finalen på La 1) Lara Siscar    
Storbritannia Storbritannia BBC Semifinalene: Scott Mills og Mel Giedroyc (BBC Three)
Finalen: Graham Norton (BBC One) og Ken Bruce (BBC Radio 2)
Nigella Lawson
Sveits Sveits SRF, RTS og RSI Tysk: Sven Epiney (alle show), Peter Schneider og Gabriel Vetter (finalen)
(semifinalene på SRF zwei, finalen på SRF 1)
Fransk: Jean-Marc Richard og Nicolas Tanner (semifinale 2 på RTS Deux, finalen på RTS Un)
Italiensk: Clarissa Tami og Paolo Meneguzzi (RSI La 2, semifinale 2, og RSI La 1, finalen)
Laetitia Guarino    
Sverige Sverige SVT Sanna Nielsen og Edward af Sillén (SVT1), Carolina Norén og Ronnie Ritterland (SR P4) Mariette Hansson    
Tsjekkia Tsjekkia ČT  Aleš Háma (semifinalene på ČT art, finalen på ČT1) Daniela Písařovicová    
Tyskland Tyskland ARD Peter Urban (semifinalene på EinsFestival og Phoenix, finalen på Das Erste) Barbara Schöneberger
Ungarn Ungarn MTVA Gábor Gundel Takács (Duna) Csilla Tatár    
Østerrike Østerrike ORF Andi Knoll (ORF eins) Kati Bellowitsch

Kommentatorer for ikke-deltakende land[rediger | rediger kilde]

Land Kringkaster Kommentatorer
Bulgaria Bulgaria BNT Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev (BNT 1)
Canada Canada OUTtv Adam Rollins og Tommy D. (sendt i opptak)
Kina Kina Hunan TV Kubert Leung og Wu Zhoutong 
New Zealand New Zealand BBC World Service Ingen kommentator (BBC UKTV)[54]
Ukraina Ukraina NTU Timur Mirosjnytsjenko og Tetjana Terekhova (UA:Persjyj)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Xifaras, Billy (29. mai 2014). «ORF releases new dates and venue requirements». Wiwibloggs. Besøkt 30. mai 2014. 
  2. ^ Wöber, S; Zechner, S (29. mai 2014). «Anforderungsprofil an die Austragungsstätte des Eurovision Song Contest 2015» [Requirements to the venue of the Eurovision Song Contest 2015] (PDF) (German). ORF. Arkivert fra originalen (PDF) 2014-05-31. Besøkt 29. mai 2014. 
  3. ^ Szerencsi, M; Weißmann, R (29. mai 2014). «Betrifft: European Song Contest 2015» [Subject: Eurovision Song Contest 2015] (PDF) (German). ORF. Arkivert fra originalen (PDF) 2014-05-31. Besøkt 29. mai 2014. 
  4. ^ Dempsey, James (13. mai 2015). «Vienna gives the green light to gay couples at traffic crossings». NewsTalk. Besøkt 20. mai 2015. 
  5. ^ http://www.krone.at/Oesterreich/Ampelpaerchen_gibt_es_jetzt_auch_in_Salzburg-Lockeres_Statement-Story-458527 "Lockeres Statement": Ampelpärchen gibt es jetzt auch in Salzburg, krone.at, 18. Juni 2015, abgerufen 7. Dezember 2015. (German)
  6. ^ http://ooe.orf.at/news/stories/2718342/ Ampelpärchen leuchten jetzt auch in Linz, orf.at 26. Juni 2015, abgerufen 7. Dezember 2015. (German)
  7. ^ http://www.krone.at/Oesterreich/Linzer_FPOe-Stadtrat_liess_Ampelpaerchen_abmontieren-Voellig_unnoetig-Story-485830 "völlig unnötig": Linzer FPÖ-Stadtrat ließ Ampelpärchen abmontieren, krone.at 7. Dezember 2015, abgerufen 7. Dezember 2015. (German)
  8. ^ http://ooe.orf.at/news/stories/2746216/ FPÖ-Stadtrat ließ Ampelpärchen abmontieren, orf.at 7. Dezember 2015, abgerufen 7. Dezember 2015. (German)
  9. ^ «Eurovision Facts». Eurovisionworld (engelsk). Besøkt 20. januar 2018. 
  10. ^ «Eurovision Song Contest Vienna 2015». Besøkt 20. januar 2018. 
  11. ^ «Eurovision 2015 theme artwork is here!». Besøkt 20. januar 2018. 
  12. ^ «Who gets to host Eurovision in Vienna?». Besøkt 20. januar 2018. 
  13. ^ Greenwood, Carl (16. mai 2015). «Who are the Eurovision 2015 hosts? Everything you need to know». mirror. Besøkt 20. januar 2018. 
  14. ^ «Mirjam Weichselbraun, Alice Tumler and Arabella Kiesbauer will host the Eurovision 2015!». wiwibloggs (engelsk). 19. desember 2014. Besøkt 20. januar 2018. 
  15. ^ «Australia to compete in the 2015 Eurovision Song Contest». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 4. desember 2016. 
  16. ^ Peter Vincent (11. februar 2015). «Australia (and Austria) to compete in Eurovision 2015». The Sydney Morning Herald. Besøkt 4. desember 2016. 
  17. ^ «Guy Sebastian to compete for Australia at the Eurovision Song Contest». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 4. desember 2016. 
  18. ^ «Ukraine withdraws from Eurovision 2015, citing financial and political strain». wiwibloggs (engelsk). 19. september 2014. Besøkt 1. oktober 2017. 
  19. ^ Eurovision Song Contest (19. mai 2015). «2015 Eurovision Song Contest: Semi-Final 1». Besøkt 20. januar 2018. 
  20. ^ NRK. «Mener publikum må få lov til å bue mot Russland». NRK. Besøkt 20. januar 2018. 
  21. ^ Aubusson, Kate (24. mai 2015). «Eurovision 2015: Anti-booing technology deployed to protect Russian contestant». The Sydney Morning Herald (engelsk). Besøkt 20. januar 2018. 
  22. ^ a b Eurovision Song Contest (21. mai 2015). «2015 Eurovision Song Contest: Semi-Final 2». Besøkt 20. januar 2018. 
  23. ^ «First Dress Rehearsal of Grand Final». eurovision.tv. 22. mai 2015. Besøkt 20. januar 2018. 
  24. ^ Eurovision Song Contest (23. mai 2015). «2015 Eurovision Song Contest: Grand Final». ORF/EBU vis YouTube. Besøkt 20. januar 2018. 
  25. ^ «Star percussionist revealed as Eurovision interval act». eurovision.tv. 18. mars 2015. Besøkt 20. januar 2018. 
  26. ^ «NRK Radio - Hør Eurovision Song Contest - radio». NRK Radio (norsk). Besøkt 20. januar 2018. 
  27. ^ «NRK TV - Se P3morgens store Eurovisions-fest» (norsk). Besøkt 6. januar 2018. 
  28. ^ NRK. «Margrethe Røed for Norge». NRK. Besøkt 20. januar 2018. 
  29. ^ «About Voting». European Broadcasting Union. eurovision.tv. mai 2015. Arkivert fra originalen 6. mai 2016. Besøkt 10. april 2017. 
  30. ^ «Rules of Eurovision song contest 2015» (PDF). European Broadcasting Union. eurovision.tv. 20. mai 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 30. april 2015. Besøkt 10. april 2017. 
  31. ^ Trulsen, Ola Nymo (24. mai 2015). «To lands juryer disket fra Eurovision». NRK. Besøkt 20. januar 2018. 
  32. ^ «Eurovision 2015 Odds: Sweden favourite to win, Russia and Italy challenge». wiwibloggs (engelsk). 23. mai 2015. Besøkt 20. januar 2018. 
  33. ^ «Odds Eurovision Song Contest 2015». Eurovisionworld (engelsk). Besøkt 20. januar 2018. 
  34. ^ Corner, Natalie (23. mai 2015). «Who will win Eurovision 2015? Sweden big favourites but UK just 40/1 to win». mirror. Besøkt 20. januar 2018. 
  35. ^ «There was a double 'nul points' at Eurovision 2015». Metro (engelsk). 24. mai 2015. Besøkt 20. januar 2018. 
  36. ^ «ESC'15: Austria First Host With Nul Points - Eurovoix». Eurovoix (engelsk). 24. mai 2015. Besøkt 20. januar 2018. 
  37. ^ «Eurovision 2015: Italy Won the Televoting!». The Eurovision Times (engelsk). 24. mai 2015. Besøkt 20. januar 2018. 
  38. ^ «Eurovision 2015 Split Results: Who the jury hurt». wiwibloggs (engelsk). 24. mai 2015. Besøkt 20. januar 2018. 
  39. ^ Roxburgh, Gordon (24. mai 2015). «Full voting results revealed by the EBU». eurovision.tv. Besøkt 20. januar 2018. 
  40. ^ «Montenegro confirms application for Eurovision 2016». wiwibloggs (engelsk). 2. oktober 2015. Besøkt 20. januar 2018. 
  41. ^ a b «Nearly 200 million people watch Eurovision 2015». eurovision.tv. 3. juni 2015. Besøkt 20. januar 2018. 
  42. ^ a b NRK. «Høyeste Eurovision-seertall siden 2010». NRK. Besøkt 20. januar 2018. 
  43. ^ «Eurovision Song Contest 2015 – semifinale 1». EBU. Besøkt 1. oktober 2017. 
  44. ^ «Eurovision Song Contest 2015 – semifinale 2». eurovision.tv. 2015. Besøkt 1. oktober 2017. 
  45. ^ «Eurovision Song Contest 2015 – finale». eurovision.tv. 2015. Besøkt 1. oktober 2017. 
  46. ^ a b eurovision.tv (20. mai 2015). «Scoreboards in 2015: Detailed voting result - Eurovision Song Contest 2015 First Semi Final». European Broadcasting Union. Arkivert fra originalen 2015-09-24. 
  47. ^ eurovision.tv (24. mai 2015). «Eurovision Song Contest 2015 – Semi-final 2 Scoreboard». European Broadcasting Union. Besøkt 24. mai 2015. 
  48. ^ a b eurovision.tv (22. mai 2015). «Scoreboards in 2015: Detailed voting result - Eurovision Song Contest 2015 Second Semi Final». European Broadcasting Union. Arkivert fra originalen 5. juli 2015. 
  49. ^ «Full Split Results». European Broadcasting Union. 24. mai 2015. Arkivert fra originalen 24. mai 2015. Besøkt 24. mai 2015. 
  50. ^ eurovision.tv (24. mai 2015). «Eurovision Song Contest 2015 - Semi-final 1 Scoreboard». European Broadcasting Union. Besøkt 24. mai 2015. 
  51. ^ a b eurovision.tv (24. mai 2015). «Scoreboards in 2015: Detailed voting result – Eurovision Song Contest 2015 Grand Final». European Broadcasting Union. Arkivert fra originalen 2015-05-27. 
  52. ^ «Eurovision Song Contest 2015 – full cast». imdb.com. Besøkt 5. januar 2018. 
  53. ^ «"Good evening Vienna" - Voting order revealed». Besøkt 5. januar 2018. 
  54. ^ «Eurovision 2014». BBC UKTV. Arkivert fra originalen 2014-04-19. Besøkt 4. januar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]