Eurovision Song Contest 2015

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 2015
20150516 ESC 2015 Måns Zelmerlöw 9958.jpg
Datoer: Semifinale 1: 19. mai 2015
Semifinale 2: 21. mai 2015
Finale: 23. mai 2015
Sted: Østerrike Wiener Stadthalle i Wien, Østerrike
Programledere: Alice Tumler
Arabella Kiesbauer
Mirjam Weichselbraun
Kringkaster: Østerrike ORF
Deltakere: 40 (27 i finalen)
Vinner: Sverige Sverige
«Heroes»
Måns Zelmerlöw
Deltakelse
Debuterte: Australia Australia
Tilbake: Republikken Kypros Kypros
Serbia Serbia
Tsjekkia Tsjekkia
Trakk seg: Ukraina Ukraina
Eurovision Song Contest
◄2014    EuroNoruega.svg    2016►

Eurovision Song Contest 2015 var den 60. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i Wiener Stadthalle i Wien i Østerrike etter at Conchita Wurst vant Eurovision Song Contest 2014 med sangen «Rise Like a Phoenix». Dette var andre gang Østerrike arrangerte konkurransen, første gang var i 1967. Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 19. mai, en semifinale torsdag 21. mai og finalen lørdag 23. mai 2015. Alice Tumler, Arabella Kiesbauer og Mirjam Weichselbraun var programledere for alle tre sendingene, mens fjorårsvinner Conchita Wurst rapporterte fra artistenes green room underveis i sendingene.

40 land deltok i konkurransen, en økning fra 37 året før. Blant annet debuterte Australia etter å ha blitt spesialinvitert av EBU. Til sammen deltok 27 land i finalen, noe som fremdeles er rekord. Konkurransen ble vunnet av Sverige og sangen «Heroes», framført av Måns Zelmerlöw. Dette var Sveriges sjette seier, forrige gang var i 2012 med Loreen. Etter denne seieren har Sverige bare én seier mindre enn Irland. Det russiske bidraget, «A Million Voices» av Polina Gagarina, ble det første ikke-vinnende bidraget som fikk over 300 poeng. Italia kom på tredjeplass.

Det norske bidraget var «A Monster Like Me», framført av Mørland og Debrah Scarlett. Duoen deltok i den andre semifinalen og endte der på en fjerdeplass. Dermed kvalifiserte Norge seg til finalen, der «A Monster Like Me» endte på åttendeplass. Dette var Norges tredje topp ti-plassering på rad.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Søknadsprosess[rediger | rediger kilde]

Som vinner av Eurovision Song Contest 2014 fikk Østerrike og kringkasteren ORF ansvaret for å arrangere Eurovision Song Contest i 2015. Landet hadde arrangert konkurransen én gang før – 48 år tidligere, i 1967. 29. mai 2014 offentliggjorde ORF og EBU kravene til arenaer og potensielle arrangørbyer.[1][2] Den østerrikske kringkasteren ba interesserte om å melde seg innen 13. juni 2014.[3] Kravene var blant annet at:

  • Arenaen må være tilgjengelig 6–7 uker før konkurransen og én uke etter konkurransen.
  • Arenaen må ha tak, være luftkjølt, ha plass til minst 10 000 tilskuere og en minimum takhøyde på 15 meter. Taket må også være sterkt nok til å kunne bære omfattende lyd- og lysutstyr.
  • Artistenes oppholdssted, green room, må være i arenaen og ha kapasitet til 300 personer.
  • Det må være ekstra 6000 kvadratmeter tilgjengelig i arenaen, eller like ved. Dette skal huse to cateringstander, ett visningsrom, sminkerom, garderober og plass til rundt 50 kommentatorer.
  • Det må også finnes kontorer som kan huse pressesenteret. Senteret holdt åpent fra 11. til 24. mai 2015, være på minst 4000 kvadratmeter og ha kapasitet til minst 1500 journalister.

Potensielle arenaer[rediger | rediger kilde]

  dagger   Arrangørsted

By Sted Kapasitet Noter
Graz Stadthalle Graz 11 000 Arrangerte EM i håndball for herrer i 2010.
Innsbruck Olympiaworld 10 000 Arrangerte kunstløp og ishockey-øvelsene under både Vinter-OL 1964 og Vinter-OL 1976.
Wien Schönbrunn-palasset
Wiener Stadthalle, hall D 16 000 Huser flere arrangementer, blant annet den årlige tennisturneringen Erste Bank Open. Ble valgt som arena 6. august 2014.
Wien internasjonale lufthavn, parkering C[4]
Heldenplatz
Ny flerbrukshall i Neu Marx[5]
Marxhallen
Trabrennbahn Krieau
Klagenfurt Wörthersee Stadion 32 000 Huset enkelte kamper under fotball-EM 2008, manglet tak.
Oberwart Messezentrum 10 000

Australia gjør debut[rediger | rediger kilde]

40 land stilte til start. Blant annet kom Kypros og Serbia tilbake etter å ha stått over konkurransen året før. Også Tsjekkia kom tilbake etter fem års fravær. Den største overraskelsen kom imidlertid fra andre siden av jorda.

Konkurransen i Wien var den 60. utgaven av Eurovision Song Contest, og i forbindelse med jubileet spesialinviterte EBU Australia til å delta i konkurransen. Australia ligger naturlig nok utenfor Det europeiske kringkastingsområdet, og den australske kringkasteren SBS er heller ikke et aktivt medlem av EBU – begge er krav for å kunne delta i konkurransen. SBS har imidlertid sendt konkurransen i Australia siden 1983, og landet hadde årene i forveien fått en stadig tettere tilknytning til konkurransen. Dette var førte dermed til at EBU lot Australia få delta i finalen i Wien i 2015. Australia fikk også stemme i begge semifinalene og finalen. Deltakelsen var i utgangspunktet tenkt som en engangshendelse.[6] Nyheten vakte stor oppmerksomhet i Australia, og i mars 2015 valgte SSB landets første Idol-vinner Guy Sebastian til å representere landet.[7][8]

Ukraina trekker seg[rediger | rediger kilde]

Mens Australia debuterte, besluttet Ukraina å trekke seg fra konkurransen. 19. september 2014 kunngjorde den ukrainske kringkasteren NTU at Ukraina ikke kom til å delta i 2015. Bakgrunnen var krigshandlingene øst i landet, og kringkasteren ønsket å prioritere sine ressurser til å dekke konflikten i landet. Flere ukrainske artister signaliserte samtidig at «dette ikke var tidspunktet for moro og underholdning».[9] Ukraina debuterte i konkurransen i 2003, og konkurransen i 2015 er det eneste året siden at landet ikke har deltatt.

Semifinaletrekning[rediger | rediger kilde]

Av de 40 deltakerlandene var sju direktekvalifisert til finalen: «de fem store» (FrankrikeItaliaSpaniaStorbritannia og Tyskland), vertslandet Østerrike og spesialinviterte Australia. De øvrige 33 landene måtte delta i en av de to semifinalene: 16 land i semifinale 1, og 17 land i semifinale 2. Semifinalistene ble delt inn i fem grupper, ut fra stemmemønsteret de siste ti år. Blant annet var alle nordiske landene samlet i én gruppe, og de eks-jugoslaviske landene i en annen gruppe.

26. januar 2015 arrangerte EBU en loddtrekning i rådhuset i Wien, og der ble landene i hver stemmegruppe fordelt på de to semifinalene. Dette gjøres for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene. Systemet ble innført i 2008.

De fem stemmegruppene

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5

I tillegg til å fordele landene på de to semifinalene, ble hvert land også trukket til å delta i første eller andre halvdel av sin semifinale. Den endelige startrekkefølgen ble bestemt av ORFs Eurovision-produsenter og endelig godkjent av EBU. De sju forhåndskvalifiserte finalistene ble også fordelt på de to semifinalene. Finalistene var pliktige til å kringkaste og stemme i «sin» semifinale. Et utdrag av de sju finalelåtene ble også vist under hver semifinale.

De ti beste landene fra hver semifinale kvalifiserte seg til finalen lørdag 23. mai. Resultatet ble avgjort av seernes stemmer og hvert lands fagjury. Til sammen var det 27 land som deltok i finalen – det høyeste antallet land noen gang.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 19. mai 2015. 16 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Australia, Frankrike, Spania og Østerrike stemte i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[10]

Nr. Land Artist Tittel Bokmålsoversettelse Språk Plass Poeng
1 Moldova Moldova Eduard Romanyuta «I Want Your Love» Jeg vil ha din kjærlighet Engelsk 11 41
2 Armenia Armenia Genealogy «Face the Shadow» Konfronter skyggen Engelsk 7 77
3 Belgia Belgia Loïc Nottet «Rhythm Inside» Rytmen på innsida Engelsk 2 149
4 Nederland Nederland Trijntje Oosterhuis «Walk Along» Gå med Engelsk 14 33
5 Finland Finland Pertti Kurikan Nimipäivät «Aina mun pitää» Jeg må alltid Finsk 16 13
6 Hellas Hellas María Élena Kuriákou «One Last Breath» Et siste åndedrag Engelsk 6 81
7 Estland Estland Elina Born og Stig Rästa «Goodbye to Yesterday» Farvel til gårsdagen Engelsk 3 105
8 Republikken Makedonia Makedonia Daniel Kajmakoski «Autumn Leaves» Høstløv Engelsk 15 28
9 Serbia Serbia Bojana Stamenov «Beauty Never Lies» Skjønnheten lyver aldri Engelsk 9 63
10 Ungarn Ungarn Boggie «Wars for Nothing» Kriger for ingenting Engelsk 8 67
11 Hviterussland Hviterussland Uzari og Maimuna «Time» Tid Engelsk 12 39
12 Russland Russland Polina Gagarina «A Million Voices» En million stemmer Engelsk 1 182
13 Danmark Danmark Anti Social Media «The Way You Are» Den måten du er på Engelsk 13 33
14 Albania Albania Elhaida Dani «I'm Alive» Jeg er i live Engelsk 10 62
15 Romania Romania Voltaj «De la capăt» Begynn på nytt Rumensk, engelsk 5 89
16 Georgia Georgia Nina Sublatti «Warrior» Kriger Engelsk 4 98

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Den andre semifinalen ble arrangert torsdag 21. mai 2015. 17 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Australia, Italia, Storbritannia og Tyskland kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[11]

Nr. Land Artist Tittel Bokmålsoversettelse Språk Plass Poeng
1 Litauen Litauen Monika Linkytė og Vaidas Baumila «This Time» Denne gang Engelsk 7 67
2 Irland Irland Molly Sterling «Playing With Numbers» Leker med tall Engelsk 12 35
3 San Marino San Marino Michele Perniola og Anita Simoncini «Chain of Lights» Kjede av lys Engelsk 16 11
4 Montenegro Montenegro Knez «Adio» Adjø Montenegrinsk 9 57
5 Malta Malta Amber «Warrior» Kriger Engelsk 11 43
6 Norge Norge Mørland og Debrah Scarlett «A Monster Like Me» Et monster som meg Engelsk 4 123
7 Portugal Portugal Leonor Andrade «Há um mar que nos separa» Det er et hav som skiller oss Portugisisk 14 19
8 Tsjekkia Tsjekkia Marta Jandová og Václav Noid Bárta «Hope Never Dies» Håpet dør aldri Engelsk 13 33
9 Israel Israel Nadav Guedj «Golden Boy» Gullgutt Engelsk 3 151
10 Latvia Latvia Aminata «Love Injected» Kjærlighet injisert Engelsk 2 155
11 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Elnur Hüseynov «Hour of the Wolf» Ulvens time Engelsk 10 53
12 Island Island María Ólafsdóttir «Unbroken» Hel Engelsk 15 14
13 Sverige Sverige Måns Zelmerlöw «Heroes» Helter Engelsk 1 217
14 Sveits Sveits Mélanie René «Time to Shine» Tid for å skinne Engelsk 17 4
15 Republikken Kypros Kypros Jánnis Karajánnis «One Thing I Should Have Done» Én ting jeg skulle ha gjort Engelsk 6 87
16 Slovenia Slovenia Maraaya «Here for You» Her for deg Engelsk 5 92
17 Polen Polen Monika Kuszyńska «In the Name of Love» I kjærlighetens navn Engelsk 8 57

Finalen[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert lørdag 23. mai 2015. 27 land deltok: «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland), vertslandet Østerrike, spesialinviterte Australia og totalt 20 land fra de to semifinalene. Ifølge konkurransereglene skal det ikke være noen delte plasseringer. Både Østerrike og Tyskland fikk null poeng, men Østerrike ble plassert nest sist, siden de hadde et tidligere startnummer enn Tyskland. Under er det offisielle resultatet.[12]

Nr. Land Artist Tittel Bokmålsoversettelse Språk Plass Poeng
1 Slovenia Slovenia Maraaya «Here for You» Her for deg Engelsk 14 39
2 Frankrike Frankrike Lisa Angell «N'oubliez pas» Ikke glem Fransk 25 4
3 Israel Israel Nadav Guedj «Golden Boy» Gullgutt Engelsk 9 97
4 Estland Estland Elina Born og Stig Rästa «Goodbye to Yesterday» Farvel til gårsdagen Engelsk 7 106
5 Storbritannia Storbritannia Electro Velvet «Still in Love with You» Fremdeles forelsket i deg Engelsk 24 5
6 Armenia Armenia Genealogy «Face the Shadow» Konfronter skyggen Engelsk 16 34
7 Litauen Litauen Monika Linkytė og Vaidas Baumila «This Time» Denne gang Engelsk 18 30
8 Serbia Serbia Bojana Stamenov «Beauty Never Lies» Skjønnheten lyver aldri Engelsk 10 53
9 Norge Norge Mørland og Debrah Scarlett «A Monster Like Me» Et monster som meg Engelsk 8 102
10 Sverige Sverige Måns Zelmerlöw «Heroes» Helter Engelsk 1 365
11 Republikken Kypros Kypros Jánnis Karajánnis «One Thing I Should Have Done» Én ting jeg skulle ha gjort Engelsk 22 11
12 Australia Australia Guy Sebastian «Tonight Again» I kveld igjen Engelsk 5 196
13 Belgia Belgia Loïc Nottet «Rhythm Inside» Rytmen på innsida Engelsk 4 217
14 Østerrike Østerrike The Makemakes «I Am Yours» Jeg er din Engelsk 26 0
15 Hellas Hellas María Élena Kuriákou «One Last Breath» Et siste åndedrag Engelsk 19 23
16 Montenegro Montenegro Knez «Adio» Adjø Montenegrinsk 13 44
17 Tyskland Tyskland Ann Sophie «Black Smoke» Svart røyk Engelsk 27 0
18 Polen Polen Monika Kuszyńska «In the Name of Love» I kjærlighetens navn Engelsk 23 10
19 Latvia Latvia Aminata «Love Injected» Kjærlighet injisert Engelsk 6 186
20 Romania Romania Voltaj «De la capăt» Begynn på nytt Rumensk, engelsk 15 35
21 Spania Spania Edurne «Amanecer» Daggry Spansk 21 15
22 Ungarn Ungarn Boggie «Wars for Nothing» Kriger for ingenting Engelsk 20 19
23 Georgia Georgia Nina Sublatti «Warrior» Kriger Engelsk 11 51
24 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Elnur Hüseynov «Hour of the Wolf» Ulvens time Engelsk 12 49
25 Russland Russland Polina Gagarina «A Million Voices» En million stemmer Engelsk 2 303
26 Albania Albania Elhaida Dani «I'm Alive» Jeg er i live Engelsk 17 34
27 Italia Italia Il Volo «Grande amore» Stor kjærlighet Italiensk 3 292

Poengtavler[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Alle land brukte en kombinasjon av telefonavstemning og fagjury. Unntaket var Georgia, som kun brukte fagjury.

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Moldova Armenia Belgia Nederland Finland Hellas Estland Republikken Makedonia Serbia Ungarn Hviterussland Russland Danmark Albania Romania Georgia Australia Østerrike Frankrike Spania
Moldova Moldova 6 5 5 5 2 8 10 41 11
Armenia Armenia 4 12 5 7 7 7 12 5 1 8 5 4 77 7
Belgia Belgia 5 1   12 12 6 10 6 7 10 6 8 12 6 7 5 8 6 12 10 149 2
Nederland Nederland   6 3 5 1 7 1 3 2 2 3 33 14
Finland Finland   4 4 2 1 2 13 16
Hellas Hellas 3 8 3 6 2 1 4 6 3 3 5 12 6 4 6 4 3 2 81 6
Estland Estland  2 4 5 8 8 4 2 2 8 8 10 8 2 3 5 10 4 12 105 3
Republikken Makedonia Makedonia 1 2 12 10 3 28 15
Serbia Serbia   5 7 4 2 12 4 4 4 1 12 7 1 63 9
Ungarn Ungarn   4 4 7 12 8 2 4 3 10 2 5 6 67 8
Hviterussland Hviterussland 8 7 3 6 3 12 39 12
Russland Russland 7 10 8 10 10 12 8 8 10 12 12 10 7 12 7 10 12 10 7 182 1
Danmark Danmark   2 1 3 1 1 7 7 5 4 1 1 33 13
Albania Albania  6 10 10 10 1 3 6 3 7 6 62 10
Romania Romania 12 3 7 2 6 5 3 3 5 2 1 6 8 1 1 8 8 8 89 5
Georgia Georgia 10 12 2 1 5 8 6 3 1 6 10 7 5 4 4 7 2 5 98 4

12 poeng i semfinale 1[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poengere som ble avgitt i semifinale 1:

Antall Deltakerland 12 poeng fra
5 Russland Russland Hellas, Hviterussland, Romania, Ungarn, Østerrike
4 Belgia Belgia Danmark, Finland, Frankrike, Nederland
2 Armenia Armenia Belgia, Russland
Serbia Serbia Australia, Makedonia
1 Estland Estland Spania
Georgia Georgia Armenia
Hellas Hellas Albania
Hviterussland Hviterussland Georgia
Republikken Makedonia Makedonia Serbia
Romania Romania Moldova
Ungarn Ungarn Estland



Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Alle land brukte en kombinasjon av telefonavstemning og fagjury. Unntakene var San Marino, Montenegro og Aserbajdsjan, som kun brukte fagjury.

Deltakerland Poenggivende land[14] Sum Plass
Litauen Irland San Marino Montenegro Malta Norge Portugal Tsjekkia Israel Latvia Aserbajdsjan Island Sverige Sveits Republikken Kypros Slovenia Polen Australia Tyskland Italia Storbritannia
Litauen Litauen 7 3 4 10 1 4 10 7 4 3 7 4 3 67 7
Irland Irland 2 5 2 5 4 2 3 1 1 2 8 35 12
San Marino San Marino   5 6   11 16
Montenegro Montenegro   3 5 6 7 2 10 7 1 2 10 4   57 9
Malta Malta   3 7 10 4 10 3 1 5 43 11
Norge Norge 8 4 8 6 5 8 7 1 7 10 12 10 6 6 6 8 7 2 2 123 4
Portugal Portugal   4 3 6 4 1 1 19 14
Tsjekkia Tsjekkia   1 4 1 1 1 8 1 1 3 8 4   33 13
Israel Israel  4 8 6 3 10 8 10 2 3 8 8 10 7 10 5 10 7 8 12 12 151 3
Latvia Latvia 12 12 10 7 7 7 8 2 6 7 8 8 8 8 7 10 10 8 10 155 2
Aserbajdsjan Aserbajdsjan 6 7 8 3 10 3 2 4 5 3 2   53 10
Island Island 1 2 2 5 2 2   14 15
Sverige Sverige 10 10 12 8 12 12 12 12 12 12 4 12 12 12 12 12 12 12 10 7 217 1
Sveits Sveits   1 1 1 1   4 17
Republikken Kypros Kypros 3 6 2 2 6 6 5 6 5 6 5 7 4 6 5 7 6 87 6
Slovenia Slovenia 7 1 12 3 4 4 3 6 8 12 6 4 3 5 5 6 3   92 5
Polen Polen 5 5 6 5 2 5 3 5 2 4 2 1 3 5 4 57 8

12 poeng i semfinale 2[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poengere som ble avgitt i semifinale 2:

Antall Deltakerland 12 poeng fra
14 Sverige Sverige Australia, Island, Israel, Kypros, Latvia, Malta, Norge, Polen, Portugal, San Marino, Slovenia, Sveits, Tsjekkia, Tyskland
2 Israel Israel Italia, Storbritannia
Latvia Latvia Irland, Litauen
Slovenia Slovenia Aserbajdsjan, Montenegro
1 Norge Norge Sverige



Finalen[rediger | rediger kilde]

For første gang siden innføringen av fagjuryer i 2009, ble ikke vinneren nummer én i telefonavstemningen. Italia var seernes klare favoritt, mens Sverige bare var nummer tre hos seerne. Sverige vant imidlertid klart hos juryene, mens Italia bare ble nummer seks. Dermed ble Sverige den samlede vinneren.[16] Kolonnen Poenggivende land i tabellen under, er organisert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.

Stemmemetode:

██ 50/50 jury og seerstemmer

██ Kun jury

██ Kun seerstemmer

Poenggivende land[17] Sum
Montenegro Malta Finland Greece Romania Belarus Albania Moldova Azerbaijan Latvia Serbia Denmark Switzerland Belgium France Armenia Ireland Sweden Germany Australia Czech Republic Spain Austria Macedonia Slovenia Hungary United Kingdom Lithuania Netherlands Poland Israel Russia San Marino Italy Iceland Cyprus Norway Portugal Estonia Georgia
Slovenia 4 1 3 3 5 1 8   4 1 6 2   1 39
Frankrike   3 1 4
Israel 3 5 3 1 2 5 7 1 6 3 4 5 2   1 2 5 5 4   2 8 5 6 4 7 1 97
Estland 1 3 10 7 4 4 6 2 6 2 3 2 3 3 6 2 7 8 4 2 3 7 2 1 2 3 1   2 106
Storbritannia   1 1   3 5
Armenia 1 4 3 3   2 3 6 12 34
Litauen   7 1 7 4   6 2 3 30
Serbia 12 2 5   5 3   3 10 6 1 1 2 3 53
Norge 2 4 6 2 3 10 4 7 4 4 2 4 4 4 5 3 3 6 5 10 6 4 102
Sverige  5 10 12 4 8 10 7 8 6 12 8 12 12 12 8 7 10 10 12 10 8 7 5 12 10 12 10 10 12 10 8 7 12 12 10 12 8 10 7 365
Kypros   10 1 11
Australia   6 5 5 2 6 3 4 5 3 8 8 4 2 1 5 12 7 7 12   2 8 10 3 8 8 7 4 8 6 8 4 10   5 196
Belgia   7 7 7 8 1 6 4 4 7 2 12 4 2 10 8 6 6 6 5 1 3 12 3 7 12 5 4 10 5 7 4 7 7 5 7 6 217
Østerrike   0
Hellas   10 5 8 23
Montenegro 6 2 12 8 2 4 10 44
Tyskland   0
Polen   4 3 2   1 10
Latvia   4 6 3 5 5 2 5 1 4 4 7 7 2 12 5 6 7 5 4 1 7 5 7 12 2 10 2 12 4 7 3 8 2 6 4 186
Romania   12 2 5 5 1 5 1 4 35
Spania 2 1 1 1 5 1 1 3 15
Ungarn   4 1 1 1 4 8 19
Georgia   2 3 5 10 1 10 1 4 3 6 5 1 51
Aserbajdsjan 8 8 3 3   12 2 3 10 49
Russland 7 7 8 8 10 12 8 10 12 10 10 10 7 10 10 12 8 6 12 10 8 10 8 6 5 6 6 6 6 8 10 3 5 2 10 12 5 303
Albania 10 6 6 12 34
Italia 6 12 2 12 12 1 12 7 8 8 7 5 6 8 6 6 6 8 3 8 7 12 10 7 8 2 8 1 7 7 12 12 10 6 12 5 12 3 8 292

12 poeng i finalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poengere som ble avgitt i finalen:

Antall Deltakerland 12 poeng fra
12 Sverige Sverige Australia, Belgia, Danmark, Finland, Island, Italia, Latvia, Norge, Polen, Slovenia, Storbritannia, Sveits
9 Italia Italia Albania, Hellas, Israel, Kypros, Malta, Portugal, Romania, Russland, Spania
5 Russland Russland Armenia, Aserbajdsjan, Estland, Hviterussland, Tyskland
3 Belgia Belgia Frankrike, Nederland, Ungarn
Latvia Latvia Irland, Litauen, San Marino
2 Australia Australia Sverige, Østerrike
1 Albania Albania Makedonia
Armenia Armenia Georgia
Aserbajdsjan Aserbajdsjan Tsjekkia
Montenegro Montenegro Serbia
Romania Romania Moldova
Serbia Serbia Montenegro



Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Xifaras, Billy (29. mai 2014). «ORF releases new dates and venue requirements». Wiwibloggs. Besøkt 30. mai 2014. 
  2. ^ Wöber, S; Zechner, S (29. mai 2014). «Anforderungsprofil an die Austragungsstätte des Eurovision Song Contest 2015» [Requirements to the venue of the Eurovision Song Contest 2015] (PDF) (German). ORF. Arkivert fra originalen (PDF) 2014-05-31. Besøkt 29. mai 2014. 
  3. ^ Szerencsi, M; Weißmann, R (29. mai 2014). «Betrifft: European Song Contest 2015» [Subject: Eurovision Song Contest 2015] (PDF) (German). ORF. Arkivert fra originalen (PDF) 2014-05-31. Besøkt 29. mai 2014. 
  4. ^ Silber, Christoph (13. juni 2014). «Unternehmer will Song Contest veranstalten» [Entrepreneurs plans to organize Song Contest] (German). Kurier. Besøkt 19. juni 2014. 
  5. ^ «Polit-Krimi um den Song Contest» (German). Österreich. 2. juli 2014. 
  6. ^ «Australia to compete in the 2015 Eurovision Song Contest». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 4. desember 2016. 
  7. ^ Peter Vincent (11. februar 2015). «Australia (and Austria) to compete in Eurovision 2015». The Sydney Morning Herald. Besøkt 4. desember 2016. 
  8. ^ «Guy Sebastian to compete for Australia at the Eurovision Song Contest». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 4. desember 2016. 
  9. ^ «Ukraine withdraws from Eurovision 2015, citing financial and political strain». wiwibloggs (engelsk). 19. september 2014. Besøkt 1. oktober 2017. 
  10. ^ «Eurovision Song Contest 2015 – semifinale 1». EBU. Besøkt 1. oktober 2017. 
  11. ^ «Eurovision Song Contest 2015 – semifinale 2». eurovision.tv. 2015. Besøkt 1. oktober 2017. 
  12. ^ «Eurovision Song Contest 2015 – finale». eurovision.tv. 2015. Besøkt 1. oktober 2017. 
  13. ^ a b eurovision.tv (20. mai 2015). «Scoreboards in 2015: Detailed voting result - Eurovision Song Contest 2015 First Semi Final». European Broadcasting Union. Arkivert fra originalen 2015-09-24. 
  14. ^ eurovision.tv (24. mai 2015). «Eurovision Song Contest 2015 – Semi-final 2 Scoreboard». European Broadcasting Union. Besøkt 24. mai 2015. 
  15. ^ a b eurovision.tv (22. mai 2015). «Scoreboards in 2015: Detailed voting result - Eurovision Song Contest 2015 Second Semi Final». European Broadcasting Union. Arkivert fra originalen 5. juli 2015. 
  16. ^ «Full Split Results». European Broadcasting Union. 24. mai 2015. Arkivert fra originalen 24. mai 2015. Besøkt 24. mai 2015. 
  17. ^ eurovision.tv (24. mai 2015). «Eurovision Song Contest 2015 - Semi-final 1 Scoreboard». European Broadcasting Union. Besøkt 24. mai 2015. 
  18. ^ a b eurovision.tv (24. mai 2015). «Scoreboards in 2015: Detailed voting result – Eurovision Song Contest 2015 Grand Final». European Broadcasting Union. Arkivert fra originalen 2015-05-27. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]