Eurovision Song Contest 2010

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 2010
Lena Meyer-Landrut, Tyskland (1) (4647351293).jpg
Datoer: Semifinale 1: 25. mai 2010
Semifinale 2: 27. mai 2010
Finale: 29. mai 2010
Sted: Norge Telenor Arena, Fornebu, Norge
Programledere: Erik Solbakken
Haddy N'jie
Nadia Hasnaoui
Kringkaster: Norge NRK
Deltakere: 39 (25 i finalen)
Vinner: Tyskland Tyskland
«Satellite»
Lena Meyer-Landrut
Deltakelse
Tilbake: Georgia Georgia
Trakk seg: Tsjekkia Tsjekkia
Ungarn Ungarn
Montenegro Montenegro
Andorra Andorra
Eurovision Song Contest
◄2009    EuroNoruega.svg    2011►

Eurovision Song Contest 2010 var den 55. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert av NRK, etter at Alexander Rybak hadde vunnet finalen året før med «Fairytale». Dette var tredje gang Norge var vertskap for konkurransen; første gang var i Grieghallen i Bergen i 1986 og andre gang i Oslo Spektrum i 1996. Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 25. mai, en semifinale torsdag 27. mai og finalen lørdag 29. mai 2010. Alle sendingene ble sendt direkte fra Telenor ArenaFornebu med Erik Solbakken, Haddy N'jie og Nadia Hasnaoui som programledere.

39 land deltok, en liten nedgang fra årene før. Av disse kom 25 land til finalen, og vinneren ble Tyskland og Lena Meyer-Landrut med «Satellite». Dette var Tysklands andre seier og landets første på 28 år. Som vertsland var Norge direktekvalifisert til finalen. Det norske bidraget var «My Heart Is Yours» og ble framført av Didrik Solli-Tangen. Den norske sangen fikk 35 poeng og ble nummer 20 av 25.

I tillegg til Tysklands seier skapte også scenestormeren Jimmy Jump stor oppstandelse da han løp opp på scenen under Spanias framføring i finalen. Forstyrrelsen gjorde at Spania fikk opptre på nytt. Pausenummeret i finalen fikk også mye ros fra presse og seere. NRK ønsket at europeiske tv-seere skulle dele ett og samme øyeblikk og hadde reist rundt i Europa for å spille inn flash mob-er i ulike europeiske byer. Videoene ble vist samtidig som gruppa Madcon opptrådte i Telenor Arena med sangen «Glow». Publikum i Oslo danset med under framføringen, og «Glow» gikk inn på singellister over hele Europa etter finalen.

Arrangement[rediger | rediger kilde]

Telenor Arena, 28. mai 2010

Etter at Norge vant finalen i 2009 fikk NRK og Norge ansvaret for å arrangere konkurransen i 2010. Daværende statsråd i kulturdepartementet, Trond Giske, og kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas samtykket om et budsjett på rundt 150 millioner kroner, rundt 130 millioner kroner mindre enn Moskvas budsjett fra 2009, men 50 millioner mer enn da Finland arrangerte konkurransen i 2007.[1] Dette estimatet ble senere justert til 211 millioner kroner.[2]

Det ble tidlig slått fast av NRK at man kom til å benytte en allerede eksisterende arena, og at det ikke ville bli bygget noe nytt i forbindelse med arrangementet. Den europeiske kringkastingsunionen ga NRK og kulturministeren beskjed om at det stilles strenge krav til arena, noe som gjorde Tromsø, Bergen, Trondheim og Stavanger uaktuelle som arrangørbyer, selv om disse byene viste interesse for å arrangere konkurransen. Dermed stod valget mellom Telenor Arena i Bærum og Oslo Spektrum i Oslo. 3. juli 2009 ble det avgjort at konkurransen skulle arrangeres på Telenor Arena.[3] NRK valgte «Share the Moment» (del øyeblikket) som slagord for konkurransen.[4]

Finalen ble arrangert 29. mai med semifinaler 25. og 27. mai. Opprinnelig dato for finalen var 22. mai med semifinaler 18. og 20. mai,[5] men dette ble endret, da 22. mai også var dato for finalen i Mesterligaen i fotball.

Til sammen deltok 39 land i konkurransen: Georgia kom tilbake etter ett års pause, mens Andorra, Tsjekkia, Ungarn og Montenegro trakk seg fra konkurransen.[6][7][8][9][10] Litauen kunngjorde først at de ikke kom til å delta, men endte til slutt opp med å delta likevel.[6] Bakgrunnen for at flere land trakk seg, var økonomiske vansker hos flere kringkastere i forbindelse med finanskrisen.

Som året før ble resultatet i finalen avgjort av 50 prosent telefonstemmer og 50 prosent fagjuryer. Dette året ble systemet også innført for semifinalene. I 2008 og 2009 valgte tv-seerne ni bidrag og juryene ett bidrag fra hver semifinale.

Programledere[rediger | rediger kilde]

Norske medier startet tidlig å spekulere i mulige kandidater til programlederjobbene. Jon Almaas og Fredrik Skavlan fra henholdsvis Nytt på nytt og Skavlan var blant de som ble nevnt hyppigst, mens duoen Thomas Numme og Harald Rønneberg vant en avstemning hvor Dagbladet spurte hvilke kjendiser man helst ville ha som programledere. Dorthe Skappel, som kom på andreplass i Dagbladets kåring, viste interesse for å bli programleder.[11]

På en pressekonferanse 10. mars 2010 offentliggjorde NRK at Eurovision Song Contest 2010 skulle ledes av Erik Solbakken, Haddy N'jie og Nadia Hasnaoui.[12] Dette var andre gang i konkurransens historie det var flere enn to programledere; første gang var i 1999.

Orkester[rediger | rediger kilde]

En gruppe på nettsamfunnet Facebook som hadde som mål at det skulle bli brukt orkester under Eurovision Song Contest 2010, oppnådde nærmere 5000 medlemmer.[13] Det ble brukt orkester i konkurransen fra starten i 1956 til og med 1998. Siden Eurovision Song Contest 1999 har man som følge av den tekniske utviklingen innen musikkindustrien valgt å bruke forhåndsinnspilte lydspor («singback») i stedet. Debatten om orkesterets fremtid i konkurransen har versert siden, men EBU ytret ikke noe ønske om å endre på den nåværende ordningen.[14][15] Jan Fredrik Heyerdahl fra Kringkastingsorkestret uttalte at orkesteret var interessert i å bidra i konkurransen, gitt at EBU og NRK samtykket.[14][15]

Fordeling av semifinaleplasser[rediger | rediger kilde]

Søndag 7. februar 2010 ble det avholdt en trekning som avgjorde hvilke land som skulle delta i hver av de to semifinalene. Deltagerlandene ble fordelt i fem forskjellige grupper basert på stemmemønstrene fra tidligere konkurranser. Det ble også bestemt i hvilken halvdel av semifinalen de respektive landene kom til å fremføre – dette for at delegasjonene skulle vite når øvelsene startet. Det ble også avgjort i hvilke semifinaler Norge, Storbritannia, Frankrike, Spania og Tyskland (som alle var forhåndskvalifiserte til finalen) skulle være med og stemme.[16][17] Den endelige rekkefølgen for fremførelsene ble trukket 23. mars 2010. Her ble det også bestemt i hvilken rekkefølge landene skulle presentere sine stemmer under finalen.

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5

Sendingene[rediger | rediger kilde]

Semifinalene gikk av stabelen tirsdag og torsdag fra klokka 21 til 23 sentraleuropeisk tid. De tre programlederne Erik Solbakken, Haddy N'jie og Nadia Hasnaoui åpnet og avsluttet sendingene i fellesskap, men hadde forskjellige oppgaver underveis. Mens Solbakken og N'jie sto for kontakten med deltakerne, hadde Hasnaoui ansvaret for offentliggjøringen av finalistene i hver semifinale.

Hver semifinale hadde 17 deltakere, og 10 av dem kvalifiserte seg til finalen. Resultatet ble avgjort av 50 prosent telefonstemmer og 50 prosent jurystemmer fra hvert land. For første gang kunne seerne stemme fra programmets start, tidligere åpnet telefonavstemningen først etter at alle hadde opptrådt.

Pauseinnslaget i den første semifinalen var en film om menneskelige lyder, mens den andre semifinalens pauseinnslag handlet om hvordan en gutt kom seg til konsertarenaen, hvor han deltok i en oppvisning i breakdance.

Finalen[rediger | rediger kilde]

Spanias Daniel Diges opplevde at landsmannen Jaume Marquet, bedre kjent som Jimmy Jump, tok seg inn på scenen under hans opptreden i finalen. Her fra prøvene før finalen.

25 land stilte i finalen lørdag 29. mai. 20 av dem hadde kvalifisert seg gjennom semifinalene, mens de fem siste var vertslandet Norge og de fire store landene: Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania.

Finalen åpnet med en film som viste en tidsreise gjennom konkurransens historie fra starten i Lugano i 1956 og fram til Alexander Rybaks seier i Moskva i 2009. Deretter ble det vist små filmer med seere fra hvert finaleland som ønsket sitt land lykke til. Filmene ble vist på en stor, hvit duk som var hengt rundt scenen. Med ett falt duken ned, og fram kom Alexander Rybak, Frikar og flere andre musikere og framførte fjorårets vinnerlåt «Fairytale».

Deretter kom programlederne på scenen og ønsket velkommen til finalen. Hvert land ble introdusert med oversiktsbilder av publikum i Telenor Arena. Tilsynelatende flygende over publikum «svevde» et kart over det respektive landet og en postkort-film som viste lokale fans som jublet for landet sitt.

Sendingen forløp uten problemer inntil Spania gikk på scenen som nummer to. Midt uti framføringen til spanske Daniel Diges stormet plutselig den kjente scenestormeren Jaume Marquet, bedre kjent som Jimmy Jump, opp på scenen og blandet seg inn i framføringen. Diges fortsatte å synge, tilsynelatende uanfektet av inntrengeren. Sikkerhetspersonell fikk til slutt jaget den spanske scenestormeren av scenen, og han ble pågrepet og fikk et forelegg på 15 000 kroner for hendelsen. [18] EBU lot Spania få opptre på nytt etter at alle finalistene hadde opptrådt, og Spania endte til slutt som nummer 15 av 25.[19]

Didrik Solli-Tangen under prøvene før finalen.

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Som vertsland var Norge direktekvalifisert for finalen og gikk på scenen som nummer tre, like etter Jimmy Jumps scenestorming. Norges bidrag var balladen «My Heart Is Yours», skrevet av Hanne Sørvaag og svenske Fredrik Kempe. Sangen ble sunget av Didrik Solli-Tangen som vant en klar seier under den norske finalen i februar.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2010

Tross et lite favorittstempel lyktes ikke det norske bidraget å hevde seg i konkurransen. «My Heart Is Yours» fikk 35 poeng og ble nummer 20 av 25. Olav Viksmo-Slettan kommenterte sendingene for NRK1, mens Hanne Hoftun kommenterte på NRK P1. Anne Rimmen leste de norske stemmene i finalen.

Kritikerrost pausenummer[rediger | rediger kilde]

I finalen besto pauseinnslaget blant annet av forhåndsinnspilte klipp av dansende flash mob-er fra forskjellige steder i Europa samt direkteoverføring fra den Euro Hamburg.[20] Forhåndsinnspilte klipp fra tv-stuer i alle deltakerland var også med.[21]

Den norske rapduoen Madcon framførte også låten «Glow» direkte fra Telenor Arena. Underveis i framføringen danset publikum i salen med, og NRK viste flere forhåndsinnspilte flash mob-er fra rundt om i Europa. Meningen var at hele Europa skulle «share the moment» – som også var konkurransens slagord.[22] Det norske pauseinnslaget fikk mye ros fra presse og tv-seere over hele Europa, og etter finalen gikk «Glow» inn på singellister i en rekke land.[23][24]

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Madcon sang «Glow» i pausen før avstemningen.

Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) videreførte ordningen med både jury- og telefonstemmer som ble introdusert under finalen i Eurovision Song Contest 2009. I 2010 ble dette systemet også tatt i bruk under semifinalene. Hvert land hadde en nasjonal fagjury som ga poeng i valørene 12, 10 og 8–1 til sine favorittbidrag. Juryens stemmer ble kombinert med resultatet fra telefonavstemningen ved at de ti bidragene som mottok flest telefonstemmer, også fikk poeng i valørene 12, 10 og 8–1. De ti bidragene som til sammen hadde fått flest stemmer da jury- og telefonstemmene ble lagt sammen, mottok poeng fra landet. Ved eventuell stemmelikhet skulle telefonstemmene veie tyngst.

Dette året kunne man stemme fra før første land hadde fremført til cirka 15 minutter etter at siste bidrag var fremført. Tidligere kunne man bare stemme i cirka 15 minutter etter at siste land hadde fremført.[25]

Nadia Hasnaoui sto for avstemningen og repeterte poengene på fransk og engelsk. I begynnelsen av avstemningen lå flere land i ledelsen, blant annet Danmark og Belgia – som hadde vunnet konkurransen da Norge arrangerte finalen i Bergen i 1986. Etter hvert klatret Tyskland oppover lista og tok ledelsen. Til slutt vant Tyskland en klar seier foran Tyrkia og Romania på andre- og tredjeplass. Danmark ble nummer fire og Aserbajdsjan nummer fem. Norge ble nummer 20.

Overoppsynsmann for avstemningen var Svante Stockselius fra EBU.

Annet[rediger | rediger kilde]

Til sammen 69 millioner seere fulgte finalen fra Oslo, hvorav 2 millioner var norske. Medregnet semifinalene var det totale seertallet 108 millioner. Dette var en kraftig tilbakegang fra fjoråret, da rundt 124 millioner fulgte de tre sendingene.[26][27]

De tre sendingene ble produsert av Jon Ola Sand og regissert av Ole Jørgen Grønlund og Kim Strømstad. Under Gullruten 2011 fikk Grønlund fagprisen for beste regi i kategorien flerkamera for sendingen. I tillegg var Strømstad nominert i samme kategori mens Kirsten Weltzin, Al Gurdon, Audun Stjern, Bonsak Schieldrop og Trond Olav Erga var nominert i klassen beste scenografi/lysdesign.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 25. mai 2010. 17 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Spania og Tyskland kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen.

Nr. Land Artist Tittel Bokmålsoversettelse Språk Plass Poeng
1 Moldova Moldova SunStroke Project og Olia Tira «Run Away» Løp av gårde Engelsk 10 52
2 Russland Russland Pjotr Nalitsj og venner «Lost and Forgotten» Tapt og glemt Engelsk 7 74
3 Estland Estland Malcolm Lincoln og Manpower 4 «Siren» Sirene Engelsk 14 39
4 Slovakia Slovakia Kristina «Horehronie» – (region i Slovakia) Slovakisk 16 24
5 Finland Finland Kuunkuiskaajat «Työlki ellää» En kan leve ved å jobbe også Finsk 11 49
6 Latvia Latvia Aisha «What For?» Hva for? Engelsk 17 11
7 Serbia Serbia Milan Stanković «Ovo je Balkan» Dette er Balkan Serbisk 5 79
8 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Vukašin Brajić «Thunder and Lightning» Torden og lyn Engelsk 8 59
9 Polen Polen Marcin Mroziński «Legenda» Legenden Engelsk, polsk 13 44
10 Belgia Belgia Tom Dice «Me and My Guitar» Meg og gitaren min Engelsk 1 167
11 Malta Malta Thea Garrett «My Dream» Min drøm Engelsk 12 45
12 Albania Albania Juliana Pasha «It's All About You» Alt handler om deg Engelsk 6 76
13 Hellas Hellas Jórgos Alkaíos og venner «OPA!» Heia! Gresk 2 133
14 Portugal Portugal Filipa Azevedo «Há dias assim» Det er dager som disse Portugisisk 4 89
15 Republikken Makedonia Makedonia Gjoko Taneski, Billy Zver og Pejtsjin «Jas ja imam silata» Jeg har styrken Makedonsk 15 37
16 Hviterussland Hviterussland 3+2 «Butterflies» Sommerfugler Engelsk 9 59
17 Island Island Hera Björk «Je ne sais quoi» Jeg vet ikke hva Engelsk 3 123

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Den andre semifinalen ble arrangert torsdag 27. mai 2010. 17 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Norge og Storbritannia kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen.

Nr. Land Artist Tittel Bokmålsoversettelse Språk Plass Poeng
1 Litauen Litauen InCulto «Eastern European Funk» Østeuropeisk funk Engelsk 12 44
2 Armenia Armenia Eva Rivas «Apricot Stone» Aprikosstein Engelsk 6 83
3 Israel Israel Harel Skaat «Milim» Ord Hebraisk 8 71
4 Danmark Danmark Chanée og N'evergreen «In a Moment Like This» I et øyeblikk som dette Engelsk 5 101
5 Sveits Sveits Michael von der Heide «Il pleut de l'or» Det regner gull Fransk 17 2
6 Sverige Sverige Anna Bergendahl «This Is My Life» Dette er mitt liv Engelsk 11 62
7 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Safura «Drip Drop» Engelsk 2 113
8 Ukraina Ukraina Aljosja «Sweet People» Hyggelige mennesker Engelsk 7 77
9 Nederland Nederland Sieneke «Ik ben verliefd (Sha-la-lie)» Jeg er forelsket (Sha-la-lie) Nederlandsk 14 29
10 Romania Romania Paula Seling og Ovi «Playing with Fire» Leker med ilden Engelsk 4 104
11 Slovenia Slovenia Ansambel Roka Žlindre og Kalamari «Narodnozabavni rock» Folk-rock Slovensk 16 6
12 Irland Irland Niamh Kavanagh «It’s for You» Det er for deg Engelsk 9 67
13 Bulgaria Bulgaria Miro «Angel si ti» Du er en engel Bulgarsk 15 19
14 Republikken Kypros Kypros Jon Lilygreen og The Islanders «Life Looks Better in Spring» Livet virker bedre om våren Engelsk 10 67
15 Kroatia Kroatia Feminnem «Lako je sve» Alt er enkelt Kroatisk 13 33
16 Georgia Georgia Sopo Nisharadse «Shine» Skinn Engelsk 3 106
17 Tyrkia Tyrkia maNga «We Could Be the Same» Vi kan bli det samme Engelsk 1 118

Finale[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert lørdag 29. mai 2010. 25 land deltok: «de fire store» (FrankrikeStorbritanniaSpania og Tyskland), vertslandet Norge og totalt 20 land fra de to semifinalene. Under er det offisielle resultatet.[28]

Nr. Land Artist Sang Bokmålsoversettelse Språk Plass Poeng
1 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Safura «Drip Drop» Engelsk 5 145
2 Spania Spania Daniel Diges «Algo pequeñito» Noe bitte lite Spansk 15 68
3 Norge Norge Didrik Solli-Tangen «My Heart Is Yours» Hjertet mitt er ditt Engelsk 20 35
4 Moldova Moldova SunStroke Project og Olia Tira «Run Away» Løp av gårde Engelsk 22 27
5 Republikken Kypros Kypros Jon Lilygreen og The Islanders «Life Looks Better in Spring» Livet virker bedre om våren Engelsk 21 27
6 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Vukašin Brajić «Thunder and Lightning» Torden og lyn Engelsk 17 51
7 Belgia Belgia Tom Dice «Me and My Guitar» Meg og gitaren min Engelsk 6 143
8 Serbia Serbia Milan Stanković «Ovo je Balkan» Dette er Balkan Serbisk 13 72
9 Hviterussland Hviterussland 3+2 «Butterflies» Sommerfugler Engelsk 24 18
10 Irland Irland Niamh Kavanagh «It’s for You» Det er for deg Engelsk 23 25
11 Hellas Hellas Jórgos Alkaíos og venner «OPA!» Heia! Gresk 8 140
12 Storbritannia Storbritannia Josh Dubovie «That Sounds Good to Me» Det høres bra ut for meg Engelsk 25 10
13 Georgia Georgia Sopo Nisharadse «Shine» Skinn Engelsk 9 136
14 Tyrkia Tyrkia maNga «We Could Be the Same» Vi kan bli det samme Engelsk 2 170
15 Albania Albania Juliana Pasha «It's All About You» Alt handler om deg Engelsk 16 62
16 Island Island Hera Björk «Je ne sais quoi» Jeg vet ikke hva Engelsk 19 41
17 Ukraina Ukraina Aljosja «Sweet People» Hyggelige mennesker Engelsk 10 108
18 Frankrike Frankrike Jessy Matador «Allez Ola Olé» Kom igjen, heia, heia! Fransk 12 82
19 Romania Romania Paula Seling og Ovi «Playing with Fire» Leker med ilden Engelsk 3 162
20 Russland Russland Pjotr Nalitsj og venner «Lost and Forgotten» Tapt og glemt Engelsk 11 90
21 Armenia Armenia Eva Rivas «Apricot Stone» Aprikosstein Engelsk 7 141
22 Tyskland Tyskland Lena Meyer-Landrut «Satellite» Satellitt Engelsk 1 246
23 Portugal Portugal Filipa Azevedo «Há dias assim» Det er dager som disse Portugisisk 18 43
24 Israel Israel Harel Skaat «Milim» Ord Hebraisk 14 71
25 Danmark Danmark Chanée og N'evergreen «In a Moment Like This» I et øyeblikk som dette Engelsk 4 149

Poengtavler[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

I den første semifinalen brukte ett land kun jury, siden det ikke kom inn nok telefonstemmer etter det EBU krever. Det er ikke kjent hvilket land dette dreier seg om.[29] EBU offentliggjorde de samlede jury- og seerstemmene i juni 2010. Det detaljerte resultatet for hvert enkelt land ble ikke offentliggjort.[30]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Moldova Russland Estland Slovakia Finland Latvia Serbia Bosnia-Hercegovina Polen Belgia Malta Albania Hellas Portugal Republikken Makedonia Hviterussland Island Frankrike Tyskland Spania
Moldova Moldova 5         1     2 7   4 8 7 10   3   5 52 10
Russland Russland 12 12   3 10 4 2 8 5 1   3 1   12     1 74 7
Estland Estland       12 12   1 5     1 1 4   1 2     39 14
Slovakia Slovakia       2   6 5   1       5     5     24 16
Finland Finland   3 10 2 6     1 7 2         7 6   3 2 49 11
Latvia Latvia     6   5                           11 17
Serbia Serbia 3 4 1 6   3 12   3   3 7 2 10   3 12 4 6 79 5
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 1 2   5     12 6   3 7 5   8 4   6   59 8
Polen Polen 2 6       4     6   6       3   7 7 3 44 13
Belgia Belgia 6 10 8 10 10 8 7 4 12 12 4 10 12 4 8 12 10 12 8 167 1
Malta Malta     3 12 1 1   6     2 2 3 6 2 4   2 1 45 12
Albania Albania         4   2 7 4 8 6 12   12   10 2 5 4 76 6
Hellas Hellas 7 7 2 8 8   10 8 7 10 8 10 10 3 5 8 4 8 10 133 2
Portugal Portugal 5   5 4 6 7 5 3 2 4 4 5   2   7 8 10 12 89 4
Republikken Makedonia Makedonia 4 1   1     8 10       12       1     37 15
Hviterussland Hviterussland 8 12 4 3   5     3   5   6 7 5   1   59 9
Island Island 10 8 7 7 7 2 3   10 12 10 8 8 6 1 6 5 6 7 123 3

12 poeng i semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poeng avgitt i semfinale 1:

Antall Deltakerland 12 poeng fra:
 5 Belgia Belgia Island, Malta, Polen, Portugal, Tyskland
 3 Russland Russland Estland, Hviterussland, Moldova
2 Albania Albania Hellas, Makedonia
Estland Estland Finland, Latvia
Serbia Serbia Bosnia-Hercegovina, Frankrike
1 Hviterussland Hviterussland Russland
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Serbia
Island Island Belgia
Republikken Makedonia Makedonia Albania
Malta Malta Slovakia
Portugal Portugal Spania

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

EBU offentliggjorde de samlede jury- og seerstemmene i juni 2010. Det detaljerte resultatet for hvert enkelt land ble ikke offentliggjort.[30]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Litauen Armenia Israel Danmark Sveits Sverige Aserbajdsjan Ukraina Nederland Romania Slovenia Irland Bulgaria Republikken Kypros Kroatia Georgia Tyrkia Norge Storbritannia
Litauen Litauen 2   1   4   2       12   2 1 8   5 7 44 12
Armenia Armenia 1 12   3 5   8 10 10     8 12   10 4   83 6
Israel Israel   8     8 7 6 12 3 5   1 4   5   7 5 71 8
Danmark Danmark 5 5 7 5 12 6 5 4 12 10 4 2 3 4 3 6 8 101 5
Sveits Sveits                             2     2 17
Sverige Sverige 3 3   12 10 2   6 1   5   1 2   2 12 3 62 11
Aserbajdsjan Aserbajdsjan 2   5 5 6 3 12 1 8 8 10 7 10 10 12 12 2 113 2
Ukraina Ukraina 10 10 2 3     8 2 5 1 2 6 6 6 7 3 4 2 77 7
Nederland Nederland     4 4 2 1       6 3       1 5 3 29 14
Romania Romania 6 4 8 8 4 7 5 3 3 4 6 4 8   4 8 10 12 104 4
Slovenia Slovenia     1                     5       6 16
Irland Irland 7 1 3 6 12   4   8 4 2     3   1 6 10 67 9
Bulgaria Bulgaria               1         5     7   6 19 15
Republikken Kypros Kypros 4 6 10 7   6 3 4   6     5 12       4 67 10
Kroatia Kroatia   7   2 7   1       12 1 3         33 13
Georgia Georgia 12 12 6   1 2 10 7 5 2 7 7 10 7 7 10   1 106 3
Tyrkia Tyrkia 8     10 8 10 12 10 7 7 3 8 12   8 6 1 8 118 1

12 poeng i semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poeng avgitt i semfinale 2:

Antall Deltakerland 12 poeng fra:
 3 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Georgia, Tyrkia, Ukraina
2 Armenia Armenia Israel, Kypros
Danmark Danmark Romania, Sverige
Georgia Georgia Armenia, Litauen
Sverige Sverige Danmark, Norge
Tyrkia Tyrkia Aserbajdsjan, Bulgaria
1 Kroatia Kroatia Slovenia
Republikken Kypros Kypros Kroatia
Irland Irland Sveits
Israel Israel Nederland
Litauen Litauen Irland
Romania Romania Storbritannia

Finalen[rediger | rediger kilde]

EBU offentliggjorde de samlede jury- og seerstemmene i juni 2010. I motsetning til i 2009 ble ikke det detaljerte resultatet for hvert enkelt land offentliggjort.[30] Poenggivende land er organisert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.

Deltakerland Poenggivende land[31] Sum
Romania Ireland Germany Serbia Albania Turkey Croatia Poland Bosnia & Herzegovina Finland Slovenia Estonia Russia Portugal Azerbaijan Greece Iceland Denmark France Spain Slovakia Bulgaria Ukraine Latvia Malta Norway Cyprus Lithuania Belarus Switzerland Belgium United Kingdom Netherlands Israel Macedonia Moldova Georgia Sweden Armenia
Aserbajdsjan   3       12   8 7       8     1 4 2   7   12 12 2 12 7 10   6 2 5     7 3 7 8   145
Spania 2       7         4 5   4 12               2 4 5       8     1     1   4 2   7 68
Norge   2                   7   3       5     3       3                       6 4 2 35
Moldova 10                         6 6                           4               1   27
Kypros             4                 12   1     2 4           1                   3 27
Bosnia-Hercegovina       12 6 8 10       4               5                               6       51
Belgia 4 10 12 5       10   6   3 5 5   6 10 10 7   10   1 4 10 3   7   7     6         2 143
Serbia     5   3   8   12   8               10               1     10     1   7     7 72
Hviterussland                         2                 1                           3 12   18
Irland     2       1     1   2                                   6   7   6         25
Hellas 7   8 10 12 3   1 6 7       8     8   4 5 5 5     7   12       12 12 3     2     3 140
Storbritannia   4     1                   2                                           3   10
Georgia   5       5 7 4 4   1 8 10   8 5 2     1   6 7     1 5 12 7 1 4     5 5 5   6 12 136
Tyrkia 8 1 10 3 8   12   10 3 2 6     12     6 12 3   10 8     2   4 3 3 6 10 8   10   5 5 170
Albania 1   1     7 5 2 5             10 7                         8 3 1     12       62
Island     4             5   4       3   3             6 6     2   8               41
Ukraina 5     7   1   3         7   10       2     7   7     6 6 10     5 7 2   8 7   8 108
Frankrike   6 3 4     3   3 8 3 1   7   8 6 7   2         2 4 3         2   3 1       6 82
Romania   7   6 5 2   6 2   7   3 10 7 4 5 8   10 1   2 3 5 10 8 2 1 4   8 5 8   12   10 1 162
Russland           4           10   2 3           6   10 8       5 12         10   10     10 90
Armenia 6   7 1   6   5         12     7     6 8 4 8 6 1     7   5   7   12 12 4 6 10 1 141
Tyskland 3 8   8 10 10 6 7 8 12 10 12 6 1 1 2 3 12 3 12 12 3 5 12 4 12 4 10   12 10 4 4   8     12 246
Portugal     6 2                         1 4 8 6       6 1         5                 4 43
Israel         4       1 10 6       5       1   8   3     5 2   8     3 10     1 4   71
Danmark 12 12     2   2 12   2 12 5 1 4 4   12     4 7     10 8 8   3     2 6 2 4 2     8 5 149

12 poeng i finalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poeng avgitt i finalen:

Antall Deltakerland 12 poeng fra:
9 Tyskland Tyskland Danmark, Estland, Finland, Latvia, Norge, Slovakia, Spania, Sveits, Sverige
5 Danmark Danmark Island, Irland, Polen, Romania, Slovenia
4 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Bulgaria, Malta, Tyrkia, Ukraina
Hellas Hellas Albania, Belgia, Kypros, Storbritannia
3 Armenia Armenia Israel, Nederland, Russland
Tyrkia Tyrkia Aserbajdsjan, Frankrike, Kroatia
2 Georgia Georgia Armenia, Litauen
1 Albania Albania Makedonia
Hviterussland Hviterussland Georgia
Belgia Belgia Tyskland
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Serbia
Republikken Kypros Kypros Hellas
Romania Romania Moldova
Russland Russland Hviterussland
Serbia Serbia Bosnia-Hercegovina
Spania Spania Portugal

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Olav Viksmo-Slettan var norsk kommentator for NRK1, mens Hanne Hoftun kommenterte på NRK P1. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2010:[32]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser
Albania Albania TVSH Leon Menkshi (TVSH) Leon Menkshi 
Armenia Armenia ARMTV Hratsjuhi Utmazjan og Khoren Levonjan (1TV) Nazeni Hovhannisjan
Aserbajdsjan Aserbajdsjan İctimai Televiziya Hüsniyyə Məhərrəmova (İTV) Tamilla Shirinova
Belgia Belgia VRT og RTBF André Vermeulen og Bart Peeters (Één),
Jean-Pierre Hautier og Jean-Louis Lahaye (La Une)
Katja Retsin
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina BHRT Dejan Kukrić (BHT1) Ivana Vidmar
Bulgaria Bulgaria BNT Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev (BNT) Desislava Dobreva
Danmark Danmark Danmarks Radio Nikolaj Molbech (DR1) Bryan Rice
Estland Estland Eesti Televisioon Marko Reikop og Sven Lõhmus (ETV) Rolf Roosalu
Finland Finland YLE Jaana Pelkonen og Asko Murtomäki (Yle TV2),,
Tobias Larsson (Yle Fem)
Johanna Pirttilahti
Frankrike Frankrike France Télévisions Semifinalene: Peggy Olmi og Yann Renoard (France 4),
Finalen: Cyril Hanouna og Stéphane Bern (France 3)
Audrey Chauveau
Georgia Georgia GPB Sopo Altunisjvili (GPB TV1) Mariam Vashadse
Hellas Hellas ERT Rika Vagiani (NET) Aléxis Kostálas
Hviterussland Hviterussland BTRC Dzianis Kurjan (Belarus 1) Katsjarina Litvinava
Irland Irland RTÉ Marty Whelan (RTÉ One) Derek Mooney
Island Island RÚV Sigmar Guðmundsson (Sjónvarpið) Yohanna
Israel Israel IBA Ingen kommentator (Kanal 1) Ofer Nachshon
Kroatia Kroatia HRT Duško Čurlić (HRT1) Mila Horvat
Republikken Kypros Kypros CyBC Melina Karageorgiou (RIK 1) Khristína Metaxá
Latvia Latvia LTV Kārlis Streips (LTV1) Kārlis Būmeisters
Litauen Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT) Giedrius Masalskis
Republikken Makedonia Makedonia MKRTV Karolina Petkovska (MRT1) Maja Daniels
Malta Malta PBS Valerie Vella (TVM) Chiara Siracusa
Moldova Moldova TRM Marcel Spătari (M1) Tanya Cerga
Nederland Nederland NOS Cornald Maas og Daniël Dekker (Nederland 1) Yolanthe Cabau van Kasbergen
Norge Norge NRK Olav Viksmo-Slettan (NRK1), Hanne Hoftun (NRK P1) Anne Rimmen
Polen Polen TVP Artur Orzech (TVP1) Aleksandra Rosiak
Portugal Portugal RTP Sérgio Mateus (RTP1) Ana Galvão
Romania Romania TVR Leonard Miron og Gianina Corondan (TVR1) Malvina Cservenschi
Russland Russland Rossija-1 Olga Sjelest og Dmitrij Gubernijev (Rossija-1)  Oksana Fedorova
Serbia Serbia RTS Semifinale 2: Dragan Ilić (RTS1),
Semfinale 1 og finalen: Duška Vučinić-Lučić (RTS1)
Maja Nikolić
Slovakia Slovakia STV Roman Bomboš (Dvojka) Ľubomír Bajaník
Slovenia Slovenia RTVSLO Andrej Hofer (SLO1) Andrea F
Spania Spania TVE Semfinale 1 og finalen: José Luis Uribarri (La 1, La 2 og TVE Internacional) Ainhoa Arbizu
Storbritannia Storbritannia BBC Semifinalene: Paddy O'Connell og Sarah Cawood (BBC Three),
Finalen: Graham Norton (BBC One) og Ken Bruce (BBC Radio 2)
Scott Mills
Sveits Sveits SF, TSR og RSI Tysk: Sven Epiney (SF zwei),
Fransk: Jean-Marc Richard og Nicolas Tanner (TSR 2),
Italiensk: Sandy Altermatt (RSI La 1)
Christa Rigozzi
Sverige Sverige Sveriges Television Christine Meltzer og Edward af Sillén (SVT1) Eric Saade 
Tyrkia Tyrkia TRT Bülend Özveren (TRT 1) Meltem Ersan Yazgan
Tyskland Tyskland ARD Peter Urban (Das Erste, alle sendinger),
Tim Frühling og Thomas Mohr (NDR 2, bare finalen)
Hape Kerkeling
Ukraina Ukraina NTU Timur Mirosjnytsjenko (Første nasjonale tv-kanal) Iryna Zjuravska

Kommentatorer for ikke-deltakende land[rediger | rediger kilde]

Land Kringkaster Kommentatorer
Australia Australia SBS Julia Zemiro og Sam Pang, sendt i opptak (SBS)
Montenegro Montenegro RTCG Dražen Bauković og Tamara Ivanković (TVCG2)
Ungarn Ungarn MTV Zsolt Jeszenszky (Duna TV)

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NRK releases budget plans for next years' contest». Okiotimes. 21. juli 2009. Besøkt 24. januar 2010. 
  2. ^ «NRK estimates cost of Eurovision Song Contest at 24 mill. Euro». ESC Today. 2. februar 2010. Arkivert fra originalen 2010-01-31. 
  3. ^ Eriksen, Elise. «Grand Prix til Fornebu» (norsk). ABC Startsiden. Besøkt 3. mars 2009. 
  4. ^ «MGP-logoen inspirert av Youtube-helter». NRK. 4. desember 2009. Besøkt 6. desember 2009. 
  5. ^ Fisher, Luke. «EBU Press Conference; 2010 dates announced». Besøkt 16. mai 2009. 
  6. ^ a b «Exclusive: 39 countries to be represented in Oslo». Eurovision.tv. 31. desember 2009. Besøkt 24. januar 2010. 
  7. ^ «Definitely, no Andorra in Oslo». Esctoday.com. 12. desember 2009. Arkivert fra originalen 2009-12-14. Besøkt 24. januar 2010. 
  8. ^ «Definitely, no Andorra in Oslo». Esctoday.com. 12. desember 2009. Arkivert fra originalen 2009-12-14. Besøkt 24. januar 2010. 
  9. ^ «Hungary withdraws from Eurovision Song Contest». Esctoday.com. 22. oktober 2009. Arkivert fra originalen 2009-10-24. Besøkt 24. januar 2010. 
  10. ^ «Montenegro withdraws from Eurovision 2010». Esctoday.com. 17. november 2009. Besøkt 24. januar 2010. [død lenke]
  11. ^ Kristensen, Eivind. «- Hun eller han må se bra ut». Besøkt 23. mai 2009. 
  12. ^ «– Det har vært mye fnising». NRK. 10. mars 2010. Besøkt 10. mars 2010. 
  13. ^ «Fans campaign for return for Eurovision orchestra». Esctoday.com. 3. august 2009. Arkivert fra originalen 2009-08-05. Besøkt 24. januar 2010. 
  14. ^ a b Viniker, Barry (3. august 2009). «Fans campaign for return for Eurovision orchestra». ESCToday. Arkivert fra originalen 2009-08-05. Besøkt 3. august 2009. 
  15. ^ a b Calleja Bayliss, Marc (3. august 2009). «The Orchestra to return to the Eurovision Song Contest ?». Oikotimes. Arkivert fra originalen 2009-08-07. Besøkt 3. august 2009. 
  16. ^ Bakker, Sietse (4. februar 2010). «Sunday: Watch the Semi-Final Allocation Draw!». EBU. Besøkt 4. februar 2010. 
  17. ^ Grillhofer, Florian (4. februar 2010). «Eurovision 2010: Semi final allocation draw on Sunday». ESCToday. Arkivert fra originalen 2010-02-06. Besøkt 4. februar 2010. 
  18. ^ Ravndal og Ighanian, Dennis og Catherine Gonsholt (2. juni 2010). «– Jimmy Jump er en trussel mot kongefamilien». VG Nett. 
  19. ^ Ighanian, Catherine Gonsholt (29. mai 2010). «Mann brøt seg inn på MGP-scenen». VG Nett. 
  20. ^ Bakker, Sietse (26. mars 2010). «Eurovision flash mob mania to hit Oslo and Düsseldorf». Eurovision.tv. Besøkt 26. mars 2010. 
  21. ^ http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/642196
  22. ^ «Element». Elementmusicworld.com. Besøkt 30. mai 2010. 
  23. ^ «Madcon’s Glow poised to set European charts alight?». EuroVisionary (engelsk). 8. juni 2010. Besøkt 17. september 2017. 
  24. ^ «Danseinnslaget hylles». VG (norsk). Besøkt 17. september 2017. 
  25. ^ Bakker, Sietse (26. oktober 2009). «Oslo 2010: Televoting during entire shows». EBU. Besøkt 26. oktober 2009. 
  26. ^ «Eurovision 2012: Forsiktig nedgang i seertallene». escNorge. 21. juni 2012. Besøkt 21. juni 2012. 
  27. ^ «EBU releases total viewing figures for the Eurovision Song Contest 2010». eurovisionary.com. 21. juni 2012. Besøkt 19. september 2017. 
  28. ^ «Eurovision Song Contest Oslo 2010». eurovision.tv. 2017. Besøkt 19. september 2017. 
  29. ^ «How close was a country from qualifying last night?». Eurovision Song Contest. 26. mai 2010. Besøkt 14. november 2014. 
  30. ^ a b c Bakker, Sietse (28. juni 2010). «EBU reveals split voting outcome, surprising results». EBU. Besøkt 28. juni 2010. 
  31. ^ «Scoreboard: Eurovision Song Contest 2010 Final». Eurovision.tv. Besøkt 22. mai 2011. 
  32. ^ «Eurovision Song Contest 2009 – full cast». imdb.com. Besøkt 28. september 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]