Sveinung Rotevatn
Sveinung Rotevatn | |||
---|---|---|---|
![]() Foto: Mona Melanie Lindseth / Venstre | |||
Født | 15. mai 1987[1]![]() Nordfjordeid ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Bergen![]() |
||
Beskjeftigelse | Politiker[1], jurist![]() |
||
Parti | Venstre[1]![]() |
||
Nasjonalitet | Norge![]() |
||
Utmerkelser | Årets europeer (2012)[2]![]() |
||
Norges klima- og miljøminister | |||
24. januar 2020– | |||
Regjering | Solberg | ||
Forgjenger | Ola Elvestuen | ||
Statssekretær i Klima- og miljødepartementet | |||
12. oktober 2018–24. januar 2020 | |||
Statsråd | Ola Elvestuen | ||
Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet | |||
17. januar 2018–12. oktober 2018 | |||
Statsråd | Sylvi Listhaug (til mars) og Tor Mikkel Wara (fra april) | ||
Stortingsrepresentant | |||
1. oktober 2013–2. oktober 2017 | |||
Valgkrets | Sogn og Fjordane | ||
Unge Venstres leder | |||
16. oktober 2010–26. oktober 2013 | |||
Forgjenger | Anne Solsvik | ||
Etterfølger | Tord Hustveit | ||
Sveinung Rotevatn (født 15. mai 1987 i Bergen) er en norsk jurist, politiker (V) og klima- og miljøminister i Erna Solbergs regjering[3]. Han ble utnevnt til statsråd 24. januar 2020 etter å ha vært statssekretær for klima- og miljøminister Ola Elvestuen siden 12. oktober 2018,[4] og i Justis- og beredskapsdepartementet, først under Sylvi Listhaug, deretter Tor-Mikkel Wara. Han var innvalgt på Stortinget fra Sogn og Fjordane 2013–2017 og var før dette leder i Unge Venstre (2010–2013).[5]
Bakgrunn og utdanning[rediger | rediger kilde]
Rotevatn vokste opp på Nordfjordeid i Vestland. Han gikk på Eid vidaregåande skule, med utvekslingsår på Lethbridge Collegiate Institute i Lethbridge i Canada.
Rotevatn tjenestegjorde i musikktroppen til Hans Majestet Kongens Garde, og spiller piano og tverrfløyte.[6][7]
Han tok sin master i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og skrev masteravhandling om Stortingets kontroll med forvaltningen av statseide selskaper, med utgangspunkt i den såkalte VimpelCom-saken.[8]
I 2017 ble Rotevatn ansatt som advokatfullmektig i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange (SANDS).[9] Han fikk permisjon fra stillingen da han ble utnevnt som statssekretær i Erna Solbergs regjering.
Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]
Rotevatn startet sin Unge Venstre-karriere som økonomiansvarlig i Bergen Unge Venstre da han begynte å studere ved Universitetet i Bergen i 2007. Han representerte Liberal Liste i studentparlamentet ved Universitetet i Bergen 2007–2009. Rotevatn ble valgt som sentralstyremedlem i Norges Unge Venstre i 2008, 1. nestleder i 2009 og leder i 2010. Hans lederperiode var preget av sterk medlemsvekst og fremgang ved skolevalgene.[10][11]
I 2009 var han valgkampsekretær for Sogn og Fjordane Venstre, hvor han også satt som fylkesstyremedlem fra 2009–2011. Rotevatn var innvalgt i Eid kommunestyre 2011–2015.[12].
I 2012 ble Rotevatn kåret til årets europeer av Europeisk Ungdom. Han var styremedlem i Noregs Mållag 2012–2014.
Han ble valgt inn på Stortinget i 2013, som den yngste i historien fra Sogn og Fjordane. Han satt i arbeids- og sosialkomiteen og deltok i Stortingets delegasjon til EFTAs parlamentarikerkomité[13]. Som stortingsrepresentant var Rotevatn sentral i arbeidet med ny arbeidsmiljølov[14]. Han fikk også gjennomslag for å innføre doble statsborgerskap[15][16].
I 2014 gav han ut boken Liberalisme på norsk hos Civita, der han blant annet skriver om frihandel, miljøpolitikk og velferdsstatens bærekraft.[17]
I 2016 ble han i boken Makteliten pekt på som en av Norges 252 mektigste personer.[18] Sveinung Rotevatn har sittet i Venstres sentralstyre siden 2016.
24. januar 2020 ble Sveinung Rotevatn satt inn som Norges nye klima- og miljøminister etter at statsminister Erna Solberg gjorde omfattende endringer i regjeringen som følge av Frps uttreden av regjeringen.[19]
Han stilte som kandidat til lederstillingen i partiet Venstre etter at Trine Skei Grande hadde opplyst at hun ønsket å gå av som partileder. Valgkomiteen innstilte Rotevatn som 1. nestleder, mens Guri Melby ble innstilt som leder.[20][21]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c www.stortinget.no, besøkt 19. september 2019
- ^ arkiveringsdato 9. juni 2020, arkiv-URL web.archive.org, www.europeiskungdom.no, besøkt 12. desember 2018
- ^ kontor, Statsministerens (24. januar 2020). «Offisielt frå statsråd 24. januar 2020». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 24. januar 2020.
- ^ kontor, Statsministerens (12. oktober 2018). «Endringar blant statssekretærane». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 12. oktober 2018.
- ^ «Statssekretær Sveinung Rotevatn». Regjeringa.no (norsk nynorsk). 19. april 2018. Besøkt 29. april 2018.
- ^ Lillesvangstu, Tone Merete (12. mars 2016). «Denne helga byter han ut politikk med musikk». NRK. Besøkt 26. oktober 2019.
- ^ «Byter politikk mot NM-deltaking». musikkorps.no. Besøkt 26. oktober 2019.
- ^ Sveinung, Rotevatn, (7. juli 2018). «Kontroll og komplikasjon. Om Stortingets kontroll med forvaltninga av statseigde selskap» (engelsk). Besøkt 1. oktober 2018.
- ^ Rett24. «Fra sosialkomiteen til M&A - Sveinung Rotevatn går til SANDS». rett24 (engelsk). Besøkt 21. januar 2018.
- ^ «Venstre fjerde størst blant elevene». Venstre. 6. september 2011. Besøkt 22. juli 2020.
- ^ Langåker, Svein Olav B. (24. januar 2011). «Rekordvekst for ungdomsparti». Framtida (engelsk). Besøkt 22. juli 2020.
- ^ Fantastisk Eid-resultat - liberaleren.no 13. septmber 2011
- ^ «Biografi: Rotevatn, Sveinung». Stortinget (norsk). 9. mars 2008. Besøkt 24. november 2019.
- ^ «En arbeidsmiljølov tilpasset folks hverdag». Venstre. 12. mars 2015. Besøkt 24. november 2019.
- ^ NTB. «Nå blir det lov til å ha to statsborgerskap». Aftenbladet (norsk). Besøkt 26. oktober 2019.
- ^ Eriksen, Kent-Amar (22. juli 2015). «Venstre vil tillate doble statsborgerskap». NRK. Besøkt 26. oktober 2019.
- ^ Rotevatn, Sveinung (2014). Liberalisme på norsk. Oslo: Civita. ISBN 9788292581636.
- ^ Åmås, Knut Olav (2016). Makteliten. 252 kvinner og menn som styrer Norge. Oslo: Kagge. s. 204. ISBN 9788248918516.
- ^ Helland, Fredrik Johan (23. januar 2020). «Rotevatn blir klimaminister». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 24. januar 2020.
- ^ Rotevatn innstilles som 1. nestleder - Fjordenes Tidende 23. august 2020
- ^ Bjørn Egil Halvorsen: -Bare nesten - Det ble døgnet da ingnting bet for Sveinung Rotevatn - Portrettintervju Aftenposten/Lørdag 29. august 2020
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Sveinung Rotevatn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Sveinung Rotevatn hos Stortinget
- (no) Sveinung Rotevatn hos Norsk senter for forskningsdata
- (no) "Blå hippie" – portrettintervju i Morgenbladet
- (no) Flere vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder smp.no
- (no) "Himmelen over Venstres Hus" - portrettintervju i Dagens Næringsliv.
|
|
|
|