Gneis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gneis
Gneis
Hovedmineral: kvarts,
biotitt,
granat,
plagioklas
Gruppe: metamorf
Tetthet i g/cm3:
Bruksområde: byggningstein,
murstein,
gravminner, m.m.
Annet:
Liste over bergarter

Gneis er en metamorf bergart, det vil si at den er omdannet fra en annen eller flere andre bergarter, etter å ha vært utsatt for stort trykk og varme. Gneis inneholder derfor de samme mineralene som de bergartene den er dannet av.

Gneiser inneholder i hovedsak kvarts, biotitt, granat og plagioklas.

På grunn av at den har vært utsatt for trykk og varme har den fått endret sin struktur, den har blitt lagdelt og fått et bølget og flammet utseende. Lagdelingen og det bølgete utseendet kommer av at de opprinnelige bergartene i ulik grad er blitt blandet. Også de tekniske egenskapene som spaltbarhet, trykk- og bøyestrekkfasthet kan være kraftig endret i forhold til utgangspunktet.

Gneis er en vanlig bergart flere steder i Norge. Det er mange kvaliteter og typer gneis. De har ulike navn, avhengig av innholdet (mengde) av opprinnelige bergarter. Vi snakker ofte om båndgneis.

Gneisgranitt[rediger | rediger kilde]

Gneis; legg merke til lagdelingen.

Granitt er en vanlig bergart i Norge, og mye av den norske gneisen er derfor omdannet fra granitt. Gneisgranitt er en blandingsbergart, som har oppstått når omdanningen (metamorfosen) ikke er fullstendig, men i grenseland mellom en metamorf bergart og en magmatisk bergart. Slike blandingsbergarter har ofte et stripet utseende og kan være sterkt lagdelt.

Flere farger[rediger | rediger kilde]

Farger oppstår etter hvilke mineraler bergartene er dannet fra.

Kjente norske forekomster av gneis.[rediger | rediger kilde]

GneissBoulderOsmussaar.jpg

Flere steder er det steinbrudd som tar ut gneis. Disse gneisene har som regel navn (handelsnavn) etter stedet for hvor steinbruddet ligger.

Utvalg av steder
  • Solør, er lys rosa-rød gneiss med mørkere små flekker. Den har handelsnavnet Gneis Royal, det vil si kongelig gneis.
  • Askøy, er grålig (svakt blågrå) med et fint bølgemønster i lyst rosa. Den er ikke lagdelt. Brukes til blant annet til gravminner.
  • Fusa, en lagdelt, grå gneis. Den er lett å bearbeide til murstein. Brukes til kantstein og tørrmuring. Men er også fin til bygningstein både ute og inne.
  • Fevik, Hasla. Rødspettegneis. Mørk, homogen, med røde granatkrystaller – Brukt til gravstein
  • Ekebergskrenten, i hovedforkastningssonen er det sterkt oppsprukken gneis, kan sees i vegskjæringer i Valhallveien. I svingen øverst i Valhallveien er det pegamatittganger i sterkt oppsprukken bergmasse av gneis og amfibolitt.
  • Gneiss fra Stainz, Østerrike.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]


geologistubbDenne geologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.