Jugendstil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Språkvask: Denne sidens språk trenger korrektur. Godt språk impliserer ofte at det må leses korrektur og språket sjekkes i en stavekontroll og lignende. Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.
Art nouveau, Charles Rennie Mackintosh

Art Nouveau var en internasjonal kunstbevegelse og stil innen billedkunst, arkitektur og anvendt kunst - spesielt dekorativ kunst - som var mest populær rundt slutten av 1800-tallet (1890-1905). Navnet 'art nouveau' er fransk for «ny kunst». Bevegelsen og stilen er også kjent som jugendstil, tysk for 'ungdomsstil', oppkalt etter magasinet Die Jugend, som promoterte det, og i Italia, Stile Liberty fra varemagasinet i London, Liberty & Co., som populariserte stilen. Art Nouveau var en reaksjon på den akademiske kunsten fra 1800-tallet, og er kjennetegnet av organiske former, med motiver særlig inspirert av blomster og planter, og av bølgende former, buer og kurver, gjerne i klar strek. Art Nouveau omfatter design der utøverne jobber med alt fra arkitektur til møbler og lager kunst som er en del av hverdagslivet.

Bevegelsen var sterkt inspirert av den tsjekkiske kunstneren Alfons Mucha, da Mucha produserte en litografiplakat som dukket opp på gaten i Paris den 1 januar 1895, som reklame for skuespillet Gismonda av Victorien Sardou, med Sarah Bernhardt i hovedrollen. Det ble en suksess over natten, og kunngjorde den nye kunstneriske stilen og dens skaper til innbyggerne i Paris. Først ble stilen kalt Style Mucha, men ble etter hvert hetende Art Nouveau.

Art Nouveau fins både i Europa og USA. I Polen bruker en betegnelsen secesja eller Młoda Polska. I Spania kalles stilen modernismo, og den er særlig godt representert i Barcelona i form av katalansk modernisme. Den norske jugendstilen har mye til felles med den tysk-østerrikske.

Innhold

[rediger] Kjente kunstnere

Art nouveau fjernet seg fra tidligere tiders stilarter som etterlignet gotikk, nygotikk, rokokko (nyrokokko), renessanse (nyrenessanse) og barokk stil (nybarokk). Den nye stilen dyrket det moderne og ungdommelige som passet den nye tida folk levde i. Mange av motivene kommer fra naturen. Ledende skikkelser innen Art nouveau er Louis Sullivan 1856-1924 i Chicago og Victor Horta 1861-1947 i Brussel.

I England fantes Arts and Crafts-bevegelsen med William Morris (1834-96) i spissen, og Skottland hadde Charles Rennie Mackintosh. Et av hans mest berømte verk er Glasgow School of Art. I Østerrike var Joseph Maria Olbrich, Joseph Hoffmann og Otto Wagner (1841-1918) ledende skikkelser. Wagner har tegnet en rekke bygninger i Wien. Karakteristisk for disse er dekoren inspirert av planter og planteformer.

Den katalanske modernismo-bevegelsen preger byene i Katalonia, først og fremst Barcelona. Den fremste eksponenten for modernismo-arkitekturen er Antoni Gaudí, som tegnet en rekke byggverk i Barcelona. Den mest kjente er kirken Sagrada Familia, som ennå ikke er ferdigbygd.

[rediger] Norge

De fremste eksemplene på jugendstil i Norge finner vi i Ålesund, som ble gjenreist etter en bybrann i 1904, mens stilen var særlig aktuell. En representant for Ålesundjugenden er det tidligere Svaneapoteket. Det skal ha blitt tatt i bruk i 1908. Apoteker Øwre var medlem av kommunestyret og formannskapet i Ålesund, og etter at apoteket var tatt i bruk også ordfører i årene 1909-1910. Han valgte arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg (1860-1944) til å tegne og oppføre det nye apoteket. Arkitekten var en av de ledende i arbeidet med å gjenreise Ålesund etter brannen. Hans øvrige arbeider er blant annet Skien kirke (1887-94) og Fagerborg kirke i Kristiania (1900-03).

Bygningen ligger på en sentral plass i byen og er utført i råkopp med grov- og finhuggen granitt. Ikonografien i bygningen er inspirert av romansk arkitektur og stavkirkene. Bygningen har tårn, gavler og karnapper. Det er brukt slyngornamentikk fra Urnesportelen og et uglemotiv. Dette finner vi også i interiøret. Da apoteket flyttet fra bygningen, ble det overtatt av Jugendstilsenteret.

Også Trondheim har mange jugendbygninger, men ikke like konsentrert som i Ålesund. Gode eksempler her er E.C. Dahls Stiftelse bygget i 1908 og leiegårdskomplekset Det Engelske Kvarter i Arkitekt Christies gate fra 1904, begge med Johan Osness som arkitekt. Hovedpostkontoret fra 1911 med Karl Norum som arkitekt, er også et godt eksempel.[1]

[rediger] Referanser

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk