Finsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Finsk» kan også referere til Finland og finner.
Finsk
suomi
Brukt i Finland Finland
Antall brukere 5 233 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Uralsk
Finsk-ugrisk
Finsk-permisk
Finsk-volgaisk
Finsk-samisk
Finsk
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Finland Finland
EU EU
Normert av Forskningsinstituttet for Finlands språk
Språkkoder
ISO 639-1 fi
ISO 639-2 fin
ISO 639-3 fin

Wikipedia på finsk
Finsk på Wiktionary
Portal: Språk

Finsk er et språk som tilhører den finsk-ugriske grenen av de uralske språkenes språkfamilie.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Finsk er offisielt språk i Finland. I tillegg brukes finsk i et større område i Nord-Sverige, hvor dialekten heter meänkieli eller tornedalsfinsk. Også i Norge brukes det finske dialekter i Finnmark og Nord-Troms. Dialektene her kalles ofte kvensk. Finsk språk har også en lang historie i deler av dagens Russland, for eksempel i den karelske republikken og i Ingermanland, området mellom St. Petersburg og Estland. I disse områdene lever finsk ennå i noen lokalsamfunn. En finsk språkøy fantes fra 1600-tallet fram til 1800-tallet på Finnskogen, både på norsk og svensk side av grensa mellom Hedmark og Värmland.

Status[rediger | rediger kilde]

I Finland er finsk det overlegent mest talte av to offisielle språk. I Sverige har finsk minoritetsstatus. I Norge har kvensk språk en offisiell minoritetsstatus, og er også et offisielt språk i Porsanger kommune.

Emigrantfinsk[rediger | rediger kilde]

Finske emigrantmiljø finnes særlig i USA, Canada og Sverige. I USA er andelen finske immigranter stor på Michigans øvre halvøy. I Canada finnes det mange finskættede i området rundt Thunder Bay i den vestre delen av Ontario. Innvandrermiljøene i Sverige stammer fra årene etter 2. verdenskrig.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Det har sannsynligvis vært kontakt mellom Finland og Nord-Norge i uminnelige tider. Dagens finskspråklige minoritet stammer imidlertid fra finsk innflytting til Nord-Norge fra 1700-tallet og fremover. Den tidligste innvandringen var dels en følge av den finske bondekulturens ekspansjon nordover, dels som følge av krigene mot Russland på 1700-tallet. Denne innvandringen kom først og fremst til Nord-Troms, hvor Nordreisa og deler av Lyngen-området ble preget av finsk språk frem til våre dager, samt til Alta og Porsanger i Finnmark. En ny bølge kom på 1860-tallet som følge av hungersnøden i Finland. Denne gangen gikk bølgen til Øst-Finnmark, hvor spesielt Vadsø ble kjent som kvenhovedstaden i Norge. I dag er Bugøynes i Sør-Varanger det stedet i Norge hvor finsk språk holdes best i hevd.

Siden det finske språket i Norge skiller seg noe fra riksfinsk, spesielt i ordforrådet, kalles finsk i Norge gjerne kvensk. Av og til omtales kvensk som et eget språk, selv om kvensk og riksfinsk er tilnærmet fullstendig gjensidig forståelig.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Både de uralske og de indoeuropeiske språkene hadde et komplekst system av bøyninger, men de indoeuropeiske språkene har utviklet seg til et mer analytisk system hvor komplisert grammatikk og bøyninger er erstattet av en strengere ordstilling, preposisjoner, og andre tilsvarende ord. De uralske språkene har derimot beholdt den mer sammensatte grammatikken. Finsk har dermed 15 forskjellige kasuser i motsetning til norsk som bare har to til fire, avhengig av målform eller dialekt. I tillegg har finsk et sammensatt verbsystem. Finsk er altså et syntetisk språk som bruker endelser eller suffikser for å uttrykke kasus, verbformer eller utledede ordformer. Likevel er finsken enklere på noen felter; det finnes ikke bestemt og ubestemt form i språket, og heller ikke egen adjektivbøyning eller kjønnsbøyning.

Eksempel på bøyning i alle 15 kasuser:

Auto (bil)
Kasus Singular Plural Oversatt betydning
Nominativ auto autot bil/biler
Akkussativ auton/auto autot bil/biler (avsluttet objekt)
Partitiv autoa autoja bil/biler (uavsluttet objekt)
Genitiv auton autojen bilens/bilenes
Inessiv autossa autoissa i bilen/bilene
Illativ autoon autoihin inn i bilen/bilene
Elativ autosta autoista ut av bilen/bilene
Adessiv autolla autoilla bilen/bilene
Allativ autolle autoille opp på bilen/bilene
Ablativ autolta autoilta ned fra bilen/bilene
Essiv autona autoina som bilen/bilene
Translativ autoksi autoiksi om til bilen/bilene
Instruktiv* --- autoin ved hjelp av bilene
Abessiv autotta autoitta uten bilen/bilene
Komitativ** autoine- autoine- med bilen/bilene


*Instruktiv forekommer bare i flertallsform, men kan iblant brukes i entallsbetydelse. Den eneste "ekte" entallsformen er jalan = til fots, jfr. flertall jaloin = ved hjelp av føttene

**Komitativsformen etterfølges alltid av et possesivsuffiks, f.eks. autoineni = med bilen min/bilene mine, autoinesi = med bilen din/bilene dine osv.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall fra 1993

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Finnish - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes en mer utfyllende artikkel om emnet på nynorsk.