Den finske fortsettelseskrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den finske fortsettelseskrigen
Konflikt: Del av østfronten under andre verdenskrig
Den finske fortsettelseskrigen
Løytnant Lauri Törni (i midten) ledet en egen avdeling som til dels opererte bak de sovjetiske linjene. En av soldatene i avdelingen var den senere finske presidenten Mauno Koivisto
Dato 25. juni 194119. september 1944
Sted Finland, Karelen og Murmansk-området
Resultat
Sovjetisk seier, Lapplandskrigen og Paristraktatene
Parter
Finland Finland
Tyskland Tyskland
Sovjetunionen Sovjetunionen
Kommandanter
Finland Carl Gustaf Mannerheim
Tyskland Nikolaus von Falkenhorst (til 7. nov 1941)
Tyskland Eduard Dietl (til 23. jun 1944)
Tyskland Lothar Rendulic (fra 28. juni 1944)
Sovjetunionen Markian Popov
Sovjetunionen Mikhail Hosin
Sovjetunionen Valerian Frolov
Sovjetunionen Kirill Meretskov
Sovjetunionen Leonid Govorov
Styrker
530 000 finske soldater
220 000 tyske soldater
I begynnelsen:
450 390 mann
Juni 1944:
600 000 soldater
Tap
Finland:
63 204 døde eller savnede
158 000 såret
939 sivile drept i flyangrep
190 sivile drept av sovjetiske partisaner
2 377 - 3 500 krigsfanger
Tyskland:
14 000 døde eller savnede
37 000 sårede
Antatt totalt 835 000døde, savnet og sårede, militære og sivile
Områder avstått av Finland til Sovjetunionen etter krigens slutt.
Situasjonen under fortsettelseskrigen
Østfronten
BarbarossaFinlandMurmanskLeningradSmolensk 1Kharkov 1MoskvaKrim og SevastopolRzjevKharkov 2Blau og KaukasusStalingradVelikiye LukiKharkov 3KurskSmolensk 2DneprKiev 2KorsunKamenets-PodolskBagrationLvov-SandomierzLublin-BestWarszawaRomaniaUngarnWisła-OderBerlinPraha

Den finske fortsettelseskrigen ble utkjempet mellom Finland og Sovjetunionen under annen verdenskrig. Krigen var en fortsettelse av vinterkrigen.

Den finske fortsettelseskrigen begynte med sovjetiske bombeangrep mot Finland 25. juni 1941. Finnene kunne imidlertid gå til motangrep, og gjenerobret det karelske neset og Øst-Karelen. Krigen varte til våpenstillstanden 4. september 1944 (på finsk side) og 5. september (på sovjetisk side). Storbritannia erklærte krig mot Finland 6. desember 1941, men deltok ikke aktivt i krigen mot finnene.

Krigen fikk i Finland navnet «fortsettelseskrigen», i betydningen fortsettelse av vinterkrigen. Finland fikk militær støtte fra Tyskland under fortsettelseskrigen, og det tyske bidraget var avgjørende for å forsvare Finland mot de sovjetiske angrepene. Våpenstillstanden påla blant annet Finland å drive de tyske styrkene ut av landet. Hvis dette mislyktes, skulle sovjetiske styrker gjøre det, noe som ville bety sovjetisk okkupasjon av Finland. Finnene klarte imidlertid å presse ut de tyske styrkene, som trakk seg tilbake gjennom Lappland og inn i Finnmark i den såkalte Operation Nordlicht. Krigen ble formelt avsluttet ved fredsavtalen i Paris i 1947.

Det finske engasjementet på tysk side under Fortsettelseskrigen førte at den internasjonale sympatien for Finlands sak ble svekket, særlig fordi Finland invaderte Sovjetunionen som en del av Operasjon Barbarossa. Denne finske invasjonen la opp til å ikke bare ta tilbake de områdene landet hadde tapt under vinterkrigen, men i tillegg kunne være et svar på kravene om et Stor-Finland som inkluderte Øst-Karelen hvor befolkningen hadde nære kulturelle bånd til Finland. Invasjonen av Sovjetunionen førte til at Storbritannia erklærte Finland krig 6. desember 1941.

I fortsettelseskrigen mistet Finland 60 000 mann og 50 000 ble invalidisert. De karelere som hadde begitt seg hjem etter den finske gjenerobringen måtte igjen flykte hals over hode. Som følge av de store territorielle tapene (omtrent 10 prosent av landets totale areal) måtte 10 prosent av landets befolkning flykte. I 1944 var en halv million finner blitt hjemløse. Men Finland unngikk altså å bli okkupert av Stalin. Til gjengjeld måtte landet holde seg alliansefritt under den kalde krigen. Spørsmålet om Karelen har fortsatt å spille en viktig rolle for finsk nasjonalisme i etterkrigstiden.

Se også[rediger | rediger kilde]