Romani rakripa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Romani
Romani rakripa
Kart
Brukt i Finland Finland
Norge Norge
Sverige Sverige
Antall brukere 31 000
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Nordisk
Østnordisk
Romani rakripa
Språkkoder
ISO 639-3 rmu

Portal: Språk

Romani rakripa eller romani, også kalt norsk romani og svensk romani eller skandoromani, er et språk med hovedsakelig skandinavisk grammatikk og indisk-basert ordforråd som tradisjonelt blir brukt av romanifolket (sigøynere, tatere, romanoer, romanisæl) i det vestlige Sverige, på Østlandet og i Trøndelag.

Romani er i Norden kjent som romanifolkets (taternes) språk. Romani og romanes har mye til felles, men på grunn av skille i tid og geografi, har de utviklet seg ulikt, Romani kan derfor kalles et nordisk indoarisk språk, siden det i stor grad bruker den skandinaviske grammatikken med hensyn til lyd- og bøyningsmønster.

Hvor mange som snakker/behersker norsk romani i Norge er uklart, men det antydes å være mellom noen få hundre og noen få tusen mennesker.

Norge ratifiserte den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk som første land 10. november 1993, og den trådte i kraft som konvensjon fra 1. mars 1998, som følge av at fem europeiske land da hadde ratifisert avtalen. Romani er derfor å forstå som et fullt ut anerkjent minoritetsspråk i Norge. Etter vedtak i den svenske Riksdagen den 2. desember 1999 fikk romani i alle sine varianter (sammen med samisk, finsk, tornedalsfinsk og jiddisch) offisiell status som nasjonalt minoritetsspråk også i Sverige.

Ordtilfang[rediger | rediger kilde]

Norsk Romani Opphavsspråk
en jikk ek (hindi)
to dy do (hindi)
tre trinn tīn (hindi)
fire sjtar cār (hindi)
fem pansj pāṃc (hindi)
seks sinkus chhah (hindi)
sju efta häft (farsi) el.
epta (gresk)
åtte åkta okhto (gresk)
ni enja ennea (gresk)
ti desj,
dypansj
das (hindi)
do (hindi)+ pāṃc (hindi)
jord pu bhūmi 'jord' (gammelindisk)
stor baro vaḍrā 'stor' (gammelindisk)
fole kuro ghoṛā 'hest' (gammelindisk)
vann pani pānīya (gammelindisk)
mye butt bahut (hindi)
Gud Devel dev (hindi)
Gud Adonai Adonáj (hebraisk)
flott, stolt buno buono (italiensk)
bok libri libre (fransk)
hvit blank blanc (fransk)
alene alonum alone (engelsk)
gate stråtan straat (nederlandsk)
vegg vanta Wand (tysk)
elv flussa Fluß (tysk)
vente bidra bide (skandinavisk)

Ordtilfanget i romani bærer sterkt preg av romanifolkets historie. Kjernen av ordtilfanget kommer fra de indoariske språkene omkring Panjab i Pakistan og det nordvestlige India. Mange ord ligner på tilsvarende ord i hindi — slik som tallene fra én til fem. Andre vesentlige kilder er gresk, slaviske språk, romanske språk og germanske språk. Det finnes også enkelte hebraiske og finske ord i romani.

Mange ord som er innlånte fra skandinavisk er omformet med suffiks som -(d)ra, -us, -is og lignende.

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Grammatikken står i sterk motsetning til ordtilfanget i romani rakripa; både syntaksen (setningsoppbygningen) og morfologien (systemet av bøyningsendinger) er i det store og hele av sentralskandinavisk type.

Morfologi[rediger | rediger kilde]

Substantiv[rediger | rediger kilde]

Ubestemt form
entall
Bestemt form
entall
Ubestemt form
flertall
Bestemt form
flertall
divus (‘dag’) divusen divuser divusene
bakro (‘sau’; ‘bekre, ‘vær’) bakroen bakroer bakroene

Substantivene i romani tar vanligvis -(a/e)r i ubestemt form flertall, og de har etterhengt bestemt artikkel som i de fleste nordgermanske språk og målfører. Endingsvokalen i ubestemt form opprettholds i bøyde former. Typiske endingsvokaler er hankjønnsendingen -o og hunkjønnsendingen -i.

Avledningsendinger inkluderer -ipa (rakra = ‘tale’, rakripa = ‘språk’, ‘tale’; nak = nese, nakkipa = ‘snus’) og -ar (tradra = ‘reise’, tradrar = ‘bil’).

Verb[rediger | rediger kilde]

Inf. Pres. Pret. Perf.
dikka (‘se’) dikker dikka kammar dikka
jia (‘synge’) jier jie kammar gia
ja (‘gå’) jar jadda kammar jadd

Verbene har oftest a-infinitiv på romani. De fleste verb bøyes som nynorsk kasta. Enstavingsverb blir oftest bøyet omtrent som nynorsk ha. Perfektum blir oftest dannet med hjelpeverbet kamma (ha). Mange verb, inkludert ord fra germanske språk, har suffikset -(d)ra: bidra (vent), bodra (bo), dindra (tjene), dragra (dra, reise).

Syntaks[rediger | rediger kilde]

Den grunnleggende setningsoppbygningen i romani er stort sett av SVO-type (Subjekt-Verb-Objekt): Vårsnus rakrar romani (SVO) svarer ordrett til «Vi snakker romani». Ved tilføying av adverb først i setningen får vi, som i all skandinavisk, reverseringen SV > VS: Ninna rakrar vårsnus romani (AVSO) «Nå snakker vi romani.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hancock, Ian: «The Social and Linguistic Development of Scandoromani», i: E.H. Jahr (ed.): Language Contact: Theoretical and Empirical Studies. Berlin: Mouton de Gruyter, 1992.
  • Hyltenstam, Kenneth (red.): Sveriges sju inhemska språk : ett minoritetsspråksperspektiv. Lund (Studentlitteratur), ca. 1999. (366 s. : ill.) ISBN 91-44-00777-9 (hf.) [1]
  • Iversen, Ragnvald: The Romany language in Norway. (Skrifter / utgitt av det Norske videnskapsakademi i Oslo. II. Historisk-filosofisk klasse ; 1944:3 1) 1944. (275 s.)
  • Karlsen, Hermann: Romani-norsk ordbok. Fredrikstad (Stiftelsen Roma), 2000. (90 s.; ill.) [2]
  • Karlsen, Hermann: Vandriar : et enkelt innføringskurs i romani : ved undervisning, skriftlig og på CD. Fredriksstad (Stiftelsen Roma), 2001. Hefte (28 s.) + CD. [3]
  • Karlsen, Ludvig [...] et.al.: Romani-folkets ordbok : Tavringens rakripa = de reisendes språk. 1993. ISBN 82-992363-1-2. [4]
  • Mac Mathúna, Séamus & Ó Corráin, Ailbhe (red.): Minority languages in Scandinavia, Britain and Ireland. (Studia Celtica Upsaliensia ; 3) Uppsala (University of Uppsala); Stockholm (Almqvist & Wiksell International), 1998. (220 s. : ill.) ISBN 91-554-4111-4 (hf.) [5]
  • Sveriges officiella minoritetsspråk : finska, meänkieli, samiska, romani, jiddisch och teckenspråk : en kort presentation. (Skrifter utgivna av Svenska språknämnden ; 86) Stockholm (Norstedt), 2003. (76 s. : ill.) ISBN 91-7297-611-X (hf.) [6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]