Alvar Aalto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alvar og Elissa Aalto fotografert på 1950-tallet
Operahuset Aalto-Theater i Essen i Tyskland.

Hugo Alvar Henrik Aalto (født 3. februar 1898, død 11. mai 1976) var en finsk arkitekt og designer, en av de mest berømte finske arkitektene gjennom historien.

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Aalto ble fødd i 1898 i Kuortane og døde i 1976 i Helsingfors. Foreldrene hans var landmålerne Johan Henrik Aalto og Selly Matilda Aalto (f. Hackstedt).

Alvar Aalto studerte arkitektur ved Tekniska högskolan i Helsingfors fra 1916 til 1921. Han dro da tilbake til Jyväskylä, der han åpnet sitt første arkitektkontor i 1923. Året etterpå giftet han seg med Aino Marsio, som var arkitekt, interiør-, glass- og møbeldesigner. De holdt sammen fra 1924 til Ainos død i 1949. Noen år senere, i 1952, giftet han seg på nytt. Denne gangen med arkitekten Elsa-Kaisa (Elissa) Mäkiniemi.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Auditoriet til den tekniske høgskolen i Helsingfors er tegnet av Aalto.

Alvar Aalto er en av de mest kjente finske arkitektene gjennom historien, og var banebrytende innenfor moderne arkitektur. Blant kjente bygg som Aalto tegnet er Finlandiahuset i Helsingfors og et boligområde i Seinäjoki. I boligområdet inngår kirke, rådhus, bibliotek, teater og politistasjon. Det meste av arkitekturen hans var nydannende.

Utenlandske bygg er blant annet studentboliger ved MIT i Boston, boliger i Zürich og et kunstmuseum i Shiraz i Iran. I Sverige har han tegnet huset til Västmanlands-Dala Nation, ved Sysslomansgatan i Uppsala.

Aalto ble kjent som en funksjonalist som etterstrebet enkle, geometriske, vakre og samtidig fungerende bygninger. Funksjonalismen hans har kommet i konflikt med det estetiske idealet, valget av marmor som fasademateriale på Finlandiahuset er vakkert, men passer dårlig med det finske klimaet, og har allerede blitt skiftet ut en gang.

Aalto startet arbeide med funksjonalismen på 1920-talet, ikke direkte i Bauhaus-versjonen, men med en egen filosofi, der hensynet til menneskenes grunnleggende behov stod sentralt.

Typisk for Aalto er at han tar tak i de rene linene til funksjonalismen, og bryter de opp i organiske buer, som for eksempel i operahuset i Essen.

Design[rediger | rediger kilde]

Stoler og bord av formgiveren Aalto.

Aalto vart i tillegg berømt som formgiver. Han arbeidet mye med glassdesign, et eksempel er den såkalte Aalto- vasen. Andre kjente verk er Kulturhuset i Helsingfors, Rovaniemi bibliotek og Viborg bibliotek. Aalto tegnet den finske paviljongen på verdensutstillingen i 1939.

Aaltoglass (både av Aino og Alvar) ble produsert av Iittala. Aaltomøbler ble produsert av Artek, en bedrift Aalto var med på å grunnlegge. Mellom anna har Aalto designet flere stoler.

De mest kjente møblene til Aalto er de tre- og firbeinte krakkene, stol og lenestol. Krakken er en av de mest kopierte møblene til Aalto, spesielt er det mange kopier av den firbeinte krakken. Mange av møblene sine planla Aalto i samarbeid med Korhonens møbelfabrikk (Korhosen huonekalutehdas).

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Viktige bygg[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Arkiv

Kataloger

Bygg

Design