Alexander Stubb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alexander Stubb
Alexander Stubb
Født 1. april 1968 (46 år)
Helsingfors, Finland
Yrke Offentlig tjenestemann, statsviter og skribent
Parti Samlingspartiet
Finlands statsminister
24. juni 2014–
Regjering Stubb
Forgjenger Jyrki Katainen
Samlingspartiets leder
14. juni 2014–
Forgjenger Jyrki Katainen
Finlands minister for EU-spørsmål og utenrikshandel
22. juni 2011–24. juni 2014
Regjering Katainen
Etterfølger Lenita Toivakka
Riksdagsmedlem
20. april 2011–
Valgkrets Nyland
Finlands utenriksminister
4. april 2008–22. juni 2011
Regjering Vanhanen II og Kiviniemi
Forgjenger Ilkka Kanerva
Etterfølger Erkki Tuomioja
Europaparlamentsmedlem
20. juli 2004–3. april 2008
Valgkrets Finland

Cai-Göran Alexander Stubb (født 1. april 1968 i Helsingfors) er en finsk konservativ politiker for Samlingspartiet. Han har vært Finlands statsminister i en fempartiregjering siden 24. juni 2014.

Før sin politiske karrière var han en høytstående EU-tjenestemann. Han var medlem av Europaparlamentet 2004–2008 og Finlands utenriksminister 2008–2011. Siden 2011 har han vært valgt til Finlands riksdag fra Nyland og minister for EU-spørsmål og utenrikshandel.

Stubb er tospråklig og tilhører den svenskspråklige minoriteten i Finland. Den 14. juni 2014 ble han valgt til ny leder i Samlingspartiet, og det ble klart at han ville bli ny statsminister når Jyrki Katainen gikk av i juni.[1][2] Stubb er Finlands første finlandssvenske statsminister siden Karl-August Fagerholm, 55 år tidligere.[1]

På det utenrikspolitiske feltet har han uttalt seg kritisk til den finske nøytralitetspolitikken som ble skapt under den kalde krigen. Stubb er internasjonalist[3] og uttalt tilhenger av finsk NATO-medlemskap. Samlingspartiet har ikke programfestet et slikt standpunkt, som betraktes som kontroversielt i finsk politikk.[4][5] Stubb støtter også militært samarbeid i EU.[6][7]

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Helsingfors og vokste opp i en leilighet i den velstående bydelen Munksnäs. Han er sønn av idrettslederen Göran Stubb, en kjent figur fra finsk ishockey. Foreldrene stammer fra Esse i Österbotten og Vyborg i Karelen. Alexander Stubb tilhører den svenskspråklige minoriteten i Finland, og snakker svensk, finsk, engelsk, fransk og tysk flytende.[7]

Stubb løper under triathlon i Frankfurt i 2009.

Etter skolegang i Helsingfors var han utvekslingselev ved Mainland Highschool i Daytona Beach i Florida i 1986. Han har studiekompetanse fra det svenskspråklige Gymnasiet Lärkan i Helsingfors fra 1988.[8] I sin ungdom hadde han en ambisjon om å bli profesjonell golfspiller. Han har en sterk interesse for idrett, og konkurrerer jevnlig i maraton og triatlon.[7] Etter å ha avtjent verneplikten som korporal,[8] mottok han et stipend for golftrening og studier i USA.[7]

Han tok bachelorgrad i statsvitenskap ved Furman University i Sør-Carolina i 1993, hvoretter han studerte fransk ved Sorbonne i Paris 1993–1994 og til mastergrad i statsvitenskap ved Europa-colleget i Brugge 1994–1995. Stubb tok doktorgrad i internasjonal politikk ved London School of Economics i 1999 med en avhandling om EU-spørsmål.[8]

I slutten av 1990-årene var han utreder ved det finske Utenriksdepartementet og Det finske vitenskapsakademiet. Han var utreder ved Finlands representasjon til EU i Brussel 1999–2001, så vel som medlem av Finlands delegasjon til forhandlingene om Nice-traktaten. I løpet av Finlands formannskap i EU i 1999 fungerte Stubb som assistent for ambassadør Antti Satulis. Stubb var gjesteprofessor ved Europa-colleget i Brugge 2000–2007. Etter at Nice-traktaten ble signert i 2001, ble Stubb rådgiver for daværende president Romano Prodi i Europakommisjonen. I 2003 vendte han tilbake til Finlands representasjon til EU som spesialrådgiver og medlem av delegasjonen til forhandlingene om EUs grunnlov.[8]

Stubb har skrevet flere vitenskapelige artikler og ni bøker om EU-spørsmål. Han er en flittig brukt spaltist i finske aviser og magasiner. En samling magasinspalter ble utgitt i bokform på finsk og engelsk i 2009.

Alexander Stubb er gift med den britiskfødte advokaten Suzanne Innes-Stubb, som arbeider for det internasjonale advokatfirmaet White & Case LLP i Brussel. Paret har to barn sammen. Familien er bosatt i Hagalund i Esbo, og har tidligere vært bosatt i Rixensart utenfor Brussel.[9]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Stubb i intervju med Yle i 2010.
Stubb i samtale med Hillary Clinton under NATO-møte i 2009.
Utenriksministrene Stubb og Carl Bildt i 2010.

Stubb gjorde seg raskt bemerket i finsk politikk, idet han har profilert sin egen person i større grad enn hva som har vært vanlig.[1] Han er spesielt populær blant unge velgere i byene.[10]

Han stilte som kandidat til Europaparlamentet for det finske Samlingspartiet i 2004, og ble valgt med 115 225 personstemmer.[11] Stubb tilsluttet seg Det europeiske folkepartis gruppe, og satt i komiteene for budsjettkontroll og konstitusjonelle spørsmål. Han var viseformann i komiteen for EUs indre marked og forbrukerbeskyttelse 2007–2008.[12] I 2006 skrev han en rapport til parlamentet om EUs utgifter til oversettelses- og tolketjenester, noe han anslo til 511 millioner euro i 2005. Han foreslo noen endringer, men støttet EUs standpunkt om flerspråklighet.[13]

I april 2008 ble Stubb utnevnt til finsk utenriksminister, og trådte ut av Europaparlamentet, der tidligere miljøvernminister Sirpa Pietikäinen tok hans plass.[9] Som utenriksminister etablerte han et tett forhold til blant andre den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre.[1] Stubb skjøttet formannskapet i OSSE fra april til desember 2008.[14] I denne perioden pågikk krigen i Sør-Ossetia. OSSE forhandlet frem en avtale om å sende militære observatører til området. På dette tidspunktet skal Stubb ha uttalt seg positivt om finsk NATO-medlemskap overfor USA, mens statsminister Matti Vanhanen uttalte at krigen måtte medføre et tettere samkvem med Russland.[15][16]

I 2011 ble Stubb for første gang valgt til Riksdagen. I juni samme år ble Mari Kiviniemi fra Senterpartiet avløst av Jyrki Katainen fra Samlingspartiet som statsminister, og Stubb gikk fra utenriksministerposten til å bli minister for EU-spørsmål og utenrikshandel. Under krisen på Krim i 2014 var Stubb tilbakeholden med sanksjoner overfor Russland, noe han mente ville ramme Finlands økonomi hardt.[17] Stubb fremholdt at økonomisk samkvem burde brukes som et positivt middel i et mellomstatlig forhold.[18][19]

Kort tid før Stubb ble valgt til leder i Samlingspartiet, uttalte et sendebud fra Kreml seg sterkt kritisk om politiske krefter som arbeidet for et finsk NATO-medlemskap.[20] Ledervalgene i finske partier er åpne prosesser, og Stubb vant over helse- og sosialminister Paula Risikko og næringminister Jan Vapaavuori med klar margin i første og andre valgomgang. Katainens regjering fortsatte som forretningsministerium så lenge Stubb ledet regjeringsforhandlingene med de andre partiene.[21]

Riksdagen stemte over ny regjering 23. juni 2014 og Stubb vant med 98 mot 76 stemmer. President Sauli Niinistö utnevnte dagen etter ny regjering med Stubb som statsminister.[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Elster, Kristian (14. juni 2014). «Blir første finlandssvenske statsminister på 55 år» (norsk). NRK. Besøkt 15. juni 2014. 
  2. ^ NTB-FNB-Reuters (5. april 2014). «Finlands statsminister går av i juni» (norsk). NRK. Besøkt 15. juni 2014. 
  3. ^ Claussen, Mona W. (21. juni 2014). «Glem finsk gravalvor, her er Alexander Stubb». Aftenposten (norsk). Besøkt 25. juni 2014. 
  4. ^ Rosendahl, Jussi og Suoninen, Sakari (14. juni 2014). «Stubb to be Finland's next PM, backs NATO membership». Chicago Tribune (engelsk). Besøkt 16. juni 2014. 
  5. ^ Rahkonen, Juho (2007). «Public Opinion, Journalism and the Question of Finland’s Membership of NATO». Nordicom Review (engelsk) (2), s. 81–92. 
  6. ^ Blitz, James (14. november 2010). «Finns urge EU to focus on own defence». Financial Times (engelsk). Besøkt 16. juni 2014. 
  7. ^ a b c d «Just who is Prime Minister-designate Alexander Stubb?» (engelsk). Yle Uutiset. 14. juni 2014. Besøkt 15. juni 2014. 
  8. ^ a b c d «Alexander Stubb / National Coalition Party» (engelsk). Parliament of Finland. Besøkt 15. juni 2014. 
  9. ^ a b «MEP Alexander Stubb to replace Ilkka Kanerva as Foreign Minister». Helsingin Sanomat (engelsk). 1. april 2008. Besøkt 15. juni 2014. 
  10. ^ AFP (15. juni 2014). «Alexander Stubb wins ruling party vote to become Finland's PM» (engelsk). Yahoo!7. Besøkt 16. juni 2014. 
  11. ^ Banks, Martin (14. juli 2005). «The Smile». European Voice (engelsk) (26). 
  12. ^ «Alexander Stubb» (engelsk). European Parliament. Besøkt 15. juni 2014. 
  13. ^ «More awareness on translation costs. Alexander Stubb MEP» (engelsk). EPP Group in the European Parliament. Besøkt 15. juni 2014. 
  14. ^ «New Finnish Foreign Minister and OSCE Chairman to address OCSE Permanent Council» (engelsk). Ministry of Foreign Affairs of Finland. 8. april 2008. Besøkt 16. juni 2014. 
  15. ^ «National Coalition Party promised Finland would join NATO». Helsingin Sanomat (engelsk). 2011. Besøkt 16. juni 2014. 
  16. ^ Mangasarian, Leon og Pohjanpalo, Kati (9. oktober 2009). «Deeper Russia Ties Is Georgia War Lesson, Finnish Premier Says» (engelsk). Bloomberg. Besøkt 16. juni 2014. 
  17. ^ Kähkönen, Virve og Teivainen, Aleksi (14. mai 2014). «Finland reluctant to adopt additional sanctions against Russia». Helsinki Times (engelsk). Besøkt 16. juni 2014. 
  18. ^ «Stubb: Russia’s economic dip could pose risk for Finland» (engelsk). Yle Uutiset. 31. mars 2014. Besøkt 16. juni 2014. 
  19. ^ Raeste, Juha-Pekka (15. mars 2014). «Stubb varoittaa talouspakotteiden kierteestä – "Raha on maailman paras rauhanvälittäjä"». Helsingin Sanomat (engelsk). Besøkt 16. juni 2014. 
  20. ^ Laurén, Anna-Lena (8. juni 2014). «Vill ni vara med och starta ett tredje världskrig?». Hufvudstadsbladet (svensk). Besøkt 16. juni 2014. 
  21. ^ Gustafsson, Lars (14. juni 2014). «Alexander Stubb blir ny statsminister» (svensk). Yle. Besøkt 16. juni 2014. 
  22. ^ «Finland fick ny regering», Yle, 24. juni 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]