Skoltesamisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Skoltesamisk» kan også referere til skoltesamer.
Skoltesamisk
sää´mǩiõll
Brukt i Finland Finland
Russland Russland
tidligere også Norge Norge
Antall brukere ~400[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Uralsk
Finsk-ugrisk
Samisk
Østsamisk
Skoltesamisk
Språkkoder
ISO 639-2 sms
ISO 639-3 sms

Portal: Språk
Skoltesamisk er nr. 6 på dette kartet.

Skoltesamisk er et samisk språk innenfor den uralske språkfamilien, som blir talt av skoltesamer. Språket har to dialekter: Notozero (Njuõ´ttjäu´rr) og Yokan. Skoltesamisk er skrevet med det latinske alfabet, med en offisielt anerkjent ortografi fra 1973.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før 1940 ble skoltesamisk snakket i 4 samelandsbyer i Finland. To av dem, Suonikylä og Petsamo i Petsamo fylke, ble annekterte av Russland under andre verdenskrig. Derifra ble mange skoltesamer evakuerte til Enare, Sevettijärvi og Nellim i Enare fylke i Finland. Tidligere ble skoltesamisk også snakka i Neiden og lengre tilbake i Pasvik, begge i Sør-Varanger i Finnmark, Norge.

Status[rediger | rediger kilde]

Skoltesamisk er utdødd i Norge. I 1995 var det rundt 400 etniske skoltesamer igjen i Russland. Av disse var det bare mellom 20 og 30 skoltesamisktalende igjen (dialekten Notozero) omkring innsjøen Lovozero; resten snakket russisk.

I Finland er skoltesamisk hovedsakelig talt i Sevettijärvi. I 1995 var det omkring 500 etniske skoltesamer i Finland, hvorav ca. 300 snakket skoltesamisk. I et forsøk på å bevare og revitalisere språket ble skoltesamisk et offisielt anerkjent språk i Enare kommune i Finland. Undervisning i språket er også innført som valgfag i den finske grunnskolen.

Imidlertid er det bare et lite antall av barn og ungdom som lærer og bruker språket aktivt, og skoltesamisk er derfor et truet språk.

I 1993 ble det innledet et program, i regi av den finske regjeringen, hvor barn under 7 år skulle lære seg skoltesamisk som et andrespråk. Mangel på penger har imidlertid fått programmet til å stanse.

Både skoltesamisk og enaresamisk har i nyere tid vært brukt i rockesanger, sunget av Tiina Sanila. I 2005 utga hun Sää´mjânnam rocks!Sameland rocker!»), den første rocke-CD der tekstene i alle sangene er på skoltesamisk.

I 2005 ble det for første gang mulig å avgi en eksamen på skoltesamisk.

Fonologi[rediger | rediger kilde]

Skoltesamisk har et komplekst vokal-system og suprasegmentale morfologiske forskjeller mellom palatiserte og ikke-palatiserte aksenter. Palatiserte aksenter angis med markøren ´.

Vokaler[rediger | rediger kilde]

front vokal sentral vokal bak vokal
lukket vokal i (i) u (u)
lukket midt-vokal e (e) ɘ (õ) o (o)
åpen midt-vokal ɛ (e) ɐ (â) ɔ (å)
åpen vokal a (ä) ɑ (a)
  • Forskjellen mellom /e/ og /ɛ/ fremgår ikke i standard-ortografien fra 1973, som feilaktig fremstiller begge lyder som e.
  • Vokalen /ɘ/ ligner den estiske vokalen õ.

Vokaler kan være både lange og korte, og fonetisk skiller de seg fra hverandre, jmf. le'tt (farkost) og lee'tt (farkoster).

12 Diftonger[rediger | rediger kilde]

front vokal front vokal til sentral-vokal bak vokal til front vokal bak vokal til sentral vokal bak vokal
lukket vokal til lukket sentral-vokal ie (ie) (iõ) ue (ue) (uõ)
lukket vokal til åpen sentral-vokal (ie) (iâ) (ue) (uâ) (uå)
lukket vokal til åpen vokal ua (uä)
lukket sentral-vokal til åpen sentral-vokal (eâ)
lukket sentral-vokal til åpen vokal ea (ea)

Korte diftonger har trykket i andre vokal. Lange diftonger har trykket i første vokal.

Konsonanter[rediger | rediger kilde]

labial dental / alveolar postalveolar Palatalisering Palatal konsonant velar
nasaler m (m) n (n) (nj) ŋ (ŋ)
ustemte plosiv 1 p (p) t (t) k (k)
stemte plosiv 2 b (b) d (d) g (g)
ustemte affrikater 1 t͡s (c) t͡ʃ (č) c͡ç (ǩ)
stemte affrikater 2 d͡z (ʒ) d͡ʒ (ǯ) ɟ͡ʝ (ǧ)
ustemte sibilanter s (s) ʃ (š)
stemte sibilanter z (z) ʒ (ž)
ustemte frikativer f (f) x (h)3
stemte frikativer v (v) ð (đ) ʝ (j) ɣ (ǥ)
rullende r (r)
sidestilte l (l) (lj)
halv-vokaler w (u) j (i)

1Uttales etter vokaler og sonorant-konsonanter.

2Uttales vanligvis svakt stemte.

3/x/ innledes med allofonen [h].

Lange og korte dobbel-konsonanter har ulik mening, jmf. kuõskkâd «å berøre» og kuõskâm «jeg berører».

Suprasegmentale morfologiske prosesser[rediger | rediger kilde]

En palatalisert suprasegmental påvirker uttalelsen av en hel stavelse. I det skrevne språk er den palataliserte suprasegmental indikert med en fritt-stående akutt aksent mellom en trykksterk vokal og den etterfølgende konsonant:

vää´rr = «fjell», «klippe» (suprasegmental palatalisering)
'väärr = «reise» (ingen suprasegmental palatalisering)
  • Den trykksterke vokalen uttales litt mykere i palataliserte stavelser enn i ikke-palataliserte stavelser.
  • Ved en palatalisert suprasegmental, uttales den etterfølgende konsonant eller dobbel-konsonant som svakt palatalisert.

Suprasegmental palatalisering er avhengig av segmentell palatalisering: Palatale konsonanter liksom /j/ og den palataliserte nasalen /ń'/ (uttalt <nj>) forekommer både i ikke-palataliserte og suprasegmentale palataliserte stavelser.

  • Ved enstavelsesord som ender i en konsonant, uttales en ikke-fonemisk svakt stemt eller ustemt vokal etter den siste konsonanten.

Denne vokalen er e-farget ved suprasegmentell palatalisering, og a-farget i andre tilfeller.

Trykk[rediger | rediger kilde]

Skoltesamisk har fire former for trykk på ord:

  • Primært trykk
  • Sekundært trykk
  • Tertiært trykk
  • Intet trykk

Første stavelse er alltid den primære trykksterke stavelse på skoltesamisk. I ord med to eller flere stavelser, har siste stavelse et svært lett trykk (tertiært trykk) og den resterende stavelsen har et sterkere trykk enn den siste, men mindre enn den første (sekundært trykk).

Ved abessiv og komitativ entall brytes dette systemet, ved at både siste og midterste stavelse har tertiært trykk.

Intet trykk forekommer ved konjunsjoner, postposisjoner, i en partikkel og enstavelses pronomen.

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

De fleste uralske språk er agglutinerende språk. Skoltesamisk er imidlertid et flekterende språk (liksom estisk) pga påvirkninger fra germansk. Kasus og teleskopord i endinger av ord viser germansk påvirkning.

Kasus[rediger | rediger kilde]

Språket har 9 kasus i entall, selv om genitiv og akkusativ ofte er det samme.

Nominativ[rediger | rediger kilde]

Liksom andre uralske språk er nominativ entall ikke markert og indikerer subjekt eller predikat. Nominativ flertall er også umarkert og ligner genitiv entall.

Genitiv[rediger | rediger kilde]

Genitiv entall er umarkert og ligner nominativ flertall. Genitive flertall er markert med en -i. Gentitiv brukes

  • for å indikere besittelse (Tu´st lij mu ǩe´rjj.: Du har min bok.)
  • for å indikere tallene 2-6 (Sie´zzest lij kuõ´htt põõrt. Min fars søster (tante) har to hus.)
  • sammen med preposisjoner (rääi + [genitiv]: hinsides noe)
  • sammen med de fleste postposisjoner. (Sij mõ´nne ääkkäd årra.: De gikk til din bestemors (hus). De gikk for å besøke din bestemor.)

Genitiv har over tid erstattet partitiv og genitiv benyttes idag ofte istedenfor paritiv.

Akkusativ[rediger | rediger kilde]

Akkusativ er det direkte objekt kasus, og er umarkert i entall. I flertall er endelsen -d, med flertallsmarkøren -i foran, noe som får det til å ligne illativ flertall. Akkusativ brukes også til å spesifisere komplementeringer, f.eks. obb tää´lv (hele vinteren).

Lokativ[rediger | rediger kilde]

Endelsen til lokativ er -st i entall og -n i flertall. Eksempler:

  • hvor noe er (Kuä´đest lij ǩe´rjj: Der er en bok i kota.)
  • hvor det kommer fra (Niõđ puõ´tte domoi Če´vetjääu´rest. Jentene kom hjem fra Sevettijärvi.)
  • som er i besittelse av noe (Su´st lij čâustõk: Han/hun har et lasso.)

I tillegg brukes lokativ endelsene sammen med enkelte verb:

  • å spørre noen: kõõččâd [+lokativ endelse]

Illativ[rediger | rediger kilde]

Illativ har tre ulike markører i entall: -a, -e and -u. I flertall er endelsen -d, med flertallsmarkøren -i foran, noe som får det til å ligne akkusativ flertall. Illativ markerer:

  • hvor noe er på vei
  • hvem som mottar noe
  • indirekte objekt

Komitativ[rediger | rediger kilde]

Markørene for komitativ er -in i entall og -vui´m i flertall. Komativ presiserer med hvem eller hva noe er blitt utført:

  • Njää´lm sekstet leei´nin. Munnen er tørket med et stykke klær.
  • Vuõ´lğğem paa´rnivui´m ceerkvest. Jeg forlot kirken sammen med barna.
  • Vuõ´lğğem vue´bbinan ceerkvest. Jeg forlot kirken sammen med min søster.

Abessiv[rediger | rediger kilde]

Abessiv er markert med -tää i både entall og flertall, og har alltid et tertiært trykk.

  • Vuõ´lğğem paa´rnitää ceerkvest. Jeg forlot kirken sammen med barna.
  • Sij mõ´nne niõđtää põ´rtte. De gikk inn i huset med jenta.
  • Sij mõ´nne niõđitää põ´rtte. De gikk inn i huset uten jentene.

Essiv[rediger | rediger kilde]

Totallsformen av essiv er fortsatt brukt sammen med pronomen, men ikke med substantiver og forekommer ikke i flertall.

Partitiv[rediger | rediger kilde]

Partitiv brukes bare i entall og kan allltid erstattes av genitiv. Paritiv-markøren er -d.

1. Det forekommer i tall større enn 6:

  • kääu´c čâustõkkâd: åtte lassoer

Dette kan erstattes med kää´uc čâustõõǥǥ.

2. Det brukes i bestemte postposisjoner:

  • kuä´tted vuâstta: mot en kota

Dette kan erstattes med kuä'đ vuâstta.

3. Det kan brukes med komparativ for å uttrykke noe som blir sammenlignet:

  • Kå´lled pue´rab : bedre enn gull

Dette blir idag ofte erstattet med genitiv pue´rab ko kå´ll

Pronomen[rediger | rediger kilde]

Personlige pronomen forekommer i entall, flertall og totall.

  Norsk nominativ Norsk genitiv
Første person (entall) Jeg mon min muu
Andre person (entall) du ton din, dine tuu
Tredje person (entall) han, hun son hans, hennes suu
Første person (totall) vi to muäna våre muännai
Andre person (totall) dere to tuäna deres tuännai
Tredje person (totall) dem to suäna deres suännai
Første person (flertall) vi mij vår mij
Andre person (flertall) dere tij deres tij
Tredje person (flertall) dem sij deres sij

Det personlige pronomen han/hun (kjønn spesifiseres aldri) i ulike kasus:

  Entall Totall Flertall
Nominativ son suäna sij
Genitiv suu suännai sij
Akkusativ suu suännaid si´jjid
Illativ su´nne suännaid si´jjid
Lokativ su´st suännast sii´st
Komitativ suin suännain si´jjivui´m
Abessiv suutää suännaitää si´jjitää
Essiv suu´nen suännan --
Partitiv suu´đed -- --

Verb[rediger | rediger kilde]

Person[rediger | rediger kilde]

Skoltesamiske verb har bøyningsklasser for fire person-klasser:

  • første person
  • andre person
  • tredje person
  • fjerde person, også kalt ubestemt person

Modi[rediger | rediger kilde]

Skoltesamisk har 5 grammatiske modi:

Numerus[rediger | rediger kilde]

Skoltesamiske verb har bøyningsklasser for tre grammatiske tall (numerus):

Tempus[rediger | rediger kilde]

Skoltesamiske verb har bøyningsklasser for to trekk ved tempus:

  • Preteritum (Puõ´ttem škoou´le jåhtta.: Jeg kom til skolen idag.)
  • Presens (Evvan puätt mu årra tä´bbe. Per kommer til mitt hjem idag.)

og to omskrivende tempus:

Verbalsubstantiver[rediger | rediger kilde]

Skoltesamiske verb har 6 lingvistiske former:

Negative verb[rediger | rediger kilde]

Liksom finsk, estisk og andre samiske språk, har skoltesamisk negative verb. På skoltesamisk bøyes det negative verbet i henhold til modus (indikativ, imperativ og optativ), person (første, andre, tredje og fjerde) og numerus (entall, totall og flertall).

Indikativ presens Imperativ Optativ
entall totall og flertall entall totall og flertall entall totall og flertall
1. person jiõm, jim jeä´p, jep ? jeällap
2. person jiõk, jik jeä´ped, je´ped jie´l, je´l jie´lled, je´lled jie´l, je´l jie´lled, je´lled
3. person ij jiâ, jeä, jie jeälas jeällaz
4. person jeä´t jeä´t

Merk at ij + leat vanligvis skrives i´lla, i´lleäkku, i´llää eller i´llä og og ij + leat er vanligvis skrevet jeä´la eller jeä´lä.

Ulik de andre samiske språkene, skiller ikke skoltesamisk lenger mellom totall og flertall av negative verb og bruker istedet flertallsformen for begge.

Skriftspråk[rediger | rediger kilde]

А а Â â B b C c Č č Ʒ ʒ Ǯ ǯ D d
Đ đ E e F f G g Ǧ ǧ Ǥ ǥ H h I i
J j K k Ǩ ǩ L l M m N n Ŋ ŋ O o
Õ õ P p R r S s Š š T t U u V v
Z z Ž ž Å å Ä ä ´

Bokstavene Q/q, W/w, X/x, Y/y og Ö/ö brukes også i låneord fra andre språk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall fra 1995

Litteraturhenvisninger[rediger | rediger kilde]

  • Aikio, Marjut and Anna-Riitta Lindgren: Kielirapportti. Saamelaiskomitean mietintö 1973:46, 1973
  • Korhonen, Mikko. Mosnikoff, Jouni. Sammallahti, Pekka. Koltansaamen opas. Castreanumin toimitteita, Helsinki 1973.
  • Mosnikoff, Jouni and Pekka Sammallahti: U´cc sääm-lää´dd sää´nnǩeârjaž = Pieni koltansaame-suomi sanakirja. Jorgaleaddji, 1988
  • Mosnikoff, Jouni and Pekka Sammallahti: Suomi-koltansaame sanakirja = Lää´dd-sää´m sää´nnǩe´rjj. Ohcejohka : Girjegiisá, 1991
  • Moshnikoff, Satu: Muu vuõssmõs sää´mǩe´rjj.
  • Hallamaa, Panu: Unangam Tunuu and Sugestun: A Struggle for Continued Life. Hiroshe Shoji and Juha Janhunen (eds.) Northern Minority Languages. Problems of Survival. Senri Ethnological Studies 44:187-224. Osaka: National Museum of Ethnology, 1997.
  • Sámi Language Act