Diskusjon:Finland
Har gjort noen forandringer i bruken av «Finland» før og i forbindelse med den russiske erobringen. Før erobringen var «Finland» bare navn på et av landskapene i den østlige delen av det svenske riket; landskapet som senere ble kalt «Egentliga Finland». Finland som navn på et eget land er noe vi først møter med opprettelsen av storhertugdømmet. Før dette ble ikke dagens Finland oppfattet som et eget land, men altså som ulike landskaper med forskjellige befolkningsgrupper: Svensker, finner, tavaster, kareler og lapper (samer).
Artikkelen er forøvrig preget av finsk nasjonalisme også i synet på svensk kultur i Finland. Svenskspråklige, finske historikere/samfunnsvitere fremstiller saken svært annerledes. Forestillingen om en svensktalende overklasse og et finsktalende «folk» stemmer ikke med deres materiale; de ser «finlandssvenskene» som en overveiende bonde- og fiskerbefolkning. Men også byene var overveiende svenskspråklige – derfor hadde den svensktalende befolkningen et middelklasseinnslag den finsktalende befolkningen manglet. Først med forfinskning gjennom skolen, folkeflukten ved Sovjetunionens erobring av Karelen, og en finskdominert «flukt fra landsbygda» (svensktalende flyttet ofte heller til svenske byer, enn til finske) med finsktalende flertall i byene som resultat, kan man snakke om noe i nærheten av et «klasseskille» mellom svensk- og finsktalende. Men da er vi inne i etterkrigstiden.
Det er et faktum at den svensktalende befolkningen stort sett støttet den «hvite» siden i borgerkrigen. Men det er verdt å merke seg at også svensktalende sosialister støttet de «hvite» mot de «røde». Årsaken var at den svensktalende befolkningen fryktet det vi idag ville kalle «etnisk rensning» om de «røde» skulle vinne. Leser man eksempler på finsk-nasjonalistisk litteratur fra begynnelsen av 1900-tallet, er det ikke vanskelig å forstå frykten.
«Forfinskningspolitikken» har vært hard. Idag er det formelle presset for å skifte språk muligens mindre (det hender at barn av «blandede ekteskap» velger svensk; det skjedde knapt for en generasjon eller to siden); til gjengjeld er vanlige finners holdning overfor svensk språk og kultur antagelig mer negativ enn noensinne. Finlandssvensk kultur er i stor grad forfinsket. Et populært eksempel er Mummitrollet; den svensk-finlandssvenske Tove Janssons skjærgårdseventyr er oversatt og flyttet inn i skogene. Et annet eksempel er nasjonalsangen – at sangen er skrevet på svensk og at «Fosterlandet» for Runeberg etter alt å dømme var Sverige, er idag ukjent for de fleste finner.
--T.B.Hansen 11. sep 2006 kl. 17:31 (UTC)
