Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For dyregruppen, se ikter

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. I praksis brukes ofte begrepene datateknikk og kommunikasjonsteknologi. IKT er også ofte omtalt som kun informasjonsteknologi (IT), og tidligere var begrepet elektronisk databehandling (EDB) utbredt.

Gjennom de siste 20 årene har gjenstander og teknikker forbundet med IKT-begrepet, fått en nærmest eksplosiv utbredelse innen næringsliv og industri, utdanning og forskning, offentlig forvaltning og ikke minst, i private hjem.

IKT i det norske samfunn[rediger | rediger kilde]

Staten satser mye på at man også skal bruke mer IKT i den norske skolen. Et av tiltakene er dannelsen av lærende nettverk i alle landets fylker.

Det undervises i IKT ved ulike læresteder, bl.a. ved Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Oslo, og Universitetet i Agder, som har en Masterutdanning med fagprofilene: Mobilkommunikasjon, informasjonssikkerhet og systemutvikling.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har blant annet et sivilingeniørstudium i Ingeniørvitenskap og IKT som er unikt i Norge.

På videregående nivå er det mulig å få fagbrev i faget IKT-servicefag, med tittelen IKT-servicemedarbeider.

Sertifisering[rediger | rediger kilde]

Sertifisering innebærer at IKT-produkter gjøres gjenstand for en undersøkelse foretatt av en uhildet tredjepart samt at det er velprøvde og dokumenterte sikkerhetsmekanismer.

Det vil skape bedre sikkerhet for anvendere og selgere av produkter.

Sertifiseringsordningen er underlagt Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Den har et bredt sammensatt fagråd under ledelse av Ingvild Myhre, som er konsernsjef i Network Norway AS.

IKT-utstyr (datautstyr)[rediger | rediger kilde]

Datautstyr (eller IKT-utstyr) er en betegnelse på maskinvare og programvare med tilhørende periferienheter. Eksempler på dette er utstyr som må til for å få løsningen til å fungere etter intensjonen som dataskjerm/monitor, tastatur/mus, operativsystemer, applikasjoner, skrivere, skannere, kamera, mykvarer osv. Datautstyr er det tekniske grunnlaget for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Tradisjonelt har en delt opp etter funksjon: Inn-data, databehandling, ut-data og datalagring.

Inndata var tidligere matet inn for hånd etter nøye forberedelser. Nå mates eller leses data inn, ofte automatisk fra sonder, sendere, scannere, via satellitter eller fra tastatur som også kan gi programordrer om databehandling.

Databehandling foregikk i maskiner som til å begynne med var på størrelse med et hus, mens de minste enhetene i dag er på størrelse med eller mindre enn en liten mynt. Det er betjeningsenhetene som trenger plass.

Utdata foregår vanligvis via skjerm eller monitor, som kan koples til en printer eller en lagringsenhet.

Lagring kan foregå til egen minneenhet i datamaskin eller eksternt til server (tjener), løs harddisk eller minnepinne m.fl.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Agder

informasjonsteknologistubbDenne informasjonsteknologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.