Fänrik Ståls sägner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vignett til utgivelse av verket i 1886

Fänrik Ståls sägner, finsk Vänrikki Stoolin tarinat, er et episk dikt skrevet av den finlandssvenske dikteren Johan Ludvig Runeberg, Finlands nasjonalpoet. Diktet beskriver hendelser i finskekrigen 1808–09 og ble utgitt i to deler i 1848 og 1860. Det første kapittelet i diktet ble også Finlands nasjonalsang.

Diktet ble skrevet i revolusjonsåret 1848 og formet finsk identitet og nasjonalfølelse. Diktet ble ansett å ha en slik påvirkningskraft at det under russifiseringen og vinterkrigen ble delt ut gratis for å heve moralen.

Fänrik Ståls sägner beskriver både virkelige og fiktive hendelser og en rekke offiserer og soldater som kjempet i den svensk-russiske krigen i 1808–09, hvor Sverige mistet sine østlige provinser som kom til å danne Storfyrstedømmet Finland underlagt Russland. Av svenske generaler som omtales er Wilhelm Mauritz Klingspor, Johan August Sandels, Karl Nathanael af Klercker, Carl Johan Adlercreutz og Georg Carl von Döbeln.

Verket formet ettertidens syn på mange av de som ble omtalt, som viseadmiral Carl Olof Cronstedt, kommandant på Sveaborg festning ved Helsingfors. Cronstedt overga festningen i 1808, noe som av mange ble sett på som en svikefull handling. Den russiske generalen Jakov Kulnev blir derimot positivt beskrevet, som modig og ridderlig. Den mest berømte skikkelsen i diktet er imidlertid den enkle men heroiske soldaten Sven Duva. En rød tråd gjennom verket er sorgen og bitterheten over at Sverige ved nederlaget mot Russland ble delt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]