Bottenvika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°11′9,6504″N 19°21′28,476″Ø

Bottenvika

Bottenvika (svensk: Bottniska viken, finsk: Pohjanlahti) er det nordligste havområdet i Østersjøen, en bred og 587 kilometer lang bukt som strekker seg nordover mellom de østlige delene av Midt- og Nord-Sverige og Finlands vestkyst. Bottenvika avgrenses mot selve Østersjøen i sør ved ei linje fra 59°54'N på den svenske østkysten til Hangö i Finland. Åland og det meste av skjærgården mellom Åland og det finske fastlandet blir dermed liggende i Bottenvika.

I Sverige og Finland skiller en mellom «Bottenhavet» og «Bottenviken». Bottenhavet (finsk: Selkämeri) er den sørlige delen opp til sundet mellom Umeå og Vasa, som kalles Norra kvarken (finsk: Merenkurkku). Bottenviken (finsk: Perämeri) er den delen av Bottniska viken som ligger nord for dette sundet.

Sundet mellom Åland og det svenske fastlandet kalles Södra kvarken (finsk: Ahvenanrauma), mens det sundet som danner grense mellom Åland og Finland kalles Skiftet (finsk: Kihti). Havområdet sør for Åland – som til dels ligger utafor Bottenvika – heter Ålands hav (finsk: Ahvenanmeri).

Landhevingen i Skandinavia etter istiden er mest synlig i Bottenvika, med 9 mm årlig[1] fordi dette var det området i Norden der isen lå tykkest. I dag ligger Bottenvika nesten 300 meter høyere enn ved istidens slutt. Tydelige strandlinjer kan ses langt over dagens havnivå.[2]

Henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.cicero.uio.no/fulltext/index_e.aspx?id=4182
  2. ^ Lars-Ludvig Røed: "Norge blir stadig høyere", Aftenposten 4.november 2011